Nordisk Medie Nyt: Fokus

1996 det beste kinoåret på 10 år - men fortsetter trenden? 

Mer enn 700 millioner billetter ble solgt i de 15 EU-landene i 1996, en økning på totalt 7,3 % fra året før. European Audiovisual Observatory, opprettet av Europarådet i 1992 og fra i vår ledet av nordmannen Nils Klevjer Aas, peker i sin statistiske årbok på at den positive tendensen kan ha sammenheng med en omfattende modernisering av kinoene. Dette omfatter også de såkalte multiplexene; med så mange som 20 - 30 saler. Bedring av standarden når det gjelder lyd, bilde og generell komfort for publikum anses som viktig.

Økt filmproduksjon
Viktigst er det selvfølgelig at det finnes filmer som publikum ønsker å se. Fra 1995 til 1996 ble det i EU-landene produsert 80 flere filmer enn året før, mens tilgangen på publikumstrekkende amerikanskprodusert film var relativt stabil.

Ingen land i Norden hadde nedgang i billettsalget i 1996, sammenlignet med året før. Målt både i prosenter og i reelle tall var oppgangen størst i Danmark (fra 8,8 millioner til 10 millioner be). Svenske kinoer hadde også et godt resultat i 1996.

I alle de nordiske land har antall kinosaler minsket de siste 15- 20 årene. Mest markant er dette i Danmark; fra 481 kinosaler i 1980 til 166 i 1996.

Også nedgang
Det finnes ikke 1996-tall for sentral- og øst-Europa i 1996. Men i 1995 var nedgangen i solgte billetter 80 % i Russland og en rekke andre land hadde en nedgang mellom 20 og 30 %. I Polen, derimot økte billettsalget med 30% etter en tilbakegang siden 1992.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

"AV-(u)balansen" USA - Europa 

I 1996 hadde amerikanske filmer en markedsandel i Europa på ca 75 %. I perioden 1985 til 1993 økte amerikanske kinofilmprodusenter sin europeiske markedsandel fra 56 % (397 millioner) til 78 % (513 millioner) av alle solgte billetter. I samme tidsrom minsket nasjonalt produserte filmer (filmer vist i produsentlandet) fra 177 til 89 millioner solgte billetter. Markedsandelen sank fra 25 til 14 %. Når det gjelder europeiskproduserte filmer vist i andre europeiske land, sank markedsandelen fra 133 (19 %) til 68 millioner (10 %).

I det audiovisuelle markedet sett under ett (inklusive TV, video osv.) hadde amerikanske selskaper en omsetning i Europa på 6,8 milliarder US dollar i 1995, mens europeiske selskaper bare hadde en omsetning på 532 millioner US dollar i USA.

TF

Se grafisk framstilling

fra IDATE - Institut De l'Audiovisuel et des Télécommunications en Europe, som viser markedsandelen for kinomarkedet (theatres) i Europa i 1996: 7,6 %, opp 0,6 % fra 1995.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

USA-dominansen i Norden:

Islendingene ser flest amerikanske filmer 

Ulike europeiske motstrategier er fort for å motvirke kinodød og -konsentrasjon. F.eks. Europa Cinemas, et kinonettverk med støtte fra EUs MEDIA-program, Centre National de la Cinématographie (Paris), Eureka Audiovisuel (Brussel), Eurimages (Europarådet, Strasbourg) og det franske utenriksdepartementet.

Europa Cinemas omfattet våren 1997 virksomhet i 165 byer i 33 europeiske land; fordelt på 291 kinoer med 658 saler. Målet er å styrke visningsmulighetene for europeisk film, gjennom ulike tiltak av økonomisk og policymessig art. Europa Cinemas oppmuntrer samarbeid på regionalt, nasjonalt og europeisk nivå og legger særlig vekt på tiltak som kan trekke barn og unge til kinoene.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Markedsandeler basert på filmenes opprinnelsesland 

Gå til statistikken.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Distribusjon og visning i Norden 

Distribusjon og visning i Danmark
I 1995 hadde de (daværende) tre største kinokjedene (Nordisk Films/MGM, Dagmar Scala og Grand Teatret tilsammen ca. 20 % av kinosalene og 41 % av billettsalget.
Rent amerikanskeide distribusjonsselskaper hadde i 1995 en tredjedel av markedet, dansk- og amerikanskeide ca. 50 % og rent danskeide ca. 14 %.

Distribusjon og visning i Finland
Kinokjeden Finnkino Oy hadde i 1996 en markedsandel på 63 % av brutto-omsetningen, med 79 av i alt 325 finske kinosaler. Ellers eies kinoene av enkeltpersoner, foreninger og kommuner. Det nystartede finsk-svensk-norske Sandrew-Metronome Biograf AB åpner i 1998 en 10-salers multiplex. Svenske Sandrews og norske Schibsted samarbeider.

Distribusjon og visning i Island
De tre største fiilmdistributørene hadde 90 % av markedet i 1995. Filmvisning på kino i Island er stort sett et Reykjavik-fenomen (ca. 25 saler med 6.000 seter.) De 160.000 innbyggerne i hovedstaden går årlig 8 ganger på kino.
Islands kinoeiere er også distributører. Islandske produsenter må leie saler fra kinoeierne. Billettene til islandske filmer er ofte 30 % dyrere enn konkurrerende amerikanske "blockbusters".

Distribusjon og visning i Norge
Norge har et unikt, kommunalt kinosystem. Uten det ville antall saler sannsynligvis vært færre (ca. 400, 280 av dem kommunale). Særlig når man tar i betraktning at bare 12 - 14 av de kommunale kinoene har drevet med overskudd på 1990-tallet. De private kinoene hadde under 10 % av de totale billettinntektene.
Filmleieavtalen, som regulerer prisen på utleie av film i Norge, er i 1997 forlenget med to år.

Distribusjon og visning i Sverige
AB Svensk Filmindustri (SF) hadde i 1996 48,5 % av visningsinntektene, med 174 kinosaler (av 1.165). Sandrew Film AB hadde 22,7 % av inntektene og 105 saler. HB Svenska Bio Lidingö hadde 6,46 % med 50 saler. Folkets Hus Riksorganisation hadde 284 saler, men bare 3 %av inntektene. De siste ti årene har antall kinosaler vært stabilt.
Både SF og Sandrew produserer, distribuerer og viser film. Et amerikansk selskap planlegger en 26-salers multiplex i Sverige.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Kinobeet i Norden 

År	Danmark	Finland	Island*	Norge	Sverige
1980	15,7	9,9	-	17,5	24,0
1989	10,26	7,24	1,20	12,57	17,03
1990	9,62	6,19	1,23	11,38	15,70
1991	9,22	6,03	1,34	10,80	15,72
1992	8,65	5,40	1,30	9,59	14,88
1993	10,22	5,75	1,24	10,90	15,98
1994	10,30	5,61	1,24	11,60	15,88
1995	8,82	5,30	1,21	10,94	14,86
1996	10,0	5,30	1,21	11,5	15,40

* = Reykjavik

Befolkningen i:
Danmark 1988: 5,1 mill. - i 1996: 5,3 mill.
Finland 1988: 4,9 mill. - i 1996: 5,1 mill.
Island 1988: 250.000 - i 1996: 275.000
Norge 1988: 4,2 mill. - i 1996: 4,4 mill.
Sverige 1988: 8,4 mill. - i 1996: 8,9 mill.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Solgte kinobilletter per innbygger 1980 -96 

Europas kinopublikum skal gjenerobres med:

Flere kinosaler, bedre teknologi og komfort 

Kinofilmdistributører i Norden/Europa - antall byråer 1996 

Danmark: 22 (8,2), Finland: 8 (20,8)

Island: 7 (ca. 29), Norge: 11 (18,3)

Sverige: 10 (ca. 20) Frankrike: 163 (2,4)

Tyskland: 45 (6,4) Nederland: 25 (10,2)

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Kinofilmdistributører i Norden/Europa - inntekter 1996  

(millioner US $)

Danmark: 1,2 Finland: 2,37

Norge: 2,43 Sverige: 5,5

Frankrike: 2,32 Tyskland: 8,78

Nederland: 1,88 Spania: 6,96

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Kinoanlegg i Norden 1995 (% av antall kinoer) 

Danmark: Én sal: 33 % - 6 -7 saler: 8,4 % 8 saler -: 8,7 %

Finland Én sal: 57,9 % 6 -7 saler: 3,9 % 8 saler -: -

Island Én sal: - 3 -5 saler: 65,2 % 6 -7 saler: 26,1 %

Norge Én sal: 55,6 % 6 -7 saler: 3,3 % 8 saler -: 7,4 %

Sverige Én sal: 65,4 % 6 -7 saler: 2,8% 8 saler -: 13,3 %

Det foreligger mange planer om bygging av multiplexer (flerkinoer) i de nordiske landene. Finland, f.eks. vil få én 10 og én 15-salers kino i 1998. Nye og utenlandske investorer ønsker å etablerere en høy markedsandel i løpet av kort tid. Flerkinoer kan gi ønskede resultater raskt.

Kilder for NMN Fokus:

* Statistical Yearbook

Cinema, television, home video and new media in Europe 1997. Utgitt av European Audiovisual Observatory, EAO, Strasbourg.
* European Cinema Yearbook 1996. Utgitt av MEDIA Salles, Milano
* Screen Digest, maiutgaven 1997
* Film & Kinos årboks-nummer 1997. Utgitt av Kommunale Kinematografers Landsforbund (Norge)

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus