Forsidenotiser
Nordiske public service-selskapers digital-TV-satsing
Utbyggingstakten er ulik, men målet er det samme: De nordiske public service-selskapene ønsker å være med i konkurransen om framtidens TV-seere. I konvergensens tidsalder (sammensmelting av tele-, data- og kringkastingsteknologi) er dette ikke bare et spørsmål om vilje, men også om penger - ganske mye penger.
Nordisk Medie Nyt setter denne gang fokus på digital-TV, nærmere bestemt hvilke planer public service-selskapene i Norden har for utbyggingen de nærmeste årene. Sammen med de nordiske teleselskapene ønsker de å skape en felles nordisk standard for digital TV-mottaking; gjennom samarbeidsorganet NorDig.
De nordiske kulturministrene viser velvilje overfor public service-selskapenes bestrebelser på samarbeid i den digitale TV-tidsalder, se nedenfor.
Det er symptomatisk for (konvergens)utviklingen at teleselskapene etter hvert blir aktører å regne med - ikke bare som rene signaldistributører. I den grad konkurransereglene tillater det, vil teleselskapene i økende grad opptre som samarbeidspartnere for, eller medeiere i, TV-programprodusenter og Internettselskaper som setter fokus på innholdsproduksjon. J. F. Pons, viseadministrerende direktør for EUs DGIV, konkurransegeneraldirektoratetet, holdt et foredrag i sommer, om The future of Broadcasting, der han blant annet tar for seg EU-kommisjonens skrinlegging av det planlagte samarbeidet mellom Bertelsmann/Kirch/Première og Deutsche Telekom/Beta Research.
På europeisk nivå finner vi prosjektet DVB (Digital Video Broadcasting); som driver et standardiseringsarbeid med tanke på å dekke både jordbundet, satellitt- og kabeldistribuert digital-TV. Kanskje kommer det vanlige telenettet inn som distribusjonskanal, også.
Standarder er viktige, uten dem kan det ikke skapes et massemarked, med fornuftige priser på utstyret som skal til for å ta imot digital-TV. De såkalte set-top-boksene, som plasseres sammen med dagens vanlige,analoge TV-apparater, kan ikke være for dyre. Disse boksene må brukes inntil heldigitale TV-mottakere, gjerne i form av flate veggskjermer, blir normen om noen, ingen vet sikkert hvor mange, år. Om PCen og TV-apparatet smelter sammen, og eventuelt hvordan, er også noe usikkert.
Satellittdistribuerte digital-TV-sendinger har eksistert i to-tre år i Europa, blant annet sender både SVT og YLE et utvalg av programmene sine til svensker og finner bosatt i utlandet, via satellitt.
I Europa leder BBC an blant public service-selskapene som satser på jordbundne digital-TV-sendinger, tett fulgt av Sverige og Finland. I Norge og Danmark er digital jordbundet sending av public service-kanalene ansett som ønskelig, men foreløpig ikke realisert i form av bevilgninger. Kritikere hevder at det blir for dyrt å bygge ut et digitalt marknett, særlig i Norge, med vanskelig geografi, og mener det er bedre å satse på satellittsendinger.
Det er lett å gå seg vill i digital-TV-teknologien. Lett å glemme at forbrukerne ikke uten videre vil gå til innkjøp av, eller leie ekstrautstyr og bli betal-TV-abonnenter, uten at de bys på noe ekstra, noe de ikke får ved bruk av vanlig, analog TV. En som har tenkt mye på dette, er generaldirektøren i tyske ZDF, prof. Dieter Stolte. Han deler tankene sine med oss andre i artikkelen The Future of Television and the Television of the Future.
I NMN Fokus settes elyset på planer, muligheter og teknologi. En egen lenkeoversikt gir oversikt over nyttige kilder for egenstudier av den spennende, digitale framtiden.
TF
"Norden bliver et informationssamfund"
"8,6 pct. af alle ansatte i den private sektor i Norden
arbejder inden for IT-erhvervene", heter det i en pressemelding fra Nordisk Ministerråd i forbindelse med offentliggjørelsen av rapporten "The Information and Communication Technology Sector
in the Nordic Countries". Den første totaloversikten over den private IT-sektoren i Norden utgis av Nordisk Ministerråd, og er resultatet av et samarbeid mellom de nordiske statistikkinstitusjonene.
"Sverige er længst
fremme. Her arbejder 10,5 pct. af den private
arbejdsstyrke med IT og kommunikationsteknologi, mens
Norge står relativt svagest. I Norge arbejder 6 pct. af de
privat ansatte inden for disse branche", heter det videre i pressemeldingen.
"Over 440.000 nordboer var i 1996 ansat i IT-erhvervene,
dvs. virksomheder inden for IT, tele- og
elektronikindustrien. 121.000 arbejder inden for
produktion, mens 322.000 er ansat inden for service.
IT-erhvervenes samlede omsætning i Norden er på over
690 mia. DKK.
Dynamisk
Branchen er dynamisk. I 90'erne har væksten i
IT-erhvervene været større end væksten i den private
sektor i øvrigt. Væksten er særlig markant i Sverige og
Finland. Fx. har de svenske produktionsvirksomheder
fordoblet omsætningen mellem 1993 og 1996.
IT-erhvervene er karakteriseret ved koncentration på få og
store virksomheder. I Sverige og Finland arbejder langt
over 80 pct. af de ansatte inden for IT-industrien på
virksomheder med over 100 medarbejdere. De mindre
virksomheder står til gengæld stærkt inden for service.
Vidensintensive IT-erhverv
IT-erhvervene er vidensintensive. Op mod hver femte
ansat har en lang videregående uddannelse. De unge står
stærkt: omkring 40 pct. af de ansatte er under 35 år.
Mandlige ansatte dominerer - dog ikke mere, end at hver
tredje IT-medarbejder i Norden er en kvinde", heter det i pressemeldingen.
"The Information and Communication Technology Sector
in the Nordic Countries" koster 100 DKK inkl. moms og
fås hos Nordisk Ministerråd, tel + 45 33 96 04 13, mail:
sss@nmr.dk
Ytterligere informasjon: Prosjektleder Peter Bøegh Nielsen,
Danmarks Statistik + 45 39 17 31 11, eller rådgiver Henrik Egede,
Nordisk Ministerråd + 45 33 96 03 32.
TF/Nordisk Ministerråd
Kulturministrene vil gi nordiske public service-selskaper større frihet
"Kulturministrene i Norden vil strekke seg langt for at NRK og de
andre nordiske almenkringkasterne skal overleve den digitale
fremtid", skriver Aftenposten.
Under kulturministrenes møte i København 4. desember, la de nordiske public service-selskapene fram utfordringene de står overfor i de kommende årene.
Betal-TV
"Almenkringkasterne vil bl.a. begynne med betal-TV, ha muligheten for å
danne felles aksjeselskaper og delta kommersielt i større internasjonale
sammenhenger", skriver Aftenposten.
"- Vi må gi dem større frihet til å kunne klare seg i den internasjonale
konkurransen", sier Danmarks kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen til
Aftenposten.
Nordisk kulturell innflytelse
"- Vi må ikke være for fastlåste. Samtidig må vi ikke gå så raskt frem at
public service-selskapene blir som et hvilket som helst kommersielt
selskap", sier Sveriges kulturminister Marita Ulvskog til Aftenposten.
"- Hvis public service-selskapene sier at de vil danne et selskap for å sikre
nordisk kulturell innflytelse, vil det være vanskelig for kulturministrene å si
nei til det, sier Islands kulturminister Björn Bjarnason."
Les artikkelen i Aftenposten.
TF/Aftenposten
Gå til innholdsfortegnelsen
