Nordisk Medie Nyt: Fokus

Den digitale TV-framtid 

Hva er hensikten med digital-TV? For senderne betyr digital-TV f.eks. at kapasiteten for formidling av TV-signalene blir mye større. Én satellitt-transponder kan ta et stort antall digitale kanaler. Seerne vil få nye interaktive tjenester, bedre bilde og lyd. EUs satsing på 16:9-formatet for TV (bildet) er et eksempel på hva forbrukerne kan vente seg i digitalalderen.

Mange aktører påvirker utviklingen av digitalt TV: Elektronikkindustrien (produsentene av utstyr), teleselskapene (som formidler signalene), selskapene som produserer (og selger innholdet i kanalene) og i en viss grad forbrukerne (deg og meg). I tillegg kommer internasjonale organisasjoner og bransjesammenslutninger, ofte i samarbeid med og på oppdrag fra nasjonale og overnasjonale myndigheter.

Kan alle mediebudskap snart tas i mot i én "boks" i de tusen hjem? Nicholas Negroponte, leder for det amerikanske multimedialaboratoriet MIT Media Lab, pekte på en slik mulighet allerede i 1979. Film- og fjernsynsindustrien, de trykte mediene og dataindustrien tegnet han som tre sirkler som delvis krysset hverandre. Innen år 2000 ville de tre sirklene praktisk talt smelte sammen, mente Negroponte. Den fjerde sirkelen, som ikke er med i Negropontes opprinnelige visjon, er telekommunikasjon. Den spiller en svært sentral rolle når Negropontes visjoner nå blir til virkelighet.

Allestedsnærværende Bill Gates, Microsoft-sjefen, sier at PC-er som kan motta digital-TV vil bli regelen i ganske nær framtid.

Hva er hensikten med digital-TV? For senderne betyr digital-TV f.eks. at kapasiteten for formidling av TV-signalene blir mye større. Én satellittransponder som før hadde plass til én TV-kanal kan romme åtte kanaler med digital teknikk..

Trenger forbrukerne å skifte ut TV-apparatet for å dra nytte av digital-TV? Nei, bl.a. EUs direktiv om "avanserte TV-signaler" fra juli 1995 tar sikte på en gradvis overgang, der analogt og digitalt utstyr kan brukes sammen.

Det vil ta tid før dagens TV-apparater, som i praksis bruker samme grunnteknologi som i TV-industriens barndom, er skiftet ut.

Den fulle effekten av digitalisering; bedre bildekvalitet som gir høyoppløsningsfjernsyn i bredformat med sylskarpt bilde., får man først med nye apparater i 16:9-formatet (dagens er 4:3). Også lydgjengivelsen revolusjoneres.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Digital Video Broadcasting 

Den europeiske Digital Video Broadcasting-gruppen er en EBU-styrt (European Broadcasting Union) sammenslutning med representanter fra kringkastingsselskaper, elektronikkindustrien og andre aktører. DVB-prosjektet er nå kommet til enighet om tekniske spesifikasjoner for digitalt-TV (satellitt og kabel-TV).

Digitalisering av TV-signaler innebærer økt kapasitet og en rekke nye kringkastingstjenester. Nye muligheter oppstår som en følge av at tele- data- og kringkastingselskapene får det samme "språk" som de kan kommunisere med; det digitale.

Det ligger et langt, teknisk forarbeid til grunn for denne utviklingen. Den internasjonale standardiseringsgruppen ISO nedsatte en komité, Motion Pictures Expert Group (forkortet MPEG) som etter flere års arbeid presenterte MPEG 2-standarden i 1994. Ekspertgruppen har utviklet standarder for digital komprimering av levende bilder og lyd. Dette ligger til grunn for DVB-gruppens arbeid.

Store datamengder
Å oversette lyd og levende bilder til digitalt format er en stor operasjon. MPEG-gruppen fant fram til en måte å trykke sammen store datamengder til en håndterbar størrelse. MPEG 2-standarden gir anvisning for hvordan og hvor mye digitalisert lyd og levende bilde skal komprimeres.

DVB-standarden beskriver hvordan dette komprimerte signalet skal sendes og hvordan "hjelpeboksen" skal oversette - dekomprimere - datastrømmen til lyd og bilde tilbake til en form som øyne og ører kan oppfatte via apparatene i hjemmene.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

EU-direktiv gir nye TV-signaler 

EU-kommissær Martin Bangemann var entusiastisk på vegne av både forbrukere, sendeselskaper og elektronikkindustri da han i sommer la fram direktivet om "avanserte TV-signaler", i praksis alle former for digital kringkasting.

- Nå kan markedet for digital-TV ta av for alvor, sier Martin Bangemann, EU-kommisjonens ansvarlige for industriell utvikling, informasjonsteknologi og telekommunikasjon. Han peker på at betalings-TV er den hurtigst voksende sektoren innen etermediene i dag og viser til direktivet som Unionsrådet vedtok i slutten av juli, et direktiv som gir et standardisert, teknisk rammeverk.

Også industriinteressene som står bak 16:9-formatet, (wide-screen) får et håndslag fra EU i direktivs form. Kabel-TV-operatører som skal sende "bred-TV" må tilpasse sendingene til 16.9-formatet. EU har gitt stor støtte til TV-selskaper som vil produsere for 16:9-formatet. En egen handlingsplan for økt utbredelse av 16:9 ble satt i gang i 1993 og sluttføres sommeren 1997.

Kompromiss
EU-parlamentets behandling av saken har avslørt frykt for dominerende betalings-TV-operatører som britiske BSkyB og franske Canal Plus. Kritkerne har ment at slike selskaper kan stenge ute eller i alle fall hindre andre, mindre aktører, ved å bruke sine egne, digitale kodesystemer.

Kompromisset er blitt slik: EU aksepterer at det kan utvikles ulike standarder i de nasjonale markedene. Men den som har ansvaret for disse tjenestene skal på rimelige vilkår gi adgang til tjenestene for alle selskaper som ønsker det. Det er heller ikke tillatt å motarbeide at dekodere utstyres med flere dekodingssystemer. TV-apparater med innebygd digitaldekoder skal være slik bygd at utstyr for ulike systemer kan kobles til.

Elektronikkindustrien er videre pålagt å sørge for at alle TV-apparater med skjerm større enn 42 cm skal ha tilkoblingsmuligheter for digitaldekodere. Mange apparater av nyere dato har allerede slike muligheter.

Grunnmur
Martin Bangemann mener at direktivet legger grunnmuren av tekniske standarder som skal til for å gjøre digital-TV til en realitet i forbrukermarkedet. Mye av risikoen for at forbrukerne legger ut penger på utstyr som ikke er kompatibelt med de tjenester de ønsker å abonnere på, er fjernet.

En måned etter at standardene var politisk vedtatt i EUs organer ble det presentert en rekke nye produkter og tjenester for digitalt fjernsyn under den store forbrukselektronikkmessen International Funk-Ausstellung (IFA) i Berlin; i perioden fra 26 august til 3. september.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Nå satses det på digitalt satellitt-TV 

Digitalt TV blir ikke innført i bred skala over natten. I en overgangsperiode vil vi se mange løsninger der digital teknikk blir brukt til å transportere signaler én etappe fra sender til mottaker, mens det analoge signal dominerer andre etapper. Det vil også ta tid før de digitale signaler brukes både til overføring av satellitt-, kabel- og jordbundne sendinger. Dermed når ikke den digitale TV-alder like hurtig fram til alle.

Hva betyr digital-TV for forbrukerne? Vi kan ta utgangspunkt i betalings-TV: TV-seerne får en "oversetterboks" som dekoder det digitale TV-signalet. Standardisering garanterer at den "digitale boksen" - i prisklasse fra 5000 til 8000 NOK - skal kunne kobles på enkelt vis sammen med alle nye TV-apparater, selv om disse er analoge.

Én "boks" som kan håndtere alle typer signaler, både de kabel-, jord og satellittbundne vil komme etter hvert. Den eksterne "boksen" blir overflødig når alt som trengs til mottaking bygges helt inn i apparatene.

Sendeplaner
Digitale TV-transmisjoner er allerede tatt i bruk i flere sammenhenger. Danmarks Radio sender digitalt via satellitt til Grønland med en egen hybridløsning. Under Vinter-OL på Lillehammer 1994 digitaliserte NRK og EBU distribusjonen; i en grensesprengende ny løsning. Dette resulterte i en bildekvalitet som høstet priser og lovord.

I USA er man tidlig ute. Det ble startet digitale satellittsendinger i fjor. Kabel-TV-selskapene planlegger sendinger i 1996. Digital standard for marknettet er snart klar og sendinger ventes i 1998. Også i Japan er det nå bevegelse i retning av digital-TV.

Nå ruller utviklingen raskere. Nethold, det multinasjonale eierselskapet til FilmNet og fjernsynsdistribusjonsselskapet MultiChoice, offentliggjorde sine digitale sendeplaner under International Funk-Ausstellung i Berlin: Som ledd i konsernets satsing på digitalt satellitt-TV startes to nye betalings-TV-kanaler fra nyttår.

Hallmark introduseres samtidig i Norden, Benelux og Storbrittania, og presenterer film, serier og barneprogrammer. SuperSport starter i løpet av vinteren, og blir en sportskanal med nordisk programprofil med hovedvekt på nordiske idrettsbegivenheter og finske, svenske, danske og norske kommentatorer.

Millioner av dekodere
Alt dette inngår i en milliardsatsing på digital-TV hvor Nethold har reservert 24 nye satellittranspondere på Astra- og Eutelsatellittene. Etter hvert vil dette gi konsernet 150 nye TV-kanaler.

Allerede fra kommende nyttår kommer nye fjernsynstilbud som en interaktiv programguide, nesten-video på bestilling (Near video on demand, NVOD) og Pay-per-view. Nethold har bestilt 1,1 mill. dekodere for digital-TV fra Philips, National Panasonic og Pace som selges/leies ut til TV-abonnentene. Dette er den største ordren av digitale dekodere i Europa noensinne.

Den tyske KirchGruppe ligger like bak. Én million digitale dekodere er bestilt fra det finske Nokia-konsernet, noe som har skapt 300 nye industriarbeidsplasser i Nokias industrianlegg i Motala.

KirchGruppe skal også tilby interaktive tjenester; video på bestilling og hjemme-shopping via fjernsynet. Canal Plus starter i høst Canal Satelite, med 18 nye kanaler, basert på digital satellittransmisjon.

I England finnes planer for 18 digitale TV-kanaler i 1997, basert på jordsendinger. Parlamentet må godkjenne planene. Selv om digital-TV først realiseres som betalings-TV via satellitt, legges det tilrette for interaktive digitale TV-tjenester både via jordnett og kabel.

Den europeiske konferansen for post- og telekommunikasjoner, CEPT, har anbefalt at digitale jordbundne sendinger starter fra 1998, parallelt med PAL-systemet, som ventes å bli tatt ut av bruk i 2008.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus