Nordisk Medie Nyt: Fokus

Beskjeden 100-årsmarkering, men radio er et 

Fleksibelt og vitalt medium 

Om hundre år er allting glemt, skrev Knut Hamsun. Det gjelder definitivt ikke radio som medium. Mediet er spådd glemsel, men er stadig revitalisert. Nå snakkes det om digitalradio og satellittradio - og ikke minst radio via Internett.

Guglielmo Marconi sendte de første trådløse signaler høsten 1895 og te om patent på "trådløs telegrafi ved hjelp av elektriske bølger" i juni 1896. Mediet har siden vært i en ubrutt, sterk utvikling, innholdsmessig som teknologisk

Da radiosendinger slik vi kjenner det kom i gang på 1920-tallet var radioen et personlig medium. Far i huset - det var oftest han som ble radiolytter - satt med sitt krystallapparat og øretelefoner. Den tekniske utviklingen førte til bedre apparater, med høyttalere, slik at hele familien kunne ta del i sendingene, som ble flere og bedre, og etter hvert rettet mot husets frue (soap).

Radioens rolle ble en annen etter introduksjonen av TV, som i 30 års tid ble det samlende medium for familien.

Mens filmens hundreårsjubileum behørig er feiret og fortsatt er gjenstand for stor oppmerksomhet, er radioens jubileum lite påaktet. Det er kanskje ikke så underlig, siden filmindustrien alltid har hatt en mer glamorøs aura enn det hverdagslige radioapparatet, som finnes i minst ett eksemplar i alle hisholdninger. Radiomediet inntar på mange måter samme plass som aviser og bøker; det kan brukes av alle - overalt.

TF Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Stikkord: Forandring 

Forandring har vært mottoet i ledelsen for de nordiske public service-radioene det siste tiåret. Forandringen har ikke vært synkron i hele Norden og det er visse forskjeller i måten de tidligere monopolene har organisert virksomheten på. Noen har valgt aksjeselskapsformen og i tillegg delt radio- og TV-virksomheten. Men fortsatt har landenes myndigheter et medansvar for de ytre rammene.

Sendinger for språklige minoriteter har vært en viktig oppgave for de nordiske land som har slike innenfor grensene. I år markerer f.eks. Norsk rikskringkasting 50 år med sameradio.

Når det gjelder konsesjonslovgivningen for kommersielle og nær/lokalradioer, (ingen enkel definisjon av gruppene), er forskjellene ganske store i Norden. F.eks. slapp Finland og Island fram reklamefinansiert lokalradio allerede midt på 1980-tallet. Sverige ventet til 1993, mens Norge og Danmark var noe tidligere ute.

I dag er public service-institusjonene under press. Presset kan bare møtes med kvalitet.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Nordisk radioforskning 

I fjor høst ble det holdt et omfattende radioforskningsseminar ved universitetet i Tampere, Finland.

Taisto Hujanen, forsker ved universitetet og Per Jauert, forsker ved Aarhus Universitet, ledet seminaret. De konstaterer at det trengs mer forskning i Norden omkring ulike sider ved radiomediet.

En sak er de stort sett kvantitativt anlagte lytterunderelsene, som de nordiske public service-institusjonene lenge har drevet. Men det trengs også forskning av mer kvalitativ art, både når det gjelder hvordan lytterne opplever radiosendinger og historisk forskning.

Pentti Kemppainen, forsker ved den finske public service-institusjonen Yleisradio slår fast at det er umulig å se utviklingen av nordisk public service-radio bare i et kulturperspektiv. Det industrielt-kommersielle perspektivet er minst like framtredende. Resultatet av drøftingene blant de trettitalls radioforskerne samlet i Tampere, skal munne ut i en antologi med utgivelse i 1997 ved Nordicom i Göteborg.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Fra monopol til konkurranse 

Det er ikke bare radiolytterne som har fått det enklere.

Også de som produserer og sender programmene nyter godt av enkel og etter hvert rimelig teknikk. Uten tvil er radio det meste fleksible massemediet. Det er stor interesse i Norden for å utvikle det videre. Public service-institusjonene vil fortsatt spille en innovativ rolle i denne utviklingen, hvor fokus må settes på innhold, mer enn teknologi.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Radio i Danmark

I Danmark lytter 9 av 10 voksne på radio en eller annen gang i løpet av hver uke (1994/95). Helst om morgenen, mellom kl. 6 og 9. En tredjedel av radiolyttingen gjøres før folk kommer på arbeid.

Niels-Aage Nielsen i Danmarks Radios utviklingsenhet uttrykte det slik under det nordiske radioforskningsseminaret i Tampere i fjor: Radiolytting er for mange forbundet med å gjøre noe annet enn å lytte. På en måte kan man si at lytteren er mediet.

1. april 1925 overtok staten ansvaret for radioutsendingene og opprettet Statsradiofonien. Begrunnelsen for å monopolisere virksomheten var at mediet utgjorde et sparsomt gode, som gjennom statlig overtakelse kunne komme hele folket til gode. Folkeopplysningstanken sto sterkt og allerede i 1927 var skoleradiosendinger etablert.

I dag driver Danmarks Radio, nå kalt DR, tre hovedkanaler og en rekke distriktskanaler. DR har, i likhet med søsterorganisasjonene i Norden, også en forskanal basert på Digital Audio Broadcasting, DAB.

I 1983 ble det tillatt å drive nærradio etter konsesjon og i dag finnes flere hundre nær- og lokalradiostasjoner i Danmark. Noen av stasjonene har oppnådd en viss kommersiell suksess, f.eks. Radio ABC, startet i 1990 i Randers.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Radio i Finland

Yleisradio, YLE, markerer sitt 70-årsjubileum i år. Selskapet var privateid fra starten. Først etter en lang prosess, som varte til begynnelsen av 1950-tallet, tok staten over. Radiomonopolet var imidlertid opprettet allerede i 1934.

Ingen steder hører folk så mye på radio som i Finland. Fra midten av 1980-tallet, da folk lyttet nesten to timer per dag, økte lyttingen til over tre og en halv time daglig i 1990/91 Reklamefinansierte lokalradiostasjoner ble tillatt i Finland midt på 1980-tallet; først i Norden. De mange lokalradiostasjonene utgjør et stort og variert tilbud til lytterne. Nå går myndighetene et skritt videre og har utlyst konsesjoner for riksomfattende og regional digital radiovirksomhet.

Tanken om kommersiell radio vant gjennom tidlig hos finske myndigheter. Dette mener mange har sammenheng med at finsk kommersiell TV var et etablert faktum i Finland allerede fra fjernsynets barndom.

Finland har en ganske stor finlandssvensk befolkning, noe som gjør det nødvendig for YLE å ha egne kanaler for denne gruppen. I 1997 skal disse kanalene gjennomgå en lignende reform som YLEs finskspråklige kanaler gjorde i 1990; nemlig opprettelse av tre kanaler, med klare grenser. YLE R1 er en kulturkanal, YLE R2 en populærkulturkanal og YLE R3 en bred allmennkanal (Radio Suomi).

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Radio i Island

RUV, Rikisutvarpid, er Islands public service-institusjon. RUV driver to radiokanaler fra Reykjavik, Utvarp Reykjavik og Ras 2. De siste årene har RUV satset på å bygge ut de tekniske fasilitetene på radiosektoren, ikke minst automasjon av sendinger.

RUV møter en stor utfordring som public service-institusjon i et lite språksamfunn. RUV - og de øvrige islandske radiokanalene - har den fordelen at de henvender seg til et homogent samfunn, hvor språket står sterkt. I mange land oppfatter befolkningen seg i økende grad som heterogen (etnisk, sosialt, kulturelt). Men også de islandske TV-kanalene viser et økende antall anglo-amerikanske produksjoner og konkurrerer sterkt når det gjelder folks tidsbruk og oppmerksomhet.

Det er gått ti år siden kommersiell radio ble tillatt i Island. I løpet av denne tiden har seks radionettverk kommet til. Alle har Reykjavik som base, og har tilsammen ni kanaler med 24-timers sending til 140.000 lyttere i den sørvestre delen av landet. To radiokanaler driver sendinger for befolkningen i Keflavik-området, bl.a. den amerikanske senderen U.S. Navy Broadcasting Services (NBS).

Som RUV har alle disse kanalene satset stort på teknisk utbygging og avansert utstyr. Det gjelder både studio- og sendeutstyr.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Radio i Norge

Etter et tiår med privat drift av radioselskaper, ble i 1933 det statlige selskapet Norsk rikskringkasting, NRK, gitt enerett på radiosendinger. Folkeopplysningstanken sto sterkt også i Norge. Den statlige driften hindret ikke NRK i å ha reklamesendinger helt fram til 1940, en arv fra den private driften.

NRK har godt utbygde distriktssendinger, som stadig har fått øket sin sendetid.

På begynnelsen av 1980-tallet ble det åpnet adgang til nærradiosendinger, og et tiår senere ble det gitt konsesjon til den kommersielle, private og landsdekkende P4 - Radio hele Norge.

Den store kanalreformen i Norge kom i 1993, da NRKs to radiokanaler ble tre, med profilering av hver av kanalene etter lyttergrupper. P1 Norgeskanalen skal være den allmenne kanalen, P2 Kulturkanalen har en smalere profil og P3 er ungdomskanalen, som skal ta opp kampen med de populære nærradioene - og P4.

P4 har raskt tatt over store deler av NRK-lytterne. NRKs lytterandel sank fra 72% i 1992 til 49 % i 1995. NRK møter konkurransen bl.a. med Alltid klassisk og talekanalen Alltid nyheter. Både de nye tilbudene og de øvrige kanalene - og P 4- sendes både i DAB og via FM. I 1998 ønsker NRK og P4 regulære sendinger. 75 % av befolkningen kan da ta i mot DAB.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Radio i Sverige

På begynnelsen av 1920-tallet ble radiovirksomheten i Sverige drevet av radioamatører, med privat kapital. 1. januar 1925 ble det gitt enerett på radiosendinger til AB Radiotjänst. Selskapet ble opprettet på statlig initiativ, men ble eid av trykt presse og radioindustrien.

Radiotjänst ble i 1957 til aksjeselskapet Sveriges Radio, og pressen mistet sin aksjemajoritet. BBC var Radiotjänst/Sveriges Radios forbilde når det gjaldt drift og innhold, kanskje i enda større grad enn i de øvrige nordiske land. BBC-modellen gikk bl.a. ut på å definere lytterne som en gruppe med felles historie, med felles språk og felles kultur og kulturarv. I Norge og Finland var f.eks. språksituasjonen en annen, og det ble vanskeligere å se radioen som et instrument som skulle nå en ensartet befolkning.

Flerkanalsystemet ble innført i 1955 i Sveriges Radio. I 1979 ble TV- og radiovirksomheten delt i to selskaper, Sveriges Television og Sveriges Radio.

Sverige var tidlig ute med å gi tillatelse til for med uavhengige nærradioer - i 1979 - permanent fra 1986. I 1993 ble det åpnet for kommersiell lokalradiodrift.

Når det gjelder DAB-sendinger er Sverige et av pionérlandene og kom i gang merd sendinger i september 1995. I Sverige kan 65% av befolkningen ta i mot DAB i dag, 100% i løpet av 1998.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Radiolytting døgnet rundt

Piratradioen Radio Nords sendinger gjorde nok et visst inntrykk på ledelsen i de nordiske, statlige radiomonopolene på 1960-tallet. Inspirert av denne - og av stasjoner som Radio Luxembourg - ble melodiradioene innført i monopolradioen.

Nattradio var også en god idé. Folk satte stor pris på å kunne lytte til radio døgnet rundt. Derfor var det viktig å komme publikum i møte med små, men viktige kanalreformer. Tidligere kunne radiostasjonene ta lange pauser mellom sendingene. Uhørt i dag.

De statlige monopolene hadde sin storhetstid på 1940- og -50-tallet, da et takknemlig folk samlet seg rundt apparatene under de store underholdnings- og sportssendingene.

De nordiske land har holdt public service-tradisjonen i hevd. Samarbeidet mellom public service-institusjonene i Norden har vært - og er - sterkt. Tidligere var folkeopplysning et sterkt element i definisjonen av public service.

I dag er allsidighet, bredde og kvalitet viktige ingredienser i public service-definisjonen. Disse kravene varetas på forskjellig vis i de nordiske land. Å drive flere radiokanaler med ulik profil fra samme institusjon, er én måte å tilpasse seg kravene på i dag

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Framtidens radiosendinger kommer via DAB, Internett og satellitt 

I høst har de serbiske og kroatiske regjeringene truet med å stoppe de ordinære sendingene til de brysomme radiostasjonene B92 (Beograd) og Radio 101 (Zagreb). Via Internett kan likevel begge stasjoner nå et stort publikum - verden over. Et nytt bevis på radioens fleksibilitet.

I gamle dager hadde radio en viss aura, slo forskeren Niels-Aage Nielsen ved Danmarks Radios utviklingsenhet fast i et innlegg ved et radioforskningsseminar. Auraen ble borte da TV-en kom i huset. Det bærende for radiomediet i dag er regulariteten både på avsender og mottakersiden; det samme program sendes og tas i mot uten de store fakter. I stedet for gammeldags vil Nielsen bruke uttrykket sekularisert om dagens radio.

En viss aura - noe spesielt - får radiosendinger når de tas i bruk i kampen for ytringsfriheten. Den serbiske regjeringen hadde ikke forutsett at radiostasjonen B92 skulle bli så populær i høst med sin brysomme stemme. Kroken ble fort satt på døra for ordinære sendinger,men radiostasjonens ledelse fant at Internett ville være en god sendekanal.

Samme erfaring har Radio 101 i Zagreb gjort. Både radio B92 og Radio 101 når et stort publikum verden over med sendinger og oppropene via Internett. Her få vi belyst både radioen som fleksibelt medium og Internett som grensesprengende nytt medium. Kombinasjonen er farlig - for makthavere som ikke ønsker kritikk.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

DAB - Digital Audio Broadcasting 

Den nye sendeteknologien for radio, DAB, har vært under forberedelse lenge. I EU-prosjektet Eureka 147 samarbeider både EU, europeisk industri og EBU, den uropeiske kringkastingsunionen. Innholdet i en DAB-sending kan være både lyd, datasignaler, tekst, bilder og til og med bilder som beveger seg.

Fordelen med DAB-sendinger er at man kan utnytte frekvensene mye bedre, lydkvaliteten skal i beste fall kunne bli som en CD-plate, og som nevnt ovenfor; også andre elementer enn lyd kan overføres, noe som vil gjøre DAB til et allsidig medium.

I de fleste nordiske land har det vært DAB-sendinger i flere år - riktignok ikke helt ordinære sendinger. Regulære blir ikke sendingene før det finnes rimelige mottakere på markedet. Det skjer i 1997. I lang tid - inn i neste årtusen - vil DAB- og FM-sendinger gå parallelt. Det gjenstår å se hvordan publikum tar i mot den nye radioteknologien.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Radio på Internett 

Lokalradiostasjonen Radio ABC i Randers, Danmark, var en av de første til å satse på Internett i Norden, med suksess.

Sveriges Radios nyhetssending Ekot har også vært tidlig ute. Nå kan man gå inn og hente Ekots Kvart i fem-sendinger helt tilbake fra juli 1996 i et eget lydarkiv. Dette innvarsler bare begynnelsen på en ny æra, hvor mediene flyter sammen i nye kombinasjoner.

Lydarkiveksemplet er interessant, fordi det peker på at radio ikke nødvendigvis må gå via de vanlige kanaler og at man heller ikke trenger å være til stede ved en radio for å høre nyhetene, eller huske på å slå på kassettopptakeren. En svenske bosatt i Australia kan koble seg til nettet for å høre siste nytt hjemmefra, til kostnaden av en lokal telefonsamtale.

Opphavsrett
Eksemplene er mange. Opphavsrettsorganisasjonene er - naturlig nok - på vakt overfor gjenbruk av programmer. Skal både de som har opphavsretten og det vanlige publikum tilfredsstilles - begge parter vil ha et enkelt system - må det raskt inngås fornuftige avtaler.

TF

Kilder:

* Nordisk forskning om public service, Nordicom 1996
* The Nordicom Review no. 1/1996
* Radio World, October 1996
* Nordisk radioforskningsseminar, universitetet i Tampere

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus