svane.jpg - 2932 Bytes

Nordisk Medie Nyt

Første kvartalsutgave 1994

(Tidsskriftets navn fra 1999: Medier i Norden)





       
Skandinaviskspråklig hovedside | Kvartalsutgave | Resymé | Statistikk | Oversikt
  Innhold

Redaktørens kommentar   |   Statistikk   |   Fokus: GATT og den audiovisuelle sektoren

Perspektiv: Åse Klevelands utfordring  |   NMN Resymé

  Velkommen til Nordisk Medie Nyt

Kvartalsutgaven av Nordisk Medie Nyt inneholder Statistikk, Fokus, Perspektiv og Resymé.

Her er en oversikt over hvem som står bak signaturene i Resymé 1994 - 1999, eks. TF (Terje Flisen).

Det kan fritt siteres fra Nordisk Medie Nyt om kilden blir tydelig angitt.

 

Hvem skal fylle "informasjons-motorveiene" med innhold?

President Bill Clinton og hans stab viser stor interesse for informasjonsteknologi. Interessen kom til syne allerede i presidentvalgkampen og formelen "superhighway" for informasjon, eller "informasjonsmotorveien", som enkelte kaller fenomenet på norsk, gjentas titt og ofte.

Også i Europa interesserer mange seg for hva som skjer når tele-, data- og kringkastingsteknologien smelter sammen, slik at vi får en "motorvei for informasjon".

I USA arbeider tele- og kabel-TV-selskapene nå intenst for å finne fram til samarbeidspartnere i kampen for å få innpass til informasjonsmotorveien.

Et par av de største, teleselskapet Bell Atlantic og kabel-TV-selskapet TCI, trakk nylig til seg fingrene etter i lengre tid å ha ført forhandlinger med sikte på sammenslåing. Viacom, et selskap med bred basis i TV-industrien (f.eks. MTV) kjøpte i vinter Paramount Communications Inc for 10 milliarder dollars, i seg selv et konglomerat av film- og TV-industri. Blockbuster, et av verdens største videoutleiefirmaer, var med i milliardpakken. Dermed er mediekonsentrasjonen økt ytterligere i USA, og lite tyder på at dette er siste steg i utviklingen. Nye "moguler" vokser fram, multimilliardærer i underholdningsindustrien, f.eks. Viacoms eier, Sumner Redstone.

Gamle forkjempere for forbrukerinteressene, som Ralph Nader, arbeider nå for å få amerikanske myndigheter til å ta kampen opp mot den forsterkede mediekonsentrasjonen. Om dette lykkes, gjenstår å se, for president Clinton vil nok sette mye inn på at "informasjonsmotorveien" skal få et vidtfavnende innhold fra første dag.

Noen føderale milliarder settes av til utbyggingen av "veien", men langt de fleste midlene må komme fra private investorer. Og de ønsker å få noe igjen for investeringene, nemlig frie hender til å komme i den riktige posisjon, med de riktige partnere. Kanskje vil de også ha et forpliktende løfte om mer presidentinnsats for at den amerikanske audiovisuelle industrien skal få økt innpass i Europa? På den annen side; "video on demand" og lignende tjenester via telenettet og internasjonale datanett (motorveier) som Internet, vil gjøre det vanskelig å snakke om kvoter, regulering og markedsandeler i framtiden.

Denne utgaven av Nordisk Medie Nyt setter fokus på GATT-forhandlingene og europeiske bestrebelser på å beskytte egen audiovisuell industri mot amerikanske framstøt. Noe som settes i relieff når man ser på utviklingen i f.eks. Saudi-Arabia, der det nylig ble forbudt å ha satellittantenner og annet utstyr for mottak av internasjonale TV-kanaler. Bøter på nær én million norske kroner ilegges dem som overtrer bestemmelsene. Det er de islamske fundamentalistene som ikke tillater uønsket innflytelse utenfra.

Om en ser GATT-striden i lys av den klassiske Hollywood-dramaturgien, har vi passert anslagsstadiet. Nå er tiden kommet for fordypning i rollene. Men hvem har regien og vet når klimaks kommer?

Med vennlig hilsen

Terje Flisen
redaktør

Gå til innholdsfortegnelsen

 

NMN Aktuell statistikk

Kinobeet i Norden 1993

Kinobeet stiger i Norden. Det viser tallene for 1993. Den mest oppsiktsvekkende framgangen har Danmark, deretter følger Norge. Også Finland har hatt et godt år, mens økningen er mer marginal i Sverige.

Dansk film i framgang
I Danmark viser tallene 18 % oppgang for kinobeet og hele 23 % oppgang når det gjelder billettinntektene.

Amerikansk film hadde et godt år i Danmark (74,1 % markedsandel), men det hindret ikke at dansk film kunne notere en andel på 17,2%. Og det i et år med bare 11 premiérer på danskprodusert film.

Hele fire danske filmer gjenfinnes blant de 10 mest sette filmene.

Island

Kinobe 1991: 1.337.150
Kinobe 1992: 1.304.587
Nedgang i %: 2,4%
Kinobe per innbygger 1992: 11,85
Billettinntekter 1991: 468.002.500 (ISK)
Billettinntekter 1992: 521.834.800 (ISK)
Økning i %: 11,5%
N.B. Tallene for 1993 er ikke klare. Statistikken gjelder bare
Reykjavíkområdet (ca. 110.000 innbyggere).

Danmark

Kinobe 1992: 8.648.000
Kinobe 1993: 10.222.000
Økning i %: 18 %
Kinobe per innbygger 1993: 1,98
Billettinntekter 1992: 253.271.000 (DKK)
Billettinntekter 1993: 311.962.000 (DKK)
Økning i %: 23 %

Finland

Kinobe 1992: 5.398.000
Kinobe 1993: 5.756.000
Økning i %: 6,63%
Kinobe per innbygger 1993: 1,14
Billettinntekter 1992: 174.275.000 (FIM)
Billettinntekter 1993: 195.531.000 (FIM)
Økning i %: 12,2%

Norge

Kinobe 1992: 9.590.000
Kinobe 1993: 10.933.000
Økning i %: 14 %
Kinobe per innbygger 1993: 2,56
Billettinntekter 1992: 355.426.000 (NOK)
Billettinntekter 1993: 405.185.000 (NOK)
Økning i %: 14 %

Sverige

Kinobe 1992: 15.686.335
Kinobe 1993: 15.977.064
Økning i %: 1,9 %
Kinobe per innbygger 1993: 1,8
Billettinntekter 1992: 848.189.149 (SEK)
Billettinntekter 1993: 860.175.949 (SEK)
Økning i %: 1,4 %


Gå til innholdsfortegnelsen