Nordisk Medie Nyt: Fokus

Den digitale utfordringen møtes med samarbeid 

For 15 år siden sto billettinntektene for 95 % av den totale omsetningen i filmindustrien. I 2010 vil 95 % av inntektene komme fra TV-visning, video, satellitt- og kabelsendinger og visning ved hjelp av og i hittil ukjente formater, sa den britiske filmveteranen sir David Puttnam under høstens store CILECT-konferanse ved Den europæiske filmhøjskole i Ebeltoft. Training for the next century var tittelen på konferansen.

Ingen sikre forutsigelser
CILECT, den internasjonale sammenslutningen av film- og TV-skoler, hadde trommet sammen til konferanse om den digitale utfordring alle filmarbeidere står overfor. En utfordring som de nordiske filmhøgskolene tar opp, bl.a. ved utstyrsanskaffelser og opplegg av læreplaner.

Det er den nye generasjon av filmskapere som må vise at mediet alene ikke er budskapet, men at et levende innhold også i framtiden vil være basis for film- og TV-industriens inntekter.

Sir David Puttnam sa under sitt foredrag på Ebeltoft-konferansen at han ikke kunne gi deltakerne sikre anvisninger på hvordan framtiden ville arte seg. Like lite som folk i den viktorianske tidsalder kunne ane hvordan eksempelvis de levende bildene skulle forandre verden.

CILECT har muligheten til å spille en avgjørende rolle i utviklingen, sa Puttnam. Organisasjonen har siden starten i 1955 alltid lagt vekt på å samle de menneskelige ressurser i film- og TV-industrien om store oppgaver, mente Puttnam, og så fram til at verdens filmskoler tok fatt i utfordringene, hver for seg og sammen.

I regi av den nordiske regionen i CILECT; NORDICIL, har de nordiske filmhøgskolene planer om å arrangere et stort seminar i 1998, der moderne, digitalt utstyr skal danne basis for bl.a. en større "netthappening", med deltakere fra fjern og nær. Dette er et ledd i forberedelsene for den fulldigitaliserte tidsalder vi alle er på vei inn i.

De nordiske filmskoler har neppe illusjoner om å ta fatt i utviklingen helt alene. I et bakgrunnsnotat for det nevnte seminaret legges det vekt på at filmfolk må integreres i det som - i foreløpig mangel av mer presis terminologi - kalles multimediemiljøet.

Edb-fagfolk med ulik bakgrunn og roller og kreative filmfolk skal komme i dialog, og sammen heve kvalitetsnivået eksempelvis på de nordiske CD-ROM-produktene. Alt for mange av dem er oversatte, opprinnelig amerikanske produksjoner, uten særlig relevanse til nordiske brukeres hverdag.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Nordisk filmskolesamarbeid 

CILECT har i dag mer enn 100 medlemsinstitusjoner, fra mer enn 50 land. Organisasjonens sekretariat er i Brussel.

Støtte fra Nordisk Ministerråd
De siste ti årene har det utviklet seg et tettere samarbeid innen Norden når det gjelder film- og TV-produksjoner.

Filmfagfolk krysser ubesværet grensene og flere nordiske fond har gitt et bedre grunnlag for store produksjoner, ofte for store for ett enkelt land. I takt med dette har NORDICIL-samarbeidet mellom de nordiske filmhøgskolene utviklet seg - fra de gode ord til omfattende etter- og videreutdanningsseminarer med ambisiøse mål. Nordisk Ministerråd har trådt støttende til med midler ved en rekke anledninger.

Stordriftsfordelen er én fordel (f.eks. kan dyre forelesere fra fjerne himmelstrøk bringes til Norden). En annen sak er de gode kontakter som bygges opp på tvers av de nordiske landegrenser.

For treårsperioden 1994 - 1996 ble det satt opp en NORDICILplan omfattende seks seminarer for videre- og etterutdanning, med temaer som spenner fra manuskriptutvikling til personinstruksjon.

Seminaret "Den nya dokumentärfilmen" ble arrangert i 1995 for nordiske filmhøgskolestudenter, som sammen fikk et innblikk i temaet de ikke ville fått på "nasjonalt nivå."

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Eksperimenter skaper nye inn- og uttrykk 

Den norske filmhøgskolen på Lillehammer kunne i planleggingsfasen dra nytte av erfaringer gjort i de nordiske naboland. Skolestart var 26. november i år. Virksomhetsidéen bak den norske film- og TV-utdanningen uttrykkes i fem punkter:

-å ivareta kunstens tradisjon og fornyelse i film, fjernsyn og beslektede medier
- å utdanne høyt kvalifiserte yrkesutøvere for de berørte bransjer
- å utvikle et samfunnsnyttig kompetansesenter
- å være en virksom kraft innen kulturlivet og massemediasamfunnet
- å drive utdanning på høyt nivå, også sammenlignet med internasjonale læresteder
Planleggingsgruppen ble oppnevnt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1995 og hadde Kjell Grede, regissør og rektor ved Dramatiska Institutet i Stockholm som leder. Les innstilling fra planleggingsgruppen for film- og fjernsynsutdanning i Norge. (N.B. 112 K).

Sveriges filmhøgskoler
Dramatiska Institutet, DI, er plassert i Filmhuset i Stockholm og gir både grunnutdanning (tre år) innen en rekke film- og teaterfaglige emner, og arrangerer mange kurs av kortere og lengre varighet beregnet på allerede yrkesvirksomme.

"Målen med utbildningen är att man ska bli professionell inom sitt område. Att man blir eftersökt på en arbetsmarknad i kraft av sin skicklighet osv. Det är naturligtvis en längre process. Att utbilda sig på DI är de första stegen och förmodligen också de bästa första stegen", skriver rektor i sin hilsen til potensielle DI-studenter i høgskolens kurskatalog. DI har gitt utdanning til en rekke studenter fra andre nordiske land opp gjennom årene. Det samme har Den Danske Filmskole.

Högskolan för fotografi och film i Göteborg har t om CILECT-medlemskap og gir en treårig filmutdanning. "Utbildningen sätter filmkonsten och berättandet i första rummet. Filmprogrammet ser som sin främsta uppgift att utbilda oberoende filmskapare som uttrycker sig med ett personligt filmspråk", heter det i skolens program.

Eksperimenter i Danmark
Den Danske Filmskoles TV-linje avsluttet nylig den toårige utdanningen av første kull. Erfaringene som er gjort med dette kullet påvirket skolens ledelse til å vurdere å utvide TV-utdanningen med to år, på linje med den øvrige utdanningen ved skolen. Den toårige utdanningen var opprinnelig ment som etter- og videreutdannelse av yrkesaktive mediearbeidere.

En tidligere elev fortalte om sine erfaringer til Kulturkontaktens journalist Eva Mulvad. Kulturkontakten utgis av det danske Kulturministeriet.

Eksperimentet er satt i høysetet, slår Mette-Ann Schepelern fast overfor Kulturkontakten. Avgangsfilmen til Schepelern sikret henne forøvrig arbeid i Danmark Radios dokumentargruppe.

"Eleverne på Danmarks eneste rene tv-uddannelse er eftertragtede medarbejdere i mediebranchen", skriver Kulturkontakten. "De lærer i teori og praksis at lave studie- og dokumentarprogrammer, samtidig giver skolen mulighed for brud med rygmarvsløsningerne. Netop det eksperimenterende element i tv-uddannelsen fremhæver Mette-Ann Schepelern som vigtigt.

- Hvis man arbejder i branchen, drejer det sig meget af tiden om at være produktiv. Der er ikke stor mulighed for at undersøge og lege. Men Filmskolen giver dig et pusterum og lov til at være i dit helt eget laboratorium. Det er virkelig en luksus, og jeg tror, at hvis der fortsat skal ske noget i tv-mediet, er det en nødvendig luksus", sier avgangsstudenten.

Finlands CILECT-medlemmer
Carina Berg, CILECT-kontakt ved Turku Polytechnic, Arts and Media, også kalt Turku Art Academy, forteller at skolens studenter stort sett finner arbeid innen bransjen. YLE og uavhengige, små produksjonsmiljøer har tatt seg av flesteparten fra det ført uteksaminerte kullet (1994).

Skolen, som startet i 1991, tilbyr langt mer enn film- og TV-utdanning, noe som også er tilfelle for Dramatiska Institutet i Stockholm. Fotografi og kulturadministrasjon er eksempler på andre linjer ved skolen.

- Nei, man får ikke film- eller TV-jobb bare med et eksamenspapir i lommen, sier CILECT-kontakt Pirjo Asiala ved University of Art and Design, Helsinki. - Sannheten er at bare hardt arbeid, kombinert med erfaring og talent gir resultater, sier Asiala. Skolen, som gir en svært omfattende utdanning, ble etablert i 1959 og har utdannet noen av de fremste filmkunstnerne i Finland.

Den europæiske filmhøjskole
Den europæiske Filmhøjskole i Ebeltoft er egentlig en folkehøyskole, som gjennom en ettårig grunnutdanning gir elever fra hele Europa mulighet for å "... se det levende ord og det levende billede som de vigtigste indgange til forståelse af vor tid", som det heter i skolens brosjyre. Halvparten av elevene skal være fra Danmark.

Det heter videre i brosjyren: "Du skal være fyldt 19 år og kunne modtage undervisning på engelsk. Filmhøjskolen er ikke nogen alternativ filmskole. Du kan ikke specialisere dig i eet bestemt fagområde, men derimod skaffe dig et bredt kendskab til Europa og til levende billeder."

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Nordiske filmhøgskoler - en oversikt 

Her er listen over nordiske medlemmer av (og kandidatmedlemmer til) CILECT:

Den Danske Filmskole 

Den Danske Filmskole
St. Søndervoldstræde 4
1419 København K
Tel: +45 31 57 65 00
Fax: +45 31 57 65 10
http://www.filmskolen.dk/

University of Art and Design - Taideteollinen Korkeaolu 

Taideteollinen Korkeakoulu - Elokuvataiteen Laitos
Pursimiehenkatu 29-31 B
00150 Helsinki
Tlf. +358-500 400690
Fax: +358 0 634303
E-post: pasiala@uiah.fi

Turku Polytechnic - Arts and Media  

Turku Polytechnic - Arts and Media
Linnankatu 54
10100 Turku
Tlf: +358 10 55335241
Fax: +358 10 5535202
E-post: carina.berg@turkuamk.fi

Institutt for film- og fjernsynsutdanning, Høgskolen i Lillehammer 

Statens studiesenter for film 

Statens studiesenter for film

Filmens Hus
Dronningens Gate 16
Boks 904 Sentrum
0104 Oslo
Tlf: +47 22 82 24 00
Fax: +47 22 82 24 22
E-post: ssff@ssff.filmenshus.no

Dramatiska Institutet/DI 

Dramatiska Institutet/DI
Borgvägen 5
Box 27090
102 51 Stockholm
Tlf: +46 8 665 13 00
Fax: +46 8 662 14 84
E-post: kansli@draminst.se

Högskolan för fotografi och film 

Högskolan för fotografi och film
Konstepidemins Väg 2a
S-413 14 GÖTEBORG
Tlf: +46 31-773 43 44
Fax: +46 31-773 18 37
Gunilla.Burstedt@foto.gu.se

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus