Politikk, teknikk og kommersialisering
Internetts muligheter er ikke overfokusert, de er snarere ikke godt nok eksponert og forklart, mener forskerne ved The Henley Centre i Storbritannia. Internett-utviklingen vil berøre alle sider ved samfunnet og menneskenes dagligliv, hevder de.
Mange av internett-veteranene (fra tiden før ca. 1990) ser med sorg på kommersialiseringen av nettet. Vyene om et medium for alle, gratis, med få eller ingen begrensninger, bleknet raskt da først medieindustrien, så "alle andre" oppdaget hva nettet kunne brukes til. At "internett-økonomien" i mange tilfeller fortsatt bare dreier seg om forventet fortjeneste, skremmer ikke investorene.
Eksplosiv utvikling
Mer enn 200 millioner mennesker verden over logger seg på nettet hver dag. Tallet på dokumenter som sendes via nettet ventes å øke til åtte milliarder daglig i 2002. Forsvis beregnes det at mer enn 3.300 milliarder NOK vil bli brukt på internettbaserte tjeneste de kommende to år. Men vekst og tall i forbindelse med internett viser seg ofte å være vanskelige å beregne eksakt.
Styrt utvikling?
Hvem styrer internett-utviklingen? Politikerne gjennom lover og bevilgninger? Forskerne gjennom teknologiutvikling? Forretningsfolk og forbrukere gjennom tilbud og etterspørsel?
Høsten 1999 har de internett-relaterte aksjene hatt en enorm stigning på verdens ledende børser. Midt i desember kom signaler om et (foreløpig?) fall, etter at de fleste kurver hadde pekt rett til himmels lenge. Kanskje kommer fallet fordi så mange kritikere så lenge har pekt på at dette umulig kan fortsette? I en viss grad kan man si at verdens børser i perioder er med på å styre internett-utviklingen, gjennom forventningene som skapes om fortjeneste.
Fortjenesten i de fleste av selskapene har vært så som så, om det ikke har dreid seg om regelrette underskudd. Mange av de nordiske internett-selskapene har vært drevet av troen på at en gang, om ikke lenge, skal fortjenesten komme. Og investorene og aksjekjøperne har delt denne troen. Internett-brukerne, du og jeg, har riktignok etterspurt tjenester på nettet, men vi har foreløpig ikke villet betale noe særlig for dem. Gratisprinsippet fra den første internett-pionértiden er fortsatt sterkt gjeldende.
15. desember 1999 meldes det at konsulentselskapet Andersen Consulting, med forgreninger i 48 land, vil bygge opp et selskap med åtte milliarder NOK i kapital, som skal investeres i internett-relatert virksomhet. Selskapet bidrar med halvparten selv, mens resten skal komme fra andre kilder. Investeringene skal foregå i en femårsperiode. Dette er sterke signaler, som ytterligere bygger opp under en selvforsterkende prosess.
Politiske initiativer
Politikerne er med på å styre utviklingen gjennom å bestille utredninger, foreslå lover og gi bevilgninger. I alle nordiske land har myndighetene riktignok med ulik styrke lagt forholdene til rette for å få borgerne til å bruke internett, skape bredbåndsnett og nye tjenester som kan føre til for eksempel et bedre informert folk og høyere kvalitet og fortjeneste i statlige og private bedrifter.
Regulering av internett har vært et hett tema de siste seks-sju årene. I en rekke internasjonale fora, f.eks. UNESCO, har emnet vært diskutert; dels ut fra hensyn om beskyttelse, for eksempel av mindreårige, dels har foe eksempel skattemessige hensyn vært belyst. Både de amerikanske myndighetene og EU-landene har regulering på agendaen.
I den nye utgaven av Medier i Norden Perspektiv skriver Anna Celsing om EU-kommisjonens utspill når det gjelder regulering: "Den 10 november kom startsignalen för kommissionens översyn av unionens lagstiftning om elektronisk kommunikation. Då lade kommissionen fram ett förslag om en ny, övergripande policy för hela infrastrukturen".
EU-kommisjonens president, Romano Prodi lanserte nylig "eEurope". Dette initiativet er tatt for å øke hastigheten på omstillingen til et europeisk informasjonssamfunn, heter det i pressemeldingen fra EU-kommisjonen. Ved lanseringen av "eEurope An Information Society for All", ble det pekt på ti prioriterte områder. I det siste tiåret har EUs ulike organer arbeidet på mange nivåer, med mange IT-relaterte planer, programmer og initiativer. Blant annet har kommisjonen vært opptatt av vilkårene for handel via internett, et tema som også OECD-landene har på dagsordenen.
I både Sverige og Norge er det gjennomført utredninger av hvilke effekter konvergenstendensene en sammensmelting av tradisjonell telekommunikasjon, datakommunikasjon og kringkastingsteknologi (broadcasting) vil få. Det er for eksempel ikke uproblematisk når lisens- eller konsesjonsbelagte TV-sendinger kan formidles via internett, til datamaskiner, i stedet for TV-apparater.
Internett ikke bare for teknokrater
Det er ikke bare teknologiforskere som er opptatt av internett-utviklingen. Den omfattes med stor interesse av mange ulike kategorier forskere, for eksempel sosiologer og antropologer. Den tiden er forlengst forbi da de ledende teknologiselskapene helst rekrutterte teknokrater. I dag er det ofte samspillet mellom de forskjellige forskningsområdene som leder til utvikling av nettbaserte tjenester. Men uansett kategori er forskerne avhengige av økonomiske midler, enten fra myndighetene eller fra private bedrifter og investorer.
Samfunnslivet kan bli helt forandret av internett, på samme måte som den industrielle revolusjon i det 18. hundreåret skapte omveltninger, sier forskerne ved det britiske The Henley Centre. I arbeidslivet vil dette komme til uttrykk ved at arbeidstakere med en mangfoldig utdannelses- og yrkesbakgrunn vil skifte jobb oftere enn før og ha få tilknytninger til faste arbeidsgivere. Folk kommer til å bruke internett som handlekanal i stor utstrekning. At de i økende grad kommer til å hente informasjon av ulik art fra nettet er neppe en dristig påstand.
Sterkt overdrevet avisdød
Mange så for seg at de papirbaserte avisene og tidsskriftene ville forsvinne når internett fikk stor utbredelse.
NTB-Reuters skriver i desember 1999: "Vår død forårsaket av internett er sterkt overdrevet, fastslår den amerikanske aviseierforeningen (NAA).
Tvert imot leser flere mennesker aviser som følge av internett, ifølge NAA.
Internett er en av få mediekanaler som har dannet et perfekt partnerskap med tradisjonelle avisutgaver, sier president for NAA, John Sturm.
Internett er en naturlig utvidelse av vårt forretningsområde, som gir aviser mer rom og øker antallet lesere.
Rapporten `Synergize for Success` viser at blant den voksne befolkningen leser 57 prosent aviser daglig, og 67 prosent søndagsavisene.
Men antallet som leser aviser online er større. Hele 67 prosent leser daglig aviser på nettet, mens 78 prosent følger med på søndagsutgavene.
I tillegg viser en underelse av 3.693 personer over 18 år at selv om stadig flere leser aviser på nettet, så legger de ikke bort sine vaner med å lese papirutgavene.
Bare 15 prosent sier at de leser færre papirutgaver etter at de har begynt å lese internettutgavene, mens 8 prosent sier at de leser oftere papirutgavene enn tidligere.
Et flertall 74 prosent sier at de ikke har endret sine vaner med å lese papirutgavene etter at de lærte å bruke internett", ifølge NTB-Reuters.
Nettaviser er unntaket
I Norden har det ikke vært noen dramatisk nedgang i avisopplagene siden internett slo gjennom for alvor. Tvert i mot holder avisopplagene seg ganske jevnt. I den grad det har vært nedgang i opplagene, har det skjedd før internett ble allment tilgjengelig. Se forøvrig Medier i Norden Fokus 2/99, hvor opplagsutviklingen gjennomgås i detalj.
Mange, særlig internett-aktørene, har spådd at de trykte publikasjonene naturnødvendig vil forsvinne. Så har de gjerne gitt en tidsramme, for eksempel innen ti år. Det er farlig å spå, men lite tyder på at de papirbaserte medier blir overflødige. Snarere er det snakk om et samspill, om et både-og.
Internett brukes som medium der det er naturlig, og publikasjoner trykkes så lenge publikum vil ha dem slik.
Nettaviser uten basis i en papirpublikasjon er fortsatt et unntak i Norden.
"Efter tre år med underskott säljs nu den norska dagliga webbtidningen Nettavisen till det svenska Internetföretaget Spray AB för 180 miljoner kronor. Nettavisens styrelse har enhälligt sagt ja till budet från Spray", skrev TT-NTB-Dagens Nyheter i august 1999.
Sprays styreleder Jonas Wahlström sa under en pressekonferanse at selskapet skal ekspandere i Europa og vil tilpasse Nettavisens konsept til andre markeder.
Med en startkapital på 30 millioner NOK og satsing på reklameinntekter framfor abonnement, ble Nettavisen høsten 1996 startet som en av Europas første rene internettaviser. Felles for de nettbaserte avisene er at det ikke har lykkes å få folk til å bli betalende abonnenter. Dermed gjenstår reklameinntekter, heller ikke det en sikker inntektskilde for internett-utgivere.
Bare et fåtall av de ordinære avisene i Norden legger alt stoff ut på nettet, og da oftest bare tilgjengelig for betalende abonnenter. Noen av konsernene har satset på egne internett-selskaper, blant annet Dagbladet i Norge og Aftonbladet i Sverige. Schibsted, med Scandinavian Online, opererer på nordisk basis.
Heller ikke tidsskriftene, verken de allmenne, underholdende eller fagbladene utgis i særlig grad på internett. Aldri har så mange fagblad for ulike nisjer vært å se i hyllene i de nordiske kioskene og bokhandlene. For eksempel viser en oversikt i Sunets tidsskriftkatalog at det ble utgitt 191 tidsskrifter i Sverige i 1997, hvorav 39 bare ble utgitt elektronisk. I 1999 var tallene henholdsvis 301 og 57.
Også i de øvrige nordiske land har fagpressen økt opplaget og antall titler. Det later til at de fleste fagbladene i Norden satser på å gi nye lesere en smak av hva de har å tilby, i form av smånotiser på nettsidene, i tillegg til de ordinære papirutgivelsene.
Medier i Norden på nettet
Medier i Norden, som du nå leser, valgte i 1997 internett-publisering, av flere årsaker. En er at trykking og distribuering tok forholdsmessig mye tid. Det førte blant annet til at nyhetene ikke var særlig ferske når de nådde leserne. En annen årsak er at lesergruppen i stor grad var tilkoblet eller ville bli koblet til nettet. For det tredje var tidsskriftet ikke stort i volum eller utstyrt med en intrikat layout, noe som gjorde det enklere å føre form og innhold over til internett.
Vi oppdaget snart at bibliotekene savnet en trykt publikasjon å sette i hyllene, og valgte derfor å utgi én trykt utgave per år, et retrospektiv som utgis i januar, med oversikt over medieåret som gikk. Dette er også en utmerket måte å minne de gamle leserne på at hovedutgivelsen skjer via internett.
Det papirløse samfunn
Det utgis stadig flere bøker i Norden, både fiksjon- og faglitteratur. Trykking av bøker med utgangspunkt i tekster som befinner seg på internett (eller andre digitale lagringsmetoder) kan komme til å revolusjonere forlags- og bokhandlerdrift.
"För att bidra till en bestående dialog mellan människor och slå en bro mellan språken ger Podium i höst ut ett Turkiskt-Kurdiskt lexicon (Türkçe-Kürtçe Sözlük/Ferhenga Tirkξ-Kurdξ). Eftersom Podium använder sig av den nya digitala tekniken print on demand kommer detta lexikon nu via internet att kunna tryckas ut var som helt i världen där det behövs, också i Turkiet", heter det i en pressemelding fra forlaget Podium, sendt ut i november 1999.
"Print-on-demand-projektet Podium är ett samarbete mellan Författarcentrum Öst, Svenska Bokhandlareföreningen, En bok för alla, Stockholms stadsbibliotek, Kungliga Biblioteket, Författares Bokmaskin och Tidskriftsverkstaden i Stockholm".
Foreløpig er det grunn til å anta at det papirløse samfunn ikke er rett rundt hjørnet. Det er vanskelig å lese lengre artikler på en skjerm, og derfor må man anta at de fleste lagrer sidene de henter fra nettet, og skriver dem ut på egen printer. I den grad internett har innvirkning på annen mediebruk, tyder amerikanske underelser på at tiden som går med til TV-seing, særlig i de yngre årsklasser, minsker.
Metapublikasjoner
Naturlig nok er mediefolk (journalister og eiere av aviser, tidsskrifter, TV-selskaper osv.) og medieforskere opptatt av internett som medium. Mange online-publikasjoner tar internett opp til diskusjon. En av dem er
The USC Annenberg Online Journalism Review (OJR.org) som utgis av
Annenberg School for Communication ved
University of Southern California. I online-tidsskriftet diskuteres emner som
"From Doing Good to Doing Well; When Journalists Go E-Commerce".
Et skandinavisk eksempel på et online-tidsskrift om internett er First Monday, som utgis første mandag i hver måned.
Dansk-amerikaneren Jakob Nielsen beundres av mange for sitt konsekvente syn på World Wide Web og hvordan internett kan og bør utnyttes. Nielsen mener at enkelhet og brukervennlighet i form og innhold er noe alle som ønsker å kommunisere via WWW må etterstrebe. Via sitt månedlige nyhetsbrev (som kan bestilles via http://www.useit.com/), sprer han budskapet til en stadig større menighet.
TF/NTB-Reuters/TT-NTB-Dagens Nyheter
Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus
