Nordisk Medie Nyt: Fokus

Brukerne avgjør utviklingstakten 

Men: Skal det bli fart i digital-TV-utviklingen, må det store forandringer til på mottakersiden. Ikke bare teknologisk (kjøp av "bokser"), men mentalt: Trenger jeg alle disse nye kanalene, når jeg allerede har tilgang til 10-15-20 analogt sendte kanaler, med utmerket programkvalitet?

Problemet for leverandørene av programmer vil bli å skaffe dem til veie, med god nok kvalitet.

I bunn og grunn er mennesket fortsatt det samme som i steinalderen, og kapasiteten til å motta og sortere informasjon er ikke ubegrenset. Derfor må sende- og distribusjonsselskapene kunne tilby noe ekstra; en kanal skreddersydd for deg, en elektronisk prog-ramguide som hjelper deg til å holde styr på informasjonen, hyperraskt Internett, osv.

Gradvis utvikling
Først når både teknologien og kundene (TV-selskapene selv, annonsører i reklamekanalene og publikum) er modne, vil de analoge sendingene kunne fases gradvis ut.

I noen land er det satt håndfaste mål for utfasingen av analoge sendinger. I USA snakkes det om parallelle sendinger bare til 2006.

Overgangen fra den analoge til den digitale TV-sendingsteknologien vil ta tid og vil ha mange etapper. Den klassiske TV-funksjonen: TV som enveis massemedium, vil fortsatt være dominerende i mange år, selv om selve sendeteknologien forandrer seg. Men pionérene blant oss, både på sende- og mottakersiden, vil ligge noen hestehoder foran flertallet.

PC + TV =?
Sikkert er det at PC-en og TV-apparatet vil nærme seg hverandre i funksjonalitet, kanskje smelte sammen i ett apparat, med Internett-lignende kabelnett som signalbærer. Det er ingen tilfeldighet at Bill Gates og Microsoft er mer og mer interessert i en "TV-lignende" utvikling av Internett, og kjøper opp selskaper som arbeider med en slik utvikling.

Men ingen trenger å kaste sine gamle TV-apparater - ikke på mange år ennå. Det som trengs er en dekoder, en "set-top-boks", som sørger for at de digitale signalene kan tas i mot av dagens TV-apparater. Slike "bokser" vil etter hvert bygges inn i TV-apparatene. Men først må nødvendige standarder være vedtatt og godt innarbeide (se NMN s. 1 og s. 10).

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Når. hvorfor, hvordan og fra hvem? 

Spørsmålene er mange, svarene ikke like selvsagte og klare. Og svar som er riktige i dag, kan være helt feil i morgen. Det har flere av de tidligste digital-TV-aktørene fått erfare.

I noen år har flere nordiske TV-selskaper sendt digitalt via satellitt, til kabelselskapene. Disse har formidlet signalene analogt til TV-publikum.

For på direkte satelittsendinger til publikum i Europa har, tross subsidiering av mottaksutstyr, ikke vært særlig vellykkede. Tyske Kirchs DF1-kanal er et eksempel. Man håpet på hundretusener av abonnenter, resultatet ble noen titusener. Etter store tap er DF1 slått sammen med betal-TV-kanalen Premiere, eid av Kirch sammen med Bertelsmann-konsernet.

I 1997 er grunnlaget lagt for digitale TV-sendinger fra, i og mot Norden, direkte til publikum. Et eksempel er TV Finland (YLE), som via satellitt sender et utvalg av de finske TV-selskapenes prog-rammer til finner bosatt utenfor Finland. De fleste nordiske public service-selskaper forbereder seg på jordbundne prøvesendinger i nær framtid, mens de kommersielle selskapene er mer avventende.

Rivalisering
Det ligger an til ytterligere og sterk rivalisering på det nordiske satellitt-TV-markedet når konsortiet Telenor/Canal Plus setter i gang satellittsendinger med brede programpakker. Svenske ViaSat (Modern Times Group) følger opp på sin side, men er mest opptatt av å holde på sin dominerende posisjon på det nordiske analoge markedet (850.000 husholdninger).

Svenske Telia er involvert i et samarbeid med ViaSat/Modern Times Group. Men alle "de store"; Telia, norske Telenor, Telecom Finland og TeleDanmark er nå med på en fellesnordisk satsing for å skape åpne løsninger. Dette kan forhindre en "nordisk digitalkrig".

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

"Høna og egget"-spørsmålet: 

Public service-selskapene satser digitalt 

"Konsesjonsmyndigheten over bakkesendernettet er grunnlaget for Statens mediepolitikk. Så lenge det er mer attraktivt for en kommersiell kanal å sende i bakkesendernettet enn via satellitt, har Staten et grunnlag for å stille krav til public service-forpliktelser. Dette grunnlaget er nå i ferd med å smuldre opp. I Sverige og Danmark utgjør brukeruniverset for satellittsendinger 65%.

Når denne andelen kommer opp i 75%, vil avtalekanaler som TV4 Sverige og TV2 Norge vurdere å si opp avtalen med Staten", skriver Rolf Brandrud i en rapport til Nordisk Ministerråd; Public service-selskapenes stilling i den digitale framtid.

BetalTV-kanaler
Brandrud peker at de nordisk public service-selskapene (PS) foreløpig bare har merket den digitale utfordringen gjennom en tiltagende priskarusell på sportsrettigheter. "Den setter PS-selskapene under sterkt økonomisk press. Selskapene mener det er nødvendig å få en bredere økonomisk basis, og har bedt om å få starte betalTVkanaler for å kunne sikre sportsrettigheter både til betalTVkanalene og til allmennkanalene", skriver Brandrud.

Ulik strategi
Strategien for satsing har vært noe ulik i de nordiske landene. Mens enkelte av satellittselskapene allerede i noen år har sendt digitalt (også public service-kanalene) til kabelselskapene, er satsingen på sendinger direkte til brukerne/ mottakerne i sin spede begynnelse.

Det er først og fremst jordbundne sendinger, med utbygging av eksisterende nett, som opptar public service-selskapene - i dag.

Island
I Island har eierselskapet på distribusjonssiden, Post og tele, under utbygging et høyhastighets bredbåndsnett, som vil kunne danne et godt grunnlag for de islandske TV-selskapenes digital-satsing, når den (foreløpig uvisst når) starter.

Finland
I Finland er det politiske føringer og hensyn til egen industri som avgjør når YLE satser på å ha klart et dekkende, jordbundet digital-TV-nett innen et par år. Landets topografi og det forhold at YLE eier sendenettet, teller også inn. Prøvesendinger tar til om ikke lenge.

Danmark
I Danmark er de ledige frekvensene i UHF-nettet reservert for framtidige digital-sendinger i jordbundet nett. Hvilke praktiske konsekvenser dette får, er ennå ikke avgjort. DR1 og DR2 har vært satellittdistribuert i vel et år.

Sverige
En rekke utredninger i Sverige har resultert i Riksdagsbehandling og vedtak om prøvesendinger med jordbundet nett i noen områder. Ellers vil Sveriges Television høsten 1997 starta en "... sedan flera år efterfrågad service till hushåll med svensk anknytning i Europa", skriver SVT i en pressemelding. Den digitalt baserte satellittkanalen, SVTEuropa, settes sammen av programmer i SVT1 och SVT2 (ikke utenlandskproduserte) og er identisk med SVT4, som i snart 10 år er linket for sending til seere i sør-Finland.

Norge
I Norge håper NRK på digitale prøvesendinger i jordbundet nett sommeren 1998, og vil gi politikerne beskjed om hva det vil koste å satse på full utbygging. Mange norske observatører og aktører mener at det er mest fornuftig å satse på digital-TV via satellitt og kabelnett; utbygging av det omfattende jordnettet blir for dyrt til å kunne forsvares.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

- Ingen ulykke å måtte vente på åpne standarder 

Mens mange aktører i Norden har sett med bekymring på at tyske Kirch (nå i allianse med Bertelsmann og Deutsche Telekom) og multinasjonale Rupert Murdoch satser stort og tidlig, er engstelsen blitt mindre etter hvert som publikum ga signal om hva de mente om tilbudene.

Nye allianser
Optimismen var stor da Kirch satte i gang sommeren 1996, men dalte raskt da det viste seg at kanalen DF1 fikk et fåtall kunder. Nå må det satses med på nye allianser og nye strategier for å nå fram.

Erik Andersen peker på at enigheten om de europeiske DVB-standardene (Digital Video Broadcast) først er kommet i den senere tid; fremst gjelder det DVB-S (satellitt), DVB-T (jordbundet) og DVB-C (kabel). DVB-T-standarden omfattes f.eks. av Chester-avtalen, en avtale om frekvenser inngått mellom landene i den europeiske post- og telekomiteen (CEPT, i kraft fra 25. september 1997.

Norden i god posisjon
- Jeg tror at de nordiske land nå faktisk ligger foran i digital-TV-utviklingen, etter at mange av de utenlandske aktører har fort og feilet, sier Andersen. - Nå er det opp til TV-selskapene å finne fram til den gunstigste - og billigste - måten å levere signalene til brukerne på. Vel så viktig er det å gi brukerne programmer med kvalitet, slik at de fristes til å kjøpe det nødvendige mottaksutstyret. Her burde de nordiske public service-selskapene ligge godt an.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Teknologi uten grenser? 

".... (Videre) vil man i digitalTV få elektroniske programguider for enkel oversikt over kanal- og programutbudet", skriver Rolf Brandrud i rapporten om nordisk public service i den digitale framtid. "Det utvikles systemer for adgangskontroll (CA) som gjør det enkelt å opprette betalTV-ordninger. Datakringkasting vil kunne formidle tekst, bilder, lyd og video som del av samme datastrøm - og sammen med CA skaper dette grunnlag for abonnementstjenester for materiale i ett eller flere av disse formatene. Fra satellitt vil `nær video på bestilling` bli et utbredt tilbud: Ved å sende f.eks 12 filmer kontinuerlig på 48 TV-kanaler vil brukeren aldri ha mer enn 30 minutter å vente før filmen begynner", skriver Brandrud.

TurboInternett
Han nevner andre muligheter, f.eks. TurboInternett; "... et tilbud hvor brukeren er og bestiller ønsket materiale via telefonlinje på Internett, men får f.eks. lyd og video levert via datakringkasting med høy båndbredde. I prinsippet åpner det for Video på bestilling, men dette er så kapasitetskrevende at løsningen i praksis vil bli umulig dyr: Om 10% av Sveriges husstander skulle laste ned 30 minutter video hver kveld, vil det kreve en kapasitet som svarer til 167 satellitter til 1,5 milliarder kroner stykket.

Video på bestilling og andre former for reell interaktivitet krever oppgraderte kabelTVnett eller telenett med såkalt ADSL/VDSL-teknologi. Begge distribusjonsformer er under utbygging og disse vil trolig bli sterke konkurrenter til eterkringkasting via bakkesendernett eller satellitt".

Tilbudene og de tekniske løsningene som nevnes her vil neppe bli allemannseie på en stund. Men det er liten tvil om at teleselskapene vil bli stadig sterkere aktører i kampen om TV-publikums gunst og penger.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Flere kanaler eller HDTV? 

HDTV, eller høydefinisjons-TV, forbindes av mange med digital-TV-utviklingen, men disse begrepene hører ikke nødvendigvis sammen.

I USA pågår det en debatt om det er fornuftig å satse på flere digitale kanaler per frekvens (kalt multicasting i USA) eller én høydefinisjons-TV-kanal. Flere amerikanske selskaper, bl.a. Sinclair Broadcast Group, som når 15 prosent av de amerikanske husholdningene, og Disneys ABC Television planlegger nå multicasting av betal-TV-kanaler, i stedet for høydefinisjonssendinger. Flere selskaper ønsker å integrere Internett-baserte tjenester i digital-TV-tilbudene, og vil starte sendinger sent i 1997, tidlig i 1998.

Valgene er delvis avhengig av tekniske spesifikasjoner for multicasting og integrering av data/Internett-tjenester. Standardene bør fortrinnsvis inkorporeres i første generasjons amerikanske digitale dekodere. Amerikanerne er, i motsetning til DVB, neppe enige før tidligst i 1999.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Nordiske TV- og teleselskaper:

Vil samarbeide om den digitale framtid 

"Av hensyn til TV-seerne er det avgjørende at overgangen fra analog til digital teknologi blir så enkel som mulig. Løsningene må derfor være åpne og tilgjengelige for alle", heter det i vedtaket fra København-møtet.

Det strategiske samarbeidet bygger på at allmennkringkasterne bidrar med innhold, mens teleselskapene først og fremst bidrar med distribusjon og deltar i samarbeid om teknologisk utvikling og om nye produkter og tjenester.

Pådriver
Om dette samarbeidet lykkes, og overgangstiden mellom analog og digital distribusjon kan kortes ned, vil det være enklere for TV-selskapene å våge å satse på digitale sendinger.

Arbeidsgruppen som ble nedsatt skal fungere som pådriver når det gjelder å få distribusjonsselskapene "... til å inngå konkret og forpliktende samarbeid om teknologiutvikling .... Spesielt legger man vekt på at distributørene blir forpliktet til å samarbeide om løsninger innenfor ulike distribusjonsformer", heter det i vedtaket.

Arbeidsgruppen skal undere hvilke løsninger som er hensiktsmessige, kommersielt som teknisk, for å finne fellesnordiske løsninger eller nasjonale løsninger som er "gjensidig kompatible i Norden".

Arbeidsgruppen består i dag av representanter for SVT, TV4, TV2-Danmark, DR, YLE, MTV, TV2-Norge, NRK og RUV fra TV-selskapene og for Telecom Finland, Finnet, Teracom, Telia, Telenor, TeleDanmark og Islands Telecom fra distribusjonsselskapene.

Memorandum
I et memorandum fra public service-selskapene, som ble lagt fram på København-møtet, heter det at målet med samarbeidet er

"- å få etablert en åpen standard for mottak av digitale signaler

- å sikre at alle de nordiske allmennkringkasternes digitale TV-kanaler kan være tilgjengelig i hele Norden om det enkelte selskap ønsker det

- å sikre at de nordiske allmennkringkasterne er til stede i det digitale univers så raskt som mulig

- å sikre seerne som har anskaffet seg utstyr for mottak av digitale signaler en så enkel og brukervennlig teknologi for å navigere i den digitale verden som mulig

- å videreføre allmennkringkasternes oppgave å ivareta, skape og utvikle de nordiske folkenes kultur og språk i den digitale verden."

Nabolands-TV
Videre har samarbeidet også som mål "... å påvirke leverandører av ulike tjenester og utstyr til å slutte seg til en felles teknisk standard for set-top-boxen som gjør det mulig for alle nåværende og potensielle abonnenter som har eller vil skaffe seg utstyr å kunne motta signaler digitalt enten via satellitt, jordnett eller kabeldistribusjon".

Forkjemperne for samarbeid om nordisk nabolands-TV vil merke seg at public service-selskapene går inn for et nordisk digitalt seermarked, som "... totalt sett kan motta alle de nordiske allmennkringkastingssignalene, deres eventuelt fremtidige betal-TV tilbud og nye tjenester."

Tilgangskontroll og standarder
Det skal sørges for et åpent tilgangskontrollsystem, som, heter det "... over tid utvikles i overenstemmelse med fastsatte publiserte europeisk standarder. ... Set-top-boks-leverandørene må forpliktes til å oppfylle de samme krav til åpenhet og standardisering".

I memorandumet pekes det på at allmennkringkasterne ikke kan "... subsidiere en slik boks og den bør derfor være en generell elektronisk enhet som kan kjøpes hos enhver elektronikkforhandler. Dette er også et uttrykk for at allmennkringkasterne mener man må konkurrere på innhold".

Innføringen av digital teknologi må ikke bli en konkurranse mellom ulike proprietære tekniske løsninger. Av hensyn til at de nordiske allmennkringkasterkanalene skal være tilgjengelig i alle land på en så enkel måte som mulig for seerne, er det ønskelig at et felles smartkort dekrypterer signalene fra alle de nordiske allmennkringkasterne.

Elektronisk programguide (EPG)
Nasjonale elektroniske programguider "... kan flettes sammen slik at de nordiske allmennkringkasterne blir lett tilgjengelig for hverandre og at man for visse tjenester og produkter kan operere i Norden som i ett marked. Slike EPGer bør altså kunne omfatte TV-kanaler fra flere satellittposisjoner og flere distribusjonsformer (kabel, satellitt og terrestrielt)", heter det.

TF

Kilder for NMN Fokus:
* Public service-selskapenes stilling i den digitale framtid - (NordMedia 1997:3)
* Screen Digest, September 1997
* Financial Times, 29. september 1997

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus