Nordisk Medie Nyt

Nordiske film- og TV-produksjoner må bli vist - og sett

Det nordiske film og TV-fondet har i løpet av fem prøveår inntatt en markert plass i bevisstheten til mange nordiske film- og TV-produsenter. De positive erfaringene legges til grunn når Nordisk Ministerråds styringsgruppe for nordisk kultur- og massemediesamarbeid nå reviderer avtaletekstene med sikte på å fornye fondets mandat fra 1.januar 1995.

Nordisk Ministerråd, de nordiske filminstituttene og TV-selskapene (public service) har finansiert fondet med like andeler. En slik modell vil bli ført videre, men det åpnes for at nye nordiske TV-selskaper kan delta. Distribusjonen av nordiske audiovisuelle verker vil bli et nøkkelbegrep for det nye fondsstyret. Ministerrådet anser målsettingen for det nordiske film- og TV-samarbeidet å være at produksjonene blir vist og sett. Fortrinnsvis også i andre nordiske land enn opprinnelseslandet. I tråd med dette ønsket er det ventet at det vil bli krevd en mer aktiv holdning fra fondets side overfor TV-selskapenes produsenter. Film er nok best på kino, men det er et faktum at mange også setter pris på å se gode filmer på TV.

Konsentrasjonen om distribusjon vil koste penger, noe som kan føre til at fondet må begrense støtten til et noe mindre antall produksjoner enn tidligere.

Distribusjon var temaet for den siste i en serie på tre nordiske konferanser, holdt i ministerrådets regi. I Haugesund, ultimo august, la Christian Alsted, Alsted Research, fram en rapport laget på oppdrag fra ministerrådet, "Undersøgelse af film og TV-distribution i Norden". Alsted hadde foretatt en vurdering av Nordisk film- og TV-fonds framtid sett i relasjon til behovet for å øke distribusjonen av nordisk film i Norden. Han så to muligheter for fondet: Enten kan det fungere som et støtteorgan for internasjonal distribusjon og markedsføring, eller ha et overordnet ansvar for produksjon, distribusjon og markedsføring. Alsted anbefalte det siste alternativet, som imidlertid krever tett oppfølging fra fondets side. For å effektivisere og sikre beslutnings- og styringssystemet i fondet, pekte Alsted på at det bør opprettes et "videncenter", dels til vurdering av konkrete prosjekter, dels til oppfølging og informasjonsarbeid.

Fra seminaret i Haugesund kom forslag til fem tiltak: 1.Opprettelse av et distribusjons/lanserings/informasjonskontor i tilknytning til filmfondet. 2. Det etableres kopi- og lanseringsstøtte for utvalgte filmer, administrert av det nevnte kontoret. 3. Det innføres en årlig filmpris i regi av Nordisk Råd, som arbeidsstipend til en filmkunstner. 4. Etter en nærmere utredet ordning kan filmer som mottar støtte fra Nordisk film- og TV-fond tilbys gratis til TV-selskapene som deltar i fondet. 5. Det foreslås å kjøpe de ikke-kommersielle rettighetene til alle nordiske filmer med tanke på plassering i biblioteker, skolefilmsentraler osv. for utlån til publikum.

Hvilke av disse forslagene (om noen) som blir fulgt opp med handling, er det umulig å si noe sikkert om i skrivende stund.

Med vennlig hilsen