Hvordan kan den nordiske uavhengige film- og TV-produksjonssektoren
styrkes?
Nordiske filmselskaper må ofte produsere mer film for mindre penger enn
det som blir lagt inn i store, anglo/amerikanske produksjoner. Men
filmbudsjettene, og dermed kravene til egenkapital, stiger også i de
nordiske land. Null- eller lavbudsjettfilmer har bare unntaksvis mulighet til
å hevde seg i konkurransen om et bredere og godt vant nordisk publikum.
Det gjelder både i kinosalen og i TV-sammenheng.
Konkurransen om penger fra de nordiske (nasjonale og internordiske) offentlige
støttesystemene er ikke blitt mindre med årene. Dels er det blitt
flere, mindre selskaper, dels er flere mediekonsern med tverrnordiske profiler
kommet til og dels forsyner TV-selskapene seg i større grad enn
før fra de ulike fondenes midler.
Konkurransesituasjonen kommer tydelig til uttrykk gjennom meldingen fra Nordisk
film- og TV-fond om at 1997-midlene er brukt opp allerede i første
halvår.
Mange, de fleste, produsenter og regissører av langfilmer og TV-serier
har sine røtter i kort- og dokumentarfilmmiljøet. Men dette
miljøet er ikke bare en god "filmskole" for talenter som haster videre
mot spillefilmdebuten. De som dyrker kort- og dokumentarfilmen gjør det
på dens egne premisser. Derfor er det viktig at det finnes offentlige
midler til produksjon av filmer som ikke har de store kommersielle mål
eller muligheter.
Et eksempel på riktig tenkning og gode resultater: Det danske
Novellefilmfondet. Her er det stilt både millioner av kroner og andre
ressurser til disposisjon. Fondets finansieringskilder krever at produksjonene
blir fort vist, og det blir de; både på TV og på
kino.
En vital kreativ og uavhengig produksjonssektor styrker også
TV-selskapene på lengre sikt. Det kan i denne forbindelse minnes om at
TV-selskapene i følge EUs TV-direktiv skal avsette enten en del av
programtiden eller en del av budsjettet til uavhengig produksjon.
Med vennlig hilsen
Terje Flisen
redaktřr
Gå til innholdsfortegnelsen
Filmdistribusjon og kinodrift
i Europa: