Klarsignal for fem nye år med Nordisk Film- og TV-fond
Distribusjon og markedsføring er nøkkelord i de nye statuttene for Film- og TV- fondet.
De nordiske kulturministrene, samlet til møte i København 2. desember 1994, har godkjent en ny avtale og statutter for Nordisk Film- og TV-fond. I fem nye år, fra kommende årsskifte til år 2000, skal fondet fortsette å fungere som en sentral nettverksbygger for den nordiske film- og TV-bransjen.
Siden 1990 har Film- og TV-fondet gitt støtte til 170 film- og TV-produksjoner. 66 av dem har vært spillefilmer, flere av disse har fått internasjonale priser. I tillegg kommer 17 større TV-produksjoner og en rekke kort- og dokumentarfilmer.
Det årlige garanterte tilskuddet til fondet er drøyt 51 millioner DKK. Nordisk Ministerråd bidrar med en tredjedel, de nordiske TV-selskapene med en tredjedel og de nordiske filminstituttene med den siste tredjedelen. Nytt i forhold til fondets forrige periode er at ikke bare de lisensbaserte selskapene, men også andre TV-selskaper deltar. Norsk TV2 og det svenske TV4 er med, mens finske MTV ønsker å delta fra 1996.
På møtet i København vedtok kulturministrene å bidra med tre millioner kroner ekstra i 1995 for å styrke distribusjonen av nordiske film- og TV-produksjoner innen Norden. Distribusjon og markedsføring er nøkkelord i de nye statuttene for fondet. Mer penger skal brukes på distribusjonstiltak og det vil kunne bli aktuelt å gi distribusjonsstøtte til andre filmer enn de som har fått produksjonsstøtte fra fondet. Som en hovedregel skal det foreligge markedsføring- og distribusjonsavtaler i minst to nordiske land før produksjonsstøtte kan gis.
Fondet vil satse mer på færre filmer. Det er ønskelig å satse på lokomotivfilmene, med bred publikumsappell. Det er ikke lenger noe krav om samfinansiering av filmer i flere nordiske land og heller ikke noen øvre grense for hvor stor andel av et prosjekt fondet kan gi støtte til. Fondet gis ansvar for nysatsingsmidler til filmkulturelle- og distribusjonsformål. Midlene skal også brukes til distribusjon gjennom ikke-kommersielle kanaler, som biblioteker, skoler og Nordens hus. Filmkontakt Nord, som har til oppgave å fremme nordisk kort- og dokumentarfilm, finansieres fra årsskiftet 1994-95 gjennom Film- og TV-fondet.
Det har fra flere hold vært uttrykt frykt for at Nordisk Film- og TV-fond nå skal legges om for å tilfredsstille behovene til de store produksjonsselskapene i Sverige, Danmark og Norge. En konsentrasjon av midlene til større produksjoner kan føre til at små selskaper i de øvrige nordiske land vil bli hindret fra å nå fram med nadene sine, har enkelte hevdet. Kritikere har også pekt på at en konsentrasjon av midlene kan føre til at kunstnerisk nyskapende, men smale, filmer ikke får støtte.
I fondets statutter er det nedfelt bestemmelser som hindrer en slik utvikling. Ikke bare skal fondets styre se til at det blir en rettferdig geografisk fordeling, men filmer med antatt høy kunstnerisk verdi skal kunne gis støtte, også i framtiden.
Med vennlig hilsen
Terje Flisen
redaktřr
Gå til innholdsfortegnelsen
