svane.jpg - 2932 Bytes

Nordisk Medie Nyt

Tredje kvartalsutgave 1997

(Tidsskriftets navn fra 1999: Medier i Norden)





       
Skandinaviskspråklig hovedside | Kvartalsutgave | Resymé | Statistikk | Oversikt
  Innhold

Forsidenotiser   |   Redaktørens kommentar   |   Statistikk

Fokus: Digital-TV i Norden   |   Perspektiv: Finsk film billigast i Norden:

Men spelfilmsproduktionen har sjunkit de senaste tio åren   |   NMN Resymé

  Velkommen til Nordisk Medie Nyt

Kvartalsutgaven av Nordisk Medie Nyt inneholder Statistikk, Fokus, Perspektiv og Resymé.

Det kan fritt siteres fra Nordisk Medie Nyt om kilden blir tydelig angitt.

 

Forsidenotiser

Digitale TV-sendinger i Norden:

Godt håp om et strategisk samarbeid mellom public service- og teleselskapene

Et møte mellom nordiske public service-selskaper og de dominerende signaldistribusjon- og teleaktørene i Norden nylig, har gitt det foreløpige resultat at man vil arbeide for å nå fram til fellesnordiske løsninger for digitale TV-sendinger. Løsningene skal knyttes til europeisk samarbeid, f.eks. i konsortiet Digital Video Broadcasting, DVB, som har fått en sterk, global stilling i arbeidet for standardisering.

Digital-TV er et vidt begrep. Vyer om interaktivitet, TV via Internett, høydefinisjons-TV og høykvalitets lyd, flate veggskjermer, osv. er drivkrefter for aktørene: TV-selskaper, signaldistributører (både de nasjonale og deflernasjonale gigantene) - og publikum. De mest banebrytende innovasjonene vil neppe berøre det store publikum før årtusenskiftet, kort og godt fordi teknologien som skal til ennå ikke er ferdig utviklet og/eller er for dyr - i dag. Digital-TV som en mulighet til å bringe langt flere TV-kanaler inn i stua til folk flest, er derimot en realistisk og nærliggende tanke. Enkelt sagt er det plass til langt flere digitale enn analoge kanaler per sendefrekvens.

Mange observatører tror at digitale satellittsendinger direkte til hjemmene (DTH) vil bli en dominerende sendeform, tett fulgt av kabelsendinger, mens de jordbundne nettene blir for dyre å bygge ut og vedlikeholde. Argumentene for jordbundne nett er bl.a. dekningsgraden og hensynet til dem som havner i "satellittskyggen".

Betal-TV-kanaler vil sannsynligvis dominere i et marked hvor det vil bli stor rift om programleverandørenes produksjon. Et sterkt økende antall digitale satellittkanaler fører til færre reklamekroner til hver enkelt kommersiell kanal.

Les mer i NMN Fokus.


Svaret er: standardisering og åpne løsninger

Spørsmålet var: Hvordan skape et marked for digitale TV-sendinger som kan vokse raskt og skape fortjeneste?

Prosjektet Digital Video Broadcasting, startet av europeiske aktører i 1993, har som mål å skape en global løsning for digitale TV-sendinger. Over 200 organisasjoner, fra mer enn 30 land verden over, er med i DVB-prosjektet. Medlemmene omfatter TV-selskaper, teleoperatører og reguleringsmyndigheter. og de fleste av de internasjonale gigantene er med. I dag brukes DVB-standarder i Europa, Nord- og Sør-Amerika, Afrika, Asia og Australasia.

Standardiseringsarbeidet i DVB foregår ved at et sett brukerkrav gis en teknisk løsning, som så fremmes for de internasjonale standardiseringsorganisasjonene. I dag finnes DVB-standarder for digitale sendinger via satellitt, kabelnett, jordbundne nett, adgangskontroll og signalkryptering.

I slutten av september gikk DVB-arbeidet over i en ny fase: - Neste generasjons "set-top-bokser" skal ikke bare håndtere TV-signaler, men også interaktive multimedia-tjenester, inklusive Internett-baserte tjenester. Brukerne trenger bare én "boks", uansett hvordan signalene leveres, sier Graham Mills i britiske BT til NMN. Han leder DVB-gruppen som nå har levert brukerkravene til teknisk bearbeidelse i DVB.

I USA konkurrerer DVB med the Advanced Television Systems Comittee.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen

 

Får vi mer nordisk farge på mediene?

Nordiske elektroniske medier står i fokus når en arbeidsgruppe nedsatt av Norden-utvalget i Nordisk Råd fremmer sine forslag under under Nordisk Råds sesjon i Helsinki i november. "Mer nordisk färg i medierna" er tittelen på rapporten fra arbeidsgruppen til Norden-utvalget.

Om bakgrunnen for arbeidsgruppen sier Jonna Grønver, dansk folketingsmedlem for Venstre og leder for arbeidsgruppen, til Nordisk Råd/Nordisk Ministerråds organ Politik i Norden: "Net-op nu, hvor de kommercielle TV-kanaler TV-kanaler lægger så voldsomt beslag på sendetiderne i alle de nordiske lande, er det viktigt at vi holder fast i vort nordiske særpreg, at vi kræver kvalitet i alle de elektroniske medier - fra Internet til TV og film, og at vi fastholder krav til nogle TV-stationer om, at de skal ledes efter public service-kriterier, og public service bør logisk indebære en nordisk forpligtelse".

Arbeidsgruppens forslag var ikke endelige da Nordisk Medie Nyt gikk i trykken, men vi kjenner til at bl.a. dette har vært diskutert: Samkjøring av de nordiske kulturnettene på Internett og stimulering til mer visning av nordisk stoff, f.eks. nordiske kortfilmer på Internettet. Opprettelse av et sentralt kontaktpunkt for nordiske støtteordninger for medieproduksjon, bl.a. med tanke på forenkling av erutiner. På et mer internasjonalt plan: Forslag om en allianse mellom nordiske land og de små land i EU for bedre å kunne påvirke vilkårene i EUs kommende MEDIA III-program for de små landene og de små språkområdene i Europa. En generell stimulering av medietiltak beregnet på barn og unge i MEDIA III, samt tiltak som sikrer de nordiske uavhengige filmproduktsjonsmiljøene og stimulering til kreativ innsats for nordisk filmproduksjon er også diskutert.

Det finnes heldigvis flere eksempler på framgang i nordisk mediesamarbeid. Nordisk film- & TV-fond er ett; med mange gode, nordiske samarbeidsproduksjoner som resultat i de snart åtte årene fondet har eksistert. På minussiden må det nevnes at vi ser for få av nabolandenes filmer i Norden.

Nordvisjonssamarbeidet utvikler seg gunstig. I 1996 var den samlede utvekslingen av programmer og antall samproduksjoner mer omfattende enn noen gang. Det nordiske TV-samarbeidsfondet (Kabelfondet) har støttet en rekke store produksjoner. Mange av dem ville kanskje ikke blitt realisert uten Kabelfondsmidlene.

Endelig melder de nordiske pulic service- og teleselskapene at de ønsker å samarbeide om å gjøre overgangen fra analog til digital TV-sendeteknologi så enkel som mulig. "Løsningene må derfor være åpne og tilgjengelige for alle", heter det i vedtaket fra et møte i København nylig, og vi viser til omtalen av det fellesnordiske initiativet i denne utgaven av NMN. Dette initiativet kan være med på å skaffe de nordiske borgerne et heldekkende tilbud om nabolandssendinger.

Vi kommer tilbake med en rapport om hvilken skjebne arbeidsgruppens forslag får under Nordisk Råds sesjon.

Med vennlig hilsen

Terje Flisen
redaktřr

Gå til innholdsfortegnelsen

 

NMN Aktuell statistikk

Nordiske medieselskaper 1995

De 10 største selskapene som har virksomhet i to eller flere nordiske land

1. Bonnier (2)
Omsetning millioner USD): 1 797
Resultat fra medievirksomhet - overskudd (1) (millioner USD): 107,7
Resultat totalt - total omsetning (millioner USD): 2 719
Medievirksomhetens andel av total omsetning (%): 66

2. Egmont
Omsetning millioner USD): 1 114
Resultat fra medievirksomhet - overskudd (1) (millioner USD): 62,9
Resultat totalt - total omsetning (millioner USD): 1 114
Medievirksomhetens andel av total omsetning (%): 100

3. Int. Masters Publishers (3, 4)
Omsetning millioner USD): 774 (3)
Resultat fra medievirksomhet - overskudd (1) (millioner USD): 50,0 (3)
Resultat totalt - total omsetning (millioner USD): 774
Medievirksomhetens andel av total omsetning (%): -

4. Sanoma/Helsinki Media (5)
Omsetning millioner USD): 639
Resultat fra medievirksomhet - overskudd (1) (millioner USD): 70,2
Resultat totalt - total omsetning (millioner USD): 639
Medievirksomhetens andel av total omsetning (%): 100

5. Schibsted
Omsetning millioner USD): 529
Resultat fra medievirksomhet - overskudd (1) (millioner USD): 78,8
Resultat totalt - total omsetning (millioner USD): 529
Medievirksomhetens andel av total omsetning (%): 100

6. Aller (4)
Omsetning millioner USD): 492
Resultat fra medievirksomhet - overskudd (1) (millioner USD): 56,6
Resultat totalt - total omsetning (millioner USD): 492
Medievirksomhetens andel av total omsetning (%): 100

7. Kinnevik (6)
Omsetning millioner USD): 447
Resultat fra medievirksomhet - tap (1) (millioner USD): - 41,8
Resultat totalt - total omsetning (millioner USD): 1 656
Medievirksomhetens andel av total omsetning (%): 27

8. Orkla
Omsetning millioner USD): 283
Resultat fra medievirksomhet - overskudd (1) (millioner USD): 25,4
Resultat totalt - total omsetning (millioner USD): 3 401
Medievirksomhetens andel av total omsetning (%): 8

9. Wolters Kluwer (7)
Omsetning millioner USD): 184
Resultat fra medievirksomhet - overskudd (1) (millioner USD): 34,5
Resultat totalt - total omsetning (millioner USD): 184
Medievirksomhetens andel av total omsetning (%): 100

10. Scandinavian Broadcasting Systems (8)
Omsetning millioner USD): 82
Resultat fra medievirksomhet - tap (1) (millioner USD): -7,5
Resultat totalt - total omsetning (millioner USD): 82
Medievirksomhetens andel av total omsetning (%): 100

1) Resultat før skatt, 2) Bonnierföretagen og Tidnings AB Marieberg er inkludert i omsetning/resultat, 3) Totalomsetn. og resultat. Årsrapp. angir ikke resultater for enkeltdivisjoner, 4) Tall fra 1995/96, 5) To uavh. selskaper; Sanoma Oy (avisdrift) og Helsinki Media Oy (magasiner, bøker, el. medier). Erkko-familien kontr. begge, 6)Oms./res. bare for Modern Times-gruppen, 7) Skandinavia (DK, N, S), 8) Bare Norden.


Totalomsetningen(*) i de største nordiske kringkastingssselskapene 1995

SVT : 464* Resultat: +7,1*
YLE : 450* Resultat: +0,4*)
DR : 438* Resultat: -12,6*)
NRK : 375* Resultat: -1,3*
SR : 276* Resultat: +3,5*
TV4 (S) : 228* Resultat: +21,8*
MT/MTV3 (SF) : 217* Resultat: +22,2*
TV3 (N, DK,S) : 192* Resultat: +20,0*
TV2 (DK) : 145* Resultat: +10,3*

* =Millioner USD
Resultat: + = overskudd, - = tap
Kilde: Årsapporter 1995


Totalomsetningen(*) i de største(1) avisutgiverselskapene i Norden 1995

Marieberg: 599*
Schibsted: 470*
Det Berlingske Officin: 433*
Sanoma: 399*
A-pressen (N): 283*
Politiken: 248*
Jyllands-Posten: 225*
Göteborgs-Posten: 199*

* = Millioner USD
(1) = avisdriftens andel av omsetningen
Kilde: Årsapporter 1995

Kilde: NORDICOM, Nordiska Dokumentationscentralen för Masskommunikationsforskning, Göteborgs universitet, publikasjonen "Media Trends 1997. Descriptive analyses and statistics." Opplysninger om NORDICOM og aktuelle publikasjoner kan fås via tlf. +46 31 77 31 216, fax. + 46 31 77 34 655, e-postadr.: Nordicom@jmg.gu.se


Gå til innholdsfortegnelsen