Nordisk Medie Nyt: Fokus

Opphavsrett i digitalalderen:

Hinder og mulighet 

I en verden der det meste kan forandres til nuller og ett-tall står nå kampen om rettigheter og milliardbeløp i et digitalt multimediamarked. WIPO, World Intellectual Property Organization, forbereder et forslag om å utvide Bern-konvensjonen til å omfatte opphavsrett for aktører i nettene.

Fra atomer til bits. Det er amerikanske Nicholas Negropontes bilde på overgangen fra en håndfast virkelighet til en verden der det meste kan forandres til nuller og ett-tall. Grunnleggeren av det berømte Media Lab ved Massachusetts Institute of Technology ser nå at Internettet utvikler seg raskere enn han selv hadde forestilt seg; til en kommersiell pengemaskin. Kampen står om milliardene.

Når informasjon omdannes fra atomer, f.eks. en bok, til bits (i datamaskinene, i en CD-ROM eller på nettet) skjer det noe fundamentalt. Den trykte versjonen av boken kan kjøpes i bokhandelen eller lånes på biblioteket, og det er ikke tvil om hvor den fysisk sett befinner seg. Men hva med den digitale versjonen, som kan kopieres i det uendelige? Hvor er den og hvem eier den? Eller en digital og nettbasert versjon av en tradisjonell 35 mm spillefilm?

De fleste opphavsrettjurister vil hevde at om et åndsverk digitaliseres medfører ikke dette grunnleggende endringer når det gjelder selve rettighetene. Det som skaper problemer er hvordan rettighetene skal kunne håndheves effektivt.

Videreutvikling?
Nicholas Negroponte antydet under et foredrag i Cannes nylig at eiendomsbegrepet for intellektuelt arbeid må redefineres når verkene blir digitalisert. Det er vanskelig å vite om det dreier seg om gjenbruk av åndsverk, eller videreutvikling.

Aktørene i det digitale multimediamarkedet, der det skal handles med bits i stedet for atomer, er mange og har tildels motstridende interesser. Den enslige forfatter, musiker eller filmskaper har sjelden de samme interesser som store flernasjonale selskaper, som ønsker å kjøpe innhold en gros for å kunne fylle de mange kanaler som oppstår under den digitale revolusjon.

Rettferdig
Enkel og rettferdig håndtering av opphavsrettsbestemmelsene vil sette i gang et skred av aktivitet på multimediamarkedet (Internett-løsninger, video på forespørsel, CD-ROM osv.) tror de fleste aktører. Mange TV-produsenter og sendeselskaper viker f.eks. i dag tilbake for å lage programmer om moderne kunst. Det er mange rettighetshavere som skal ha sitt og tilrettelegging av rettigheter og vederlag for bruk (legalarbeid) i tids- og ressursbruk koster ofte mer enn selve produksjonen. Å lage en CD-ROM eller et Internett-produkt med bidrag fra mange rettighetshavere medfører tilsvarende tilstander.

Et eksempel på at det planlegges for en digital framtid er avtalen Danmarks Radio nylig har kommet fram til med alle de ansattes organisasjoner om videreutnyttelse av programmer. Fortsatt gjenstår forhandlinger mellom de faglige organisasjonene om fordelingen av pengene som avtalen kaster av seg, men selve hovedavtalen trådte i kraft 1. januar 1996.

Kollektive avtaler
Nylig pekte den internasjonalt kjente juristen Jon Bing, leder for det norske Institutt for Rettsinformatikk og for Norsk kulturråd på at de kollektive organisasjonene burde kunne ta seg av rettighetene og inngå avtaler også når det gjelder multimediaproduksjoner. I Norge gjelder dette organisasjoner som Kopinor (trykte skrifter) Tono (musikk) Norwaco (TV-rettigheter). I alle nordiske land finnes det i dag sterke organisasjoner som kollektivt forvalter rettigheter og krever inn vederlag fra storbrukere; mange hundre millioner norske kroner. Det dreier seg om organisasjoner som Copy-Dan (Danmark), Kopisto (Finland), Fjöllis (Island), BONUS og CopySwede (Sverige).

Om disse og andre organisasjoner skal kunne komme inn som effektive ledd i arbeidet for å skape et stort digitalt multiemediamarked, må for det første alle parter være interessert i det. Dernest må myndighetene gi organisasjonene rett til å kreve avtaler med storbrukerne. Det gjenstår også å se om slike avtaler er svaret på utfordringene.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

EU-grønnbok: Mediebransjen ønsker digital sikkerhet 

EUs grønnbok om opphavsrett i informasjons-samfunnet behandles nå i EU-systemet. Bl.a. er det holdt en høring nylig, hvor tekniske systemer for opphavsrettslig beskyttelse ble diskutert. Hvordan rettighetene skal administreres effektivt og rettferdig, var også et diskusjonstema.

EU-kommisjonen får mange innspill under den avsluttende behandling av grønnboken "Copyright and related Rights in the Information Society". Det finnes allerede en rekke EU-direktiver som omhandler opphavsrett og beslektede temaer. Nå varsler EU også en grønnbok om elektronisk tilgang til offentlig informasjon, et emne som skal debatteres under en konferanse i Stockholm 27. - 28. juni 1996.

I grønnboken om opphavsrett i informasjonssamfunnet, som ble presentert i juli 1995, stiller EU-kommisjonen seg ikke avvisende til spørsmålet om opphavsrettighetsorganisasjonene kan medvirke til å å skape et smidig og enkelt system for håndtering av opphavsrettighetene i digitale multimediaproduksjoner. Det må imidlertid skje på basis av frivillighet, heter det, selv om det er ønskelig med så store avtaleenheter som mulig for å skape gode markedsforhold.

Merking
Under en EU- høring om opphavsrett i informasjonssamfunnet som nylig ble holdt, deltok 250 eksperter fra rettighetshavere, industrien og berørte organisasjoner i EUs medlemsland og en rekke tredjeland.

Høringen konsentrerte seg om tekniske systemer for opphavsrettslig beskyttelse. Merking av digitale produkter ble diskutert, systemer som gjør det mulig å identifiserer verk og opphavsmenn. Det var enighet om at slike systemer må ha en enhetlig standard som anerkjennes over hele verden. Dette vil kreve mye og langvarig arbeid i internasjonale fora.

Det kan nevnes at det japanske selskapet NEC Corporations forskningsinstitutt i Princeton, New Jersey, USA har under utvikling et system som gjør det mulig å merke digitalt distribuert materiale med rettighetshaverens navn og andre opplysninger. Det skal være umulig å fjerne denne merkingen.

Bransjen presser på
Det er tydelig at europeisk mediebransje ønsker å få fart i utviklingen. Blant annet har The European Film Companies Alliance, (en organisasjon for europeiske filmprodusenter og -distributører) bedt EU om å ta initiativ for å få utviklet nødvendig teknologi som sikrer betaling for materiale som legges ut på nettene. Organisasjonen ønsker også en gjennomgang av gjeldende opphavsrettslige regler. The European Film Companies Alliance er grunnlagt av PolyGram og omfatter store aktører som Bertelsmann og Rank. Om ikke opphavsrettslovgivningen tilpasses disse aktørenes krav, mener de at det er for risikabelt å investere i digital publisering.

Både NEC-initiativet (se ovenfor), IMPRIMATUR-prosjektet og COPYCAT-prosjektet (se neste side) har komponenter som skulle tilfredsstille de store medieaktørene.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Amerikansk hvitbok 

Hvordan sikrer man at de som har rettighetene får betalt når et verk legges ut "på nettet"? Hvordan sikrer man at opphavsrettslovgivningen ikke blir så rigid at den hindrer et digitalt marked?

Dette er spørsmål det tumles med også i USA. Under arbeidet med "the National Information Infrastructure", satt i gang av Clinton-administrasjonen, er det også presentert en hvitbok om opphavsrett. Den konkluderer med at det trengs endringer i opphavsrettslovgivningen for at den skal passe til en elektronisk markedsplass. Det legges stor vekt på at rettighetshaverne skal få det de har krav på, uansett om produktet de tilbyr er digitalisert. I følge amerikansk tankegang er det først og fremst produsenten som sitter med rettighetene (se side 10).

Hvitboken har møtt motstand. Clinton-administrasjonen glemmer publikums rettigheter, hevdes det. Motstanderne peker på at å låne et tidsskrift til en venn eller å bla gjennom en lånt bok er en selvsagt ting i den "ikke-digitale verden". Men om opphavsrettslovgivningen endres slik hvitboken legger opp til, vil nesten alt publikum foretar seg på nettet bli belagt med avgifter. Pamela Samuelson spør i nett-tidsskriftet HotWired om årsakene til at Clinton-administrasjonen vil omdanne informasjonsmotorveien til en bomvei (toll road) der avgiftene går rett til de sterke medieaktørene. Hva blir det til med løftene visepresident Al Gore har gitt om et nettsamfunn med fri adgang for alle, spør hun.

Både de amerikanske og europeiske bestrebelsene på å sikre rettighetene til opphavsmenn med digitalisert materiale på nettene tyder på behov for internasjonal samordning. Den Geneve-baserte og FN-tilknyttede opphavsrettsorganisasjonen WIPO, World Intellectual Property Organization vil holde en konferanse på senhøsten 1996. Et forslag ventes - om en avtale under Bern-konvensjonen om beskyttelse av verk.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Internett - fra fristad til effektiv pengemaskin 

Internett er i dag en fristad. Man betaler riktignok en sum for å komme inn, men innenfor er nesten alt gratis. Brukeren har etablert seg midt i biblioteket med sin egen kopimaskin.

Motstandere på opphavsrettens økonomiske arena har nå funnet sammen i et interessefelleskap under EU-paraplyen. Det skjer i ESPRIT-prosjekt nr. 20676, finansiert av kommisjonens DG III. Det bærer navnet IMPRIMATUR (Intellectual Multimedia Property Rights Model and Technology for Universal Reference).

Prosjektet koordineres av den britiske "Author's Licensing and Collecing Society" (ALCS) og arbeidet skjer i i en rekke undergrupper, som samles til en avsluttende konsensuskonferanse høsten 1998.

Blant deltakerne i IMPRIMATUR finner vi for det første opphavsrettsorganisasjonene. Men også institusjonelle representanter for brukerne, for data-, informasjons- og tele-industrien, og store, private flernasjonale konserner, fra USA, Japan og Europa.

Store aktører
Berthelsmann A.G og svenske Telia er med. Sistnevnte med ansvar for et av åtte underprogrammer; "For og eksperimenter", som i hovedsak skal teste ut betalingsordningene som utvikles på Internett.

Prosjektet har, som navnet anyder, to formål: Å utvikle det store og standardiserte systemet som skal gi en pengestrøm på nettet, i tillegg til og i tilknytning til informasjonsstrømmen. Videre skal det bygges en konsensus mellom alle parter slik at systemet fungerer administrativt og gir valuta til alle.

Seriøs markedsplass
Harmonisering av de forskjellige lands regler og etablerte økonomiske ordninger er en utfordring. Personvernaspektet må også vies oppmerksomhet. Det kan raskt etableres et overvåkningsapparat like mye som et elektronisk betalingssystem.

Alle, sies det, vil tjene på en hevning av Internetts status, fra fristad til seriøs markedsplass hvor ingen blir lurt. De kreative og industrielle partnere tjener blanke kroner. Brukerne ønsker å se flere og bedre varer i de elektroniske kiosker, og de færreste regner med at fristadmodellen vil skape så mye i den retningen.

De politiske myndigheter både i og utenfor EU ønsker at det skal bli fart i utviklen av det som kalles informasjonssamfunnet. Et forhold er at det dreier seg om meget store summer for store (mest USA-baserte) firmaer, som selger opphavsrettslig beskyttet, elektronisk distribuert materiale over den ganske verden. Et annet er at myndighetene også er opptatt av at det skapes innhold med høy kvalitet, og et stort antall aktive brukere.

Skeptikerne hevder at EUs harmoniseringsarbeid på denne sektoren vil skape "amerikanske tilstander" og at man i sin iver etter forenkling legger markedet åpent for anglosaksisk tankegang når det gjelder opphavsrett. Tas det nok hensyn til den lille opphavsmann eller -kvinnes rettigheter, spør skeptikerne.

COPINET og COPICAT
De EU-finansierte prosjektene COPINET og COPICAT håndteres begge teknologisk sett av det britiske edb-firma MARI Computer Systems Ltd.

Det nasjonale tekniske fagbibliotek i Danmark og et britisk universitet er partnere i COPINET (budsjett: 500.000 ECU). 20. mars 1996 viste man en prototype på prosjektmålet; et spesialsystem for leveranse av fagbibliotekstoff via World Wide Web på Internett, med opphavsrettslige faktureringsmekanismer på plass. Det skjedde på et seminar i København.

COPINET har bare forskning og protyparbeid som mål, selv om nevnte prototype fungerte utmerket.

COPICAT (budsjett: 3 mill. ECU) er snart klart som salgbart produkt. Dette er i hovedsak programvare, som vil kunne beskytte et hvilket som helst dokument mot bruk om den ikke er betalt. Det er klart for integrering med de ulike betalingssystemer som nå er under utvikling på World Wide Web.

Begge prosjektene vil bli avsluttet i løpet av høsten 1996.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Kampen om rettighetene 

Skal rettighetene til åndsverk - en bok, en film, et TV-program - være gjenstand for kjøp og salg - som handelsvarer? Aktørene i framtidens multimediamarked vil uten tvil kjempe hardt om rettigheter til innholdet som skal fylle de digitale mediene og kanalene. Strategiske allianser vil være et alfa og omega i denne kampen - også i Norden.

Den som vil tjene penger i det digitale multimediamarkedet må ha kontroll over rettighetene. Kjøp og salg av rettigheter utgjør allerede et verdensomspennende milliardmarked - og det vokser. Det er ikke tilfeldig at kinesisk piratkopiering av CD-plater, videokassetter og CD-ROM-publikasjoner nesten har ført til amerikansk handelskrig mot Kina. Kinesiske myndigheter måtte vise til resultater fra en aktiv kamp mot piratprodusentene, før USA trakk truslene tilbake.

Allianser
Det er derfor ikke underlig at alle rettighetshavere skjerper seg når det blir snakk om å skape et marked på nettene. De som ønsker å selge innhold i det digitale multimediamarkedet går inn for at det utvikles markedsmekanismer som hindrer at digitalt materiale kan lastes ned av alle uten betaling og uten kontroll av bruken av materialet.

De nordiske aktørene i de nettbaserte markedene vil bli større og inngår strategiske allianser for å få kontroll over salg og kjøp av innhold.

Dette er ingen dramatisk spådom. Nylig inngikk f.eks. Internett-selskapet til det største norske mediekonsernet Schibsted en allianse med IBM. Schibsted sørger for innholdslveransene, IBM tar seg av infrastrukturen.

Forbrukerne må sikres
Et marked består av en selger og en kjøper. Sistnevnte vies oppmerksomhet i en rapport utarbeidet for EU-kommisjonens direktorat for forbrukerspørsmål. "Forbrukeren i informasjonssamfunnet" kalles rapporten, som det britiske selskapet Ovum publiserte i februar i år. Forbrukerrnes muligheter og rett til å påvirke markedet belyses. Det må skapes kontrollsystemer som sikrer forbrukerne valgfrihet når det gjelder leverandører, det må være et minimum av kvalitetssikring av innholdet og forbrukerne må sikres rimelige priser, pekes det på i rapporten.

EBU, den europeiske kringkastingsunionen, er opptatt av problemet som oppstår når markedskreftene får råde alene ved kjøp og salg av rettigheter. Etter en EBU-konferanse i begynnelsen av mars sa EBU-presidenten Albert Scharf at de kommersielle TV-kanalene kjøper opp en stor andel av rettighetene til filmer og sportsbegivenheter.

EBUs utfordring
Det kan være vanskelig for EBU å konkurrere, men organisasjonen oppnådde nylig en avtale med den internasjonale olympiske komité som sikrer public service-selskapene rettighetene til TV-overføringer av olympiadene fram til 2008.

Public service-selskapene må ta andre hensyn enn de rent kommersielle, mente Scharf og så den digitale revolusjonen som en stor utfordring for EBU og alle de nasjonale selskapene som er knyttet til organisasjonen. - Det overordnede hensynet er at informasjonssamfunnet må være et samfunn for alle, sa EBU-presidenten.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Opphavsrett - for hvem? 

Tidlig på 1700-tallet kom den første moderne opphavsrettsloven. Det engelske parlamentet var interessert i å begrense de etablerte forlagenes monopollignende makt.

Det er snakk om to slags rett: Den ideelle; opphavsmannen skal angis som opphavsmann og gi tillatelse til å publisere og ha kontroll med sammenhenger verket publiseres i. Den økonomiske rett; rettighetshaveren skal få økonomisk kompensasjon når verket utnyttes.

I århundrene som har gått siden boktrykkerkunsten brakte opphavsrett på dagsordenen har det ene medium etter det andre blitt innpasset i opphavsrettslovgivningen. Den digitale revolusjonen har aktualisert opphavsrettsspørsmålene som kanskje aldri før.

Den anglosaksiske opphavsrettstradisjonen, slik den utøves i USA, legger vekt på at den som har betalt for et oppdrag, f.eks. en filmprodusent, skal sitte med rettigheter over det enkelte verk. Rettigheter kjøpes og selges som andre varer.

I den kontinentaleuropeiske opphavsrettstradisjonen, som Norden er en del av, legges det vekt på at den enkelte kreative utøver selv skal bestemme hvordan verket skal brukes. Det finnes en rekke kollektive organisasjoner for rettighetshavere, som forvalter rettighetene på deres vegne, f.eks. forfattere og komponister.

Under Uruguay-runden 1986-93, som resulterte i GATS-avtalen, ble det også inngått en avtale om opphavsrettslige spørsmål; TRIPS (Agreement on Trade Related Aspects of Intellectual Property). Det dreier seg audiovisuelle produkter og hvordan rettighetene til disse skal håndteres mellom WTO-medlemmene. WTO; World Trade Organization, er etterfølgeren til GATT (General Agreement on Tariffs and Trade). At filmer og TV-programmer nå er omfattet av handelsavtaler kan føre til at den anglosaksiske opphavsrettstradisjonen får bredere innpass i Europa.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus