Nordisk Medie Nyt: Fokus

Dag Alveberg, Nordisk film- & TV-fond: 

- Vi skal vinne kampen om det unge nordiske kinopublikumet! 

- Det gjelder å vinne kampen om de unges tid og penger, sier Dag Alveberg. Den nyansatte direktøren i Nordisk film- & TV-fond ser det som nødvendig at nordisk ungdom blir et trofast publikum for nordiske produksjoner.

- Får vi ikke de unge til å sette seg i kinosalen, eller godstolen hjemme, for å se en nordisk film, ser det mørkt ut for film- og TV-industrien i Norden, sier han.

Dag Alveberg ser fondet som et veilednings- og serviceorgan for det audiovisuelle miljøet i Norden. 8.september 1995 er siste nadsomgang for fondet; deretter skal det foretas en løpende vurdering av innkommende nader, både for spille- og kort- og dokumentarfilm.

Med seg på kontoret i Oslo har Alveberg den finske kontorsekretæren Kirsi Kamila og Ivar Køhn, med utdanning fra Dramatiska Institutet og arbeidserfaring fra SVT Kanal 1-Drama og NRK-Drama.

Fra sistnevnte institusjon kom også Alveberg til stillingen som fondsdirektør. Han var også i et års tid produsent av åpnings- og avslutningsseremoniene for de olympiske leker på Lillehammer 1994, med permisjon fra NRK.

Nordisk film- & TV-fond
Ansatte:
Direktør Dag Alveberg
Konsulent Ivar Køhn
Kontorsekretær Kirsi Kamila
Adresse: Skovveien 2, N-0257 Oslo, Norge
Tlf. +47 22 56 01 23
fax. +47 22 56 12 33

Styret:
Marianne Möller (styreleder)
Finlands Filmstiftelse

Ulla Østbjerg
TV2 (Danmark)

Jan Erik Holst
Det norske filminstituttet

Friðbert Pálsson
Háskolabio (Island)

Ingemar Leijonborg
Moviola Film & Televison AB (Sverige)

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

- Jeg vil ha de gode historiene, gjerne fra nordisk hverdag og samtid 

Alvebergs mange år som produsent kommer godt med når manusbunkene øker på fondets kontor Skovveien i Oslo.

Han har levert en del manus selv opp gjennom tidene, og kjenner verdien av en rask vurdering av en idé.

Men Alveberg stiller krav: - Når produsentene kommer til meg med et manus, ønsker jeg ikke å høre om den versjonen de egentlig skulle ha sendt. Jeg vil ha den versjonen de ønsker å produsere, sier Alveberg. Han ønsker manus som er basert på de beste idéene. Alveberg vil ha de gode historiene, gjerne fra nordisk hverdag og samtid, med stor publikumsappell. Et ønske han har gitt uttrykk for i løpet av våren 1995, under en ferd Norden rundt for å møte folk i miljøet han og fondet skal betjene.

Forståelse
Og et ønske han har møtt forståelse for, sier han selv: - Det ser ut til at både filmprodusentene og TV-selskapene nå innser at det må stilles strengere krav til at produksjonene skal ha et markedspotensiale. Det er ikke lenger mulig å bruke store midler på å lage filmer for et begrenset publikum. Kursendringen mottas ikke med generell skepsis i miljøet, understreker Alveberg.

I praksis innebærer kursendringen fra fondets side at det gis mer penger til færre prosjekter. Det fondet satser på, skal gi resultater, i form av en videst og bredest mulig distribusjon av kvalitetsfilm. Produsenter av de smale filmene må kunne vise til gode erfaringer med slike produksjoner tidligere, om de skal kunne hente støtte fra fondet. Heller ikke Hollywood-kopier, særlig de som inneholder spekulativ vold, vil bli finansiert av fondet i Alvebergs direktørtid.

En viss kritikk og skepsis har møtt både de nye fondsstatuttene og ditt syn på fondets nye retning. Bl.a. kritiseres statuttene for å favorisere TV-selskapene. Kommentarer?

- Det svenske filminstituttetmotsatte seg lenge å undertegne den nye avtalen for fondet. Ankepunktet var bestemmelsene om at det måtte foreligge avtale om TV-distribuering i minst to nordiske land for at et prosjekt skal kunne få støtte. Fondets styre kom fram til at det holdt med at det foreligger en avtale med en større distributør som sitter med rettigheter for flere land. Forøvrig er fondets ledelse innstilt på fleksibel tolkning av statuttene, også med hensyn til differensierte finansieringsmodeller. Hvert enkelt prosjekt blir vurdert for seg, og man finner fram til den modellen som passer best.

Til første nadsomgang for fondet i år, 31. mars, kom det inn nader om produksjoner for i alt 88 millioner NOK. Da var allerede en stor del av 1995-budsjettet fordelt på fondsstyrets møte i desember 1994. Etter omgangen i mars ble det bevilget drøyt 21 millioner til 18 produksjoner, tre distribusjonstiltak og en del festival- og seminarprosjekter. Prosentvis fordelte dette seg med 82 % til TV- og langfilm, 18 % til kort- og dokumentarfilmer og andre prosjekter. Neste nadsomgang er 8. september. Da tildeles også midler fra 1996-budsjettet. Budsjettet for 1995 er ca. 60 millioner NOK.

- Styret i fondet bestemmer, men du innstiller og har stor makt. Vil erne kunne gjette seg til din smak, finne ut hvordan man skal skrive manus for å tilfredsstille dine krav for å gi støtte?

- Nei. Men jeg mener at et godt manus, i kombinasjon med en god produsent og en svært god regissør er helt nødvendige ingredienser.

Om en auteur, en regissør kom med et selvskrevet manus til meg, ville jeg be ham om å ta kontakt med en produsent. For i en filmproduksjon må oppgavene fordeles, om man skal å få et optimalt resultat. Hver og en skal gjøre det de kan best.

I denne sammenheng uttrykker Alveberg begeistring over det gode produsentmiljøet i Danmark og Sverige. - Det kreves talent for å bli en god produsent. Med en egnet utdannelse i tillegg, som Danmark og Sverige har, er sjansene mye større for vellykkede produksjoner, sier han. - Særlig har jeg sansen for stilen til de nyutdannede unge og fremadstormende danske produsentene.

Satsing på barn og unge
- En programerklæring, helt til slutt?

- Det vil jeg ikke gi. Jeg nøyer meg med å peke på følgende: Det har vist seg at selv om vi i Norden har verdens beste støtteordninger for audiovisuell produksjon, klarer vi ikke å lage nok av de gode filmene som folk vil se. Tenk hva vi kunne fått ut av midlene som stadig brukes til å produsere filmer som ikke når et publikum!

Jeg er svært bekymret over den til dels økende Hollywood-dominansen i Norden, og at de fleste nordiske filmskapere ikke klarer å få de unge i tale. For å møte denne utfordringen, må fondet også støtte de unge og friske talentene og de ypperste blant de etablerte filmskaperne.

I fondets statutter ligger en oppfordring til å satse på produksjoner beregnet på barn og unge, sier Alveberg.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Å skape et sug for nordisk film 

- At vi her i Norden klarer å få produsert hele 50 spillefilmer i året, i en region med bare 22 mill. mennesker, er fantastisk. Nå må vi også sørge for at flere får se filmene, sier Marianne Möller, direktør for Finlands Filmstiftelse og styreleder for Nordisk film- & TV-fond.

Fondet er i god gjenge, mener hun. De fem første år ble det bygget broer mellom produksjonsmiljøene i de nordiske land. Nå trekkes markedsføring og distribusjonssamarbeid med; nordisk film på tvers av grensene i Norden - i første omgang - står i fokus for den nye strategien.

- Ser vi snevert på kinobeet for de nasjonale filmene i Norden, står det ikke bra til. Når vi nå inkluderer og støtter nabolandsdistribusjon såvel på TV som for skoler, kulturhus og festivaler, vil vi se at det er et stort publikums-potensial for nabolandenes filmer.

Jeg har stor tro på at når de beste, nordiske filmene blir presentert via fjernsynet, vil også interessen for å få se dem på kino våkne, sier Marianne Möller.

- Alt som blir produsert i Norden er ikke like bra, men om vi finner et internasjonalt marked for ti prosent av de filmene som blir produsert i Norden har vi kommet langt, sier hun.

Strategiskiftet som er innbakt i fondets nye statutter har i hovedsak blitt positivt mottatt av såvel kulturpolitikere som filmfagfolk.

Selv synes jeg det er morsomt at vi så tidlig har valgt å satse omtrent slik det ser ut som det vil bli prioritert i EUs Media II-program. Norden er en region. Vi må satse på å unngå at film- og TV-bransjen settes opp mot hverandre, og at kunst og publikumsuksess stilles opp som uforenlige størrelser.

Da har vi en sjanse til å hevde oss i konkurranse med store filmland som Frankrike og England. Norden kan bli et forbilde for europeisk samarbeid på dette feltet.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Nordisk film- & TV-fonds nye statutter 

Nordisk ministerråd, de nordiske filminstituttene og de nordiske public-service-selskapene finansierer fondets virksomhet i en ny femårsperiode fra 1/1 1995. Av budsjettet på om lag 61 mill. SEK i 1994, gikk nesten 57 mill. til produksjonsbidrag, nesten 3 mill. til distribusjonsbidrag. I fondets første periode, 1990-94, ble det gitt midler til om lag 200 produksjoner.

I desember 1994 ble fondets nye statutter fastsatt og ny direktør, Dag Alveberg, Norge, ansatt, etter at Bengt Forslund, Sverige, hadde sittet i direktørstolen siden starten. Nytt i 1995 er at fondet forvalter Nordisk ministerråds budsjett på 3 mill. DKK til distribusjonsformål og én mill. til filmkulturelle formål.

I statuttene heter det at formålet med fondets virksomhet er å fremme produksjon av audivisuelle verker i Norden, ved å delta i finansieringen av produksjoner etter nærmere fastsatte retningslinjer. Fondet skal legge større vekt på å fremme distribusjonen av nordiske audiovisuelle verker enn i den første fondsperioden.

Et tilfredsstillende markedspotensiale i og utenfor Norden er et vesentlig kriterium for å utløse støtte til en produksjon fra fondet. Det skal foreligge kontrakt om tilfredsstillende kinodistribusjon i minst to nordiske land og TV-distribusjon i minst to nordiske land. Til "audiovisuelle produksjoner" regnes spillefilm, kortfilm, TV-fiksjon og kreative dokumentarfilmer som egner seg til kinovisning, videodistribusjon, TV-visning og/eller andre distribusjonsformer og som antas å ha tilfredsstillende markeds/publikumspotensiale i Norden..

Det skal tas særlig hensyn til produksjoner som har barn og unge som målgruppe. I unntagelsestilfeller kan fondet delta i finansieringen av produksjoner, som ikke antas å ha vesentlige inntektsmuligheter. Fondet har ingen maksimal, prosentvis, grense for finansieringsbidrag.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Mer til TV, mindre til kinofilm? 

Strategiendringen som ligger innbakt i de nye statuttene for Nordisk film & TV-fond blir positivt mottatt. Produsentforeningene i de nordiske land har i skrivende stund (ultimo juni) ikke rukket å finne ut hva de synes om dem.

NRKs fjernsynsdirektør Kent Nilsen er også leder for Nordvisjonen: - Å satse mer penger til færre filmer er helt i tråd med hva Nordvisjonens medlemmer har gått inn for. Kanskje er det urealistisk å vente noen umiddelbar oppblomstring. Men de nye statuttene gir dramasjefene i de nordiske fjernsynsstasjonene bedre mulighet for å satse på mer ambisiøse prosjekter.

Vi er ikke så forskjellige i Norden, og vet av erfaring at jo større suksess vi har i eget land, desto større er muligheten for at en produksjon vekker interesse i nabolandene. Slik jeg ser det, setter den nye strategien og de nye retningslinjene døra på gløtt mot resten av Europa, sier han. Og ser heller ingen grunn til å sette kommersielle hensyn og kunstneriske hensyn opp mot hverandre.

- Nytt, nordisk TV-fond
- Det er besværlig om de store nasjonale TV-selskapene kan gå til Nordisk Film- & TV-fond og løfte ut store bidrag. Slik jeg ser det er det kinofilmen som trenger støtte, men TV-stasjonene vil tjene mest på de nye statuttene.

Så sier Börje Hansson, produsent i Filmlance Int. og for den Norden-aktuelle "Vita lögner". Han har gode følelser for Nordisk film- & TV-Fond, og har selv fått toppfinansiering fra fondet:

- Støtten har bidratt til et nettverk som er virksomt også når Nordisk film- & TV-fond ikke er med på finansieringen. Slike nettverk ser jeg som det mest verdifulle resultatet av fondet. Langt verre tror jeg det er å få svensk kinopublikum til å like norske filmer og vice versa. Det finnes ikke de statutter i verden som kan diktere kinopublikums smak. Om vi maser om dette i tjue år til, kan det hende vi begynner å se resultater. Men det er et vanskelig og langsiktig arbeide, sier Hansson.

Markedet vil ha kvalitet
Esben Høilund Carlsen, nordisk orientert film- og fjernsynsprodusent, gir full støtte til omleggingen av strategien for Nordisk film- & TV-fond.

- Vi må ikke bre smøret for tynt utover brødet, men våge å satse på kvalitet. I det internasjonale filmmarkedet er det nå helt klart at det satses på kvalitet, og derfor er det ingen grunn til å sette kommersiell og kunstnerisk suksess opp mot hverandre. Det er heller ingen grunn til å innbille seg at mye penger er tilstrekkelig for å lage film av internasjonale tyngde.

- Alle ser hvor mye amerikanerne satser på å få markedsført og distribuert sine filmer. Det nytter ikke å selge en nordisk film til de store kinomarkedene i Frankrike, England og Tyskland om de nærmeste naboland ikke har giddet å vise filmen. Uten salgstall som imponerer, fra nabolandene, kan man ikke gå ut i det store internasjonale markedet. Akkurat så enkelt - og så viktig - er det å få til god nabolandsdistribusjon i Norden for de filmene vi tror kan hevde seg på det internasjonale filmmarkedet, sier Carlsen.

Internasjonalt nisjemarked
"Eggs", ute i fire kopier og sett av 10 000 nordmenn, var sammen med svenske "Sommaren" det nordiske innslaget i årets Cannes-festival. Med debuterende fotograf, regissør og produsent ville "Eggs" neppe nådd opp i konkurransen om midler fra Nordisk film- & TV-fond.

- Kanskje vårt neste prosjekt har en sjanse, etter at "Eggs" har klart å hevde seg. Men jeg kan ikke tenke meg at det ville vært mulig å få avtaler med distributører utenfor Norge før filmen lå på bordet, sier debutprodusent, utdannet ved Den Danske Filmskole, Finn Gjerdrum.

- Visst må vi markedsføre filmene mer, og bli flinkere til å vurdere det kommersielle potensialet. Eller, snarere; bli flinkere til å erkjenne manglende kommersielt potensial i prosjekter som "Eggs". Det er bra om produsentene realistisk avpasser ambisjoner og budsjetter til dette.

Nordisk filmmarked
Nordisk filmbørs blir det under Filmfestivalen i Haugesund fra 19. til 26. august. Nordisk film- & TV-fond, Det norske filminstituttet og Filmfestivalen har gått sammen om å arrangere et nordisk filmmarked med ca. 10 nye, nordiske filmer som tilbys det internasjonale markedet. Et femtitall av de mest sentrale distributører og filmagenter i de europeiske filmmarkedene er invitert - og det ventes positivt svar straks programmet er klart.

Nordiske produsenter er begeistret, siden filmmarkedet gir langt billigere tilgang til et internasjonalt marked enn de store filmfestivalene. Det hele foregår i den splitter nye kinoen som nå bygges ved Hotell Rica Maritim i Haugesund, og som for anledningen blir døpt "Nordic Cinema".

Øystein Hagen

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus