Nordisk Medie Nyt: Resymé

Danmark

Årsberetning 1994 fra Udvalget vedr. Lokal Radio og TV 

Udvalget vedr. Lokal Radio og TV har netop udgivet sin årsberetning for 1994.

Udvalgets primære opgave er at træffe den endelige administrative afgørelse i klagesager om lokale nævns afslag på ansøgning om tilladelse til lokal programvirksomhed og inddragelse af tilladelse til lokal programvirksomhed.

Udvalget træffer endvidere afgørelse i sager om tilladelseshaveres overholdelse af kravet om selvstændig udøvelse af programvirksomheden, hvis sagen omfatter flere lokale områder. Herudover træffer udvalget afgørelse i sager om nedsættelse af fælles nævn omfattende flere end 5 kommuner.

En nyskabelse i udvalgets virksomhed er, at der af Kulturministeriets andel af tipsmidlerne blev afsat kr. 7,5 mio. til lokalradioer.

Puljen er, efter beretningsårets afslutning, blevet videreført i endnu et år. Midlerne er blevet fordelt af udvalget efter retningslinier fastsat af kulturministeren. Af puljen er dels ydet driftsstøtte til ikke-kommercielle lokalradioer, dels projektstøtte, der har kunnet tildeles alle typer lokal radio, altså også de rent kommercielle.

Driftsstøtten er uddelt på grundlag af følgende retningslinier:

En radio er berettiget til støtte, når den

1) har haft regelmæssig udsendelsesvirksomhed i det seneste 1/2 år,

2) i sine programmer lægger vægt på lokal information og/eller debat eller imødekommer særlige interessegruppers behov,

3) ikke har ansat lønnede medarbejdere, bortset fra offentlig støttet arbejdskraft,

4) ikke har reklame eller sponsorindtægter, eller indtægter ved salg af sendetid og

5) ikke har en sendetid på over 40 timer om ugen.

Projektstøtten er ydet efter en individuel vurdering af de indkomne ansøgninger.

Udvalget besluttede ved årets start som udgangspunkt at reservere kr. 5 mio. til driftsstøtte og kr. 2,5 mio. til projektstøtte.

240 radioer har fået tilsagn om støtte, heraf 70 til projekter. I den første runde med driftsstøtten fik de radioer, der var berettiget til støtte, kr. 75 pr. sendetime.

Støtten vedrørte perioden 1. januar til 31. marts og det største støttebeløb, der blev tildelt en radio, udgjorde kr. 39.000. (En sendetid på 40 timer pr. uge i 13 uger). Det mindste beløb blev tildelt en radio, der blot sender én time om ugen; denne radio fik kr. 975 for tre måneder.

Anden driftsstøtterunde dækkede perioden 1. april til 31. oktober. De radioer, der var berettiget til støtte fik kr. 68 pr. sendetime. Det største beløb, der blev tildelt en radio udgjorde kr. 81.600 (40 timer i 30 uger). Det mindste beløb, kr. 2.040, til en radio, der sender 1 time om ugen.

Den samlede årlige driftsstøtte har udgjort fra kr. 3.015 til den mindste radio og til kr. 120.600 til de største.

Af projektstøtte er uddelt beløb i størrelsesordenen kr. 4.400 til kr. 150.000. Udvalget har eksempelvis lagt vægt på at yde tilskud til kvalificering af radioernes medarbejdere.

Ansøgninger der alene vedrører støtte til anskaffelse af teknisk udstyr anses ikke for at opfylde det formål, der ligger til grund for projektstøtte.

I forbindelse med en række ansøgninger om støtte til transmission af gudstjenester, hvor der var opstillet forskellige tekniske løsninger, tildelte udvalget to radioer støtte og udbad sig en udførlig rapport om projektet til brug ved bedømmelse af senere ansøgninger om støtte til transmission af gudstjenester. Puljen videreføres i 1995 efter samme retningslinier, idet udvalget dog har fået mulighed for - i særlige tilfælde ud fra en konkret og samlet vurdering - at give støtte til en radio, der ellers ikke ville være berettiget.

HB

Danmarks Radios kommersielle gren blomstrer 

DR-Video/DRIVE har i løpet av ti år utviklet seg til å bli en synlig og respektert aktør på det danske mediemarkedet, skriver Danmarks Radios internblad "DRåben". Avdelingen har også blitt god forretning; det tjenes penger på konsulentbistand, utgivelse av videokassetter og CD-ROM. Overskuddet i år vil bli ca. fem millioner av en samlet omsetning på 20 millioner kroner. I 1989 hadde avdelingen ca. 20 kunder, i dag er tallet 300. Samtidig har tallet på titler steget fra 50 til 430.

Kundene er først og fremst biblioteker, og utdanningsinstitusjoner. I første omgang var det snakk om et for med et bredt utvalg av DR-programmer, som kunne lånes på utvalgte biblioteker. For å få et bredt utvalg har DR-Video gått inn i avtaler med Polygram og Nordisk Film, slik at man kan tilby musikkvideoer og spillefilm..

I 1992 åpnet programavdelingene i DR for salg av klipp fra produksjonene. Det har ført til en fordobling av omsetningen for DR-Video. Snart kan kundene bestille video fra DR via Internet og i TV-spots vil det bli gjort oppmerksom på muligheten for å låne DR-programmer på biblioteket.

DRIVE-enheten (DRs Interaktive Video Enhed) er mest kjent for utviklingen av en laserdisk og en CD-ROM om Grønland, et arbeid som ble fullført for fire-fem år siden. Siden har man produsert videoplaten og CD-ROM-utgivelsen "Danske billeder" sammen med Undervisningsministeriet og Pioneer. Produksjonen inneholder ca. 15 000 stillbilder fra danske museer.

Et bredere samarbeid med museer er en av strategiene til DRIVE. Men det underes også hvilke muligheter som finnes når det gjelder produksjoner for undervisning og trening. Et prosjekt er utviklet sammen med Elfagets Udviklingsråd og Undervisningsministeriet. Språkundervisning, i samarbeid med Svriges radio og finske YLE, er et annet prosjekt. Et samarbeid man venter seg mye av er DRIVE-medarbeidernes engasjement for A/S Øresundsforbindelsen; bl.a. testing av utstyr til selskapets informasjonssenter ved Kastrup.

DRåben/TF

Rapporter fra Statsministeriets Medieudvalg 

I sommer ble en rekke rapporter offentliggjort av Statsministeriets Medieudvalg. De er et ledd i utredningsprosjektene, "der skal afdække forskellige sider af det danske mediebillede", som det heter i forordene til rapportene. Mange forskere, men også andre med tilknytning til mediebransjen, er involvert i utredningsarbeid for Medieudvalget. Opprinnelig var rapportene tenkt som interne bidrag til utvalgets arbeid.

I juni kom rapporten "Public service i dansk fjernsyn - begreber, status og scenarier", skrevet av Henrik Søndergaard, knyttet til Københavns Universitet. Hovedkonklusjonen til Søndergaard er at dansk TV er av overraskende høy kvalitet. Public service-kanalene DR og TV2 lever i kombinasjon opp til forventningene om public service; et TV i allmenhetens tjeneste, med allsidig produksjon. Selv om 70 % av danskene ser TV2 eller DR - høyt i europeisk sammenheng - ser Søndergaard at disse kanalene får problemer med å holde kvaliteten oppe, slik TV-utviklingen er i dag.

"Multimedier og teknologiudvikling" er tittelen på rapporten skrevet av Jens F. Jensen. Han sier i sin innledning: "Multimedier er et meget omfattende og et meget komplekst fenomen og et område, som tilmed for øjeblikket er inde i en turbulent udvikling." Jensen avgrenser derfor rapporten til å gjelde bestemte typer multimedier; multimedie-PC, interaktivt TV og TV-konsollen. Fenomener som Internet anses for å ligge utenfor rapportens hovedfokus.

Rapporten "Medieudbud og medieforbrug i Danmark 1983 - 1994" av Ole E. Andersen skal "give et så relevant og objektivt billede som muligt af medieutdviklingen fra 1983 til 1994. En kvantitativ opgørelse baseret på tilgængeligt materiale, der skal sætte tal på udviklingen...".

"Nyhedsmediernes rolle i det politiske demokrati" av Stig Hjarvard tar utgangspunkt i at "...Det politiske demokrati og mediernes rolle heri har i de seneste år været genstand for en fornyet debat og interesse".

"Borgerlige ord. Modtagerens perspektiv på nyhedsmedierne i den demokratiske proces" av Klaus Bruhn Jensen, er en nyttig gjennomgang av presseteorier, mottakerperspektiv og mediepolitikkens ABC.

Rapportene kan kjøpes i bokhandelen eller hos:

Statens Information, INFOservice
Postbox 1103
1009 København K
Tlf. +45 33 37 92 28, fax+45 33 37 92 99
TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Resymé

Finland

Utredningsmannen utstakar mediapolitiken 

Island

De elektroniske medier bør have ligestilling i konkurrencen 

De privatdrevne elektroniske mediers konkurrencestilling blev for nylig taget op til behandling hos Konkurrencerådet på grund af en klage over Islands radio fra radiostationen Ádalstöðin (Hovedstationen). Efter rådets mening må de privatdrevne radiostationer i højere grad stilles lige i konkurrencemæssig henseende i forhold til RÚV (Islands radio). Rådet peger på fire punkter, der bør tages hensyn til ved udarbejdelsen af en ny Radiolov.

For det første er afgifterne til Radiostationernes kulturfond en større byrde for stationer, der får størstedelen af deres indtægter fra reklamer, end for de stationer, der ligeledes har licensindtægter. For det andet mener rådet, at der bør tages hensyn til, at den lovbundne licensafgift giver RÚV et indtægtsmæssigt forskud over for andre medier. For det tredje mener rådet, at der bør tages hensyn til, at RÚV har fri tilladelse til at skaffe sig indtægter udover licensindtægterne, hvilket styrker institutionens stilling.

For det fjerde peger rådet på, at adgangen til TV-kanaler er begrænset. De radiostationer, der har adgang til disse begrænsede goder, har opnået et forsprang på markedet. Der må stilles krav om, at de institutioner, der driver både radio- og TV-virksomhed, skal adskille hvert enkelt medies virksomhed.

Samtidig mener rådet, at der bør træffes bestemmelser om samtidig brug af forskellige elektroniske medier, såsom ved salg af reklamer.

SJ

Ny TV-station 

Radiospredningsnævnet har vedtaget at give et nyt aktieselskab, Íslenskt sjónvarp hf (Islandsk fjernsyn A/S), tilladelse til at distribuere fem TV-programmer på mikrobølge. Den nye station forventes at starte udsendelserne i løbet af de næste måneder, først i Reykjavík og omegn. Der bliver tale om kodet program, og der skal anvendes en særlig dekoder ved modtagelse af stationens udsendelser. Det er meningen at retransmittere fra udenlandske stationer, men det er iøvrigt muligt, at stationen i noget omfang driver egen programvirksomhed.

Aktionærer i Islandsk fjernsyn hf. er nogle store virksomheder og aktieselskaber her i landet, bl.a. Nyherji hf, en af de største virksomheder inden for data- og kontormaskiner; Sam-biograferne, der driver biografer og en radiostation; Japis hf., en virksomhed, der importerer og sælger musikanlæg m.v.; Texti hf, en virksomhed, der laver undertekster til udenlandske film og Árvakur hf, der udgiver Morgunblaðið, landets største dagblad.

SJ

Udlændinge investerer i Det islandske radioselskab A/S (Íslenska útvarpsfélagið hf.) 

Den amerikanske bank Chase Manhattan Bank har indgået en aftale med Íslenska útvarpsfélagið hf. om en refinansiering af en stor del af selskabets gæld.

Íslenska útvarpsfélagið hf. er landets største medievirksomhed, der driver TV-stationen Stöð 2, radiostationerne Bylgjan og Stjarnan og transmission fra udenlandske TV-stationer, Multi-TV. Banken vil også finansiere den nuværende majoritets køb af minoritetens aktieandel.

Der var temmelig store uenigheder sidste mellem parterne i selskabets bestyrelse. Bankens datterfirma Chase Investment Bank Ltd. vil fremlægge 20 % af aktiekapitalen i et nyt holdingselskab omkring Íslenska útvarpsfélagið hf., der skal hedde Fjölmiðlun hf. (Masseformidling A/S) og Chase Investment Bank repræsentant vil sidde i bestyrelsen for holdingselskabet.

Ialt fremlægger Chase Manhattan Bank ISK 2,6 mia i forbindelse med kontrakten med Íslenska útvarpsfélagið, og dette er den første aftale af denne type mellem en udenlandsk virksomhed og et islandsk medieforetagende.

SJ

Protester mod licensafgift 

Kultur- og undervisningsminister Björn Bjarnason fik overrakt 17.000 personlige underskrifter fra mennesker, der er utilfredse med, at alle indehavere af TV-apparater er pligtige til at betale licens af en TV-kanal, d.v.s. det statslige TV. Organisationen "Frjálst val" (Frit valg), organisation om valgfrihed m.h.t. massemedier, der blev stiftet i februar 1994, stod for underskriftindsamlingen. Organisationens formål er at afskaffe obligatorisk abonnement på Islands Radio og at opkrævningen i nuværende form indstilles for at sikre forbrugerens valgfrihed med hensyn til massemedier.

SJ

Tolvårige radiochefer 

To tolvårige drenge, Baldur Kristjánsson og Birgir Haraldsson var chefer for radiostationen Hringur, der stod for udsendelser i en uge i Reykjavík nu i sommer. Baldur og Birgir er de yngste radiochefer, der vides at have drevet en radiostation her i landet, og muligvis i Norden.

Stationens program bestod af musik, interviews og spørgekonkurrencer og lytterne syntes om stationen. Drengene lod fortjenesten af stationens virksomhed gå til Børnehospitalet Hringur.

SJ

Gå til innholdsfortegnelsen for Resymé

Norge

Europeisk dominans i NRK 

80 prosent av det totale TV-tilbudet fra NRK i 1994 hadde europeisk opprinnelse. Bare 193 av 2 350 sendetimer var produsert i USA. Totalt sendte NRK 3518 timer i fjor. 2 350 timer står igjen når 306 timer nyheter, 652 timer sport og 30 timer underholdning med konkurranser trekkes fra. Dette er beregningsmåten i følge EØS-avtalen.

1206 sendetimer er egenprodusert av NRK. Norske og nordiske uavhengige produsenter bidro med hhv. 125 og 48 timer, nordiske TV-selskaper med 125 timer og det ble sendt 525 timer produsert i det øvrige Europa. I sistnevnte kategori utgjorde britiske produksjoner 327 timer.

TF/Nyhetsbrev fra NRK

Pornografiske fjernsynssendinger stoppet 

Statens filmtilsyn konstaterte høsten 1994 at de svenskeide betalingsfjernsynskanalene TV1000 og FilmMax ved gjentatte anledninger hadde sendt filmer med pornografisk innhold som var i strid med straffelovens § 211. Kanalenes eiere hadde i pressen annonsert at man hadde til hensikt å fjerne sladdingen av pornografiske filmer og at man dermed ikke hadde til hensikt å respektere norsk lov.

Statens medieforvaltning som etter kringkastingslovens § 4-5 har hjemmel til å "forby videresending av fjernsynskanaler som "(...) sender pornografi eller vold i strid med norsk lov" varslet i oktober 1994 fjernsynsselskapet, Norsk KabelTV Forbund og Forbrukernes Kabelnett Forbund om at det vurderte å treffe vedtak om å forby videresending av TV1000 og FilmMax i norske kabelnett dersom det på nytt forekom sendinger som var i strid med norsk lov.

Norske myndigheter varslet dessuten, i henhold til EFs fjernsynsdirektiv (89/552/EØF), svenske myndigheter og EFTAs overvåkingsorgan ESA om at man hadde til hensikt å stanse videresending av de nevnte kanalene dersom de fortsatte å sende programmer i strid med norsk lov. Vedtaket var etter norske myndigheters oppfatning i samsvar med nevnte direktiv. Det gir EØS-land anledning til å stanse videresending av fjernsynssendinger som i alvorlig grad er egnet til å skade mindreåriges moralske utvikling.

Norske myndigheter la til grunn at det ikke er senderlandets, men mottakerlandets normer som må være avgjørende ved vurderingen av om en sending i alvorlig grad kan skade mindreåriges utvikling etter direktivets art. 22.

Ved kontroll av FilmMax sending 10 november 1994 ble det konstatert at også denne sendingen var i strid med norsk lov. Statens medieforvaltning fattet 30. november 1994 vedtak om forbud mot videresending av fjernsynskanalen FilmMax i norske kabelnett. Vedtaket ble påklaget av fjernsynsselskapets eiere, en FilmMax abonnent og en rekke norske kabelselskap med påstand om at det var begått saksbehandlingsfeil i forhold til forvaltningsloven, EØS-avtalen og kringkastingsloven. Videre at det i vedtaket forelå kompetanse- og innholdsmangler og at vedtaket var vilkårlig, urimelig og innebar usaklig forskjellsbehandling.

TV1000 hadde i mellomtiden likevel gjenopptatt praksisen med å sladde sine filmer. Kulturdepartementet avviste i mai 1995 klagen og opprettholdt Statens medieforvaltnings vedtak for FilmMaxs vedkommende med virkning fra 22. mai 1995. FilmMax gjenopptok fra 22. mai 1995 sladdingen av sine filmer.

TV1000 Sverige AB stevnet i juli Kulturdepartementet for Oslo byrett med påstand om at departementets vedtak om å stanse videresending av FilmMax er ugyldig.

LPØ

Grunnlovskommisjon for vurdering av ytringsfriheten  

Regjeringen vil nedsette en kommisjon som skal vurdere grunnlovsvernet for ytringsfriheten. Dette ble kunngjort på et møte 14. juni 1995 mellom justisminister Grete Faremo, kulturminister Åse Kleveland, og representanter for Den Norske Advokatforening, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund.

Kommisjonen vil ventelig bli oppnevnt høsten 1995. I tilknytning til initiativet ble det arrangert et seminar 19. september med bred deltakelse fra relevante organisasjoner, institusjoner, faglige og profesjonelle miljøer hvor den faktiske ytringsfrihetens status i Norge vil bli drøftet.

Justisminister Faremo understreket under møtet i juni at en ny grunnlovsbestemmelse bør favne videre enn dagens bestemmelse, som bare verner om retten til selv å fremsette ytringer.

Offentlighetsprinsippet og informasjonsfriheten - retten til å motta og formidle informasjon - bør forankres i Grunnloven.

Kulturminister Kleveland framhevet behovet for et lovverk som fungerer best mulig i forhold til dagens medievirkelighet. Hun viste dessuten til at Kulturdepartementet de to siste årene har fått gjennomført to utredninger som begge konkluderer med at det er behov for en gjennomgang av Grunnlovens § 100 om ytringsfriheten.

Statsrådene understreket nødvendigheten av en felles virkelighetsbeskrivelse når det gjelder status for ytringsfriheten i Norge. Seminaret som ble holdt 19. september med deltakelse fra myndighetene og berørte organisasjoner vil kunne bidra til dette.

LPØ

Kulturstoff mangelvare i nærradio og P 4 

En innholdsanalyse utført av Norsk Gallup på vegne av Norsk Kulturråd viser at kulturstoff nærmest er fraværende i norsk nærradio og riksdekkende reklamefinansiert radio. I nærradio utgjør kunst og kulturstoff 10% av sendetiden, i P4 bare 4 %.

Innholdsanalysen inngår i en omfattende underelse med formål å kartlegge programprofilen og særlig kulturprofilen til de nevnte kanalene. Underelsen baserer seg på gjennomlytting av 276 sendetimer fra 72 nærradioer og 60 sendetimer fra P4. Det er i tillegg gjennomført 112 intervjuer med redaktører fra nærradioer landet over. Underelsen omfatter et antall stoffområder, bl.a. kultur, nyheter, sport, underholdning og annet stoff. Det er første gang nærradio er gjenstand for en næranalyse av denne typen.

Underelsen har benyttet EBUs klassifisering av kulturstoff som grunnlag for sine målinger. For å få et så tydelig bilde som mulig av kulturprofilen er målingen gjort på innslagsnivå, slik at f.eks all omtale av billedkunst, arkitektur, litteratur, teater, film og andre medier er tatt med.

Når det gjelder nærradioene er andelen kulturstoff svært varierende. Det er de ikke-reklamefinansierte nærradioene som scorer høyest, mens de såkalte kommersielle allmennradioene scorer lavest. Intervjuene viser imidlertid at 70% av de intervjuede redaktørene ønsker å sende mer kulturstoff og her ligger det en utfordring for norske kulturinstitusjoner og for norske nærradioer. Den fullstendige rapporten fra underelsen vil om kort tid foreligge i trykt form og vil kunne bestilles fra Norsk kulturråd, tlf. +47 22 42 39 19.

LPØ

Endring i forskrifter om pressestøtte til konserntilsluttede aviser 

Sverige

Nu startar digitala ljudradiosändningar 

Nu börjar bitarna falla på plats för den digitala ljudradion. I somras löstes frekvensfrågorna. Sveriges Radio startade reguljära marksändningar den 27 september. Det är samtidigt med BBC och först i världen. Senare i höst kan även privata programföretag börja sända digitalt i Sverige. Mottagare för konsumentbruk kommer nästa år. Snöbollen kan börja rulla . . .

Digitaltekniken ger högre ljudkvalitet, bättre frekvensekonomi och större tålighet mot störningar än FM-tekniken. Problemet med att introducera den nya tekniken är det klassiska med hönan och ägget. För att kunna lyssna behöver man nya mottagare. Utan sändningar säljs inga mottagare Därför sker de första sändningarna för döva öron.

Under tre hektiska juliveckor i Wiesbaden kom Europas länder överens om en frekvensplan för de digitala ljudradiosändningarna. Varje land får ett frekvensblock för nationell täckning och ett frekvensblock för regionala program. När systemet är utbyggt innebär det för Sveriges del att upp till sex stereoprogram kommer att kunna sändas över hela landet. Ytterligare upp till sex program kommer att kunna sändas i nitton olika regioner.

Till en början kommer sändningar bara att starta i de tre storstadsområdena och i ytterligare någon region i Sverige. Fortsatt utbyggnad kommer att bero på hur allmänheten tar emot de nya mottagarna.

Sändningsutrymmet kommer att delas mellan Sveriges Radio och privata programföretag. Vilka privata företag som får sända bestäms av regeringen efter förslag av Radio- och TV-verket.

Den första generationen av konsumentmottagare för digitala sändningar presenterades vid Internationale Funkausstellung i Berlin i slutet av augusti.

Det är fortfarande ganska klumpiga bilradiomottagare i två delar, där en del placeras i bagageutrymmet. Man kan dock vänta sig att mottagarna snabbt blir mindre och smidigare, och att priset redan från början blir någorlunda överkomligt.

LM

Konferansen "Våld i medier och barnens rättigheter" 

Konferansen ble arrangert av Svenska Unescorådet i samarbeid med Svenska Unicefkommittén og Kulturdepartementet 26. - 27. september i Lund.

Arrangørene ønsker å medvirke til en global debatt om effektene av voldsskildringer i mediene. Et viktig mål for konferansen var å invitere til samarbeid mellom aktører i mediene, politikere og interesseorganisasjoner. Det må finnes fram til et felles utgangspunkt for å skape en utvikling til barnas beste.

Over 150 deltakere fra inn- og utland var samlet; forfattere, kunstnere, produsenter, administrativt og økonomisk ansvarlige representanter for mediene og politikere. Bl.a. hørte de fire paneldiskusjoner:

- Hvor befinner forskningen seg i dag (teknisk utvikling og barns oppfatning av vold i medier)

- Fra Shakespeare til Stephen King (fins det kunstnerlig begrunnede motiver for å skildre vold?)

- Ytringsfrihet og barnas rettigheter (medienes forhold til barnekonvensjonen)

- Hvordan kan vi fortsette arbeidet i bl.a. Unesco og Unicef? I denne debatten var kulturminister Margot Wallström debattleder.

I løpet av noen måneder vil Svenska Unescorådet lage et hefte som inneholder det som ble sagt under konferansen. Svenska Unescorådet har tlf. +46 8 405 10 00, fax. +46 8 411 04 70.

TF

Filmen i det framtida kulturlandskapet 

I sommer presenterte Lars Engqvist, direktør for Svenska Filminstitutet, det filmpolitiske handlingsprogrammet "Filmen i det framtida kulturlandskapet". Stimulering av filmpolitisk regional og kommunal utvikling fram mot år 2000 er hovedtendensen i programmet.

Her siteres enkelte punkter fra programmet (alle delmål er ikke med):

Att främja värdefull svensk filmproduktion

Mål 2000:

* För att bevara och utveckla det nationella kulturarvet, språket och kunskapen om vår egen historia och samtid, ska svensk film öka sin andel av den svenska filmmarknaden.

* Svensk film ska åter inta en central roll på den internationella filmscenen och Sverige ska behålla sin ställning som ett av de ledande länderna inom dokumentarfilmen.

* Film för barn och ungdom ska ha samma ställning som vuxenfilm.

Att främja spridning och visning av värdefull film

Mål 2000:

* Kraftfulla satsningar bör ske under de närmaste åren i varje kommun och i varje landsting för att etablera filmen som en viktig del av den allmänna kulturpolitiken.

Att bevara filmer och material av film- och kulturhistoriskt intresse

Mål 2000:

* Svenska Filminstitutets uppgift ska vara att bevara filmarvet. Samlingerna ska vara öppna för forskning och vetenskap samt föremål för aktiva utställningar och visningar.

Att verka för internationellt samarbete

Mål 2000:

* Syftet med den internationella verksamheten är att sprida svensk filmkultur över hela världen och på så sätt stärka Sveriges kulturella identitet. Svenska Filminstitutet ska vara huvudansvarig för alla svenska insatser inom detta område.

Handlingsprogrammet, et hefte på 45 sider, kan fås fra Svenska Filminstitutet, tlf. +46 8 665 11 46.

Tidsskriftet TM 139/TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Resymé

Norden

Scandinavian Film News 

I august kom siste utgave av det fellesnordiske, engelskspråklige magasinet Scandinavian Film News. De nordiske filminstituttenes fellesorgan Scandinavian Films har stått bak utgivelsen av magasinet. Abonnentregisteret for Scandinavian Film News er overført til Nordisk film- & TV-fond i Oslo, som har tatt over ansvaret for publikasjonen. Det er i skrivende stund uvisst i hvilken form og på hvilket språk den blir ført videre. Under et møte mellom styret i Scandinavian Films og Nordisk Film- & TV-fond i oktober blir saken diskutert.

Flere av de nordiske filminstituttene vil nå gi ut egne nyhetsbrev. Svenska Filminstitutet presenterte første utgave av et nyhetsbrev under årets Cannes-festival. Finnene har sitt "Films from Finland", et nyhetsbrev som Finlands Filmstiftelse sender ut et par ganger i året. Det norske filminstituttet kommer med en ny publikasjon ved årsskiftet, i forbindelse med at instituttet flytter til det nye Filmens hus i Oslo.

Scandinavian Film News/TF

DR TV og TV2 i norske kabelnett 

Gode nyheter til alle nordmenn som har ønsket seg danske TV-programmer: Statsministrene Poul Nyrup Rasmussen, Danmark og Gro Harlem Brundtland, Norge, fortalte under det nordiske statsministermøtet på Grønland i august at norske Telenor har funnet danske TV-signaler i Norge.

Nå er de nødvendige tekniske installasjoner snart klare og signalene skal hentes i Østfold og Telemark. Det norske fimaet Tandberg har fått en leveranse av digitale dekodere, av de første i sitt slag, til Telenor.

Leveransen er verdt 20 millioner NOK og dekoderne brukes av kabelnettoperatørene for å ta i mot signalene.

TV-signalenes videre vei til kabelnettabonnentene er riktignok analog, men bruken av digital teknologi i dette prosjektet er likevel oppsiktsvekkende - også sett i verdensmålestokk. Bare under et prosjekt i USA (som Telenor har evaluert) er det benyttet tilsvarende teknologi.

Ca. 600 000 husstander er knyttet til kabelnett i Norge. Hvor mange av kabelnettoperatørene som vil føre de danske TV-signalene er i skrivende stund uvisst. I løpet av desember 1995 skal de første nordmenn kunne se dansk TV, opplyser Telenor.

TF

Nordisk Panorama 

Den 6. Nordisk Panorama-festivalen markerte dobbeltjubileum. Selvsagt for Filmens 100-års jubileum. Men også for at den nordiske kort- og dokumentarfestivalen nå har vært arrangert av alle de nordiske landene og er tilbake i Norge, hvor det hele startet. Rundt 350 mennesker deltok i de mange visninger og arrangementer i Nordisk Panorama-regi 26 september til 1. oktober. Arrangørene; Filmkontakt Nord, Bergen Kino og Den norske Kortfilmfestivalen, hadde lagt en god og tett ramme rundt de ulike visningene og arrangementene på flerkinoen Kinopalasset/Engen og kulturhuset USF Verftet.

Svensk MTV-dokumentar
Arrangementet i Bergen startet med Nordisk Forum for co-finansiering av dokumentarfilm. For andre gang arrangerte Filmkontakt Nord "pitching" hvor de nordiske TV-stasjonene, finansieringsinstitusjoner og -fonds og håpefulle produsenter drøftet og "spisset" aktuelle dokumentarfilmprosjekter. I løpet av to dager gikk forsamlingen kritisk og entusiastisk gjennom en rekke prosjekter, hvorav åtte var prioritert.

Størst uttelling fikk Johan Söderberg og Erik Pauser i AB Mefis Film&Television i Stockholm. Deres Lucky People Center-prosjekt er et dokumentarprosjekt i musikkvideoform. Det utløste nesten en auksjonsstemning; representanter for TV-stasjoner og produksjonsfond ga uttrykk for at dette var en form de lenge hadde ventet på.

Imponerende Bergen
Bergen hevdet seg - i tillegg til å være arrangør. Produksjonsselskapet Viscom hadde offisiell åpning av nytt TV-studio, det mest profesjonelle frittstående studio utenfor Oslo-regionen. Bergen er norske TV2s hovedsete, og TV2 satser etterhvert kraftig på å stimulere uavhengige dokumentarmiljøer. Bergen Kino hadde premiere på "Kinobilletten", en artig kortfilm om en gutt som representerer iveren i et ekspanderende film og fjernsynsmiljø i Bergen. Det samarbeider og inspirerer på tvers av grenselinjene mellom film og fjernsyn.

56 filmer; 46 kortfilmer og 10 lange dokumentarfilmer var i år valgt ut til de to konkurranseprogrammene; et for kortfilm og et for lange dokumentarfilmer over 35 minutter. Også juryen var delt i to, en ordning som er basert på arrangørenes erfaringer fra tidligere år.

Kortfilm som forfilm
Blant kortfilmerne, hvor stadig flere nordiske filmskapere viser styrke både når det gjelder animasjon og novellefilm, fantes en viss "Look to Norway"-stemning. Bakgrunnen for dette er at prøveordningen med kortfilm som forfilm på kino i Norge har vist seg svært velykket. Dermed skjerper kortfilmskaperne såvel fabel- som filmtekniske kvaliteter, for å nå fram i konkurransen om å møte et større publikum på kino.

Også i de andre, nordiske landene er det initiativer til å gjenopplive forfilmen, men dette har kommet lengst i Norge. Trolig på grunn av det spesielle, kommunale kinosystemet her. Muligheten for å nå publikum på kino fører til at produsent og regissør skjerper kvaliteten på de kortfilmene som blir produsert.

Disse vant prisene:

Nordisk Panoramas kortfilmpris
Dypets ensomhet
Thomas Lien/Joachim Solum, Norge

Nordisk Panoramas dokumentarfilmpris
Förräderi
Fredrik von Krusenstjerna, Sverige

Nordisk Panoramas publikumspris
Gränsen
Reza Parsa, Danmark

Gränsen fikk også kortfilmjuryens diplom og hederlig omtale som festivalens beste debutant.

Det ble i tillegg delt ut en rekke diplomer og hederlige omtaler.

Øystein Hagen

Gå til innholdsfortegnelsen for Resymé