Nordisk Medie Nyt: Fokus 1-1997

Nordisk Medie Nyt: Fokus Første kvartalsutgave 1997 (Tidsskriftets navn fra 1999: Medier i Norden)
Skandinaviskspråklig hovedside \| Kvartalsutgave \| Resymé \| Statistikk \| Oversikt

[ Mediekonsentrasjon ]

Mediekonsentrasjon i et europeisk perspektiv: Hvor skal grensene settes?

Hva er mediekonsentrasjon? | Medieindustrien skeptisk til eierbegrensninger

Spennende vår i Brussel? | Verdens mediemarkeder øker raskt

Tverrnordiske mediesatsinger | Medieutviklingen i Norden: Få tiltak mot konsentrasjon

Mediekonsentrasjon i et europeisk perspektiv:

Hvor skal grensene settes?

Stor ståhei blant lobbyistene i Brussel like før påske da EU-kommisjonen gjorde forberedelser til endelig behandling av et EU-direktiv om mediekonsentrasjon. EU-kommissær Mario Monti måtte - av tidsnød - utsette saken til senere i vår. Mens dette leses er kanskje mediekonsentrasjon et hett emne i Brussel - flere høringsrunder og mer enn fire år etter grønnboken om emnet.

"Pluralisme og konsentrasjon i mediene i det indre marked" er tittelen på EUs grønnbok om emnet, publisert i 1992 og på høring fra januar 1993. Det er de tradisjonelle massemediene som berøres; trykt presse, radio og TV.

Medlemsstatenes ulike regler for eierforhold i massemediene skaper problemer for utviklingen av det indre markedet, ble det sagt i grønnboken av 23. desember 1992. Der angis tre alternativer for EUs holdning til eiere av mediebedrifter. Enten kan man la forholdene være som de er, eller man kan sette i verk tiltak som sikrer innsyn og overvåking av markedet. Eller - det tredje alternativet - få til et ensartet regelverk som kan brukes for å hindre at nasjonale lovverk står i veien for utviklingen av det indre markedet .

Maksimalgrenser
EU-parlamentet har presset på for å få EU-lovgivning som kan sikre pluralisme, mangfold i mediene. Sommeren 1996, etter mange lobbyrunder, høringer og debatter i mange fora, ble et utkast til et EU-direktiv kjent. Det inneholdt forslag om maksimalgrenser på nasjonalt nivå for eiere som ønsker å åpne nye radio- eller TV-kanaler eller det tilfelle at nye eiere tar over eksisterende sendekonsesjoner. Har en er mer enn 30% av lyttere og seere innen det aktuelle området, diskvalifiserer dette fra nye sendetillatelser. Den som har mer enn 10 % av det totale mediemarkedet, beregnet som gjennomsnittet av markedsandelene i radio, TV og presse, får heller ingen flere sendetillatelser. Eierkonsentrasjon i den trykte presse omfattes ikke av forslaget. EU-kommisær Mario Monti går heller ikke inn for at de nye interaktive mediene skal underlegges spesielle restriksjoner.

Det er viktig å merke seg at forslaget til EU-direktiv handler om faktisk kontroll av publikumsandeler, ikke eierandeler eller antall kanaler eller avistitler. Kritikere har pekt på vanskene som oppstår når de facto kontroll skal påvises.

EU-kommisjonen besluttet 4. september 1996 å henvise forslaget til ytterligere utredning. Internt i kommisjonen ble det rettet kritikk mot beregningsmåtene for eierandeler og kriteriene for å fastslå om et selskap har innflytelse over forholdene i andre medieselskap.

Midt i mars 1997 hadde kommissær Mario Monti klar et nytt direktivforslag for EU-kommisjonen. Forslaget var som før, men en en "fleksibilitetsklausul" ble introdusert; som tillater medlemsstatene å avvike fra reglene om eierskap, ved midlertidige tiltak gjennom en tiårs-periode. Kommisjonen kan forlenge fristen på ti år, om forhold, særlig i små land, krever det.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Hva er mediekonsentrasjon?

Det er et klart utviklingstrekk i Norge og internasjonalt at konsentrasjonen av eierskap innen mediesektoren øker, skriver det norske kulturdepartementet i sammenheng med et forslag om lov om eierforhold i mediesektoren. Slik konsentrasjon kan være en trusel mot "ytringsmuligheter", et begrep brukt i nevnte forslag.

Det heter videre i forslaget fra kulturdepartementet: "Konsentrasjonsprosessene foregår både i det horisontale og det vertikale plan. Horisontal konsentrasjon innebærer at konsern erverver flere foretak innenfor samme gruppe medier (monomediekonsentrasjon) eller i forskjellige mediegrupper (multimediekonsentrasjon). Vertikal konsentrasjon innebærer at foretak på forskjellige ledd i produksjons- og distribusjonsprosessen samles innenfor samme eierstruktur. Både vertikal og horisontal integrasjon av eierskap innenfor mediene vil kunne innebære en fare for at kanalene for frie og mangfoldige ytringer svekkes."

Pluralisme
Europarådets mediekonsentrasjonskomité har en arbeidsdefinisjon hvor det positive framheves; "mediekonsentrasjon" presiseres ikke, men det legges i stedet vekt på pluralisme, mangfold, et bredt spektrum av sosiale, politiske og kulturelle verdier. Europarådet skiller mellom "indre" mangfold; når det gis rom for dette innen én organisasjon og "ytre" mangfold; når flere organisasjoner gir uttrykk for ulike synspunkter.

Grensene for hva som skal anses for å være mediekonsentrasjon er det ingen allmenn enighet om, men 30 % er et tall som ofte høres når ulike tiltak diskuteres.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Medieindustrien skeptisk til eierbegrensninger

Er det behov for regler som begrenser eierkonsentrasjoner i mediene? Spørsmålet om begrensning er ikke av ny dato, men det er aktualisert av framveksten av aktører som opererer i flere, grenseoverskridende medier; radio, TV, nå også Internett o.l.

Den trykte presses frihet står i en særstilling i mediesektoren; det er svært lenge siden det krevdes kongelige forordninger i de nordiske land for å starte en avis. Hvem som helst - med den nødvendige kapital - kan utgi en avis eller et tidsskrift.

For å beskytte mangfoldet gis det i alle nordiske land - i varierende utstrekning - pressestøtte, direkte eller indirekte. Avisdøden har dermed kunnet begrenses, f.eks. vises det til gode resultater i Norge, hvor det leses mer aviser enn i noe annet nordisk land.

Ingen begrensninger?
De tradisjonelle elektroniske mediene (radio/TV) har vært - og er fortsatt - underlagt myndighetenes kontroll - riktig nok i ulik grad fra land til land. Begrunnelsen har bl.a. vært at det bare finnes et begrenset antall sendefrekvenser for radio- og TV-sendinger. Også telefoni og kommunikasjonsradio har vært underlagt relativt strenge restriksjoner. Nå er dette i ferd med å endre seg; i den heldigitale tidsalder vil det være nok frekvenser til alle.

Siden den første transatlantiske TV-satellittoverføringen i 1962 har internasjonaliseringen av TV-mediet skutt fart. Dette har påvirket bl.a. de nordiske public service-institusjonene, som i en verden med økende konkurranse er på jakt etter nye måter å finansiere virksomheten på.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Spennende vår i Brussel?

Det er ingen tvil om at spørsmålet om felles EU-regler for mediekonsentrasjon er kontroversielt og vanskelig. Noen observatører mener også at det ikke helt er samsvar mellom EU-kommissær Mario Monti og EU-parlamentet: Mens Monti i egenskap av kommissær for det indre marked legger mest vekt på at det må finnes et EU-direktiv som gir like forhold i det indre EU-markedet, er mange EU-parlamentarikere opptatt av at de enkelte lands nasjonale lover ikke er tilstrekkelig til å sikre pluralisme. Derfor ønsker EU-parlamentarikerne en EU-lovgivning på mediesektoren som forplikter alle medlemsland.

Kommissær Monti hevder, sier avisen Financial Times, at mengden av nasjonalt baserte lover om eierskap i mediene i medlemslandene gjør det vanskelig for selskaper å konkurrere på lik basis og engasjere seg i investeringer over grensene.

Lobbyistene presser
Medieindustriens lobbyister og talsmenn hevder på sin side at manglende investeringer har lite med ulik lovgivning i medlemsstatene å gjøre. Kulturelle- og språkbarrierer angår derimot saken. Men representanter for European Publishers` Council, EPC, en organisasjon for de store europeiske medieselskapene, peker på at når mediekonsern finner det kommersielt gangbart å investere, kan kulturelle- og språkforskjeller overvinnes. CLT, et av Europas største mediekonserner, basert i Luxembourg, har 14 TV-kanaler i seks land og 18 radiostasjoner i åtte land.

EPC mener at metodene som er foreslått for å måle publikumsandel er upraktiske og kan virke diskriminerende. De største nasjonale avisene når lett opp i 30% markedsandel. Dermed er utgiverselskapet avskåret fra å investere i andre medier (radio/TV) fordi ingen som satser i flere medier kan ha mer enn gjennomsnittlig 10% publikumsandel i hvert enkelt av mediene.

The European Newspaper Publishers` Association, ENPA, har lenge drevet lobbyvirksomhet i Brussel mot mulige EU-direktiver om mediekonsentrasjon. Organisasjonen legger vekt på at framgangen til europeiske medieselskaper, uansett størrelse eller geografisk base, vil være avhengig av at det satses på "multimediaselskaper", investering i flere medier samtidig. ENPA mener at de eksisterende konkurransereglene er tilstrekkelige og har vist seg brukbare. EU har ikke mandat til å gå direkte inn i mediesektoren for å fremme pluralisme, sier ENPA.

Roma-traktaten
Hvilken skjebne får EU-kommissær Mario Montis forslag når det tas opp igjen i kommisjonen i vår? I juli 1996 ble forslaget mottatt på tre ulike måter: En gruppe kommissærer ønsket ikke-bindende tiltak, i form av en anbefaling, (Recommendation) . En annen gruppe ville ha et direktiv, slik Monti ønsker. EU-kommissær sir Leon Brittan var alene om sitt standpunkt; alle problemer som oppstår i mediesektoren må behandles som enkeltsaker, med referanse til Roma-traktatens regler. Mange mener sir Leon kanskje har et poeng her; og hevder at i følge Roma-traktaten skal "pluralisme" når det gjelder eierskap være en sak for de nasjonale regjeringene.

Tilfellet Berlusconi
Financial Times peker på en av flere mulige årsaker til at kommissær Monti ønsker å fremme et EU-direktiv: I Montis hjemland Italia venter medieselskapene på et EU-direktiv, som kan svekke duopolet; Silvio Berlusconi på den ene side, public service-tjenesten RAI på den andre. Medieindustrien i Italia tror ikke at den hjemlige regjeringen våger å gi seg i kast med Berlusconi - alene.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Verdens mediemarkeder øker raskt

Eierkonsentrasjonen i de internasjonale mediemarkedene øker. Også de frigjorte teleselskapene går inn i allianser for å kjempe om mediekundene.

Bare et fåtall store medieaktører har hovedkvarter i Europa. Av de 12 største aktørene på det audiovisuelle verdensmarkedet i 1995/96 hadde fire hovedsete i USA, fire i Japan, én i Kanada og tre i Europa. I de senere år er det inngått stadig flere allianser og foretatt store oppkjøp, f.eks. er alliansen mellom de amerikanske gigantene Time Warner og Turner Broadcasting Systems den største i verden.

Utsiktene til å bevare en audiovisuell medieindustri i Europa, kontrollert av europeiske eiere, er ikke så lys, den amerikanske dominansen på markedet tatt i betraktning. Behovet for å styrke europeiske selskaper i film- og TV-bransjen førte til at EU-kommisjonen ga ut en grønnbok om emnet i 1994. I denne grønnboken argumenteres det for strukturrasjonalisering, sammenslåinger osv. og her er EU stort sett positivt innstilt til sterkere konsentrasjon av eierskap og markeder.

Også når det gjelder telekommunikasjonsutbygging og -utvikling ønsker EU å fjerne hindrene som nasjonale regler setter. I Bangemann-rapporten (EU-kommissær Martin Bangemann samlet en gruppe industrifolk) fra 1994 hevdes det at store kommunikasjonsselskaper må få friest mulig spillerom. Det er de i ferd med å skaffe seg og fra 1. januar 1998 skal de fleste EU-(og EØS)land ha fjernet resterende monopoler på telekommunikasjonssektoren.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Tverrnordiske mediesatsinger

De nordiske, større medieaktørene har på ulike vis tatt opp kampen mot de internasjonale medieimperiene. En strategi er å skape allianse på nordisk basis; sammen står vi sterkere. De største aktørene på nordisk basis er svenske Bonnier og Kinnevik, danske Egmont og Aller, det finske Sanoma-konsernet og norske Schibsted og Orkla. Basert på årsomsetningen står Bonnier og Egmont i en klasse for seg (1994-tall).

Vekk fra det tradisjonelle?
De tradisjonelle medieselskapene, f.eks. Schibsted i Norge og Bonnier i Sverige, satser etter hvert på andre sektorer av medieindustrien enn de trykte medier.

F.eks.var Schibsted i 1989 bare konsentrert om trykte medier. I 1996 utgjorde disse 85 % av virksomheten. TV/film utgjorde 13 % og multimedia 2 %. År 2000 regner Schibsted med at trykte medier utgjør 59 % av virksomheten, mens TV/film står for 28 % av virksomheten og multimedia tar 13 %. Multimedia betyr her CD-ROM og Internett-satsinger.

Schibsted kjøpte i fjor 49 % av aksjene i Aftonbladet, vinneren i et ellers svakt svensk avismarked. Sammen med medieaktøren Tele Danmark har Schibsted også kjøpt det danske film- og TV-selskapet Metronome, en sterk konkurrent i kampen om markedsandeler på nordisk basis.

Bonnier har bl.a. kjøpt en større aksjepost i TV4, tross kulturminister Marita Ulvskogs misnøye. Bonnier satser også nordisk. F.eks i Finland, der selskapet eier 23% av avisutgivergruppen Amulehti. Bonnier har også kunnet høste fruktene av sin (gjennom aksjene i selskapet Marieberg) investering i norske Bergens Tidende. Den tilførte selskapet kapital, mens Mariebergs egne aviser gikk med underskudd.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Medieutviklingen i Norden:

Få tiltak mot konsentrasjon

De nordiske myndighetene har et noe forskjellig utgangspunkt når det gjelder mediekonsentrasjon., noe nedenstående oversikt gir et bilde av.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Danmark

Dansk lovgivning har bare i begrenset omfang bestemmelser som berører mediekonsentrasjon. Danmarks Radios og TV2s eierforhold er fastsatt i lov om radio- og fjernsynsvirksomhet, og loven inneholder bestemmelser om hvem som kan få tillatelse til lokal radio- og TV-virksomhet. Man har ikke funnet det riktig å gå inn for regler om mediekonsentrasjon på et lite marked som det danske, som er dominert av sterke, nasjonale public service-kanaler. Konkurranselovgivningen kan brukes på medieområdet.

Statsministeriets medieudvalg har utarbeidet en rekke utredninger av ulike forhold ved medieutviklingen. I utredningen Medierne i demokratiet - om medienes plass i samfunnet, lagt frem i august 1996, finnes et eget kapitel om mediekonsentrasjon. Utvalget har ikke fremmet forslag om regulering av eierskap i mediene. Et mindretall i utvalget vil ha et råd med mandat tilsvarende det svenske Rådet för mångfald inom massmedierna (se "Sverige").

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Finland

Det fins ingen særskilt lovgivning om eierkonsentrasjon på mediesektoren i Finland og innstillingen fra myndighetenes side har vært at man vil unngå det. Konkurranselovgivningen kan brukes på medieområdet. Det kreves tillatelse for å drive radio- og TV-virksomhet, vilkårene bestemmes av politikerne i hvert enkelt tilfelle.

Regjeringen har fort å hindre krysseierskap gjennom å være restriktiv med å gi avisbedrifter og teleselskaper tillatelse til radio- og TV-sendinger.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Island

Det finnes ingen lovgivning om mediekonsentrasjon i Island. Islandsk konkurranselovgivning kan brukes mot mediekonsentrasjon. Landets mediepolitikk preges av at det er et lite språkområde. Island har en håndfull dagsaviser, med en dominerende aktør; Morgunblaðið. Rikisutvarpið, det statlige radio- og TV-selskapet, hadde monopol fra 1930 til 1986. I dag fins en rekke reklamefinansierte radio- og TV-kanaler. Det kreves tillatelse for å drive radio- og TV-virksomhet.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Norge

Norges konkurranselovgivning er i prinsippet anvendelig overfor mediekonsentrasjon. Etter flere års debatt og utredninger har den norske regjeringen i vinter foreslått overfor Stortinget at det opprettes et frittstående tilsynsorgan som skal kunne gripe inn mot forhold som kan true "de reelle ytringsmuligheter" i mediene.

Tilsynsorganet "... kan gripe inn hvis en aktør får en betydelig eierstilling nasjonalt, regionalt eller i et lokalmiljø og det er i strid med lovens formål. Med `betydelig eierstilling` menes at en aktør alene eller i samarbeid med andre kontrollerer mer enn 30 prosent av det nasjonale dagspresseopplaget. Det kan også gripes inn dersom oppkjøpet innebærer krysseierskap mellom aktører som hver for seg har minst 10 prosent av det nasjonale opplaget."

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Sverige

I Sverige er lovregulering av eierskap i mediene begrenset til lokalradio og lokal kringkasting.

Kulturminister Marita Ulvskog har flere ganger gitt uttrykk for uro over tendenser til mediekonsentrasjon, f.eks. da Bonnier kjøpte en stor aksjepost i TV4.

Sekretær for det regjeringsoppnevnte Rådet för mångfald inom massmedierna, Jens Cavallin, sier til Nordisk Medie Nyt at rådet vil fremme en betenkning til regjeringen i løpet av våren. Rådet, som er underlagt Kulturdepartementet, skal føre tilsyn med mangfoldet og ytringsfriheten i mediene. Mandatet innebærer også at det skal fremmes forslag som kan styrke mangfoldet og konkurransen og motvirke skadelig eier- og maktkonsentrasjon. Rådet har utarbeidet en rekke skrifter, som belyser svensk og internasjonal utvikling når det gjelder mediekonsentrasjon.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

I beredskap for utviklingen

Opprettelse av et tilsynsorgan for medieeierskap er et beredskapstiltak for å følge utviklingen, mener det norske kulturdepartementet.

Det heter i begrunnelsen for lovforslaget om eierforhold i mediene, fremmet for Stortinget: "Vi vil særlig peke på at selv om medieeiere i Norge tradisjonelt har vist stor respekt for prinsippet om redaksjonell frihet, har man ingen garanti for at framtidige medieeiere vil gjøre det samme.

Dernest kan en forvente en medieutvikling preget av gradvis sterkere konkurranse både fra nye medier og fra multinasjonale selskaper, og at det enkelte mediekonsern vil presses stadig hardere på fortjenestemarginene. Dette kan styrke insentivene til å ta ut potensielle stordriftsfordeler, noe som f. eks. kan medføre større grad av redaksjonell konformitet innenfor det enkelte konsern. "

Departementet peker på at eierkonsentrasjon vil være vanskelig å reversere.

Kilder:
* Skrifter fra Rådet för mångfald inom massmedierne, Kulturdepartementet, Stockholm
* St. meld. nr. 18 (1996-97) - Eierforhold i mediesektoren, Kulturdepartementet, Oslo
* The Financial Times
* Media Trends 1995, Nordicom

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus