Fra kringkasting og passive seere til smalsporet interaktivitet?
Hvordan ser TV-framtiden ut? Blir den dominert av digitalt HDTV (høydefinisjons-TV) , men ellers med programmer og seervaner omtrent som i dag? Eller er det "video-on-demand", video på forespørsel over telenettet og "interaktivt TV", med hittil ukjente programformer og tjenester som drar av gårde med store deler av dagens TV-publikum? Vil kabelnett- og telekommunikasjonsselskapene få frihet til å inngå allianser og utkonkurrere dagens TV-selskaper i kampen om markedet?
På de nordiske TV-dagenes avsluttende dag fikk konferansedeltagerne et besnærende gløtt inn i det som kan bli TV-framtiden. Fra "broadcasting til narrowcasting" var stikkordet. Usikkerhetsmomenentene er mange. Ønsker det store publikum, markedet, en utvikling hvor det kreves en helt annen grad av aktivitet foran TV-skjermen enn i dag? Og blir ikke valgmulighetene for store, hvordan skal folk håndtere informasjonsmengdene?
Dessuten er det usikkert hvor mye det satses fra elektronikkindustrien og TV-selskapene på digital HDTV, høydefinisjons-TV, som erstatning for dagens "ikke-interaktive", analoge mottakere.
Forskerne fra det norske televerket, som foreleste, kunne ikke gi konkrete svar på spørsmålene. Men de pekte på at det er viktig for en institusjon som Televerket å være med i konkurransen også på dette feltet.
Videotorg
Prosjektleder Knut Sinkerud ga en beskrivelse av Televerkets Videotorg, der nyheter, spillefilm, undervisning, interaktive spill og andre tjenester vil komme på menyen. Det dreier seg om video on demand, video på forespørsel. Dette betyr at mottakerne via tele- eller kabelnettet får mulighet til å velge fritt i en meny, f.eks. avspilling av en film.
Digital sending og komprimering er grunnlaget for Videotorget, en avansert datamaskin som skal kommunisere med kundene ved hjelp av det vanlige telenettet. For å illustrere utviklingen kan det nevnes at et kabel-TV-nett som i dag kan overføre 40 analoge kanaler, om tre-fire år kan ta 20 analoge og mellom 200 og 400 digitale kanaler.
Det satses ganske mange millioner kroner på prosjektet Videotorg, som gradvis bygges opp fra kommende årsskifte til det når noen hundre pilotdeltakere. British Telecom i Storbritannia og Telia i Sverige er eksempler på andre teleadministrasjoner som i løpet av høsten eller neste vinter setter i gang prosjekter med video on demand.
"Boksene" som skal brukes av mottakerne, i hjemmene, for å ta i mot video er foreløpig dyre. Bare masseproduksjon kan bringe prisene ned. Før masseproduksjon kan settes i verk, må det skapes et marked.
Når er video on demand en suksess i markedet? Forskeren Rich Ling, sosiolog, er i gang med markedsunderelser. Han listet opp en rekke barrierer av markedsmessig (folk ønsker ikke interaktiv TV) og juridisk (opphavsrett) art. Likeledes er informasjonsleverandørene avgjørende (for få eller for dårlig innhold).Og forhold av teknisk art (dyrt og komplisert) kan også hindre at "narrowcasting" blir godt mottatt. Erfaringene viser at det går ti år fra en teknologi lanseres til den er allment akseptert og i massebruk.
Hjelp til å velge
Datakommunikasjon, slik den f.eks. foregår i det internasjonale forsknings- og undervisningsnettet Internet, kan danne grunnlaget for en helt annen form for interaktivitet enn video on demand. Prosjektleder Per Einar Dybvig har ansvaret for Televerkets prosjekt Multitorg og pekte på hvordan informasjon i form av tekst, lyd og levende bilder allerede i dag kan strømme gjennom Internet.
TF
Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus