Tendenser
- en mediekommentar
De nordiske public service-selskapene har mye felles. Verdigrunnlaget for driften har siden starten stort sett vært den samme, takket være ganske like politiske, økonomiske og sosiale forhold i de nordiske landene. Selskapene har i mange år samarbeidet om programutveksling, via Nordvisionen, og de går i stor utstrekning inn for felles finansiering og produksjon av programmer og TV-serier.
Nå er alle selskapene inne i en tid med store utfordringer; politiske, teknologiske og økonomiske.
Public service (broadcasting) kalles i Norge "allmennkringkasting", i Sverige ofte for "radio och TV i allmänhetens tjänst." Public service, (heretter PS) er et begrep med røtter i British Broadcasting Corporation, BBC. Dette selskapets idealer, å nå flest mulig mennesker med de beste programmene, har vært fulgt av mange lands PS-selskaper, særlig i Norden.
Målene for Norsk rikskringkasting, NRK, er illustrerende for hva det dreier seg om: NRK skal produsere radio- og fjernsynsprogrammer som fremmer demokratiske interesser, nasjonal kultur, språk og identitet. I tillegg skal virksomheten omfatte programmer for minoriteter og grupper med spesielle behov. Programvirksomheten skal ikke styres av økonomiske eller politiske interesser, men drives uten de hensyn som kommersielle kringkastingsselskaper må ta.
Regulering
Radio- og TV-frekvenser er begrensede ressurser. Myndighetene regulerer tilgang til disse ressursene, og har dermed lagt de overordnede rammene for PS-selskapenes tekniske og økonomiske virksomhet.
Detaljregulering av programvirksomheten har tradisjonelt vært overlatt til PS-selskapenes styrer. PS-selskapene er oftest statseide selskaper, men med ulike organisasjonsformer fra land til land. Selskapene kan være organisert som statsaksjeselskaper (Norge), stiftelser (Sverige) eller aksjeselskaper med både statlig og privat eierskap (Danmarks TV 2, som nå skal helprivatiseres). Norske TV 2 og svenske TV 4 er privateide kanaler, men de må ta visse public service-hensyn i programpolitikken.
Avstand til makten
De nordiske PS-selskapene forsøker på forskjellige vis å markere avstand til de statlige eierne. Behovet for avstand er blitt større i de siste tiårene, etter at PS-selskapene ikke lenger har monopol på nasjonalt dekkende radio- og TV-sendinger. I konkurransen med de nye, privateide selskapene om seerne og lytterne gjelder det å framstå med en uavhengig profil - og slett ikke bli oppfattet som mikrofonstativ for statlige myndigheter.
Et eksempel: I høst har DR, Danmarks Radio, inngått en public service-kontrakt med Regjeringen, der det eksplisitt fastslås at DR har en uavhengig rolle "som selvstændig offentlig virksomhed med fuld og uindskrænket rådighed over de tildelte licensmidler", meldte DRs elektroniske nyhetsbrev.
"Public service-kontrakten understreger DRs selvstændighed, uafhængighed og ret til at disponere økonomisk. Alt dét, der er en afgørende forudsætning for den rolle som public service-virksomheden DR spiller i et demokratisk samfund som vores. Det er derfor ekstra glædeligt, at vi har kunnet nå til enighed med kulturminister Brian Mikkelsen om at få disse forhold præciseret i kontrakten," sa Jørgen Kleener, DRs styreleder til nyhetsbrevet.
"Det er første gang, kulturministeren har indgået public service-kontrakt med DR. Tidligere har DR's public service-forpligtelser stået i bekendtgørelsen om vedtægt for DR", heter det blant annet i Kulturministeriets pressemelding.
1
Medier i Norden