Nordisk Medie Nyt: Fokus

World Wide Web - spennende medium i den digitale revolusjon 

"Hvis Grundtvig havde levet i dag, ville han formentlig have været tilsluttet det verdensomspændende Internet!"

Det hevder det danske Forskningsministeriet i en redegjørelse til Folketinget i mars 1995, på bakgrunn av rapporten fra Dybkjær-Christensen om"Info-samfundet år 2000" fra høsten 1994."Fra vision til handling" var hovedtittelen på redegjørelsen som også omfatter en IT-politisk handlingsplan for 1995."Vi står her med værktøjer, som også giver hidtil usete muligheder i folkeoplysningens tjeneste. Og som kan sprede information og kommunikation ud til geografiske områder, som ellers kun vanskeligt nås," heter det i redegjørelsen, som bl.a. finnes på det danske Statens DataNets World Wide Web-server.

Innholdet er avgjørende
World Wide Web er et Internet-medium som kan brukes både i folkeopplysningens og underholdningens tjeneste. Mange undervisningsinstitusjoner har tatt det i bruk til fjernundervisning. Det siste året har tallet på World Wide Web-tjenester økt kraftig. De glade edb-entusiaster er langtfra enerådende når det gjelder å opprette og bruke World Wide Web-tjenester. Typisk for utviklingen av Internet (og annen nettbruk) nå er at innholdet er det interessante, ikke så mye hvordan edb- og nett-teknologien virker. Større organisasjoner har kastet seg over fenomenet World Wide Web med stor markedsføringsapetitt og kredittkortselskapene arbeider med å innføre sikre rutiner for betaling for varer og tjenester som kjøpes via Internet.

Martin Bangemann, leder for kommisjonen som bærer hans navn, uttalte i fjor om World Wide Web at EU vil gi støtte til å utvikle kvaliteten på navigasjonsverktøyet. Det innebærer at World Wide Web, eller WWW, ikke er forbeholdt edb-entusiastene på gutterommet, men tas alvorlig. WWW tillegges strategisk betydning.

Global kortslutning
"Vi er midt i en revolution. En global kortslutning af tid, sted, personer og processer", heter det i innledningen til"Info-samfundet år 2000". I redegjørelsen til Folketinget i mars 1995 kommenteres dette slik:"Hermed rammes præcist, hvad der er kernen i den samfundsomvæltning, vi er i fuld gang med: Den stadig mere avancerede telekommunikation får verden til at skrumpe ind."

Navigasjon på WWW
World Wide Web ble lansert av CERN, et forskningsinstitutt i Sveits, i 1991. WWW-systemet er basert på hypertekst (tekstbiter lenkes sammen) og man kan navigere til og fra hvilken som helst database som bruker WWW-standarden. Ved hjelp av en"browser", et eget kommunikasjonsprogram for WWW-ing, kan man e ikke-linjært etter informasjon, uansett hvor i verden man befinner seg.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Filminstituttene i Norden satser på World Wide Web 

World Wide Web er et medium som både kan brukes til informasjonsspredning og markedsføring - og til aktiv, ikke-linjær informasjonsing. Nå har du snart all verdens filmleksikon på dataskjermen - som en følge av at glade entusiaster, filminstitutter, forskningsinstitusjoner og produksjonsselskaper satser på WWW.

"Vad har filmen för nytta av Internet och IT"? var temaet for Svenska Filminstitutets"Filmträffen" 6. mars 1995. Lars Bildt, filmprodusent, som var"Filmträffens" vert og guidet de frammøtte på nettet, sier: - Det er typisk at forlag og dagsaviser, som kan mye om publiseringsprosesser, satser på å vise seg fram på Internet og bruker WWW som instrument.

Det er ikke så mye penger å hente ved Internet-publisering i dag, fordi betalingsmekanismene ikke er utviklet. Men dette vil forandre seg. Og de som hentet erfaringer først, vil ha de største muligheter til å få inntekter fra nett-publisering i framtiden.

Passive
- Når det gjelder de nordiske filmselskapene og -produsentene er de foreløpig passive overfor bruken av nettene.

Jeg tror de bør komme seg ut av dvalen og ta i bruk informasjonsteknologien, både som markedsførings- og informasjonsverktøy og som instrument for å skaffe seg selv verdifull informasjon, sier Lars Bildt. Han regner med at Svenska Filminstitutet vil vurdere idéen om bl.a. å opprette en WWW-server nærmere.

Reidar Bratsberg i Det norske filminstituttet, DNFI, er ildsjelen bak instituttets World Wide Web-satsing. I februar i år ble WWW-serveren koblet opp, uten at instituttet har laget særlig blest om det. Men WWW-entusiaster med filminteresse har likevel funnet fram til DNFI på nettet.

Gradvis utvikling
- Vi tar utviklingen gradvis og det ligger unektelig mye arbeid bak et WWW-basert informasjonssystem, sier Bratsberg. - Ved siden av generell informasjon om DNFI og Cinematekets program, ligger katalogen over norske filmer 1995 inne. Jeg har også lagt inn"pekere" til andre WWW-servere med stoff av interesse for filmentusiaster, sier Bratsberg."Pekerne" er hypertekst-lenker, som man peker og klikker på og med ett er man inne i en annen base - med nye pekere og nye muligheter.

Foreløpig begrenser nett-kapasiteten og modem-hastigheten til brukerne mulighetene for å hente ned bilder og lyd. Det går, men det går sakte. Derfor er det i dag først og fremst tekstlig faktainformasjon som vil interessere studenter og forskere (de som ikke har høyhastig-hetsnett) og som vil ha et nettbasert hypertekstleksikon for hånden. Først når filminstituttene og nasjonalbibliotekene åpner sine tekstarkiver for informasjonsende på Internet, vil forskere og journalister kunne si seg fornøyd. I dag kan man e etter litteratur i bibliotekene via Internet og WWW, men det finnes få fulltekstbaser for forskere som arbeider med audiovisuelle medier.

Lovende i Finland
Paula Blåfield ved Finska Filmstiftelsen forteller at man i vinter har lagt informasjon inn på en egen WWW-base og ønsker å satse på informasjon og kunnskapsspredning om finsk film via dette mediet. Filmstiftelsens WWW-base har en tiltalende design og selv om den ikke var ferdig da Nordisk Medie Nyts redaktør var"på be", lovet innholdsfortegnelsen godt for framtiden.

Islands Filmfond arbeider med å sette opp en WWW-base, som vil komme på nettet i løpet av noen måneder. Ved Det Danske Filminstitut later det ikke til å være planer for WWW-basert informasjon i øyeblikket, men det kan endre seg når instituttet flytter inn i nytt hus til neste år.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Hvordan kjøpe og selge på nettet? 

Vi er vant til å betale når vi kjøper en bok eller en avis. Alle skal ha sitt; forfatter/ journalist, forlag, trykkeri, kiosk og bokhandel. Hvem tjener på kjøp og salg av nettbasert informasjon?

Spørsmålet om hvor mye nettbasert informasjon skal koste, om noe, diskuteres i mange fora. En del offentlig informasjon er lagt ut på WWW-baser i de nordiske land. Men det er foreløpig ikke store satsinger, og det som finnes regnes ofte som prøveordninger. Myndighetene i de nordiske land har tilsynelatende ennå ikke noen klar strategi for hvordan de skal takle spørsmålet om informasjonens pris.

Om offentlige foretak, forlag og avisbedrifter skulle satse stort på salg av informasjon, reiser spørsmålet seg om hvordan betaling eventuelt skal foregå. De færreste kjøpere våger å oppgi kredittkortnummeret sitt på nettet, Internet er foreløpig ikke en sikker kanal for sensitiv informasjon. Og slett ikke alle har kredittkort.

I Sverige og Norge har noen dagsaviser lagt opp store deler av stoffet sitt på WWW-baser. Det gjelder f.eks. Aftonbladet i Sverige og Dagbladet i Norge. Ingen av dem tjener på dette i dag. Men de får mye gratis publisitet omkring tiltaket. Noen public-service-selskaper, som BBC, har åpnet WWW-baser, med bl.a. programinformasjon. NRKs P2 har med sitt program"Radionettet" markert seg som verdens første direktesendte program via Internet. Foreløpig er det få som har verktøy for å kunne ta inn direktesendte radioprogrammer via datamaskinen. Men det er mulig å hente ned lydfiler fra"Radionettet"s WWW-server og lytte på utvalgte deler av programmet når det passer deg. Både til forskning og underholdning ville det være nyttig, via WWW, å kunne hente lyd- og videoinnslag fra baser med f.eks. BBC, NRK eller de andre nordiske public-service-selskapenes store lydarkiv. Men hva vil det koste?

Om TV-selskapene skulle åpne sine videoarkiver ville det dessuten kreve svært stor (nett)båndbredde, noe som i dag ikke er alminnelig tilgjengelig. Et fundamentalt og ubesvart spørsmål: Hva med opphavsrettighetene i den digitale verden? Mye energi brukes på dette spørsmålet for tiden.

Internet på alles lepper
I alle nordiske land øker tallet på mennesker med Internet-adresse fra dag til dag. Internet, med 25-årsjubileum i fjor, var opprinnelig et tilbud til forskere og basert på det amerikanske ARPA-net fra den kalde krigens tid. Nå er Internet på alles lepper. Man kan ikke åpne en dagsavis uten å støte på begrepet og stadig hyppigere nevnes Internet og World Wide Web i samme åndedrag.

Ikke alltid med positivt fortegn, pornografiske bilder og tekster tilbys også på nettet. Mange roper på lovgiverne i slike sammenhenger. Spørsmålet er hvordan man skal kunne kontrollere nettene og ramme lovbryterne.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

World Wide Web-tilbud 

Hvilke ressurser finnes for medieforskere og journalister i WWW-verdenen? Mange, og flere kommer til etter hvert. Her listes en rekke tips og adresser.

Jeg forutsetter at de som skal bruke adressene har egnet programvare og kjenner til prosedyren for å koble seg opp til WWW-tjenestene.

To av de nordiske filminstituttene har etablert World Wide Web-base så langt. Flere følger etter. Finska filmstiftelsen har følgende WWW-adresse: http://www.kaapeli. fi:1080/~lumo/. Det norske filminstituttets tjeneste har denne adressen: http://www.dnfi.no/. Når Islands Filmfond har fått sin WWW-base klar, skal vi bringe adressen i Nordisk Medie Nyt.

Har du behov for å finne fram til regissøren av en bestemt film? Eller husker du regissøren, men ikke tittelen på filmen? For The Internet Movie Database, Cardiff, adresse: http://www.cm.cf.ac.uk/ Movies/.

Oscar-vinnere gjennom tidene kan det av og til være nyttig å kunne lete seg fram til. For: http://www.cm.cf.ac.uk/Movies/ Oscars.html.

TimeWarner er et stort konglomerat av mediebedrifter. Om du har god tid og raskt modem; prøv et på Time Warners store WWW-base: http://www.timeinc.com/pathfinder /Home_low.html.

Har du lyst til å gå på kunstutstilling på nettet, kan Time Warners galleri være en god start: http://www.timeinc.com/twep/Gallery/Gallery. html.

Paramount Pictures har følgende adresse: http://paramount.com/.

MGM finnes på: http://digiplanet.com/MGM/.

BBC har etablert seg med et omfattende WWW-tilbud, med programoversikter, men også noe mer: :http://www.bbcnc.org.uk/.

Adressen til MCA Universal Cyberwalk: http://www.mca.com/.

Buena Vista Movieplex (Disney): http://www.disney.com/.

Be Noam Chomsky-arkivet: http://www.contrib.andrew.cmu.edu:/usr/tp0x/chomsky.html.

For Universitetet i Barcelona:http://www.swcp.com/~cmora /cine.html.

Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo har mange nyttige pekere til andre baser: http://macmedia19.uio.no/.

Institutionen för journalistik, medier och kommunikation, JMK, i Stockholm: http://www.jmk. su.se/.

Universitetet i California, Berkeley:http://remarque.berkeley. edu: 8001 /~xcohen/Resources/localres. html.

Cinema sites er en samlebase, hvorfra man kan vandre videre: http://www.vir.com/VideoFilm/davidaug/Movie_Sites.html. En nyttig base er Screen Finance: http:// www.ibmpcug.co.uk/~scrfin.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus