Nordisk Medie Nyt: Fokus 3-1994

Nordisk Medie Nyt: Fokus Tredje kvartalsutgave 1994 (Tidsskriftets navn fra 1999: Medier i Norden)
Skandinaviskspråklig hovedside \| Kvartalsutgave \| Resymé \| Statistikk \| Oversikt

[ Nordisk kort- og dokumentarfilm ]

Kort- og dokumentarfilmere i Norden: Lever av produksjon, ikke distribusjon

Stenderup-rapportens forslag | Statistikk | Ønsker samarbeid og samordning

Årets viktigste arrangement for de uavhengige filmskaperne: Nordisk Panorama og Forum

Nordisk Forum - en suksess | Nettverkene skal styrkes

Autentiske inntrykk: Skandinavisk dokumentarfilm gjennom 100 år

Kort- og dokumentarfilmere i Norden:

Lever av produksjon, ikke distribusjon

Thomas Stenderups rapport om framtiden til de uavhengige nordiske filmskaperne ble diskutert på et seminar under filmfestivalen Nordisk Panorama, som ble arrangert i Reykjavik i slutten av september.

Thomas Stenderup, den danske dokumentarfilmskaperen og tidligere generalsekretær for EUs Documentary-program, la i august fram en rapport som siden har vært på en omfattende høringsrunde. Rapporten "Har kort- og dokumentarfilmen i Norden en fremtid? - forslag til at styrke den uafhængige produktion og distribution", er laget på oppdrag for Filmkontakt Nord. Stenderups rapport inneholder en omfattende statistikk over nordisk kort- og dokumentarfilmproduksjon. Ut fra statistikken er det tvilsomt om det det går an å leve av å produsere kort- og dokumentarfilm i Norden. Bare et fåtall produksjonsselskaper lager mer enn én film i året. Fragmentering er stikkordet. Dette ble også berørt i evalueringsrapporten om Filmkontakt Nords virksomhet som Martin Tangeraas skrev på oppdrag av Nordisk Ministerråd høsten 1993: Produsenter og filmskapere lever av å produsere film, ikke av å få dem distribuert. Tangeraas mente det burde vurderes å opprette et salgskontor for nordisk kort- og dokumentarfilm, atskilt fra Filmkontakt Nord. Dette forslaget fulgte Stenderup opp i sin egen rapport, se egen ramme.

- Det må skapes incitamenter for å få kort- og dokumentarfilmskaperne i Norden til å interessere seg mer for distribusjon av filmene sine, framholder Stenderup.

Trinnvis utbygging
På bakgrunn av debatten under seminaret, besluttet styret i Filmkontakt Nord seg for å anbefale en trinnvis utbygging av Filmkontakt Nords virksomhet (se neste side).

Göran Gunér, svensk styremedlem i Filmkontakt Nord, sa under debatten at han for et års tid siden hadde laget en kortfilm som ble vist på festivaler og brukt av statlige myndigheter i kulturell sammenheng, men han har ikke tjent noe på at filmen blir distribuert slik. Det er produksjonen av filmen som har gitt ham inntekter. Gunér sammenlignet seg med en utøvende kunstner: Det må gis offentlig støtte slik at filmskapere kan reise med filmene sine og presentere dem når de vises f.eks. som en del av et kulturelt samarbeid mellom hjemlandet og et annet land.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Stenderup-rapportens forslag

Det skisseres tre modeller i Stenderup-rapporten:

1. Utbygging av Filmkontakt Nords eksisterende salgsformidlende funksjon.

2. Etablering av et fellesnordisk salgskontor.

3. Etablering av et nordisk senter for kort- og dokumentarfilm.

Både modell 2. og 3. skal være uavhengig av Filmkontakt Nord.

Stenderup anbefaler modell 3., som et kombinert finansierings-, produksjons- og distribusjonssenter, med ansvar for nettverksbygging.

Han anslår de årlige kostnadene til å være DKK 30 mill. kr.; 25 mill. går til produksjon, 5 mill. til administrasjon og nettverksarbeid.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Statistikk

Produksjon av uavhengige kort- og dokumentarfilmer i Norden 1990-93 - Fordelt på land og genrer (hentet fra "Har kort- og dokumentarfilmen i Norden en fremtid?")

Gå til statistikksiden.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Ønsker samarbeid og samordning

Etter avslutningen av Nordisk Panorama 94 samlet styret i Filmkontakt Nord seg om følgende forslag, som er sendt over til Nordisk Ministerråds styrings-gruppe for kultur- og massemediesamarbeid:

"Det viktigste er å gi Filmkontakt Nord fast økonomisk grunn, slik at vi kan fungere som et permanent serviceorgan for nordiske uavhengige filmskapere."

* Gi Nordisk film- og TV-fond det overordnede ansvar for Filmkontakt Nord. * Sørg dessuten for en samordning av de økonomiske bidragene til Filmkontakt Nord (fra film- og TV-fondet, fra Nordisk Ministerråd og de nasjonale bidrag.)

* Det opprettes en stilling som produksjonskonsulent. Konsulenten skal bl.a. fordele midlene til kort- og dokumentarfilmer som i dag forvaltes av film- og TV-fondet.

"Tiden er nå inne til å etablere en permanent forankring og finansieringsbasis for virksomheten i Filmkontakt Nord," skriver styreleder i Filmkontakt Nord, Axel Helgeland til Nordisk Ministerråd. Direktør i Filmkontakt Nord, Kerstin Hagrup istemmer overfor Nordisk Medie Nyt: - Vi kan ikke fortsette å arbeide på ad hoc-basis, slik vi har gjort siden etableringen i 1991.

Både norske Axel Helgeland og svenske Kerstin Hagrup har lang erfaring med samproduksjoner over grensene. Helgeland har vært styreleder siden Filmkontakt Nord ble stiftet i 1990, Kerstin Hagrup har vært direktør siden januar 1991.

Filmkontakt Nord har funnet en god base i København, i et skapende naboforhold med Documentary, en del av EUs MEDIA-program. Men verken Helgeland eller Hagrup er fremmed for tanken om å knytte seg til Nordisk film- og TV-fond. Ikke fysisk, film- og tv-fondet vil sannsynligvis fortsatt ha kontor i Stockholm, men organisatorisk og finansieringsmessig. Nordisk Ministerråd vil dermed ha bare én enhet å forholde seg til på filmsektoren, rent budsjettmessig.

Blir dette resultatet - film- og TV-fondets framtid er fortsatt gjenstand for møtevirksomhet i regi av Nordisk Ministerråd - kan film- og TV-fondet henvise alle spørsmål om støtte til kort- og dokumentarfilm til Filmkontakt Nord. Det er naturlig å anta at film- og TV-fondet og Filmkontakt Nord beholder sine egne, separate styrer.

Krise
- En svakhet ved finansieringen av Filmkontakt Nord de tre årene vi har eksistert er at bidrag fra Nordisk Ministerråd må suppleres med separate, nasjonale bidrag, fra hvert enkelt nordisk land, sier Kerstin Hagrup.

- Sist vinter kuttet det svenske filminstituttet sitt bidrag, etter at allmenne nedskjæringer rammet instituttet. Dette første til en akutt krise for Filmkontakt Nord, en krise som først løste seg da filminstituttet likevel gravet fram de nødvendige midler.

Nå håper vi på et permanent liv etter jul i år, ved at de nasjonale bidragene samordnes og overføres til oss via film- og TV-fondet, sammen med bidraget fra Nordisk ministerråd. En slik ordning vil gi som resultat at vi kan få bedre tid til å konsentrere oss om hovedoppgavene til Filmkontakt Nord, f.eks. arrangementer av typen Nordisk Panorama og Nordisk Forum, sier Kerstin Hagrup.

Positive signaler
Signalene, både fra styringsgruppen for kultur og massemedier i Nordisk ministerråd og fra styret i nordisk film- og TV-fond har vært positive når det gjelder en organisatorisk sammenslåing. Men ingenting er ennå avgjort. Nordisk Ministerråd reviderer regelverket for Film- og TV-fondet i samarbeid med finansieringspartnerne i de nordiske landene i disse dager, og fondet får et nytt mandat fra kommende årsskifte, for en ny femårsperiode.

Mye tyder på at Nordisk Ministerråd vil gå inn for at Filmkontakt Nord fortsatt må skaffe seg de nasjonale bidragene ved direkte forhandlinger med bidragsyterne.

Produksjonskonsulent?
Thomas Stenderups rapport (se forrige side) munner ut i et forslag om å skape et nytt uavhengig organ som skal kanalisere midler til produksjon og distribusjon av nordisk kort- og dokumentarfilm.

- Første ledd i prosessen som kanskje kan gi et resultat slik Stenderup skisserer det i sin rapport, er er at Filmkontakt Nord ansetter en produksjonskonsulent, sier styreleder Axel Helgeland. - Produksjonskonsulenten får ansvar for å stimulere til økt kontakt mellom produsenter, finansieringsorganer, distributører og TV-selskaper i Norden og Europa. Økt samproduksjon, samfinansiering og forhåndssalg på tvers av landegrensene er målet.

Kerstin Hagrup framhever at utviklingen av virksomheten kan skje trinnvis, i en framtidig dialog med styret i Nordisk film- og TV-fond. - Men det viktigste er å gi Filmkontakt Nord en fast økonomisk grunn, slik at vi kan fungere som et permanent serviceorgan for nordiske uavhengige filmskapere, sier hun.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Årets viktigste arrangement for de uavhengige filmskaperne:

Nordisk Panorama og Forum - Reykjavik 21. - 25 september 1994

140 nordiske kort- og dokumentarfilmer, av nesten 50 timers varighet, kom til den islandske Panorama-juryen fra de nasjonale juryene. 18 timer og 57 filmer ble resultatet; 21 av dem fra Norge, 13 fra Sverige, 10 fra Finland, 9 fra Danmark og 4 fra Island. NMN har bedt Lars Movin, dansk filmskribent, forfatter og dokumentarfilmskaper om å gi sitt inntrykk fra Panorama:

Det var næppe nogen overraskelse, at det blev den unge danske Thomas Vinterberg og hans særdeles vellykkede kortfilm, Drengen der gik baglæns, der løb med såvel publikumsprisen som den officielle jurys pris som årets bedste nordiske kortfilm. Filmen handler om en drengs tab af sin bror, om sorgarbejde og overlevelsesinstinkt, og den modtog tidligere på året prisen som bedste danske kortfilm.

Vinterberg fortjente sin pris, men man kan ærgre sig over, at han ikke fik mere overbevisende konkurrence. Man havde under festivalen en fornemmelse af, at udvalget ikke var helt repræsentativt for niveauet i den nordiske kortfilm og dokumentarisme, og at det hænger sammen med festivalens struktur. I en artikel i dagbladet Information (29. september) diskuterer jeg dette problem mere. Ved sidste års festival gik alle tre priser til finske film, og Finland stod også stærkt i år. En af de få kortfilm, der kunne true Thomas Vinterberg, var således finnen Esa Illis Kili-Kali ... Erään keikan anotomia om en nat i en ung kriminel mands liv, hvor de omstændigheder, der gradvist og sikkert fører frem til et mislykket indbrud, blotlægges lag for lag.

Dokumentarfilmene
Selv om udvalget af dokumentarfilm heller ikke var uproblematisk, fandt man flere gode film her. Prisen for bedste dokumentarfilm blev delt mellem to instruktører. Den ene var den svensk-amerikanske koreograf Donya Feuer, der i filmen Dansaren følger det unge ballet-talent Katja Björner over en periode på syv år. Filmen imponerer med sine flotte og indlevende 35mm-billeder fra dansens laboratorium, men den er desværre for mangelfuld i sin struktur og i sit fortællemæssige håndelag til at være rigtig vellykket.

Feuer delte prisen med finske Anu Kuivalainen, der med den langt mere personlige og originale Orponen joulo (Christmas in the Distance) har lavet en fin og rørende film om, hvordan hun som 27-årig rejser til en lille by for at opsøge sin far, som hun aldrig har set.

Blandt mine personlige favoritter var også den poetiske dokumentarfilm Genom himlen over jorden af svenske Ebbe Gilbe. Filmen tager udgangspunkt i den velkendte problematik om, hvem der er gale, og hvem der er normale her i verden. Og ligesom Kuivalainen anvender Gilbe en utraditionel fortællemåde, hvor billedsiden afsøger et affolket hospital for sindslidende, mens lydsiden er en blanding af stemmer, der giver liv til de sindslidendes påfaldende klare tolkninger af verdens galskab, og dokumentarisk lyd optaget på samme sted tyve år tidligere, mens hospitalet stadig var i brug.

I den mere traditionelle afdeling holdt jeg især af nordmanden Jan-Robert Jores personlige TV-program om nødhjælpsproblematikken, Vær så snill - ikke hjelp oss. Jore tager udgangspunkt i et statement fra Urzuvar Katjivena, programchef ved Namibias TV, der siger: "Nødhjælp gør os afrikanere afhængige, det ødelægger og korrumperer os". Udtalelsen er provokerende, men gennem sin åbne og indlevende reportage, hvor intet tages for givet på forhånd, formår Jore både at rykke ved sine egne og publikums holdninger undervejs. Og det må vel være det fornemste, man kan sige om en dokumentarfilm, og om film i det hele taget.

Lars Movin

Nordisk Forum - en suksess

Forventningene til det første Nordisk Forum var store. Der møttes dokumentarfilmskapere og -produsenter og representanter for de store TV-selskapene og filmfinansieringsinstitusjonene i Norden.

- Nordisk Panorama og Nordisk Forum er en møteplass for stimulerende utveksling av idéer, sier Kerstin Hagrup, direktør i Filmkontakt Nord. - Helt siden det første Panorama i 1990 har vi sett hvordan et større nordisk miljø skaper filmer av høyere kvalitet. Jeg er svært begeistret over resultatet av Nordisk Forum, hvor mange produsenter og filmskapere gjorde konkrete avtaler med finansieringsinstitusjoner. En ubetinget suksess.

Styreleder i Filmkontakt Nord, Axel Helgeland, ser Nordisk Forum som en nettverksskapende aktivitet, et springbrett fra et nasjonalt marked over i det nordiske og kanskje europeiske. - Dette var første gang vi arrangerte Forum etter modellen fra det europeiske Forum, i Amsterdam, og resultatet overgikk forventningene våre. Kanskje har dette gitt mersmak for enkelte, slik at de vil fore seg i Amsterdam i desember, sier Helgeland.

Ny juryordning?
- Var det kremen av nordisk kort- og dokumentarfilm vi så i selve festivalen, Nordisk Panorama?

- Nei, mange filmer som burde vært sendt til festivalen, kom ikke dit, og mange gode filmer ble utelukket av juryen, sier Kerstin Hagrup. Det siste utvalget ble gjort av et et nasjonalt panel, en modell vi nok ikke kommer til å bruke ved neste Panorama-arrangement, i Bergen. Jeg skulle ønske at vi festet oss ved en ordning med forskjellig jury for kort- og dokumentarfilmene, hvor jurymedlemmene har særlige forutsetninger for å plukke ut filmer som vil kunne stå seg internasjonalt.

Dette ga resultater!
13 danske, 10 islandske, 9 svenske, 4 norske og 2 finske dokumentarfilmprosjekter ble presentert under Forum. Alle hadde minst 25 %, men ikke mer enn 75% av finansieringen klar. Stikkprøver NMN har foretatt, bl.a. hos representanter for finske YLE og for dansk og norsk TV2, gir et positivt inntrykk. YLE melder om konkret interesse for fire av de 38 prosjektene som ble presentert under Forum. Dansk TV 2 var allerede inne i to av prosjektene som ble presentert og ville vurdere andre ytterligere, mens norske TV2 ikke kom for å gå inn i co-produksjoner denne gang, men for å knytte kontakter.

Produsenten Christer Nilsson, Götafilm, hadde et samarbeid med SVTV2 om produksjon av filmserien The Car War, et stort og dyrt prosjekt, før han reiste til Reykjavik. Forum resulterte i forhandlinger med TV-selskaper i Norge, Danmark og Finland. - Jeg er godt fornøyd, det var fin stemning i Reykjavik, sier Christer Nilsson. - I desember reiser jeg til Forum i Amsterdam for å treffe representanter for de store TV-selskapene, som dessverre ikke kom til Nordisk Forum.

Merete E. Nielsen, E. Nielsen Film, presenterte sitt prosjekt Nordiske komponister, en TV-serie i fem deler, med co-produsenter på plass i de øvrige nordiske land. Hun hadde på forhånd støtte fra det danske Kulturministeriet og interesse for visning fra Danmarks Radio. YLE1, SVTV1 og det danske Undervisningsministeriet har også vist sin interesse. Forum betegner Nielsen som et fint initiativ, og hun håper det blir et fast innslag.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Sammen står de uavhengige filmerne sterkere:

Nettverkene skal styrkes

Mange frie filmere samarbeider regionalt i nettverk eller via regionale filmfinansieringsfond. Det finnes også interessesamarbeid på tvers av regionale grenser, som f.eks. urbefolkningenes verdensomspennende allianse. Nettverkssamarbeid er nødvendig, hevder mange frie filmere.

16. - 22. november 1994 går den fjerde Arctic Light Filmfestival av stabelen i Kiruna, Sverige. Dan Lundström er dagens ildsjel bak festivalen og han står bak mangfoldig medievirksomhet i Kiruna. Selskapet hans er med i Barentssamarbeidet.

Hjelp til selvhjelp kan det betegnes som når uavhengige produksjonsselskaper i Norden går sammen om å bygge nettverk eller står på for å skape regionale finansieringsinstitusjoner. Her er noen eksempler (det finnes flere):

* Regionalt samarbeid i filmpooler, f.eks. Filmpool Jämtland, som er med i et midtnordisk filmsamarbeid. Det omfatter kommunale medievirksomheter i Trøndelag (Norge), Östersund og Sundsvall (Sverige) og Vasa og Jyväskylä (Finland).

* Regionale finansieringsinstitusjoner, som Västsvenska Film-fonden og Nordnorsk Filmsenter.

* Innenlandsk samarbeid mellom små bedrifter, som Nettverk TV-produksjon i Norge; åtte små video-produsenter som sammen klarer oppgaver de ikke kunne utført på egenhånd.

* Baltic Media Centre med kontor i Danmark, er et organ som skal gi råd og støtte til bl.a. filmskapere i de baltiske statene, inklusive Russland og Polen.

* Film- og TV-samarbeid i Barentsregionen, som omfatter åtte fylker i Russland, Finland, Sverige og Norge, et enormt landområde.

* Verdensomspennende nettverk, f.eks. First Nations Film and Video World Alliance, et nettverk for urbefolkningene, der det Kirkenes- baserte filmselskapet Samegovat (Samiske bilder) er med.

Et dilemma
Ofte står de nordiske TV-selskapene overfor følgende dilemma: Vi kan få en kvalitetsserie fra BBC for nærmest en slikk og ingenting. Hvorfor skal vi da bruke store penger på å gå inn i co-produksjon med uavhengige, nordiske produksjonsselskaper eller kjøpe ferdige, men dyre nordiske kort- og dokumentarfilmer? Nordisk Forum i Reykjavik, som ble arrangert 22. - 23. september, er ett for på nettverksskaping mellom TV-selskapene og de tradisjonelle avtakerne av kort- og dokumentarfilm (filmsentralene for undervisning og folkeopplysning) på den ene siden og filmprodusentene/ skaperne på den andre.

Selv om Nordisk Forum må betegnes som vellykket, ikke minst fra en kontaktskapende/sosial synsvinkel løser det ikke uten videre et annet dilemma TV-selskapene står overfor: De har bygd opp en stor produksjonskapasitet, som de gjerne vil utnytte. De private TV-selskapene har ikke slike fasiliteter, men kjøper ofte heller billige angloamerikanske produksjoner (som allerede er solgt til mange land) enn dyrere, nordiske produksjoner.

I den grad TV-selskapene lar seg invitere til co-produksjoner, ønsker de ofte å bruke egne fasiliteter (i en viss utstrekning), og det tas som en selvfølge at samarbeidspartneren skal være stor nok til å kunne håndtere en allsidig produksjon. Da er det nettverkssamarbeidet kan komme til sin rett. Et eksempel er nevnt allerede, det norske Nettverk TV-produksjon, som omfatter åtte små produsenter spredt over hele Norge. Kompetanse og utstyr har nettverket sørget for å skaffe når man trengte det og dermed har store oppgaver blitt løst.

Barentssamarbeidet
Nordnorsk Filmforum, et nettverkssamarbeid mellom uavhengige filmere, og Nordnorsk Filmsenter, regional finansieringsinstitusjon, har vært aktive når det gjelder å få til et fungerende film- og TV-samarbeid i Barentsregionen. Det er satt opp et program for perioden 1995-97 med tre problemstillinger: 1. Hvordan kan vi etablere og utvikle samarbeid over grensene? 2. Hvordan kan vi utveksle kunnskap og gi informasjon og opplevelser? 3. Hvordan skape nærhet mellom ulike kulturer i regionen?

"Kultur utenfor maktens sentrum" kan også være et motto for samarbeidet. Det skal finansieres av lokalmyndighetene i de åtte fylkene (länene) i området og det er gitt signaler om at NOK 2 mill. skal kunne brukes i 1995.

Dermed kan konkrete tiltak, i første omgang ressurskartlegging, komme i gang. Senere er det snakk om bl.a. co-produksjoner og versjoneringer.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Autentiske inntrykk:
Skandinavisk dokumentarfilm gjennom 100 år

Interessen for kinovisning av dokumentarfilmer våkner påny over hele Norden, etter at TV lenge har vært ansett som eneste forum for visning. Dette faktum og det at de første filmer for 100 år siden var dokumentarfilmer av typen "Arbeiderne forlater fabrikken" blir man minnet om ved lesningen av Søren Birkvad og Jan Anders Diesens nyutkomne bok Autentiske inntrykk på Det Norske Samlaget.

Søren Birkvad er amanuensis i medievitenskap ved Distriktshøgskolen i Oppland, Lillehammer. Medforfatter Jan Anders Diesen er dr.art. stipendiat i filmhistorie samme sted.

Trosbekjennelse
Forfatterne bekjenner at de tror på essensen av Jean-Luc Godards berømte utsagn: "Alle kamerainnstillinger er et spørsmål om moral". En slik trosbekjennelse ligger under i alle intervjuene i boken, ni i alt, med tre dokumentarfilmskapere fra Danmark, Sverige og Norge. Dessverre er det ingen fra Finland eller Island.

Bokens første kapittel er en teoretisk/praktisk gjennomgang av skandinavisk dokumentarfilm. Det forfatterne selv kaller "et streiftog gjennom skandinavisk dokumentarfilm" er visstnok den første oversikten i sitt slag. I kapitlet settes skandinaviske dokumentarfilm inn i en sammenheng; med internasjonale strømninger.

De ni intervjuene er alle med kjente navn innen skandinavisk dokumentarfilm, og favner mer enn et halvt århundre. Fra Danmark Jørgen Roos, Jørgen Leth og Anne Wivel. Fra Sverige Stefan Jarl, Nina Hedenius og Eric M. Nilsson, fra Norge Malte Wadman, Knut Erik Jensen og Unni Straume.

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus