svane.jpg - 2932 Bytes

Nordisk Medie Nyt

Annen kvartalsutgave 1994

(Tidsskriftets navn fra 1999: Medier i Norden)





       
Skandinaviskspråklig hovedside | Kvartalsutgave | Resymé | Statistikk | Oversikt
  Innhold

Redaktørens kommentar   |   Statistikk   |   Fokus: Nordiske TV-dager i Bergen

Perspektiv: Elektronisk kommunikation - fra landevej til motorvei?   |   NMN Resymé

  Velkommen til Nordisk Medie Nyt

Kvartalsutgaven av Nordisk Medie Nyt inneholder Statistikk, Fokus, Perspektiv og Resymé.

Det kan fritt siteres fra Nordisk Medie Nyt om kilden blir tydelig angitt.

 

En begivenhetsrik høst for de nordiske filmmiljøene

Høsten 1994 skjer mye av betydning for produksjon og distribusjon av nordiske filmer og TV-programmer. Nordisk Ministerråd har finansiert flere utredninger om film- og TV-distribusjon. De skal være klare til høringsrunder tidlig på høsten og vil forhåpentligvis munne ut i konkrete og gode forslag til glede både for filmskapere, produsenter og kino- og fjernsynspublikum.

Framtiden for Nordisk Film- og TV-fond er også i støpeskjeen denne høsten. Gjennom forhandlinger med de nåværende partene i fondet; public service-organisasjonene, film-instituttene og Nordisk Ministerråd, skal retningen for fondets videre drift avgjøres. Et sentralt punkt i forhandlingene er økt satsing på distribusjon fra fondets side. Mange venter med spenning på å se resultatene av denne prosessen. 26. og 27. august skal Nordisk Ministerråds utredning om distribusjonen av nordiske filmer og TV-programmer legges fram på et seminar i Haugesund. Seminaret holdes i forbindelse med Den norske filmfestivalen.

Dette er det tredje trinn i en rekke av seminarer om distribusjon av nordisk film. Det første ble holdt i Oslo i november 1993 og det andre gikk av stabelen under filmfestivalen i Göteborg sist vinter. Utredningen som legges fram i Haugesund tar for seg alle ledd fra produksjon til distribusjon. Den er foretatt av et firma som er ekspert på markedsunderelser og som ikke befinner seg i filmmiljøet; Alsted Research. Dette har nok fått enkelte innen miljøet til å heve øyenbrynene. I skrivende stund er det ikke klart hvilke forslag utredningen bringer til torgs. Men mye tyder på at også film- og kinobransjen bør tåle å bli sett i sammenheng med hvilke mekanismer som er i sving når en vare skal produseres og selges.

Det er heller ikke vanskelig å si seg enig med dem som hevder at film er en kulturytring, som ikke uten videre kan underkastes markedskreftene alene. Men film- og kinobransjen trenger å bli provosert til debatt for å få fram nye tanker om nordisk filmdistribusjon. Etter tre seminarer om emnet nordisk filmdistribusjon er nå tiden inne til å trekke konklusjoner og realisere de gode forslag som måtte ligge på bordet.

Også nordisk kort- og dokumentarfilm utredes, av Filmkontakt Nord i København, med Nordisk Ministerråd som økonomisk bidragsyter. Utredningen dreier seg dels om opprettelse av et salgskontor for nordisk kort- og dokumentarfilm, dels legges det fram mye nytt materiale om produksjon- og distribusjonsleddene på nasjonalt og nordisk nivå. Utrederen, Thomas Stenderup, har kartlagt det nordiske landskapet med resultater som ventes å vekke oppsikt. Filmkontakt Nord skal legge fram utredningen til diskusjon under kort- og dokumentarfilmfestivalen Nordisk Panorama i Reykjavik i slutten av september. Da har utredningen vært ute på en lengre høringsrunde.

Med vennlig hilsen

Terje Flisen
redaktřr

Gå til innholdsfortegnelsen

 

NMN Aktuell statistikk

Nedgangstider for videoutleierne

I de siste årene har det vært en klar nedgang i det nordiske markedet for videoutleie. Hele strukturen i videomarkedet har forandret seg. På den ene siden faller omsetningen når det gjelder videoutleie. På den andre siden øker inntekten av kjøpevideo.

Markedsandelen for videoutleie har falt svært raskt, noe som vil gå fram av den grafiske framstillingen. Tallene for 1993 er ikke tilgjengelige for alle landene som er vist i den grafiske framstillingen, men i alle fall for Finlands vedkommende fortsatte nedgangen også dette året. Det er grunn til å tro at det samme gjør seg gjeldende for de øvrige nordiske land.

Trenden er lik ikke bare i de nordiske landene, men i alle vest-europeiske land. Som det framgår av framstillingen under er det riktignok en felles trend, men det er store forskjeller i hvor stor grad kjøpevideo har erstattet utleievideo og hvor raskt utviklingen har gått. I Frankrike har kjøp av video allerede blitt nesten helt dominerende på markedet. I 1992 utgjorde utleievideo bare 14 prosent av det totale videomarkedet. I Italia har markedsstrukturen klare likhetstrekk med Frankrikes. Både i Frankrike og Italia var utleieandelen lav allerede på slutten av 1980-tallet, på et tidspunkt hvor markedene i de nordiske landene var nesten helt dominert av utleievideo.

Når det gjelder sammenligning av internasjonale forhold er det viktig å ta hensyn til at metodene for innsamling av data varierer fra land til land. Disse forskjellene kommer ikke nødvendigvis klart fram i kildematerialet. Det er også mulig at bruk av andre kilder ville gitt andre resultater. Derfor må tallene brukes med disse forbeholdene for øye.

Se grafisk framstilling.


Gå til innholdsfortegnelsen