svane.jpg - 2932 Bytes

Nordisk Medie Nyt: Fokus

Tredje kvartalsutgave 1996

(Tidsskriftets navn fra 1999: Medier i Norden)





       
Skandinaviskspråklig hovedside | Kvartalsutgave | Resymé | Statistikk | Oversikt
  [ Filmfinansiering i Norden ]

Filmfinansiering i Norden   |   Kvantitet erstatter ikke kvalitet  |   Eksemplet Ørnens øje

Kan bedre filmfinansiering vinne publikum tilbake?   |   Produksjon i de fem nordiske land

Filmproduksjon i Norden 1983 - 1995  |   Nordisk Film- og TV-fond

Hvem ser de nordiske filmene?   |   Kamp om midlene

Den nordiska TV-samarbetsfonden 1988 - 96

 
Offentlig finansiering av nordisk langfilm:

Mer penger = bedre filmer? 

I 1995 stilte nordiske offentlige institusjoner over 400 millioner DKK til disposisjon for produsenter av langfilm (feature). Nordisk Film- og TV-fond forvalter ca. 30 millioner DKK årlig til langfilm. Public service-selskapenes (NRK, SVT, osv.) nordiske kabelfond (ca. 40 millioner DKK i 1995) er også en faktor.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

 

Nordisk langfilmproduksjon: 

Kvantitet erstatter ikke kvalitet 

Av de over 60 langfilmene som årlig produseres i Norden er det mange som av ulike årsaker ikke når fram til et større publikum. Dette bekymrer både filmskapere og bevilgende myndigheter. Mange av filmprodusentene og filmskaperne ønsker at det blir stilt større krav til dem som mottar offentlig støtte, men også at det gis mer oppmuntring og belønning når man forer å nå fram til et større publikum.


Kilder NMN Fokus 3-96:
* Martin Bråthen, Norsk filminstitutt. Medarbeidere i de øvrige nordiske filminstitutter
* Nordic Film News
* Screen Digest sept. 96


Kostbar kommunikasjon 

Å kommunisere med et publikum er viktig for mange filmskapere. Men det er en kostbar kommunikasjonsform. Å produsere en langfilm (featurefilm) er utenkelig uten en eller annen form for god, ekstern finansiering.
Mens enkelte nordiske land har en relativt gunstig form for finansiering, bys filmprodusentene og -skaperne i andre land på vilkår som gjør det helt nødvendig å e enten private hjemlige investorer eller utenlandske, f.eks. EU-midler.
De nordiske public service-selskapene involverer seg nå mer enn i tidligere år i produksjon av langfilm; som co-produsenter og av og til som hovedprodusent.
Stigningen i tallet på nordiske samproduksjoner det siste tiåret er i stor grad en følge av opprettelsen av Nordisk Film- & TV-fond. Siden starten for drøyt seks år siden har fondet bidratt til å hjelpe fram mange prosjekter.
Men Nordisk Film- & TV-fond kan ikke dekke alles behov. Stadig større konkurranse om nasjonale filmproduksjonsmidler har fått nordiske produsenter til å mene at midler fra fondet er helt avgjørende for egne prosjekter.
Direktør i fondet, Dag Alveberg, skriver i en leder i fondets fax-tidsskrift Nordic Film News at stadig flere mener at de må ha midler fra Fondet - også til prosjekter som i utgangspunktet er rent nasjonale. Dermed får Fondet en indirekte innflytelse på nasjonal filmproduksjon, noe som ikke stemmer overens med intensjonene om at Fondet skal støtte færre prosjekter med mer midler, skriver Alveberg.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

 

Eksemplet Ørnens øje

Mer penger = bedre filmer? spørres det provoserende i hovedtittelen til denne NMN-utgaven.

Noe klart svar kan ikke gis. Men det er et faktum at det koster store penger å produsere film, jo mer jo større satsing. Og det må ofte spennes opp et bredt (og kostbart) lerret for at en nordisk film skal anses interessant for markeder utenfor Norden.

Et prosjekt som startet allerede i 1993 er Ørnens øje, den største nordiske barnefilmsatsing til nå; 23,5 millioner DKK har produksjonen kostet når filmen får premiére i januar 1997.

Metronome Productions produserer, danske Peter Flint regisserer, co-produsenter og finansieringsinstusjoner finnes både i Danmark, Norge og Sverige. På listen finner vi svenske Victoria Film, norske Nordic Screen, TV2/Danmark, SVT Kanal 1 Drama, Sverige, filminstituttene i Danmark, Norge og Sverige, Nordisk Film- & TV-fond og Eurimages (Europarådets fond).

Det Danske Filminstitut gav én million DKK til forberedelsene av filmen, i erkjennelse av at denne fasen er avgjørende for et godt resultat. Man må regne med at også distribusjonen av filmen vil bli viet spesiell oppmerksomhet.

Ansvarlig for finansieringspakken er Mads Egmont Christensen i Metronome Productions. Han har en rekke større produksjoner bak seg og har stor tro på Ørnens øje.

Ingen ting er spart i bestrebelsene på å gjøre filmen til en nordisk og internasjonal suksess i genren nordiske filmskapere behersker bedre enn de fleste; filmer for barn med barn i de bærende rollene.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

 

Kan bedre filmfinansiering vinne publikum tilbake? 

Finansieringsordningene for langfilm i Norden er ulike fra land til land.

I de fleste tilfelle dreier det seg om støtte som ikke betales tilbake. Noen land har både nasjonale og regionale/ kommunale fond. I Danmark finnes f.eks. Novellefilmfonden, for kort fiksjonsfilm (maks. én times spilletid). NMN tar på disse sidene for seg støtte fra offentlige, nasjonale og nordiske finansieringsinstitusjoner for fiksjons/featurefilm av vanlige spillefilmslengder. Oversikten konsentreres om produksjonsstøtte, som i Norge inkluderer billettstøtte og i Sverige efterhandsstöd. Støtte til distribusjon og lansering av langfilm og til kinodrift holdes utenfor.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

 

Produksjon i de fem nordiske land 

Danmark 

I 1996 antas det at 22 danskproduserte langfilmer vil få premiére. Det er langt mer enn de siste par år og antall regidebutanter er gledelig høyt. Produksjonsbudsjettene er gjennomgående små.
Det Danske Filminstitut forvalter langfilmstøtten I 1995 var budsjettet for filmstøtte 87,8 millioner DKK, 1996-budsjettet: 90,4 mio.

Langfilmpremiérer
1988 17 langfilmer
1989 17 "
1990 13 "
1991 9 "
1992 10 "
1993 11 "
1994 14 "
1995 13 "

Finland 

Krisetider i finsk økonomi har ført til at offentlig filmstøtte har falt med ca. 30 % siden 1992. En arbeidsgruppe har gransket finsk filmfinansiering og det settes nå av 7 millioner FIM ekstra til filmformål i 1997, en økning på 20 %.
Finlands Filmstiftelse forvalter langfilmstøtten. I 1996 var budsjettet for filmstøtte 35,7 mio. FIM.

Langfilmpremiérer
1988 10 langfilmer
1989 10 "
1990 13 "
1991 12 "
1992 10 "
1993 13 "
1994 11 "
1995 8 "

Island 

Tre langfilmer vil få premiére i Island i 1996. Islands Filmfond forvalter langfilmstøtten (dekker 15 - 25 % av produksjonsbudsjettet). I 1995 var filmstøtten 4,7 millioner DKK (52 mio ISK).
I tillegg kommer midler fra RÚVs kulturfond (1,8 mio. DKK), som finansieres av skatt på radio- og TV-reklame i Island.

Langfilmpremiérer

1988 2 langfilmer
1989 2 "
1990 2 "
1991 2 "
1992 5 "
1993 2 "
1994 2 "
1995 7 "

Norge 

I 1996 ytes det tilsammen ca. 150 millioner NOK i offentlig støtte til norsk filmproduksjon. Norsk filminstitutt forvalter ca. 35 mio. NOK i produksjonstilskudd, ca. 35 mio. NOK til billettstøtte (etterskuddsvis støtte).
Audiovisuelt produksjonsfond forvalter ca. 50 mio og Norsk Film AS ca. 29 mio NOK.

Langfilmpremiérer
1988 9 langfilmer
1989 10 "
1990 10 "
1991 9 "
1992 9 "
1993 10 "
1994 13 "
1995 17 "

Sverige 

Svenska Filminstitutet forvalter förhandsstöd og efterhandsstöd til svenske langfilmprodusenter. Efterhandsstöd gis når en film er sett av minst 30.000 personer.
I budsjettperioden 1994/95 ble det gitt ca. 155 mio SEK i støtte til langfilm. Filmstøtten i Sverige reguleres av en finansieringsavtale for filminstitutet, inngått i 1993.

Langfilmpremiérer
1988 21 langfilmer
1989 33 "
1990 16 "
1991 30 "
1992 19 "
1993 21 "
1994 19 "
1995 23 "

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

 

Filmproduksjon i Norden 1983 - 1996

778 langfilmer ble produsert i Norden i perioden 1983 - 1995. Det er omtrent like mange som produseres i hele Europa i løpet av ett år.

Gjennomsnittlig gir dette for hele 13-årsperioden 60 nordiske filmer i året. Bunnåret kvantitetsmessig var 1983, med 50 filmer, toppåret 1986, med 73 lanserte nordiske langfilmer.

Svingningene skyldes ikke finansieringsforholdene alene, det skal mer enn penger til for å produsere filmer. Et større antall lanserte filmer er ingen god indikator på om filmbransjen som helhet tjener penger. Det skal noen publikumstreffere til for å kunne snakke om gode filmår, selv om produksjonen målt i antall filmer er relativt stabil fra det ene år til det andre.

På topp i Norden i perioden 1983 - 1995 står Sverige, med 288 langfilmer. Island har produsert 38, Danmark 161, Finland 165 og Norge 126 filmer i samme periode.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

 

Nordisk Film- og TV-fond

Nordisk Film- & TV-fond støtter produksjon og distribusjon av kinofilm, TV-fiksjon, kortfilm og kreativ dokumentarfilm. Fra 1995, da fondet fikk sete i Oslo, har det også forvaltet øremerkede midler fra Nordisk Ministerråd til distribusjons- og filmkulturelle tiltak. I 1996 forvalter fondet ca. 30 millioner DKK til langfilm.

Fondets avtalepartnere er Nordisk Ministerråd (ved kulturministrene), alle de nordiske filminstituttene og alle de nordiske public service-kanalene (inkl. danske og norske'TV2, Islands Stöd 2 og svenske TV 4).

I statuttene for fondet heter det at prosjektene som skal støttes må ha et tilfredsstillende markeds- og publikumspotensial i Norden.

Når fondet går inn med midler til spillefilm, skal det på forhånd være inngått avtale om tilfredsstillende kinodistribusjon i minst to nordiske land og TV-distribusjon i minst to nordiske land.

Det skal også tas særlig hensyn til produksjoner som har barn og unge som målgruppe. Det stilles ingen krav om at prosjektene skal ta for seg fellesnordiske temaer.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

 

Hvem ser de nordiske filmene?

Det nordiske kinopublikum bryr seg mindre om hjemlandets filmer enn før.

En fersk underelse i Screen Digest viser nedgang for alle de nordiske land, fra gode år på bergynnelsen av 1990-tallet.

I 1992 hadde dansk film 15,3 % markedsandel i produksjonslandet, i 1995 8,3 %.

Finsk film hadde i 1990 13,9 % andel av hjemmemarkedet, i 1995 10,5 (opp fra 4,1 % i 1994).

Norske tall: 10,9 % i 1990, 7,4 i 1995. Island hadde 5,3 % i 1991, 4,4 % i 1994.

Svenskene har sett mest hjemmeprodusert film de siste årene: Markedsandelen var 25,5 % i 1990, 20,4 i 1994 men bare 10,4 i 1995.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

 

Kamp om midlene

Folketallet tatt i betraktning produserer Island mange langfilmer. Sju langfilmer i 1995, tre i 1996 - det tilsvarer (i forhold til antall innbyggere) ca. 112 langfilmer i Norge i 1995 og 48 i 1996.

Men det er vanskelig å finansiere filmer, hovedsaklig på grunn av at Islands Filmfond stort sett dekker bare 1/4 av produksjonsbudsjettet. Resten må hentes inn fra nordiske eller europeiske fond eller andre interessenter, en ofte tung vei å gå for produsentene

Islands kunstnerforbund har lagt fram et forslag om å bygge opp islandsk filmproduksjon, bl.a. at Islands Filmfond skal få økte statlige midler som går direkte til produksjon av spillefilm. Det foreslås også etablert kommunale fond og et TV-fond. For flere detaljer, se Forslag til opbygning af islandsk filmproduktion i denne utgaven av NMN.

Finland
Våren 1996 gransket en arbeidsgruppe finsk filmfinansiering. Bakgrunnen var den vanskelige situasjonen for finske filmskapere

Et av forslagene til arbeidsgruppen er å fordoble de totale offentlige tilskuddene til filmformål fram til år 2000. Det dreier seg om en økning på 45 millioner FIM, med start i 1997. En rekke andre forslag ligger også på bordet, bl.a. en distribusjonsbasert avgift og økt aktivitet fra TV-selskapenes side for å øke finsk produksjon.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

 

Den nordiska TV-samarbetsfonden 1988 - 96 

Den Nordiska TV-samarbetsfonden stiftades 1988 av Danmarks Radio (DR), Norsk Rikskringkasting (NRK), Rikisutvarpid (RUV), Sveriges Television (SVT) samt Yleisradio/Rundradion (YLE).

Anledningen var att man funnit att dessa bolag hade upphovsrätt i program, som distribuerades via kabel eller med särskilda sändare i de nordiska grannländerna. Kabel-ägarna eller motsvarande andra ansvariga hade att erlägga en avgift för rätten att distribuera programmen och en del - cirka en tredjedel - skulle därvid tillfalla TV-bolagen, medan resten skulle delas mellan övriga rättsinnehavare som författare, regissörer, skådespelare eller andra medverkande.

Det kändes då naturligt att influtna medel skulle användas för att främja TV-samarbetet mellan berörda bolag, främst genom att bidrag skulle ges till samproduktioner. Fonden kallades "Kabelfonden", medan den i 1988 politiskt initierade Nordiska Film- & TV-fonden blev "Filmfonden"

Perioden 1988-1993
Denna period karakteriserades av att influtna medel samlades i en pott, varifrån samtliga deltagande bolag kunde söka pengar.

För att uppnå en viss jämförbarhet i siffrorna kommer jag i fortsättningen för rubricerade period att ange alla belopp i (tusental) svenska kronor efter den kurs som rådde vid betalningstillfället.

Inkomsterna, 1988 - 1993, exklusive räntor, var

1988 173 tusen SEK

1989 22.761 tusen SEK

1990 33.469 tusen SEK

1991 40.648 tusen SEK

1992 57.790 tusen SEK

1993 38.456 tusen SEK

Att den vackra uppåtgående trenden bröts, berodde på att andra TV-bolag alltmer började göra krav gällande, så att det som gemensamt avsatts för TV-bolag kom att delas mellan flera, exempelvis de kommersiella stationerna i Norden, tyska stationer och italienska.

Delvis beror de goda siffrorna på att stiftarna under senare år beslutat att till Kabelfonden också föra medel, som influtit till följd av att egna program vidareföres i kabel i eget land. Detta har dock inte kunnat ske i Finland, där lagstiftningen icke medger att sådana inkomster tillfaller Yleisradio.

Under perioden 1988 - 1993 tillfördes Kabelfonden från

DR 4.187 tusen SEK

NRK 39.444 tusen SEK

SVT 142.019 tusen SEK

YLE 7.639 tusen SEK

Det isländska Rikisutvarpid har inte haft denna typ av inkomster, men deltar dock i fondarbetet och isländska projekt har vid ett flertal tillfällen fått stöd.

Som synes är dessa intäkter varandra synnerligen olika. Utbetalningarna till enskilda projekt fördelar sig däremot betydligt mera jämnt. Eftersom alla möjliga typer av samproduktioner förekommit och förekommer, är det icke möjligt och framför allt icke rättvisande att strikt statistiskt redovisa vilka bolag, som kommit i åtnjutande av stöd.

Styrelsens tolkningar av stadgarna har varit avgörande och också något växlande genom åren. Enligt min uppfattning har det varit en styrka att stadgarna lämnat utrymme för tolkningar, så att Styrelsen i hög grad haft möjligheter till anpassning till rådande mediapolitiska situation.

Under flera år "toppade" programserien Den hvite Viking utbetalningsligan genom att den fick stöd med tvåsiffriga miljonbelopp. Det är självklart intressant att projektet i huvudsak var isländskt, även om mycket administrativt och annat arbete lades ned framför allt i Sverige och i Norge.

Det största projektet på senare år har varit det danska Bryggeren, som också fått ett tvåsiffrigt miljonbelopp. Avsevärda summor har också delats ut som stöd till barn- och ungdomsprogram. Stöden för Research och Utveckling har i allmänhet legat på 6-siffriga belopp, företrädesvis dock under 500.000 SEK.

Som nämnts är Kabelfonden avsedd för de ursprungliga fem stiftarna, de dåvarande public service-bolagen. Projekt, som fått stöd har ofta producerats av fristående produktionsbolag på public servicebolagens uppdrag.

Perioden 1994 och framåt
Efter att ha konstaterat den obalans mellan bolagen som rått beträffande intäkter och utbetalningar, beslöt Styrelsen att från och med 1994 i huvudsak kvotera medlen efter de nationella intäkternas storlek.

Undantag utgörs av en mindre del av Fonden (cirka 3 %) som används som stöd för research och utveckling av projekt, oberoende av projektens "nationalitet".

Under perioden 1994 - 1995 har Fonden tillförts från

DR 1994: 7.984 DR 1995 6.551 tusental DKK

NRK 1994: 8.643 NRK 1995: 6.276 tusental NOK

SVT 1994: 30.123 SVT 1995: 31.944 tusental SEK

YLE 1994: 834 YLE 1995: 849 tusental FIM

Prognoserna för intäkter under 1996 är mycket oklara. Gissningar från de som förhandlar har pekat både i positiv och negativ riktning.

Kvoteringen innebär att varje bolag kan använda "egna" medel för egna projekt under förutsättning att man har substantiellt finansiellt stöd från annat deltagande bolag. Man kan också använda fondmedel för att stödja grannländernas projekt.

Fördelningen är således mycket ojämn mellan bolagen och förslag finns för modifiering av rutinerna. Detta skall dock utredas vidare inför en ny diskussion i november 1996.

Hans Åke Mathiasson, sekreterare i Kabelfonden från 1988 till och med 1995


Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus