Hvem skal fylle "informasjons-motorveiene" med innhold?
President Bill Clinton og hans stab viser stor interesse for informasjonsteknologi.
Interessen kom til syne allerede i presidentvalgkampen og formelen
"superhighway" for informasjon, eller "informasjonsmotorveien", som
enkelte kaller fenomenet på norsk, gjentas titt og ofte.
Også i Europa interesserer mange seg for hva som skjer når tele-,
data- og kringkastingsteknologien smelter sammen, slik at vi får en
"motorvei for informasjon".
I USA arbeider tele- og kabel-TV-selskapene nå intenst for å finne
fram til samarbeidspartnere i kampen for å få innpass til informasjonsmotorveien.
Et par av de største, teleselskapet Bell Atlantic og kabel-TV-selskapet
TCI, trakk nylig til seg fingrene etter i lengre tid å ha ført forhandlinger
med sikte på sammenslåing. Viacom, et selskap med bred basis i TV-industrien
(f.eks. MTV) kjøpte i vinter Paramount Communications Inc for 10
milliarder dollars, i seg selv et konglomerat av film- og TV-industri.
Blockbuster, et av verdens største videoutleiefirmaer, var med i milliardpakken.
Dermed er mediekonsentrasjonen økt ytterligere i USA, og lite tyder
på at dette er siste steg i utviklingen. Nye "moguler" vokser fram,
multimilliardærer i underholdningsindustrien, f.eks. Viacoms eier,
Sumner Redstone.
Gamle forkjempere for forbrukerinteressene, som Ralph Nader, arbeider
nå for å få amerikanske myndigheter til å ta kampen opp mot den forsterkede
mediekonsentrasjonen. Om dette lykkes, gjenstår å se, for president
Clinton vil nok sette mye inn på at "informasjonsmotorveien" skal
få et vidtfavnende innhold fra første dag.
Noen føderale milliarder settes av til utbyggingen av "veien", men
langt de fleste midlene må komme fra private investorer. Og de ønsker
å få noe igjen for investeringene, nemlig frie hender til å komme
i den riktige posisjon, med de riktige partnere. Kanskje vil de også
ha et forpliktende løfte om mer presidentinnsats for at den amerikanske
audiovisuelle industrien skal få økt innpass i Europa? På den annen
side; "video on demand" og lignende tjenester via telenettet og internasjonale
datanett (motorveier) som Internet, vil gjøre det vanskelig å snakke
om kvoter, regulering og markedsandeler i framtiden.
Denne utgaven av Nordisk Medie Nyt setter fokus på GATT-forhandlingene
og europeiske bestrebelser på å beskytte egen audiovisuell industri
mot amerikanske framstøt. Noe som settes i relieff når man ser på
utviklingen i f.eks. Saudi-Arabia, der det nylig ble forbudt å ha
satellittantenner og annet utstyr for mottak av internasjonale TV-kanaler.
Bøter på nær én million norske kroner ilegges dem som overtrer bestemmelsene.
Det er de islamske fundamentalistene som ikke tillater uønsket innflytelse
utenfra.
Om en ser GATT-striden i lys av den klassiske Hollywood-dramaturgien,
har vi passert anslagsstadiet. Nå er tiden kommet for fordypning i
rollene. Men hvem har regien og vet når klimaks kommer?
Med vennlig hilsen
Terje Flisen
redaktør
Gå til innholdsfortegnelsen