European Audiovisual Observatory:
Omfattende europeisk samarbeid
Etter to-tre års utredning på fransk initiativ, ble European Audiovisual Observatory (Observatoriet), opprettet i 1992 og kom i virksomhet i 1993, underlagt Europarådet og beliggende i Strasbourg.
Nordisk Medie Nyt har snakket med Lone Le Floch-Andersen og Nils Klevjer Aas, nordiskættede ansatte i Observatoriet.
- Observatoriets oppgave er å skaffe opplysninger om utviklingen av markedsforholdene for audiovisuelle tjenester, om juridiske forhold som berører disse tjenestene, og om praktiske forhold som kan ha innflytelse på utviklingen av den audiovisuelle sektoren, sier Nils Klevjer Aas, Observatoriets daglige leder.
- Hvem er Observatoriets oppdragsgivere?
- Medlemslandene i Europarådet. Med 34 nasjonalstater og EU-kommisjonen som medlemmer dekker vi et landområde som strekker seg fra Vladivostok til Reykjavik - med de mangeartede og fasetterte forholdene dette innebærer. Som offentlig institusjon er Observatoriet forpliktet til å gjøre sine informasjoner tilgjengelige for alle. De viktigste brukergruppene er på den ene siden de tunge, internasjonale eller store nasjonale aktørene (typisk nasjonale eller regionale/europeiske fjernsynsselskaper), og på den andre siden offentlig administrasjon, fra en rekke generaldirektorater i EU til nasjonale kultur- og kommunikasjonsdepartementer og særorganer for film og fjernsyn (som f.eks. de nasjonale medietilsynene, eller filminstituttene).
Hensikten er å gi beslutningstagere i privat og offentlig sektor et konkret og sikkert grunnlag for å treffe strategiske disposisjoner. Man kan kanskje si at Observatoriet er en form for felles utredningsavdeling for den europeiske audiovisuelle industrien - eller at vi bedriver en form for etterretningsvirksomhet på vegne av aktørene i sektoren.
I denne sammenhengen er det viktig å påpeke at Observatoriet verken har regulerende eller forslagsstillende myndighet - vi fremskaffer kun rådata, som våre brukere selv må analysere og applisere, ut fra sin egen, spesifikke situasjon. Et biprodukt av denne overvåkningsvirksomheten er naturligvis at Observatoriets publikasjoner også er blitt sentrale kilder for medie- og kommunikasjonsforskere.
Observatoriets datainnsamling er unik i sitt slag i Europa, om ikke i verden og gir et meget bredt grunnlag for sammenligning av situasjon og utvikling i den audiovisuelle industrien. Våre historiske serier med mediestatistikk dekker nå de siste ti årene, mens det juridiske overblikket strekker seg fem år tilbake.
Nettverksorganisasjon
Nils Klevjer Aas peker på at det er viktig å minne om at Observatoriet er en nettverksorganisasjon. Mye av den intellektuelle kapital ligger i Observatoriets medarbeidere og i deres kontaktnett over hele Europa, som kort kan listes opp slik:
- Observatoriets partnere, som er internasjonalt anerkjente forsknings-eller datainnsamlinginstitutter. Disse leverer data, og Observatoriet samarbeider med dem om publikasjoner, konferanser osv.
- Observatoriets rådgivende forsamling, som omfatter et tyvetall av de mestsentrale europeiske bransjesammenslutningene, som den europeiske kringkastingsorganisasjonen EBU, den internasjonale filmprodusentforeningen FIAPF, og reklamebransjens European Advertisinfg Tripartite, m.fl.
- Observatoriets korrespondenter og dataleverandører, som leverer rådata. Det kan dreie seg om kommersielle selskaper eller offentlige organer som filminstitutter, nasjonale statstikkbyråer, eller (særlig på det juridiske området) eksperter i eller utenfor offentlig virksomhet. På nordisk nivå samarbeider Observatoriet f.eks. nært med Nordicom, de nasjonale filminstituttene og de nasjonale statistikkbyråene.
- Observatoriets medlemmer, dvs. de offentlige instansene som representerer medlemslandene i Observatoriets styringsorganer, som ofte gir verdifulle tilbakemeldinger eller knytter forbindelser for Observatoriet.
- Hva er de sentrale publikasjoner fra Observatoriet ?
- Observatoriets arbeid nedfeller seg i tre sentrale publikasjoner - den statistiske årboken som utkommer hvert år i mars, med mer enn 400 sider tettpakket med statistikk over utviklingen innen film, fjernsyn, video og nye medier, det juridiske tidsskriftet IRIS som utkommer ti ganger i året og inneholder rapporter om nye lover, regler og domsavsigelser med relevans til audiovisuelle medier, opphavsrett, rettsbeskyttelse m.v., samt en hjemmeside på internett (http://www.obs.coe.int) som oppdateres med nytt stoff ukentlig. Om vi skal sammenfatte Observatoriets oppgaver i enslags virksomhetsidé, kan jeg kanskje stjele litt fra et gammelt slagord for den norske avisen Aftenposten: "Solid bakgrunn for egne meninger", sier Nils Klevjer Aas.
- Hvordan finansieres Observatoriets virksomhet?
- De 34 medlemslandene og EU-kommisjonen, som også er medlem, står for ca. 85% av det samlede årsbudsjettet på snaue 20 millioner norske kroner. Resten kommer fra salg av våre publikasjoner og andre tjenester. Av denne finansieringsprofilen fremgår det klart at Observatoriet er en offentlig, tjenesteytende organisasjon, og at vi arbeider på oppdrag og med mandat fra medlemslandene. Observatoriets formelle organisering under Europarådet understreker ytterligere den offentlige profilen - og innrettingen mot "det større Europa", dvs. hele kontinentet. Vi er ikke et EU-organ!
- Hvilken status har Observatoriet i dag, f.eks. i forhold til EUs bestrebelser på å bygge opp mediestatistikk?
- Vi har nettopp i disse dager avsluttet første runde i en formell prosess for å legge rammene rundt Observatoriets samarbeid med EUROSTAT. Det foreligger nå et prinsippdokument som skal bearbeides videre i form av konkrete arbeidsplaner innenfor et femårsperspektiv. Det har foregått et samarbeid og en koordinering mot EUROSTAT siden Observatoriet ble opprettet, men et nylig fremsatt EU-forslag om en "statistisk infrastruktur" for det audiovisuelle området har gjort det nødvendig å formalisere relasjonene. Vi avventer i spenning beslutningen i EUs Ministerråd 17. november, da det juridiske grunnlaget for denne "statistiske infrastrukturen" etter planen skal legges i form av en Rådsbeslutning. Det er ingen hemmelighet at Observatoriet har drevet langsiktig lobbying for å bli formelt og konkret anerkjent i dette juridiske grunnlaget, siden det både vil sikre vår integritet som institutsjon og klargjøre forholdet til EU-kommisjonen.
Lone Le Floch-Andersen og Nils Klevjer Aas peker på at Observatoriets konkrete horisont ligger på et tre-til-fem-årsnivå. Med utviklingshastigheten på det audiovisuelle feltet er det vanskelig å orientere seg lenger frem. Utviklingen av det som nå kalles "konvergens", sammensmeltingen mellom fjernsyns- og telekommunikasjons-tjenester, opptar dem naturlig nok, som et parameter for fremtiden. Det samme gjelder f.eks. sysselsettingsspørsmål i sektoren. Utviklingen på det audiovisuelle området i sentral- og øst-Europa er også et tema som påvirker endel av Observatoriets mer langsiktige tenkning.
- Men samtidig er det viktig for Observatoriet å dekke huller i allerede eksisterende overvåkning: Det er et tankekors at ingen tidligere har gjort et for på å følge bes- og innspillingsresultater for enkeltfilmer i Europa, noe Observatoriet tok et første skritt i retning av med den såkalte Box-Office-studien i 1997, sier Nils Klevjer Aas, som nylig selv har offentliggjort studien Flickering Shadow
Quantifying the European Film Festival Phenomenon.
Fakta om European Audiovisual Observatory
European Audiovisual Observatory
har publisert en rekke rapporter, oversatt til engelsk, om utviklingen i europeisk audiovisuell sektor. Bl.a. Online Anthology of National Reports on the Film Industry.
I European Audiovisual Observatory (Observatoriet) i Strasbourg finnes to nordiske medarbeidere; Lone Le Floch-Andersen, Danmark og Nils Klevjer Aas, Norge.
Lone Le Floch-Andersen (L.Andersen@obs.coe.int)
har arbeidet som ekspert og informasjonsformidler siden Observatoriet ble opprettet i 1993. Hun har koordinert utviklingen, implementeringen og den daglige redaksjonelle ledelse av Observatoriets hjemmesider (http://www.obs.coe.int).
Nils Klevjer Aas (Niklaas@obs.coe.int)
har arbeidet i "audiovisuell sektor" i 20 år, sist som avdelingsdirektør i Museumsavdelingen i Norsk filminstitutt 1995-97. Direktør i Observatoriet fra april 1997.
Nils Klevjer Aas oppsummerer: Historien om Observatoriet begynner med "De audiovisuelle høringene" (Les Assises de l'audiovisuel) i Paris i 1989, der Frankrike sammenkalte alle europeiske for å diskutere en felles europeisk strategi for utviklingen av det audiovisuelle området i Europa i fremtiden. 25 land var innkalt, alle de store møtte.
Bakgrunnen var dels at franskmennene mente å kunne påvise med stor sikkerhet at USA var på vei til å få et hegemoni innen audiovisuell sektor, særlig fjernsynet. Helt på linje med den dominans over film- og kinosektoren som amerikanerne erobret på 1920-tallet.
Dels manglet EU på denne tiden juridisk grunnlag for å beskjeftige seg med audiovisuelle tjenester. Roma-traktaten gjaldt bare et klassisk handelssamarbeid med konkrete varer.
Høringene fikk som resultat at det ble besluttet opprettet to organisasjoner - Audiovisuelt EUREKA, som skulle bidra til økt samproduksjon og/eller utveksling av programmer over landegrensene, og et "audiovisuelt observatorium" som skulle overvåke og rapportere om utviklingen i rammebetingelser for den audiovisuelle sektoren i Europa. EUREKA kom raskt i gang (med svensk leder fra 1990 til 1996), men var - og er - hemmet av at institusjonen ikke har noe særlig solid finansieringsgrunnlag.
Observatoriet gjennomgikk en lengre utredningsperiode og ble først opprettet i 1992 og kom i virksomhet i 1993. Finnen Ismo Silvo ledet Observatoriets virksomhet fra 1993 - 97.
European Audiovisual Observatory
http://www.obs.coe.int
76 allée de la Robertsau
F-67000 STRASBOURG
Tel. +33-388-14.44.00
Fax +33-388-14.44.19
TF
Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus
