Filmkontakt Nord:
Allsidig serviceprosjekt for nordiske kort- og
dokumentarfilmere
Kort- og dokumentarfilmerne i Norden har en trofast venn i Kerstin Hagrup, Filmkontakt Nords direktør, en av hjørnestenene i organisasjonen siden starten for snart ni år siden.
Fra kontoret i København styres festivaldeltakelse i øst og vest, internasjonale filmmarkeder vurderes, lobbyvirksomhet forberedes og gjennomføres, databaser for nordiske filmfolks verk opprettes og et utall andre aktiviteter planlegges.
De nordiske filmskapernes prosjekt Filmkontakt Nord (FkN) finansieres gjennom en fireårskontrakt med Nordisk Ministerråd, bidrag fra filminstituttene/kulturministeriene i de nordiske land og av Nordisk Film- og TV-fond. De siste årene har også MEDIA II-programmet bidratt med midler for å subsidiere nordiske produsenters deltakelse i internasjonale TV-markeder. De nasjonale bidragene har dels befunnet seg på samme nivå siden 1993, dels oppnås de gjennom forhandlinger i hvert enkelt land, Kerstin Hagrup håper å få gjort dem kontraktsbundne og justert til et nivå som harmonerer med kostnadsøkningen forøvrig i samfunnet. Dette ville ha underlettet planleggingen av årsbudsjettene og virksomheten vesentlig.
Hovedoppgaven
– Hva anser du Filmkontakt Nords hovedoppgave for å være?
– Å fremme den nordiske kort- og dokumentarfilmen, sier Kerstin Hagrup. – Det er svært viktig at nordiske filmer også blir vist utenfor landet de er produsert i. Derfor arbeider FkN med distribusjon under de nordiske og internasjonale filmfestivalene og -markedene.
Festivalarrangører, kjøpere fra TV-selskapene og produsenter kan dessuten komme til kontoret i København for å se noen av videotekets 1.700 engelsktekstede kassetter, eller de kan bla seg gjennom vår internettbaserte database, som nå omfatter mer enn tusen filmer fra hele Norden. Vi skal stå til tjeneste både for kjøperne og selgerne, de nordiske regissører og produsenter av kort- og dokumentarfilm.
Nordiske fellestrekk
– Hvilke fellestrekk finnes for nordisk kort- og dokumentarfilm?
– Det er, generelt sagt, enklere å få finansiert og vist en kort- eller dokumentarfilm i Norden enn i de fleste europeiske land, sier Kerstin Hagrup, som i tidligere år blant annet har kjøpt dokumentar- og kortfilm til Sveriges Television. – Kinovisning av dokumentarfilmer og TV-selskapenes visning av kort- og dokumentarfilm er i langsom utvikling i den retningen vi ønsker. Dessuten er den kunstneriske kvaliteten på filmene god.
– Innebærer det at du er fornøyd med situasjonen?
– Nei, til det er forholdene i de ulike nordiske land for ulike. Mens det i Danmark brukes store midler til finansiering av kort og dokumentarfilm, later det til at den svenske støtten til disse filmgenrene er i ferd med å minske. Dette er sørgelig, særlig nå, når dokumentarfilmen internasjonalt er en genre på sterk frammarsj. Heldigvis er de tidligere murene mellom tradisjonell filmproduksjon og TV-selskapenes produksjon i ferd med å falle, og dette gir økende muligheter for inspirerende samproduksjon mellom film- og TV-bransjen.
Filmfestival og forum
I september ble festivalen Nordisk Panorama og Nordisk Forum for Samfinansiering av Dokumentarfilm arrangert i Reykjavik, et tiårsjubileum for den ambulerende festivalen. Dette årlige tiltaket innebærer et stort ansvar for Filmkontakt Nord. For å nå et større publikum og garantere for festivalens kvalitet, diskuterer det profesjonelle miljøet nå et eventuelt framtidig fast festivalsted. Men neste Nordisk Panorama arrangeres i Bergen i slutten av september 2000 i samsvar med den någjeldende festivalordningen.
– Nordisk Forum for Samfinansiering av Dokumentarfilm har vært svært vellykket de seks årene vi har arrangert det i samband med Nordisk Panorama, sier Kerstin Hagrup. – Der har vi samlet samtlige representanter for alle de store finansieringskildene. I år var til sammen et trettitalls representanter for finansieringssiden i hele Norden til stede. Det ble lagt fram 22 prosjekter med budsjett på mellom 95.000 og 480.000 EURO.
Først og fremst er Nordisk Forum viktig for nykommerne, filmfolk som trenger å etablere seg. Tidligere Nordisk Forum-deltakere har etter hvert skapt sitt eget nettverk, og kan lettere få gjennomslag for idéer, i blant bare ved å løfte på telefonrøret.
En annen viktig funksjon av den nordiske nettverksbyggingen er mulighetene som åpnes for å sette sammen internordiske filmteam, man bruker de beste kreftene fra hvert enkelt land.
– Er kort- og dokumentarfilm bare en forskole for "ordentlig" film, langfilmen?
– Nei, disse filmformene lever sitt eget liv, og mange kortfilmregissører pendler mellom langfilm, reklamefilm og kortfilm. Roy Andersson, Jesper Jargil og Jan Troell er noen eksempler. Når det er sagt: Dokumentarfilmen er noe for seg selv, når det gjelder såvel finansiering som produksjon og distribusjon.
Teknikk og etikk
– Og den tekniske utviklingen, hvordan ser du på den?
– Det finnes to måter å skape film på i dag, den klassiske, med kamera og et filmteam, og den enkle; en enslig filmskaper med digitalt, lett kamera.
Iblant blir en film skapt på "gamle-måten" en slags poesi. DV-kameraene blir ofte brukt til å skape saksprosa, men det gjelder på den andre siden fremst innen dokumentarfilmgenren.
– Kan du utdype det synet nærmere?
– Et digitalt kamera kan brukes nesten av hvem som helst, hvor som helst.
Men dette stiller i virkeligheten store krav på det etiske plan. Det kan bli altfor lett å la kameraet rulle, nesten umerkelig, og dermed kan objektene utlevere seg selv på en måte de ikke ville ha gjort foran et kamerateam.
Jeg tror vi må ha en stadig debatt om grenser, hva som kan tillates og ikke bør forekomme, mener Kerstin Hagrup, som haster videre på jakt etter nye metoder for å gjøre den nordisk kort- og dokumentarfilmen synlig.
Den danske journalisten Lars Movin har skrevet en rapport fra årets Nordisk Panorama, tidligere trykt i Information, og vi gjengir artikkelen med Movins tillatelse.
TF
Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus
