Nordisk Medie Nyt: Fokus

TV-anmeldelser  

TV-anmelderne i dagspressen fikk gjennomgå av programskaperne under et av seminarene. Medieforsker Peter Larsen sa: "Det blir som å anmelde melk på supermarkedene!".

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Norge som flerkulturelt samfunn  

Vi ønsker også en egen journalistutdanning, bare for samer og helst med tverrnordisk basis, sa Maret Guhttor i sitt foredrag i Bergen. Hun er medlem av Sametingsrådet, opprettet i 1989 for samer som bor i Norge.

Etter mange hundre år med assimileringspolitikk fra storsamfunnets side, bygger samene nå igjen møysommelig opp sin kulturelle identitet. Gutthor påpekte at arbeidet er vanskelig, fordi samene er splittet, språklig (nord- og sørsamer) og geografisk.

Gutthor sa at den bitre Alta-konflikten (kraftverkbygging i Finnmark på tidlig 80-tall) viste at det fantes noen journalister fra storsamfunnet som kunne lære seg å forstå og formidle samenes syn. Men det trengs likevel en egen journalistutdanning, bygd på samisk kultur.

Gutthor kunne spore en viss bedring i de nordnorske avisenes dekning av samespørsmål. Men fremdeles gir ikke de norske mediene tilstrekkelig og seriøs dekning av den samiske hverdagen. Derfor trenger samene egne, internemedie kanaler.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Finland, TV og kulturidentitet  

Det finske språket befinner seg i den finsk-ugriske språkgruppen, midt i et hav av indo-europeiske språk. På den ene siden har språket betydd mye når finnene har kjempet for å bli kvitt kolonistemplet fra tidligere århundrer. På den andre siden isolerer språket finnene fra de nærmeste naboene i Norden. Varis mente å kunne se en asiatisk tankegang hos finnene, og så det ikke som unaturlig at finske TV-selskaper gikk inn i co-produksjoner med f.eks. japanerne. Både finnene og japanerne ser på verden på en annen måte enn mennesker som har en anglosaksisk synsmåte.

Språklig og kulturell solasjon er ikke noe varig alternativ for Finland, mente Varis, språket isolerer allerede mer enn nok. Han så for seg en åpning mot verden, på finnenes egne premisser. Finnene kan bevare en kritisk distanse til f.eks. andre lands TV-programmer, samtidig som det åpnes for mer co-produksjoner.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Island, TV og kulturidentitet  

Sigrun Stefansdottir er fjernsynsjournalist og redaktør, ansatt i RÚV, Islands public service-selskap.

- Mister vi språket, mister vi alt, sa Stefansdottir og pekte på at Island bare har 50 år bak seg som selvstendig nasjon.

Det var med sorg hun hørte at ungene i lek på gata nå blander engelsk og islandsk og at de unge ofte snakker et ukorrekt islandsk. Stefansdottir mente at satellittkanalene har stor innflytelse på de unges språkbruk og at islandsk TV taper i kampen om de unges oppmerksomhet. RUV og den private islandske TV-kanalen har for små ressurser til å lage påkostede programmer, som kan virke tiltrekkende på de unge.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

BBCs rolle i et samfunn uten enhet  

- I dag er det britiske samfunnet i krise, men BBC kan av mange årsaker ikke gi noe sterkt bidrag til samling av nasjonen, sa John Ellis, uavhengig produsent av dokumentarfilmer og professor ved institutt for massekommunikasjon ved universitetet i Bergen.
Han så tilbake på tiden da TV for alvor slo gjennom, med overføringen av dronningens kroning i 1953. BBCs TV-sendinger manifesterte seg da og i flere tiår etter som formidler av alle faste, tilbakevendende nasjonale ritualer.

Foranderlige identiteter
I det postmoderne samfunn av i dag har menneskene flere og foranderlige identiteter. Markedet for alle slags varer og tjenester er fragmentert og delt opp etter nye og sterke sosiale skillelinjer. I et slikt konfliktfylt samfunn har den gamle public service-tanken om enhet og samhold vanskelig for å overleve, mente Ellis.

Ellis stilte retorisk spørsmålet: Hva er public service? Han siterte mediemogulen Rupert Murdoch som i 1989 sa at "public service driver alle TV-selskaper som gir folk hva de vil ha." Ellis mente at markedsunderelser for å finne ut hva slags programmer folk vil ha, definitivt ikke er veien å gå for å videreutvikle public service-idéen.

- Jeg foreslår at public service-idéen i dag videreutvikles ved at TV-selskapene oppretter mange fora, programmer, hvor konflikter blir utforsket, sa Ellis. Han pekte på at i stedet for å streve etter den uoppnåelige nasjonale enhet, må public service-selskapene tillate uenighet og ulike uttrykksformer.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Nasjonal identitet skades ikke av utenlandsk TV  

Utenlandsk TV er dårlig - nordisk TV er bra. - Så enkelt kan vi ikke resonnere, sa Barbara Gentikow, forsker ved Institutt for massekommunikasjon, Universitetet i Bergen. Hun la fram resultatene fra en underelse blant skandinaviske TV-seere knyttet til kabelnett.

Barbara Gentikows foredrag hadde tittelen: Virker utenlandsk TV ødeleggende på nasjonale identiteter? Dette spørsmålet besvarte hun i løpet av foredraget med et nei.

Gentikow avviste at det finnes noen enhetlig nasjonal identitet, vi er alle sammensatt av et mangfold av identiteter.

Myter
Gentikow tok utgangspunkt i en rekke myter. En av dem handler om xenofobi, fremmedfrykt. "Vi står overfor en invasjon i eteren," sies det, et vell av satellittkanaler truer oss. Det hevdes også at de utenlandske TV-stasjonene har mange programmer om fremmedartede kulturer, noe som kan virke ødeleggende på nasjonalidentiteten. Gentikows underelse viser at de få programmer som har et snev av det eksotiske over seg, blir mottatt med stor interesse i vår kulturkrets, jevnfør med interessen for de kinesiske filmene som kommer i jevn st røm på nordiske kinoer.

Det økende tilbud av satellitt- og kabelnettformidlede kanaler provoserer fram krigsmetaforene, mente Gentikow. Syndebukker utenfor landets grenser får skylden for mange uheldige tendenser i samfunnet.

Nasjonalt TV?
Gentikow kunne slå fast at det i dag ses forsvinnende lite utenlandsk TV i Norge. Riktignok er det vanskelig, ja umulig, å snakke om et "nasjonalt TV", helt ulikt alt annet. Men Gentikow så den store seeroppslutningen om de norske TV-selskapene som et tegn på at det i Norge stadig er et nasjonalt kommuniserende fellesskap.

En annen påstand er at audiovisuelle medier, særlig levende bilder, er spesielt forførende og dermed farlige. Dette så Gentikow som en generell påstand, uten allmen gyldighet. Men hun påpekte at hennes egen underelse ikke omfattet barn.

TV-programmer hjernevasker oss, er en annen myte. Det er ikke bare én ideologi som finnes i et TV-program, men et mangfold av påvirkningsmuligheter slo Gentikow fast. Vi kan ikke utelukke at TV-programmer har innflytelse, men må spørre oss hvilke individer i hva slags grupper som ser hva under hvilke omstendigheter.

Gentikow viste til redselen for amerikanisering via TV. Den norske professor Ottar Brox har sagt:"Det er ikke amerikanisering som truer det norske, men søplet som truer kvaliteten."

Hva er godt fjernsyn? er et nærliggende spørsmål. Lite medieforskning har vært drevet med kvalitetsdiskusjon som mål, konkluderte Gentikow.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Fra kringkasting og passive seere til smalsporet interaktivitet?  

På de nordiske TV-dagenes avsluttende dag fikk konferansedeltagerne et besnærende gløtt inn i det som kan bli TV-framtiden. Fra "broadcasting til narrowcasting" var stikkordet. Usikkerhetsmomenentene er mange. Ønsker det store publikum, markedet, en utvikling hvor det kreves en helt annen grad av aktivitet foran TV-skjermen enn i dag? Og blir ikke valgmulighetene for store, hvordan skal folk håndtere informasjonsmengdene?

Dessuten er det usikkert hvor mye det satses fra elektronikkindustrien og TV-selskapene på digital HDTV, høydefinisjons-TV, som erstatning for dagens "ikke-interaktive", analoge mottakere.

Forskerne fra det norske televerket, som foreleste, kunne ikke gi konkrete svar på spørsmålene. Men de pekte på at det er viktig for en institusjon som Televerket å være med i konkurransen også på dette feltet.

Videotorg
Prosjektleder Knut Sinkerud ga en beskrivelse av Televerkets Videotorg, der nyheter, spillefilm, undervisning, interaktive spill og andre tjenester vil komme på menyen. Det dreier seg om video on demand, video på forespørsel. Dette betyr at mottakerne via tele- eller kabelnettet får mulighet til å velge fritt i en meny, f.eks. avspilling av en film.

Digital sending og komprimering er grunnlaget for Videotorget, en avansert datamaskin som skal kommunisere med kundene ved hjelp av det vanlige telenettet. For å illustrere utviklingen kan det nevnes at et kabel-TV-nett som i dag kan overføre 40 analoge kanaler, om tre-fire år kan ta 20 analoge og mellom 200 og 400 digitale kanaler.

Det satses ganske mange millioner kroner på prosjektet Videotorg, som gradvis bygges opp fra kommende årsskifte til det når noen hundre pilotdeltakere. British Telecom i Storbritannia og Telia i Sverige er eksempler på andre teleadministrasjoner som i løpet av høsten eller neste vinter setter i gang prosjekter med video on demand.

"Boksene" som skal brukes av mottakerne, i hjemmene, for å ta i mot video er foreløpig dyre. Bare masseproduksjon kan bringe prisene ned. Før masseproduksjon kan settes i verk, må det skapes et marked.

Når er video on demand en suksess i markedet? Forskeren Rich Ling, sosiolog, er i gang med markedsunderelser. Han listet opp en rekke barrierer av markedsmessig (folk ønsker ikke interaktiv TV) og juridisk (opphavsrett) art. Likeledes er informasjonsleverandørene avgjørende (for få eller for dårlig innhold).Og forhold av teknisk art (dyrt og komplisert) kan også hindre at "narrowcasting" blir godt mottatt. Erfaringene viser at det går ti år fra en teknologi lanseres til den er allment akseptert og i massebruk.

Hjelp til å velge
Datakommunikasjon, slik den f.eks. foregår i det internasjonale forsknings- og undervisningsnettet Internet, kan danne grunnlaget for en helt annen form for interaktivitet enn video on demand. Prosjektleder Per Einar Dybvig har ansvaret for Televerkets prosjekt Multitorg og pekte på hvordan informasjon i form av tekst, lyd og levende bilder allerede i dag kan strømme gjennom Internet.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus