Nordisk Medie Nyt: Kvartalsutgave - innhold

Nordisk Medie Nyt Tredje kvartalsutgave 1996 (Tidsskriftets navn fra 1999: Medier i Norden)
Skandinaviskspråklig hovedside \| Kvartalsutgave \| Resymé \| Statistikk \| Oversikt

Kvartalsutgaven av Nordisk Medie Nyt inneholder Statistikk, Fokus, Perspektiv og Resymé.

Det kan fritt siteres fra Nordisk Medie Nyt om kilden blir tydelig angitt.

Unge nordiske filmskapere vil lage mer publikumsvennlig film

Filmfinansiering er temaet i NMN Fokus denne gang. De fleste filmskapere er enige om at den nordiske langfilmproduksjonen (feature) er avhengig av en god og tilstrekkelig offentlig finansiering. Det er tankegangen også bak Nordisk Film- og TV-fond, som opererer på tvers av de nasjonale grensene og kan supplere nasjonale finansieringsinstitusjoner. Men filmenes kvalitet bestemmes naturligvis ikke bare av antall millioner kroner eller mark som ligger bak produksjonen.

Tilsammen har de nasjonale fondene og Nordisk Film- og TV-fond nesten 500 millioner DKK til disposisjon årlig (1995-tall). I 1995 ble det lansert over 60 langfilmer i Norden.

I denne utgaven av NMN finnes en artikkel skrevet av den mangeårige sekretær for det nordiske TV-samarbeidsfondet, kalt Kabelfondet. Hans Åke Mathiasson gir interessant statistikk og bakgrunnsopplysninger om dette fondet, etablert av de nordiske public service-institusjonene i 1988. Med ca. 40 millioner DKK til disposisjon årlig kan dette være en faktor å regne med for de nordiske uavhengige produsentene. Flere av dem har fått oppdrag fra de nordiske public-service-kanalene, med finansiell basis fra Kabelfondet. Dette fondet har ikke bare finansiert rene TV-produksjoner, men også kombinerte prosjekter; TV-serier som lanseres som langfilmer. Mange av TV-seriene er forøvrig av flere langfilmers varighet.

I august ble det holdt et seminar i Ebeltoft i Danmark, organisert av Nordisk Film- & TV-.fond, som kan gi gode resultater: I løpet av noen hektiske dager ved Den europeiske filmhøyskolen samlet en gruppe unge nordiske filmskapere seg både om organiseringen av en ny forening; Nordic Filmmakers' Association, og om uttalelser som bærer bud om vilje til fornyelse.

Seminardeltakerne var enige om at de ville lage filmer for et stort publikum. Det behøver ikke nødvendigvis bety kommersielle filmer, men ingen er tjent med filmer som ikke når fram til et publikum. Seminardeltakerne understreker at det er filmskapernes ansvar å sørge for at investorene får avkastning på midlene som investeres.

Deltakerne på Ebeltoft-seminaret (kalt "New Nordic Film Experience") ønsker at de nordiske lands nasjonale filmfinansieringsinstitusjoner skal oppmuntre og belønne produsenter som lager film for å nå et større publikum.

I en uttalelse etter seminaret, fra en fellesnordisk arbeidsgruppe som skal etablere den nye foreningen, heter det at man etterlyser flere profesjonelle, uavhengige nordiske produsenter. Behovet er akutt for slike produsenter; med en nasjonal forankring og helt uavhengige av etablerte og store miljøer.

I samme uttalelse uttrykkes ønsket om at de nordiske TV-kanalene i løpet av de neste tre år innstiller seg på en årlig 10%-økning av sendetiden som i dag er satt av til produksjoner fra uavhengige produsenter og filmskapere.

Med vennlig hilsen

Terje Flisen
redaktør

Gå til innholdsfortegnelsen

NMN Aktuell statistikk

Internett-vekst i Norden 1995/96

Internett-veksten i Norden er større enn i de fleste OECD-land (Organisasjon-en for økonomisk samarbeid og utvikling) viser en rapport. OECD har analysert tall fra California-firmaet Network Wizards, som siden juli 1991 har ført en verdensomspennende Internett-statistikk.

Det er flere metoder for å vise Internett-vekst. Den mest populære er å spørre den jevne kvinne og mann (Gallup o.l.) om de har Internett-tilknytning hjemme eller på arbeid/studieplass. Samtidig måles inntekt og utdannelse. Tendensene i hele Norden er de samme: Yngre, høyutdannede menn med god inntekt er de mest stabile Internett-brukere. Men stadig fler familier får PC og Internett-tilkobling hjemme, og kvinnene tar Internett i bruk i økende grad. All Internett-statistikk viser samme tendens: Tallene dobles hver 12.-15. måned. Når kabelnettene tas i bruk for Internett-tjenester (om ikke lenge) vil sannsynligvis Internett-bruken øke enda mer - og raskere.

Som det går fram av nedenstående statistikk, leder Finland i Norden både når det gjelder det totale antall "hosts" (se forklaring nedenfor) og når tallet ses i forhold til innbyggertallet. Island er en god nummer to - målt etter folketallet. Alle de nordiske land finnes blant de 11 OECD-land som har størst Internett-utbredelse. God infrastruktur og lave priser på bruk av nettet er noen av årsakene til Nordens gunstige posisjon.

Hva er hosts?

Metoden som Network Wizard bruker for å måle Internett-veksten er den mest pålitelige man kjenner: Den baserer seg på opptelling av "hosts", som i dette tilfellet kan defineres som en maskin som har en egen fast adresse. Eksempelvis nw.com, eller www.nw. com (henholdsvis Network Wizards domenenavn og World Wide Web-adresse). Et større eller mindre antall brukere kan være knyttet til én "host". Hvor mange egentlige Internett-sluttbrukere det finnes, er derfor vanskelig å tallfeste.

Internett-utbredelse i OECD-landene målt etter antall "hosts", eller vertsmaskiner per innbygger (jan. -96)

1. Finland, 2. Island, 3. USA, 4. Norge, 5. Australia, 6. Sverige, 7. New Zealand, 8. Canada, 9. Sveits, 10. Nederland, 11. Danmark, 12. Storbritannia, 13. Østerrike, 14. Tyskland, 15. Luxembourg, 16. Irland, 17. Belgia, 18. Frankrike, 19. Japan, 20. Spania, 21. Italia, 22. Portugal, 23. Hellas, 24. Mexico, 25. Tyrkia

Totalt antall hosts

Danmark: 36.964 hosts juli 1995,
76.955 juli 1996
Finland: 111.861 hosts juli 1995,
277.207 juli 1996
Island: 6.800 hosts juli 1995,
10.810 juli 1996
Norge: 66.608 hosts juli 1995,
120.780 juli 1996
Sverige: 106.725 hosts juli 1995,
186.312 juli 1996
USA: 4.268.648 hosts juli 1995,
8.224.279 juli 1996
Japan: 159.776 hosts juli 1995,
496.427 juli 1996
Storbritannia: 291.258 hosts juli 1995,
579.492 juli 1996

Kilder: Network Wizards, http://www.nw.com og OECD-rapporten Information Infrastructure Convergence and pricing: the Internet http://www.oecd.org./dsti/sti_ict.html

Gå til innholdsfortegnelsen