- Gi barn og unge gode eksempler på aktiv og riktig mediebruk
- Jeg tror på de gode eksempler og forer å praktisere troen gjennom fortsatt å være mye ute i klasserommene. Det sier den tidligere skolelærer, nå førsteamanuensis i høgskolesystemet, Gudmund Hummelvoll. Han møter stadig barn og unge der de oppholder seg til daglig, for å oppmuntre dem til å bruke bildemediene - aktivt.
Jenter og gutter har et noe forskjellig mønster når det gjelder mediebruk. Mens guttene ofte skjærer ned på boklesningen etter som de blir eldre, bevarer jentene lysten til å lese, selv om de også bruker bildemediene ganske flittig. Foto: Samfoto.Det hviler et stort ansvar på mediene selv, for å unngå at det fokuseres for mye på unge som åpenbart er ute etter å bli mediehelter for en dag
- Det kan være farlig for forskere å isolere seg i et elfenbenstårn. Det er ikke der resultatene skapes, sier Hummelvoll. Han er førsteamanuensis for film- og bildemediestudiet ved Allmennlæreravdelingen, Bislet studiested. Plassert midt i et Oslo som ikke lenger er en idyllisk småby, men preget av daglige voldsrapporter, som så mange andre større byer.
Observasjoner og forskerkonferanser synes Hummelvoll kan være vel og bra, det legger grunnen for videre arbeid. Men handling må til for å nå fram til "action-orienterte" skoleelever. Det er viktig å kommunisere med dagens unge. Å møte dem med en løftet pekefinger og fy-rop over den dårlige filmsmaken deres, nytter ikke. Hummelvoll håper nok at lærerstudentene han treffer til daglig, skal komme fram til samme erkjennelse.
Filmentusiast
Han har vært leder av Statens skolefilmnevnd, som nå er blitt Statens skolefilmutvalg. En mengde materiale, blant annet over 200 studieark, er blitt til under Hummelvolls ledelse. 1 600 skoler er med i systemet. Hvert 6. barnebe på norske kinoer skjer i forbindelse med en skolefilmforestilling. Filmentusiasten Hummelvoll gleder seg over resultatene. Det er viktig å bidra til å oppøve vurderingsevnen hos barna. Det er de selv som til syvende og sist må velge hva de vil utsette seg for av mediepåvirkning.
- Jeg har aldri uttalt meg negativt om smaken til barn og unge jeg har møtt i en klasseromssituasjon, sier Hummelvoll. - Jeg forer å få til en diskusjon med mange fasetter. Slike diskusjoner kan være med på å utvide smakshorisonten til de unge når det gjelder bruken av bildemedier. Det skal ofte ikke så mye til før de fatter interesse for annet enn enkel action. Jeg har sett det, gang på gang opp gjennom årene. På begynnelsen av 90-tallet opplevde jeg det på ny, gjennom Kampanjen mot vold på skjermen, igangsatt etter initiativ fra Kulturdepartementet. Jeg har sett at det nytter å tenne motild mot kreftene som ønsker å tjene penger på at de unge bruker tiden til å konsumere voldsscener, i stedet for å ta fatt på mer konstruktive oppgaver. De må ønskes velkommen i medieverksteder og oppmuntres til aktiv, kritisk holdning til bildemediene.
En kjerne av lærere
Jeg har sett at det nytter når vi i Skolefilmutvalget i samarbeid med blant annet Det norske Filminstituttet har vært med på å utdanne lærere til å bli gode mediepedagoger, en kjerne av lærere som skal kunne spre sin viten til kolleger. Kunnskap om mediene og deres virkninger - og læremidler - det er de spør etter, lærerne. Vi må sørge for at de får begge deler. Selv om foreldrene må ta hovedansvaret for hva barna bruker fritiden sin til, er det likefullt skolens medansvar å gi dem den nødvendige ballast for å kunne ferdes i en stadig mer medievoldelig verden.
- Hva er ditt syn på medievold?
- Jeg kan ikke se at det er noen enkle og direkte forbindelseslinjer mellom vold i samfunnet, i virkeligheten og det vi ser på kinolerreter og TV-skjermer, ja i tegneserier også, for all del. Jeg vil likevel hevde at barn som står dårlig rustet gjennom dårlige forhold i hjemmet og med svakt sosialt nettverk ellers, vil kunne ty til medienes virkelighet under visse omstendigheter. Det skjer allerede fra barnehagealderen av.
Det er helt tydelig at helterollen er på glid; mot en voldelig helt som bruker samme midler som skurkene. Vi vet at visse typer slag og spark som barn ser action-heltene utføre på skjermen, kan etterapes og innøves, med svært uheldige resultater til følge. Vi har også sett at noen unge som begår straffbare handlinger nyter medieoppmerksomheten etterpå. Det hviler et stort ansvar på mediene selv, for å unngå at det fokuseres for mye på unge som åpenbart er ute etter å bli mediehelter for en dag.
Dessverre er barn som tyr til slike virkemidler vanskelige å nå, men vi kan ikke gi opp å fore. Vi kan i alle fall ikke avfeie debatten om medievold med at bildemediene ikke har noen virkning på oss. For det har de.
Handlingsplan
- Du arbeider nå med Regjeringens handlingsplan mot vold i bildemedier. Er det nok med ord for å møte medieutviklingen?
- Nei, handlingsplanen skal følges opp med en revisjon av regelverket og en rekke konkrete tiltak. Flere departementer vil bli involvert i arbeidet og Kultudepartementet alene har satt av 3,5 millioner kroner til forskjellige tiltak. En utfordring vil det være å se nærmere på hva man kan gjøre for å ruste seg mot negative effekter av de nye mediene, som virkelighetsnære dataspill. Det er forøvrig ganske klart at gutter tiltrekkes mye mer til slike spill, enn jenter. Vi har med andre ord behov for tiltak i flere dimensjoner; gutt/jente og på flere nivåer; aldersforskjeller. Jeg synes også det er viktig at skolene fokuserer på barns språkutvikling, fordi man ser at der barn slipper opp for ord i vanskelige situasjoner, er det ikke langt til voldshandlinger.
- Du har arbeidet en del på nordisk nivå. Hva kan de nordiske land gjøre sammen for å motvirke det mange forskere hevder er skadevirkninger av medievold?
- Mye er gjort allerede. Nå er det på tide med praktisk handling og nye tiltak. Jeg vet at blant annet Nordisk Ministerråd ser positivt på kulturtiltak som også innbefatter mediepedagogiske tiltak for å aktivisere barn og unge.
Sammen kan de nordiske land gjøre atskillig, gjennom å legge til rette for nettverksbygging, sier Gudmund Hummelvoll.
TF
Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus
