Selvrefererende pressefotografier later til å omfatte dels en strategi fra pressefotografene for å vinne tilbake kontrollen over iscenesatte begivenheter. Dels en strategi for å bearbeide tanker om fotografiets form og rolle i journalistikken, og dels en strategi for å sette elys på subjektive aspekter ved fotografiet.
Denne reflekterende holdningen hos pressefotografene har de til felles med fotografer innen andre genrer, med journalister, forfattere, humanister og samfunnsvitere. Nå og da gjør alle seg tanker som knytter an til beskrivelsen snarere enn det å beskrive.
