Nordisk Medie Nyt

Vil det bli lettere å "Resa i de nordiska medialandskapen"?

Nordisk Ministerråds styringsgruppe for kultur- og massemediesamarbeid har gitt Ingemar Arnesson i oppdrag å kartlegge de unge mediemiljøene i Norden. Resultatet er en omfattende rapport; "Resa i de nordiska medialandskapen - en kartläggning och värdering av barn och ungdomars mediamiljöer och produktion i Norden". Rapporten utgis i Ministerrådets publikasjonsserie.

I handlingsplanen for det nordiske barn- og ungdomskultursamarbeidet 1996 - 2000, "Et kommende Norden", har mediene fått en bred plass. Ingemar Arnessons rapport gir et grunnlag for konkretisering som kan hjelpe fram samnordiske tiltak under handlingsplanen.

Ingemar Arnesson peker på følgende nasjonale mål i sin rapport:

- Det trengs bedre medieundervisning for de yngre barna og for voksne som arbeider med barna.

- Barn og unge må få utvikle sitt eget uttrykk, uten styring fra etablerte mediemiljøer.

- De som ikke har tilgang til midler for medieproduksjon i nærmiljøet må prioriteres. Jenter bør få egne tiltak, da de ofte risikerer å få mindre spillerom enn guttene i ulike aktiviteter.

For å nå målene mener Arnesson at det er behov for organisering og samarbeid i stor utstrekning, bl.a. gjennom

- kontaktnett mellom de ulike mediemiljøene, f.eks. gjennom Internett og andre net

- å prioritere de lokale og regionale mediemiljøene i en satsing på barn og unges egen medieproduksjon

- en fordeling og oppbygging av en økonomisk modell - fordeling mellom kommunal innsats, regionale (fylke/län/amt) fond og nasjonale støtteformer.

Videre peker rapportforfatteren på viktigheten av en godt utbygd distribusjon av barn og unges medieproduksjon i et samvirke mellom de lokale/regionale/nasjonale områdene.

Det må også legges opp til at barn og unge kan få inspirasjon fra profesjonelle medieaktører gjennom festivaler og andre møter.

Med en god forankring lokalt/ regionalt/nasjonalt er det mulig å få resultater på nordisk plan. Det bør opprettes fellesnordiske, permanente møteplasser, både fysiske og digitale. Koordinering og samspill er nøkkelord for de nordiske satsingene.

Ingemar Arnesson foreslår noen konkrete tiltak, f.eks. samproduksjoner mellom nordiske videovirksomheter om tema og for spesielle målgrupper. Kurs i manusskriving, bildefortelling og dramaturgi for unge er det stor etterspørsel etter. Oppbygging av kontaktnett er andre tiltak som foreslås. Endelig pekes det på at i hvert av de nordiske landene eksisterer miljøer og personer med kunnskap og ressurser som ikke finnes i noen av de andre landene. En samordning av disse ressursene vil kunne gi gode resultater.

Store flernasjonale selskaper er opptatt av å gjøre mediet til hele budskapet. I en nordisk satsing for barn og unge må man sørge for nødvendig motvekt mot dette.

Med vennlig hilsen