| |
[
Medieutvikling og mediepolitikk 1994 - 2003 ]
Konvergens
|
Film
| Fjernsyn
|
Radio
| Nordiske public service-selskaper
Barn og mediebruk
|
Internett og digitale medier
| EU og medieutviklingen
Andre temaer
|
|
|
| |
Velkommen til Medier i Norden:
Fokus
Fokus er en del av
kvartalsutgaven av Medier i Norden (som også inneholder Perspektiv
og Statistikk).
Det kan fritt siteres fra Medier i Norden om kilden blir tydelig
angitt. |
| |
Konvergens
I løpet av ti årganger av Medier i Norden – fra 1994 til 2003 – har jeg hatt fornøyelsen av å presentere 39 Fokus og satt søkelys på en rekke temaer. Dette siste, førtiende Fokus, blir annerledes: I forbindelse med at utgivelsen av Medier i Norden legges om har jeg laget en oversikt over temaene, som kan fungere som en indeks for framtidig arkivbruk av Medier i Norden.
Ett tema har jeg ikke tatt opp eksplisitt i disse årene; konvergens, sammensmelting av tele-, data- og kringkastingsteknologi. Men begrepet har vært nevnt i en rekke av de 39 Fokus som er publisert i perioden 1994 – 2003, i forbindelse med omtale av teknologi og mediepolitikk. For å være eksakt: 28 ganger i løpet av de siste ti år, ifølge et søk jeg har foretatt i Medier i Nordens nettsted.
Den digitale teknologien er fellesnevneren når det snakkes om konvergens. Eksempelvis formidles fjernsyns- og radioprogrammer via bredbånd og internett til PCer, og det skapes stadig bedre tekniske løsninger som gjør dette til en dagligdags sak.
Teknologien byr på løsninger, men utviklingen skaper også problemer.
Et konkret eksempel: YLE, det finske public service-selskapet, vil i 2004 slutte med å sende radiokanaler som sender mye musikk via internett, fordi dette skaper problemer med opphavsrettsorganisasjonen Gramex.
I både Danmark, Norge og Sverige har offentlige myndigheter hatt utredninger om konvergens. Terminologien som har utkrystallisert seg i denne forbindelse er tilsynelatende fruktbar når det gjelder å komme nærmere en definisjon av hva konvergens innebærer.
Fire typer konvergens
Det tas utgangspunkt i fire ulike typer konvergens; nettverks-, tjeneste-, terminal- og markedskonvergens. Nettverkskonvergens er utviklingen i retning av at en og samme nettinfrastruktur (eksempelvis mobiltelefoninettet) skal kunne brukes for å ta i mot helt ulike typer tjenester. Tjenestekonvergens innebærer at samme innhold gjenbrukes i ulike teknologiske løsninger, eksempelvis både i mobiltelefonibaserte tjenester, radio og TV og internettaviser. Terminalkonvergens oppstår når terminalene (eksempelvis mobiltelefonene) blir i stand til å ta i mot helt ulike typer tjenester. Markedskonvergens er en konsekvens av at aktører i ulike, tidligere atskilte sektorer av markedet slår seg sammen for å arbeide med utvikling av digitalt baserte tjenester.
Andre tilnærmingsmåter
Denne kategoriseringen kan være nyttig, men begrepet konvergens har sannsynligvis ulik betydning for ulike grupper. Noen tar utgangspunkt i skaperne av innholdet. En og samme journalist møter for eksempel opp til en pressekonferanse og skriver både en avisartikkel, har med seg lett lydutstyr og lager radioprogram og i tillegg et lett videokamera som gir materiale til TV-baserte nyhetsprogrammer. Slike flermediale journalister arbeider i mediehus; enkelte av dem utgir både en trykt avis og er involvert i eller eier (lokale) radio- og TV-kanaler. Avisartikkelen og radio- og TV-programmene distribueres i tillegg via internett.
Center for Journalistik og Efteruddannelse (CFJE) i Aarhus setter søkelyset på konvergens sett fra journalistens ståsted, og peker i en melding på at det i CFJE online "… findes dags dato 102 artikler, 12 aktuelle kurser og 27 kilder om emnet. Se selv!"
Kanskje kan dette gi et nytt perspektiv på mediekonvergens?
Sammensmeltingen av medieteknologi og tjenester - og fusjoner av medieforetak - vil i årene som kommer sette dagsordenen og gi utfordringer både til politikere og myndigheter, medieselskaper og journalister og ikke minst mediebrukerne. Fremst vil dette bli synlig i utviklingen av den digitale, mobile og trådløse teknologien.
TF/ Center for Journalistik og Efteruddannelse
Gå
til innholdsfortegnelsen for Fokus
|
|
| |
Film
I løpet av tiårsperioden 1994 – 2004 er det enkelte temaer som har vært tatt opp oftere i Fokus enn andre. Filmbransjen – både spille-, kort- og dokumentarfilm og kinodrift –
har vært tema i 11 av de 39 utgitte Fokus. Film har også vært undertema i en rekke andre sammenhenger.
Første gang var i 3-1994, da det dreide seg om Nordisk kort- og dukumentarfilm, en rapport fra filmfestivalen Nordisk Panorama, som ble arrangert i Reykjavik.
I 2-1995 var Nordisk film- og TV-fond tema, og det var det også i 3-2001. – Det er det siste tiåret skapt nettverk mellom nordiske produsenter, som i dag samarbeider med den største selvfølge - og med glede - om produksjoner, sa fondets direktør Svend Abrahamsen i 2001.
Filmfinansiering i Norden var temaet i 3-1996. "Av de over 60 langfilmene som årlig produseres i Norden er det mange som av ulike årsaker ikke når fram til et større publikum. Dette bekymrer både filmskapere og bevilgende myndigheter", het det i innledningen.
2-1997 hadde temaet kinodrift i Norden/Europa. Her ble det konstatert at 1996 var det beste kinoåret i Europa på 10 år – men fortsetter trenden?
Udanningen ved filmhøgskolene i Norden var tema i 4-1997, der det ble slått fast at den digitale utfordringen ikke var en trussel mot de kreative utøverne i film- og TV-bransjen, men en ekstra stor utfordring.
1-1999 hadde temaet nordisk filmpolitikk i endring, og det ble stilt spørsmål ved om en kunstnerisk blomstring kunne omsettes i kommersiell suksess.
Kort- og dokumentarfilm i Norden var igjen tema i 3-1999. Den digitale utfordringen var et undertema og en tittel lød: "Teknisk revolusjon – kunstnerisk evolusjon".
I 2-2001 ble arbeidet som gjøres for å ta vare på den nordiske filmarven i de nordiske filmarkivene presentert. Det ble slått fast at filmarven skal, så langt det er mulig, være tilgjengelig for forskere og publikum.
Norden – et felles filmmarked? var temaet i 3-2002. Høsten 2002 var en god tid for nordisk filmbransje. Spørsmålet var hvordan et felles nordisk filmmarked kan styrkes.
3-2003 ble det satt søkelys på det "grensesprengende kinomarkedet". Hvordan kan den amerikanske dominansen i de europeiske og nordiske filmmarkedene bli mindre, og hvordan kan man sikre at europeiske filmer blir sett i de europeiske nabolandene?
Gå
til innholdsfortegnelsen for Fokus
|
|
| |
Fjernsyn
En rekke ganger har Fokus satt søkelys på fjernsyn og utviklingen i TV-bransjen. TV har også vært undertema i andre sammenhenger.
I 2-1994 var det en rapport fra de nordiske TV-dagene i Bergen. Det var det også i 2-1998 og igjen i 2-2002. I stadig større grad har utviklingen av den digitale teknologien satt sitt preg på seminarene som har vært en del av TV-dagene. Men også den programskapende virksomheten har vært omfattet med interesse.
Allerede i 3-1995 var digital-TV et tema. Hva er hensikten med digital-TV? ble det spurt. Teknisk sett var det enkelt å svare, men det har kanskje vært vanskeligere å overbevise brukerne om digital-TVs fortrinn, enn antatt i 1995.
I 3-1997 var digital-TV igjen tema, og det ble slått fast at brukerne avgjør utviklingstakten.
4-1998 ble de nordiske public service-selskapenes digital-TV-satsing belyst, og det ble konstatert at tempoet og innsatsen varierte betydelig fra land til land. Temaet kom opp igjen under de nordiske TV-dagene i Bergen i 2002; 2-2002.
Gå
til innholdsfortegnelsen for Fokus
|
|
| |
Radio
De nordiske radiomarkedene har forandret seg mye de siste ti årene. Et framtredende trekk er at landsdekkende kommersielle kanaler har fått sendekonsesjoner og har gitt public service-selskapenes kanaler konkurranse om lytterne.
4-1996 var radio i Norden temaet, og det ble pekt på at radioutviklingen i Norden har mange likhetstrekk.
DAB, Digital Audio Broadcasting, i Norden var tema i 2-2000. Når kommer gjennombruddet for DAB? var spørsmålet, og det ble blant annet hevdet at det trengs stor og samordnet innsats, også på et overnasjonalt plan, for at DAB skal bli noe mer enn et eksotisk akronym.
4-2002 var DAB igjen et tema, og igjen ble det spurt om når det store gjennombruddet skal komme. Men nå ble det ikke lenger tvilt på om det kommer, men når.
Gå
til innholdsfortegnelsen for Fokus
|
|
| |
Nordiske public service-selskaper
De siste tiårene har gitt mediepolitiske, økonomiske og teknologiske utfordringer som de nordiske public service-selskapene har forsøkt å møte blant annet ved et utstrakt nordisk samarbeid.
I 2-1996 ble det stilt spørsmål om public service-ideen og -selskapene var i krise. Den danske medieforskeren Henrik Søndergaard pekte på at de nordiske public service-selskapene hadde overlevd og omstilt seg, etter mange tiår med monopoldrift.
4-98 belyste de nordiske public service-selskapenes digital-TV-satsing, som ga nye utfordringer for alle aktører i markedet.
Public service i Norden var igjen tema i 1-2001. De nordiske public service-selskapene ble presentert, og det ble lagt vekt på sammenfallende interesser og idealer.
Gå
til innholdsfortegnelsen for Fokus
|
|
| |
Barn og mediebruk
De nordiske land har satt søkelys på behovet for å beskytte barn og unge mot mulige skadevirkninger av voldsskildringer i mediene og uheldige virkninger av overdrevet mediebruk. I tillegg er det et ønske å beskytte barn mot at reklamesendinger legges i tilknytning til TV-programmer beregnet på dem.
Barn, unge og medievolden var temaet i 4-1994. Hovedproblemstillingen var i hvilken grad barn påvirkes av medieinnhold, hvor mye og av hva slags innhold.
1-2000 satte søkelys på dataspill – utsnitt fra nordisk forskning, og ønsket om regulering og kontroll med bruk av nye medier.
Barn, unge og de audiovisuelle mediene var tema i 4-2000. Beskyttelse, opplæring og aktivisering ble lansert som strategier for kanalisering av barns bruk av audiovisuelle medier.
Gå
til innholdsfortegnelsen for Fokus
|
|
| |
Internett og digitale medier
Internettutviklingen har lagt premissene for utviklingen i store deler av medieverdenen, og derfor inngår internett som et undertema i en rekke andre Fokus-sammenhenger.
Første gang internett ble tatt opp i større sammenheng var i 1-1995, da World Wide Web var nytt og spennende. Stemningen var høy: "Hvis Grundtvig havde levet i dag, ville han formentlig have været tilsluttet det verdensomspændende Internet!", hevdet det danske Forskningsministeriet i en redegjørelse til Folketinget i mars 1995.
I 4-1999 var internett-euforien på sitt aller høyeste, og dotcom-økonomien blomstret. Internetts historie ble gjennomgått under tittelen "Fra forskerverktøy til børskomet og allemannseie."
CD-ROM i Norden var temaet i 4-1995. "Internett eller CD-ROM? Det er ikke snakk om et enten/eller, men et både/og når det gjelder elektronisk publisering", ble det blant annet hevdet.
I 3-2000 ble elektroniske bøker, e-bøker, omtalt og det ble pekt på at e-bokutviklingen blant annet er avhengig av standarder og opphavsrettsbeskyttelse.
Gå
til innholdsfortegnelsen for Fokus
|
|
| |
EU og medieutviklingen
Ulike organer innen EU-systemet har forsøkt å ta styringen over medieutviklingen, med vekslende hell. MEDIA-programmene for utvikling av den audiovisuelle sektoren hører med blant de heldige utspill.
I 1-1994 var temaet GATT-avtalen og den audiovisuelle sektoren. USA og EU sto steilt mot hverandre under sluttforhandlingene om GATT-avtalen i desember 1993; det gjaldt strid om den audiovisuelle sektoren skulle behandles som hvilken som helst vare og tjeneste.
Mediekonsentrasjon i et europeisk perspektiv var temaet i 1-1997. Forberedelser var gjort i flere år til et EU-direktiv om mediekonsentrasjon, men initiativet løp ut i sanden.
Norden og MEDIA-programmene var temaet i 1-1998. Audiovisuell sektor i de nordiske landene har i en rekke år nytt godt av tilskudd fra EUs MEDIA-programmer.
Gå
til innholdsfortegnelsen for Fokus
|
|
| |
Andre temaer
Fokus har også tatt for seg temaer som ikke lar seg kategorisere under de ovenstående temablokkene.
Mediekonsentrasjon
Som nevnt ovenfor var mediekonsentrasjon et tema i EU-sammenheng i 1-1997. Medieeierskap og mediekonsentrasjon i Norden ble belyst i 1-2003.
Opphavsrett
1-1996 var opphavsrett i digitalalderen emne, og opphavsretten ble framstilt som både et hinder og en mulighet.
Opphavsrett i forandring var tema i 2-2003, der de teknologiske og juridiske utfordringene ble behandlet.
Mediestatistikk
Hvem trenger mediestatistikk? ble det spurt i 3-1998. Det ble gitt en oversikt over mediestatistiske organisasjoner i Europa og Norden.
Pressestøtte
I 2-1999 ble de ulike formene for pressestøtte som gis direkte og indirekte til nordisk presse gjennomgått. "Pressedøden har slått til i de nordiske land de siste tre tiårene, noe som særlig i Finland, Norge og Sverige har skapt grobunn for å diskutere hvordan ytringsfriheten og mangfoldet skulle bevares", ble det slått fast.
Det globaliserte nyhetsbildet
var temaet i 4-2001. Det ble spurt: "Innebærer hendingene 11. september 2001 og de følgende måneder en helt ny situasjon for de globale medieaktørene som formidler nyheter - og for publikum verden over?"
Åpne kanaler i Norden
ble belyst i 1-2002, og det ble hevdet at drømmen om åpne mediekanaler – de elektroniske mediene tatt i bruk av folket, for folket – lever i ulike former i de nordiske landene.
|
Gå
til innholdsfortegnelsen for Fokus
|
|
