Nordisk Medie Nyt: Fokus

Hva er Nordiske TV-dager?  

Nordiske TV-dager ble arrangert for første gang i 1988, og deretter i 1990, 1994 og 1996. Bergen kommune er hovedarrangør for konferansen. Medvirkende institusjoner er TV2, NRK og Universitetet i Bergen. Bergen Media By er sekretariat for Nordiske TV-dager og organisasjonen fungerer til daglig blant annet som en nettverksorganisasjon for film- og fjernsynsbransjen i Bergen og Hordaland fylke.

Initiativet til Nordiske TV-dager kom fra fagmiljøet selv. En uavhengig prosjektgruppe bestående av folk fra ulike deler av bransjen har det faglige ansvaret for programmet.

Nordiske TV-dager er delt i to; fagforum og forskningsforum. I tillegg blir det arrangert foredrag og debatter med problemstillinger som angår begge miljøer, kalt fellesforum.

Forsknings-, fag- og fellesfora
Forskningsforum er medieforskernes forelesningsrekke på konferansen, mens fagforum retter seg mot dem som arbeider praktisk med TV-, film- og videoproduksjon. Denne delingen av sesjonene er først og fremst som en orientering til deltakerne. I praksis sirkulerer publikum mellom sesjonene i de ulike fora. Et av målene med Nordiske TV-dager er at fjernsynsfolk skal få et innblikk i forskernes kritiske og analytiske perspektiv på fjernsynsutviklingen, og omvendt, at forskerne kan oppleve de konkrete diskusjonene som praktikerne ofte fører, om hvordan man ser på publikum, hvordan man lager godt fjernsyn, om hva den teknologiske utviklingen innenfor mediet betyr for dem som skal fylle det med innhold.

Generell informasjon om årets og tidligere års Nordiske TV-dager.

Programmet for Nordiske TV-dager 1998.

TF/Nordiske TV-dager

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

- Bra i år, enda bedre neste gang 

Hun sier at det har kommet mange positive tilbakemeldinger når det gjelder program og arrangement.

- Jeg tror likevel at vi skal bestrebe oss på å gjøre ting bedre, sier Lisbeth Dreyer. - Målet er å by på spisskompetanse og gode foredragsholdere på alle områder som tas opp til debatt. Det er ikke alltid like spennende for fjernsynfolk å høre fjernsynsfolk snakke om fjernsyn. Jeg tror likevel at vi trygt kan oppsummere at årets arrangement var det beste vi har hatt.

- Og forberedelsene er i gang med tanke på neste arrangement, i 2000?

- Vi skal ha et hovedkomitémøte til høsten, der vi skal diskutere veien videre. Vi vet ikke om Gullruten, som er festivalen for norsk fjernsynsproduksjon og oppdragsfilm, kommer til å plassere seg i Bergen neste gang. Men fra vår side hadde det vært ønskelig, fordi det gav en ekstra piff til arrangementet vårt. Uansett regner vi med å slå på stortrommen i år 2000, når Bergen også skal være europeisk kulturby.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Internettvisjoner:  

Kommer vi alle til å leve på nettet? 

Hvordan man omtaler Internett (eller tilsvarende nett) om fire år, er ikke godt å si. Blant annet henger det sammen med hvor langt konvergensen er kommet, og utviklingen av nettkapasiteten (båndbredden).

Konvergens er et hyppig brukt ord i våre dager. Det brukes oftest for å beskrive sammensmeltingen av tele-, data-, og kringkastingsteknologi. Et eksempel på spørsmålstilling som reiser seg: Blir morgendagens TV/ PC et TV-apparat med PC-funksjoner eller en PC med TV-funksjoner?

Sett med et rent økonomisk blikk, fra PC- og TV-apparatprodusentenes side, vil dagens situasjon sannsynligvis være å foretrekke; det selges flere enheter. Sett fra programprodusentene og -selskapenes side gir mer avanserte apparater flere kreative muligheter.

Sett fra forbrukernes side er det sannsynligvis bedre med færre apparater; det gir færre kostnader. Men bruksmessig sett er det - i alle fall i dag - store forskjeller på en TV og en PC. TV-bilder ser man gjerne på flere meters avstand, en PC-skjerm betraktes fra en halvmeters avstand.

"Internett og menneskets bruk av informasjon: Konsekvenser for TV",
var tittelen på foredraget til den danske visjonæren Tor Nørretranders. Han kunne ikke gi noe svar på hva slags apparater vi vil bruke i framtiden. Hans anliggende var den økende båndbredden; se nedenfor.

Om Nørretranders heter det i programmet for TV-dagene: Tor Nørretranders regnes som Danmarks fremste vitenskapsjournalist. Han har produsert populærvitenskapelige TV-programmer og skrevet en rekke bøker som dekker emner som verdensbilder, vitenskapsteori og bevissthet, flere av dem prisbelønte og oversatt til flere språk. Tor Nørretranders er kanskje best kjent for boken "Merk Verden", fra begynnelsen av 1990-tallet. Han siste bok, "Stedet som ikke er," handler om Internetts historie og framtid.

Utgangspunktet for Nørretranders foredrag var: Båndbredden for telekommunikasjon, dvs. evnen til å flytte informasjon, nærmer seg ikke bare båndbredden for dagens massemedier som TV, men også båndbredden for menneskets sanseapparat. Det blir i den nære framtid (10-20 år) mulig å utveksle like mye informasjon gjennom fjernvær, altså kunstig nærvær, som gjennom fysisk nærvær. Konsekvensene for medier, kultur og samfunn er store, men svært dårlig kartlagt.

Fra massemedie- til oppmerksomhetssamfunn
Nørretranders pekte på overgangen fra massemedie-, via zapper- til oppmerksomhetssamfunnet. Massemediesamfunnet kjenner vi godt; budskap fra én sender til alle på én gang, monopol på radio- og TV-sendinger, dyr og langsom papirpost, etc.

Zappersamfunnet betegnet Nørretranders som dagens samfunn, der én sender henvender seg én blant mange, vi har mange radio- og TV-kanaler, dyr men hurtig papirpost, liberalisering av telefonitjenestene, etc.

I oppmerksomhetssamfunnet, som vi er på vei inn i, kommuniserer én interaktivt til én, vi får radio og TV on demand, utallige "vitensentrer", telefoni er i realiteten gratis, vi bruker hurtig og billig e-post, har mange dagsordener og virkeligheter og svært lav terskel for ytringer.

Mange sier at de ikke vil ha et samfunn med en kakafoni av ytringer, uten felles dagsorden, sa Nørretranders. Spørsmålet er om vi kan - eller til syvende og sist vil - unngå det.

Nørretranders gjennomgikk Internetts utvikling, fram til Internet2-prosjektet. Han viste til at den menneskelige hjerne, gjennom øynene, kan ta i mot 10 millioner bit/s. Gjennom ørene tar vi imot 100.000 bit/s. Men vi kan bare sortere 30 - 40 bit/s og gjøre det til bevisst opplevelse. Gjennom språket formidler vi 50 bit/s, mens TV formidler fire millioner bit/s. I 2010 har japanerne utviklet en båndbredde på 11 millioner bit/s, det vil si mer enn hva menneskene kan ta i mot gjennom øynene.

I et slikt perspektiv kan vi snakke om en ny sivilisasjon, der "fjernvær" kan erstatte nærvær. Mennesket har brukt tusener av år på å utvikle dagens omgangsformer. I løpet av noen få tiår skal vi utvikle "fjernvær", sa Nørretranders.

Nye demokratiske muligheter
Avgjørende for hvordan utviklingen skal bli, er at de store mediekonsernene ikke får hånd om å utvikle disse nye omgangsformene, men at de utvikles av folk selv, med tanke på nye, demokratiske muligheter: Nedbryting av ekspertvelder, diktaturets umulighet, ytringsmuligheter for alle, "utstedenes" gjenopplivning.

Nørretranders tok for seg PC/TV-ens mulige utvikling. Hvor i hjemmet skal det/de nye apparatet/apparatene plasseres? Med en toveis båndbredde på 11 millioner bit/s er det ikke et uvesentlig spørsmål. Ønsker folk, bevisst eller ubevisst, å kommunisere med 11 millioner bit/s fra soveværelset? spurte Nørretranders.

Enkelte kommuniserer til og fra egne soveværelser på dagens Internett også, for eksempel Jenny, en pionér på nettet.

Ny design kreves
Man må ta spørsmålene om bruksmåter og folks privatliv alvorlig når nye apparater (TV-en betraktes i dag av passive tilskuere, PC-en brukes aktivt) og boliger skal designes, sa Nørretranders.

Menneskene har begrensede muligheter til å sortere informasjon. I det nye oppmerksomhetssamfunnet blir det enda større kamp om oppmerksomheten enn i dag. Det kan tenkes at oppmerksomheten i større grad enn i dag rettes mot immaterielle verdier: Nørretranders så for seg en ny form for gaveøkonomi, folk bytter tjenester, kanskje formidlet via det ubegrensede nettet. Folk gir uten å vite når de får noe igjen, sa Nørretranders og siterte The Beatles (Abbey Road):

The End
And in the end
the love you take
is equal to
the love you make.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Nyheter på Internett: 

Fortelling eller nettverk ? 

Den tradisjonelle fortellingsformen kan bli erstattet av hypertekstuelle nettverk av relevant informasjon, der brukeren blir en utforsker i stedet for en mottaker.

"Nyheter på Internett: Fortelling eller nettverk ?" hadde Martin Engebretsen satt som tittel på sitt foredrag. Engebretsen er doktorgradsstipendiat og amanuensis ved Høgskulen i Agder. Han arbeider med prosjektet "Journalistikk på nettet. Journalistisk form og funksjon i overgangen fra papir til skjerm."

Hvordan kan en nyhet formidles på en skjerm? var Engebretsens hovedspørsmål under foredraget i Bergen. Selv om det i dag finnes egne nettaviser, som bare kommer ut på Internett, er grunnstrukturen fortsatt den samme som for papirbaserte aviser. Utviklingen går sakte, noe som også henger sammen med manglende båndbredde/kapasitet på nettet.

Hypertekst er spennende
Designere og journalister er stadig på jakt etter strukturer og estetiske prinsipper som kan gi nyhetsformidling på nettet en ny dimensjon. Hypertekst; muligheten for å hoppe fra ett beslektet tema til et annet, gir det mest spennende innovasjonspotensialet, mente Engebretsen. Det er ikke bare tekst som kan kobles sammen, men også bilde- og lydelementer.

Tradisjonell nyhetsformidling fungerer dårlig på dataskjermen, sa Engebretsen. En nyhetsartikkel har en indre, logisk sammenheng, som ikke kan brytes. Den har en linjær struktur, og de ulike momentene i en artikkel er beskåret og vinklet for å passe inn i et fastsatt format.

Nettverksstrukturer
Når nye strukturer skal finnes for skjermformidling, er det de åpne nettverksstrukturene som peker seg ut, i motsetning til de tradisjonelle hierarkiske strukturene. Et eksempel på en hierarkisk struktur er en artikkel bestående av tittel, ingress og selve nyhetssaken, presentert på journalistisk måte med det viktigste først.

En nettverksstruktur krever en aktiv lesemåte, man kan hevde at leseren i større grad setter sammen stoffet selv. Ulempen for leseren er at nyhetene kan bli flertydige. Det krever også større - og annen type - innsats av journalisten, som ofte må grave fram tilleggsinformasjon og kontrollere den før den lenkes til øvrig stoff. Sannsynligvis vil framtidens nettaviser ha journalister med flere, spesialiserte, virkefelt enn i dag, mente Engebretsen.

Han viste til resultater fra en brukerunderelse blant 200 brukere av nettavisen til Stavanger Aftenblad, der leserne sier at de er klare for nye formidlingsmetoder av nyheter. Men nyhetsformidlerne er ikke klare, sa Engebretsen.

Les mer om Martin Engebretsens prosjekt.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Amerikanske mediekritikere: 

Globalisering truer demokratiutviklingen 

Flere av tilhørerne pekte på at amerikanske forhold ikke uten videre kunne overføres på nordiske eller europeiske TV-markeder. Men McChesney og Schechter hadde et godt poeng når de framhevet at forholdene i mediemarkedene i dag er svært omskiftelige. De nordiske land har en solid public service-tradisjon, som nå er under press. Kommersialiseringen kjenner ingen landegrenser og mediekonsentrasjonen vil fortsette. - Hold godt på det dere har, var de amerikanske mediekritikernes budskap til forsamlingen i Bergen.

Robert W. McChesney
er professor i journalistikk ved University of Wisconsin. Arbeidene hans konsentrerer seg om forholdet mellom media, kapitalisme og demokrati. Han har skrevet over 100 artikler og flere bøker, bl.a. "Corporate Media and the Threat to Democracy" og "The Global Media: The New Missionaries of Corporate Capitalism" (sammen med Edward S. Herman).

Danny Schechter
er TV- og radioveteran med 30 år bak seg i bransjen, blant annet som reporter for CNN og ABC News. I dag er han "Executive Producer of Journalism" i det uavhengige produksjonsselskapet Globalvision i New York. Hans nye bok "The More You Watch The Less You Know" er en kritisk beretning fra innsiden om hvorfor nyhetsjournalistikken svikter i vår tid.

"Kreativ risiko"
Noen dager etter avslutningen av Nordiske TV-dager gikk styrelederen i Time Warner Inc., Gerald Levin, ut med følgende budskap, formidlet av Reuters: Medienes ledelse må ikke være redde for konsekvensene, når journalistene tar opp kontroversielle og viktige temaer.

Levin, som leder verdens største mediebedrift, snakket om å ta "kreativ risiko", i en verden som omspennes av ny teknologi, som Internett. Han la fram fem punkter, som handlet om ansvar i det nye medieuniverset, skapt av teknologien. Journalistisk frihet ble omtalt i ett av punktene.

Om McChesney og Schechter blir særlig beroliget av slike erklæringer fra en av medieindustriens mektigste menn er ikke godt å si. Blant annet er det ikke sikkert at ordene "risiko" og "kontroversielt" har samme valør for Schechter og McChesney som for Levin.

"Att vifta på benen i rutan ..."
Også i Norden finnes mediekritikere. For eksempel skriver det svenske fagtidsskriftet Journalisten i en leder nylig (om journalistrollen): "... För trots att mediesektorn växer med rekordfart, är det inte den seriösa, granskande journalistiken som efterfrågas. Att skriva ett såpamanus eller rena reklamtexter betalar sig mångdubbelt jämfört med reportage om den sociala misären i Stockholms södra förorter. Att vifta på benen i rutan genererar betydligt fler lönande jobb än kritiska artiklar om politikens effekter på elevernas arbetsmiljö. Och så vidare.

När samtidigt den så kallat seriösa journalistiken på goda grunder anklagas för att närma sig underhållningen, blir tendensen mer än en tillfällig trend. Då blir utvecklingen ett reellt hot, både mot journalistiken och dess utövare. En journalistkår som inte förstår och tar sitt uppdrag på allvar, riskerar och förtjänar att tappa i trovärdighet", heter det blant annet.

Les lederen i Journalisten.

TF/Nordiske TV-dager/Reuters/Journalisten

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Internett ingen redningsplanke? 

Han grep fatt i troen som enkelte har på at Internett skal revolusjonere medieutviklingen, i demokratisk retning. Det vil si: Gi folk flest en frigjørende mulighet til å motvirke mediekonglomeratenes lammende kontroll. McChesney ville ikke helt avfeie at dette er mulig, men han advarte mot å tro på teknologiens magi, en overdreven teknologioptimisme. Da radioen og TV kom, trodde mange at disse mediene skulle være verktøy for folket.

At markedonomien skulle være basert på fri konkurranse, karakteriserte McChesney som nonsens. Det er irrasjonelt å tro at teknologiutviklingen automatisk fører til frihet og demokrati. Kapitalismens mål er å utrydde konkurrentene. Det er irrasjonell oppførsel av en kapitalist å utsette seg for konkurranse, mente McChesney.

Mytene
Han tok også for seg mytene om deregulering av markedet; at formålet med avregulering skulle være å fremme konkurranse. Snarere har amerikanske myndigheter sett det som viktig å skape så lukrative private markeder som mulig. Et eksempel: I 1994 oppdaget Bill Gates Internett. Da hadde amerikanske statlige myndigheter brukt store midler på å utvikle nettet gjennom mange år. I dag er det kommersielle krefter som driver Internett-utviklingen, uten at myndighetene har fått særlig mye igjen for å ha lagt grunnen for det hele.

For eksempel svarte to tredjedeler av de spurte i en amerikansk underelse i 1995 at de ikke ønsket annonser på Internett. Det har de likevel fått, takket være at myndighetene ikke har hatt en klar "Internett-politikk," framholdt McChesney.

Hvordan påvirker Internett-utviklingen journalistikken?
Teknologiutviklingen skaper ikke automatisk kvalitetsjournalistikk, det krever fortsatt mye og tidkrevende arbeid. Spørsmålet er om mediegigantene er interessert i kvalitetsjournalistikk.

McChesney så for seg en rekke faktorer, som påvirker journalistikken: Mediegigantene vil komme til å få enda større makt; de har innholdet som ettertraktes av et publikum de allerede har i sin hule hånd. Innholdet kan lett digitaliseres og plasseres strategisk på nettet. World Wide Web vil etterhvert ta over annonsemarkedet fra avisene og magasinene. Mediegigantene kan pøse millioner inn i Internett-utviklingen, helt til investeringene blir lønnsomme. Utviklingen av digital-TV, med linker til og fra Internett, vil ytterligere forsterke mediegigantenes makt.

McChesney mente at alle disse faktorene stort sett er negative, sett i forhold til utviklingen av fri journalistikk. Internett kan riktignok bli brukt av aktivister, som derved blir synlige med et budskap, men unntakene blir neppe regelen; mediemarkedet forblir i de store gigantenes vold. Likevel var McChesney ikke helt fremmed for tanken om Internett som en demokratisk preget mediemulighet, men det krever at bestemmende myndigheter har visjoner og mål for Internett-utviklingen - og medvirker til å skape en sterk ikke-kommersiell sektor på nettet.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Mediene: 

Demokratiets verste fiende? 

For eksempel mente McChesney at USA ikke er et demokrati. Kanskje et demokrati i navnet, men ikke et folkestyre i praksis. Bare 35 prosent av de stemmeberettigede vil stemme i kongressvalgene. I USA har ordet demokrati fått en ny definisjon; friheten til å kjøpe hva som helst og flytte hvor som helst, sa McChesney.

Et demokrati kan lett veltes, understreket McChesney og pekte på Chile: På 1960-tallet deltok 95 prosent av de stemmeberettigede i valgene. I 1973 kom det USA-støttede militærkuppet og en nyliberalistisk utvikling som har satt et uutslettelig preg på landet.

McChesney mente at Adam Smith hadde gitt en presis beskrivelse av dagens forhold, da han for over to hundre år siden framholdt det umulige i at et samfunn hvor grådigheten er normen, kan bli ansett som godt. At denne læresetningen er oversett av nyliberalistene, som anser seg som Smiths arvtagere, så McChesney som skjebnens ironi. Fra nyliberalistenes ståsted er demokratiet en hemmende faktor for utviklingen, mente McChesney. Adam Smith forsvarte ytelseskonkurranse; å vinne fram gjennom å gi forbrukerne det beste produktet. Motsetningen er maktkonkurranse; å hemme konkurrentenes muligheter til å nå fram.

Profitthunger
McChesneys poeng var at globalisering og deregulering av markeder har vært til skade for demokratiet. Mediekonglomeratene har nydt godt av denne trenden. Av de ni dominerende mediegigantene i verden har de de fleste base i USA. Trenden er at de henter stadig mer av omsetningen fra land utenfor USA. Profitten øker når grensene overskrides, mente McChesney. Konkurranse er at det onde, derfor samarbeider eller slås stadig flere selskaper sammen, det øker profitten. Monopollignende karteller dominerer og innslagene av selskaper utenfor den tradisjonelle mediesfæren er stor. Datagiganten Microsoft er bare ett eksempel, om enn et av de mest framtredende i dag.

Hensikten med hyperkommersialiseringen av markedet legges det liten skjul på, mente McChesney: De fleste medieselskapene i USA har som mål å tjene annonsørene, ikke publikum. Amerikanske barn utsettes for 20.000 TV-reklamebudskap i året. Hva fører dette til? spurte McChesney.

Han så mulighetene for at ny teknologi kunne medvirke til at flere ikke-kommersielle lokale TV- og radiostasjoner ble etablert i USA, ikke minst public service-kanaler som fortjener navnet. McChesney advarte mot utviklingen i Europa; det finner sted en økende undergraving av public service-idealet. Han mente at reklame ikke må forekomme i public service-kanalenes sendinger. McChesney pekte på utviklingen i New Zealand: Fra et solid public service-tilbud for ti år siden, til hva McChesney karakteriserte som et av verdens verste mediesystemer i dag, båret fram av markedsliberalismens gjennombrudd i landet.

Hva kan gjøres?
Hva kan gjøres for å motarbeide den globale kommersialiseringen av mediemarkedene? Mer statlig og interstatlig regulering må til, mente McChesney. Dessuten etterlyste han et folkelig engasjement mot kommersialiseringen; er det dette folket vil ha? Mediene er sosiale systemer, og sosiale systemer kan forandres, vi snakker ikke om en uimotståelig naturkraft, sa McChesney.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Dess mer du ser, dess mindre vet du 

Schechter ville ha en global reaksjon mot tabloidiseringen av TV-nyhetene, som fører til fordumming og forsterking av passive holdninger i befolkningen. Han er på jakt etter sponsorer til en Nobel-kanal.

Schechter leter etter en millionær som kan finansiere nyhetskanalen som skal framføre de vesentlige nyhetene. Når de kommersielt innstilte TV-kanalene sender nyheter, framstilles vanlige folk som offer. Man kan synes synd på dem, men årsak og virkning framgår nesten aldri, mente Schechter.

I sin årlige rapport (1997/98) skriver den britiske Broadcasting Standards Commission om "victim TV", om mennesker som blir ydmyket offentlig, på linje med middeladerens gapestokk. Både noen britiskproduserte programmer og de mer kjente, amerikanske, som Jerry Springer, Ricki Lake og Oprah Winfrey kaller Broadcasting Standards Commission for "victim entertainment".

Schechters skrekkvisjon, hentet fra USAs TV-virkelighet: Et selvmord på en amerikansk highway, direkte TV-overført fra et helikopter, midt i beste sendetid. Hva et slikt innslag kan bidra med av forståelse for de store linjene i dagens utvikling, de som betyr noe for folk flest, er ikke lett å se. Men Schechter så parallellen til den direkte TV-overførte Gulf-krigen/konflikten i 1990/91, der USAs syn ble markedsført med stor kraft - direkte, i beste sendetid.

Hvor mange amerikanske TV-seere har den ringeste aning om hva konfliktene i det tidligere Jugoslavia går ut på? spurte Schechter. Underelser viser at nesten ingen TV-seere visste noe sikkert, selv etter mange års tilsynelatende intens TV-dekning av konfliktene.

De globale problemene dramatiseres og overforenkles - uten at årsak og virkning framgår. Viktige saker som landminekampanjen ble ikke dekket i USA før initiativtakerne til kampanjen fikk Nobelprisen. Fallskjermjournalistikken har gode vilkår når de store TV-selskapene inndrar utenrikskorrespondentstillingene og sender ankermenn til "hotspots", for overflatisk reportasje.

Schechters nye bok "The More You Watch The Less You Know" er en kritisk beretning fra innsiden om hvorfor nyhetsjournalistikken svikter i vår tid. Han måtte utgi boka på uavhengig forlag, men kan notere at den allerede er i sitt tredje opplag. Kanskje er årsaken at Schechters journalistkolleger finner gullkorn der?

Nyhetene er lite inntektsbringende for de tre største amerikanske TV-nettverkene. Underholdning og sport trekker annonsører og publikum, det er der inntektene ligger. Den vonde sirkelen er klar: En passiv befolkning krever lite, og utviklingen av TV som medium krever en passiv befolkning.

Symbiose
Det er en fare for journalistikken og journalistene at de lever i en egen sfære, sammen med maktmenneskene, sa Schechter, og pekte på pressekorpset i Washington som eksempel. I alle land finnes tilsvarende eksempler. Selv har Schechter valgt å hoppe av fra de store nettverkene, og arbeider i dag i et lite, uavhengig produksjonsselskap, Globalvision, i New York. Selskapet har hatt en viss suksess med gjennomarbeidede dokumentarproduksjoner, som er mangelvare i et marked oversvømmet av "doculights".

Om du er et afrikansk dyr er det mye større sjanse for at du kommer på amerikansk TV enn om du er en afrikaner, spissformulerte Schechter. Han opplyste at det i dag går to PR-folk på hver amerikansk journalist.

Journalistene er ofte presset; de kan stå i valget mellom å miste jobben eller kjempe for å få fram vesentlige nyheter, framholdt Schechter. Journalistene har "gyldne håndjern" (golden handcuffs) på. Mange av dem er rike, fordi de er med på å gjøre andre (eierne) enda rikere. I en slik situasjon er det ikke underlig at dramatisering av det som ofte fortoner seg som ikke-nyheter, som OJ Simpson-saken, dominerer bildet. Den massive overdekningen av prinsesse Dianas død er et annet eksempel.

Hva er fiksjon og hva er fakta?
Situasjonen er slik, ikke nødvendigvis fordi folk vil ha det, men fordi folk skal fratas muligheten til å velge andre og mer vesentlige nyheter, mente Schechter. Samtidig flyter virkelighet og fiksjon over i hverandre, for mange amerikanske TV-seere. Personer fra de populære såpeoperaene tas ofte for å være - for eksempel - lege i virkeligheten også, slik de er på TV-skjermen.

Schechter pekte på at mange amerikanere slett ikke er fornøyd med situasjonen. Mange lærere synes 7,5 timer som daglig TV-gjennomsnitt for barn er alt for mye. Derfor må mediekunnskap inn på læreplanene i langt større grad enn i dag. Mange vanlige borgere uttrykker misnøye med de lokale TV-stasjonenes innsats når det gjelder nyhetsdekning, og ønsker at myndighetene skal frata dem sendekonsesjonene.

Schechters foredrag munnet ut i forslaget om en global nyhetskanal, en Nobel-kanal, som han kalte det. Den som følger med på Schechters og Globalvisions Internett-sider får kanskje svar på om han makter den selvpålagte oppgaven.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Alene eller sammen ? 

"Et almindeligt billede af danskernes tv-sening viser en kernefamilie eller et ældre ægtepar sidde foran tv-apparatet og i fællesskab se programmer. Dette billede holder imidlertid ikke til en nærmere granskning", skriver Nielsen. Nordisk Medie Nyt har fått lov til å gjengi kronikken, som et apropos til Nordiske TV-dager.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus