svane.jpg - 2932 Bytes

Nordisk Medie Nyt

Fjerde kvartalsutgave 1996

(Tidsskriftets navn fra 1999: Medier i Norden)





       
Skandinaviskspråklig hovedside | Kvartalsutgave | Resymé | Statistikk | Oversikt
  Innhold

Redaktørens kommentar   |   Statistikk   |   Fokus: Radio i Norden

Perspektiv: Nordicom - nordiskt informationscenter för medieområdet

NMN Resymé

  Velkommen til Nordisk Medie Nyt

Kvartalsutgaven av Nordisk Medie Nyt inneholder Statistikk, Fokus, Perspektiv og Resymé.

Det kan fritt siteres fra Nordisk Medie Nyt om kilden blir tydelig angitt.

 

Digitaliseringen av mediene gir nye problemer - og muligheter

Det ligger i sakens natur at man for å få til et nordisk samarbeid må inngå en rekke kompromisser. Mange interesser skal ivaretas. Når det gjelder nabolandssendinger av fjernsynsprogrammer har det ikke manglet på gode ønsker og tilsynelatende gode planer opp gjennom årene. Men en samordnet gjennomføring har ikke lykkes.

Det viser seg - i en aktuell utredning for Ministerrådet om litteratursamarbeidet i Norden, gjort av Stig-Bjørn Nyberg - at heller ikke spredningen av nordiske bøker på originalspråket er spesielt stor. "Utbudet motsvarar efterfrågan", heter det i utredningen.

I NMN Aktuell Statistikk bringer vi denne gang en oversikt over hvor langt TV-selskapene og de ulike distribusjonsselskapene har kommet når det gjelder spredningen av nabolandsfjernsyn. La oss håpe listen er mye lengre neste gang vi bringer en slik oversikt.

Nordisk Ministerråds styringsgruppe for kultur- og massemediesamarbeid er Ministerrådets rådgiver i mediespørsmål og følger medieutviklingen i Norden nøye. Styringsgruppen har tatt en rekke initiativ med fokus på nordisk medieutvikling. Internasjonaliseringen av mediene, som er tett knyttet til den teknologiske utviklingen, har ført til at det er viktigere enn noensinne å tenke nordisk i mediesammenheng. Sammen kan de nordiske land stå sterkere.

Dette er også en del av forklaringen på den smule mediekonsentrasjon vi nå ser i de nordiske land; større nordiske mediekonsern kjøper opp andre, mindre selskaper, og/eller går i strategiske allianser med andre nordiske mediekonsern.

Styringsgruppen har i 1996 satt i gang en rekke utredninger som skal sette elyset på områder hvor de nordiske land kan arbeide sammen og utnytte hverandres ressurser. Et godt eksempel på samarbeid er harmoniseringen av de nordiske lands opphavsrettighetslover, omtalt på side 13.

Et annet område under utredning er public service-institusjonenes stilling "i den digitale fremtid" som det heter i prosjektbeskrivelsen. En utredning er underveis og den fullføres utpå nyåret. En annen utredning som også snart er klar, handler om "Inlåsta kulturskatter -- en utredning om förvärv av rättigheten till sekundärt bruk av bl a public service-organisationenes arkivmaterial." Også filmmuséenes arkivmateriale vil bli omfattet av utredningen.

Ministerrådet oppmuntrer både med ord og penger nordiske miljøer til å gå sammen om konkrete prosjekter. F.eks. skal Høgskolen i Bergen og nordiske forlag samarbeide om en CD-ROM om grunnleggende menneskerettigheter. Et annet prosjekt er en CD-ROM om norrøn mytologi.

Teknologien gjør det mulig å produsere mange språkversjoner på én og samme CD-ROM. Man kan håpe på en bredest mulig tverrnordisk spredning av slike produksjoner. Men det krever både godt samarbeid i produksjonsfasen og god markedsføring.

Med vennlig hilsen

Terje Flisen
redaktřr

Gå til innholdsfortegnelsen

 

NMN Aktuell statistikk

Nordiske nabolandssendinger

De nordiske politikerne har i mange år ivret for et økt tilbud om TV-sendinger fra nordiske naboland. Det er fremdeles et stykke fram før tilgangen er like god i alle nordiske land, noe nedenstående tall, samlet av Nordicom for NMN, viser.

Danmark

SVT1 : 51 % av befolkningen har tilgang til kanalen.
SVT2 : 50 % av befolkningen har tilgang til kanalen.
TV4 : 34 % av befolkningen har tilgang til kanalen.
NRK : 32 % av befolkningen har tilgang til kanalen.

Finland

TV4 Finland : 32 % av husholdningene har tilgang til kanalen. (Fotnote 1)
SVT1 & 2 : 7 % av husholdningene har tilgang til kanalen. (Fotnote 2)
SVT2 5 % av husholdningene har tilgang til kanalen. (Fotnote 2)
TV4 Nordisk : 4 % av husholdningene har tilgang til kanalen. (Fotnote 2)

Norge

Data fra september 1996. Tallene gir bare dekning for kanaler det er spurt om i underelsen, og fanger dermed ikke inn alle kanaler.

SVT1 & 2 : 46 % av befolkningen har tilgang til kanalen.
Dansk TV : 14 % av befolkningen har tilgang til kanalen.

Sverige

DR1 : 11 % av befolkningen har tilgang til kanalen.
Dansk TV2 : 9 % av befolkningen har tilgang til kanalen.
FTV (finsk) : 8 % av befolkningen har tilgang til kanalen.
Norsk TV3 : 6 % av befolkningen har tilgang til kanalen.
Dansk TV3 : 6 % av befolkningen har tilgang til kanalen.
NRK1 : 4 % av befolkningen har tilgang til kanalen.
YLE 1 : 4 % av befolkningen har tilgang til kanalen.
TVNorge : 2 % av befolkningen har tilgang til kanalen.
MTV (finsk) : 1 % av befolkningen har tilgang til kanalen.
YLE 2 : 1 % av befolkningen har tilgang til kanalen.
Norsk TV2 : 1 % av befolkningen har tilgang til kanalen.
Kanal 2 (dansk) : 1 % av befolkningen har tilgang til kanalen.

Fotnote 1: Svenskspråklig sending med utdrag av program fra kanalene SVT1 og SVT2

Fotnote 2: Bare kabeltilknytning.


Gå til innholdsfortegnelsen