Medier i Norden: Fokus

Kampen om markedsandeler:

Europeisk film i USA -
og amerikansk film i Europa 

Europeiske filmer:

Stort marked for nasjonalt produsert film -
små markedsandeler i Europa 

Elisabetta Brunella, MEDIA Salles’ generalsekretær, har nylig lagt fram nye tall og fakta om hvor vanskelig det er for de europeiske filmene å oppnå suksess utenfor hjemmemarkedet.

Brunella peker på at det bare er sjelden europeiske filmer oppnår større markedsandel enn 10 prosent i EU-landene – utenfor hjemmemarkedet. Det hendte i 1997, 1999 og 2001 og skyldtes noen få attraktive publikumstreffere. Eksempelvis i Spania, der europeiske filmer oppnådde den eksepsjonelle markedsandelen på 19,3 prosent i 1999. Suksessen skyldtes tre filmer, som tok 90 prosent av billettinntektene. .

Få paneuropeiske, samtidige lanseringer
Samtidig distribusjon av europeiske filmer i flere europeiske land er nesten umulig, mener Brunella. En film som Bend it like Beckham hadde premiere i Storbritannia i april 2002, og det tok åtte måneder før filmen nådde Italia, Hellas og Tyrkia. Først i 2003 var filmen visningsklar i land som Belgia, Israel, USA og Argentina.

Selv den europeiske filmen som det ble solgt flest billetter til i 2002 (over 19 millioner i Europa, av dem 14 millioner i Frankrike), Astérix et Obélix: Mission Cléopatre, ble ikke lansert i Spania og Polen før seks måneder etter premieren, ti måneder etter i Italia. Bare belgiske kinoer hadde samme lanseringsdato som de franske.

Ustabile hjemmemarkeder
Markedsandelene for europeiskproduserte filmer stiger og faller ofte i takt med de nasjonale filmmarkedene, som til dels viser liten stabilitet, framhever Brunella. I Finland, for eksempel, hadde de nasjonalt produserte filmene bare en markedsandel på 10 prosent i 2001, mens de i 2002 oppnådde over 17 prosent. De europeiskproduserte filmene i det finske kinomarkedet viste motsatt tendens; fra 15,2 prosent i 2001 til 8 prosent i 2002.

Selges det bare mange billetter til europeisk film når markedsandelen for den nasjonalt produserte filmen er lav? Den amerikanske filmens markedsandel later til å være relativt konstant, uavhengig av svingningene i resten av kinomarkedet.

Det er ikke mulig å gi et entydig svar, men det later til at gode år for nasjonalt produsert film ofte fører til mindre publikumstilstrømning til filmene som ligner mest på de hjemmeproduserte; nemlig de europeiske.

Fordelingen av markedsandeler i tre av de største europeiske filmlandene er ganske ulike, viser tall fra World Film Markets Trends: I Frankrike har den hjemlige filmen de siste årene hatt en andel på mellom 35 og 40 prosent, mens film som ikke er produsert i USA har om lag 10 prosent. Amerikansk film har om lag 55 prosent av markedet. I Storbritannia er den nasjonale filmens andel 15 prosent, amerikansk film har 83 prosent, mens de øvrige filmene bare har en andel på 2 prosent. I Italia har amerikanske filmer en andel på 64 prosent, hjemmeprodusert film har 22 prosent andel, mens filmer fra øvrige land har 14 prosent.

Cinedays 2003
Ungdommen er den europeiske filmens framtid, mener EU-kommisjonen, og inviterte i perioden 10. til 24. oktober for annet år på rad til Cinedays.

Tiltaket omfatter 600 kinoer, cinemateker, festivaler, og skoler i 24 europeiske land, i tillegg til 41 TV-kanaler som skal vise europeiske filmklassikere. I det første Cinedays var over 100.000 unge involvert. Målet er å gi unge europeere en sjanse til å oppdage det rike mangfoldet europeiske filmer fra fortid og nåtid kan by på, og oppmuntre dem til å velge europeiske filmer i framtiden.

TF/ European Audiovisual Observatory/ MEDIA Salles/ EU-kommisjonen

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Nordiske filmers markedsandel i Norden  

Det nordiske filmmarkedet er på langt nær fullt integrert, men det foregår en konsolidering på eiersiden innenfor hele verdikjeden som etter hvert vil gjøre hele Norden til ett felles marked, sa seniorrådgiver i PriceWaterhouseCoopers, Arild Kalkvik under det nordiske filmpolitiske forumet i Haugesund, august 2003.

- Fremdeles er de fleste nordiske filmer begrensede kommersielle suksesser, lansert av mindre, uavhengige distributører. Filmene distribueres gjerne i få kopier og får dermed lav omløpshastighet, sa Kalkvik.

Hjemmemarked "light"
– Med unntak av Sverige og Danmark er de nordiske markedene for små til å utgjøre stabile markeder for nasjonal filmproduksjon, føyde Kalkvik til. Han så gjerne at de nordiske forvaltningsinstitusjonene på filmområdet bidrar til å bedre kvaliteten av - og tilgjengeligheten av – data om spredningen av nordisk film. De nordiske land er å regne som et hjemmemarked "light" for hverandres filmer, var Kalkvisk devise.

Likevel: Utfordringene som møter distributører av nordiske filmer i nabolandene er stort sett de samme som gjelder når de europeiske filmene skal lanseres utenfor hjemmemarkedet i Europa, og i USA.

- Gjentatte ganger har vi fått dokumentert at det er en utfordring å nå et bredt publikum med nordiske filmer, ofte på grunn av stereotype oppfatninger blant publikum, distributører og kinoeiere, sa Arild Kalkvik.

Det er som regel de mest besøkte filmene nasjonalt, som gjør det godt i resten av Norden, pekte Kalkvik på. Men det er store svingninger i produksjonen og graden av suksess fra år til år i de minste nasjonale markedene; Island, Finland og Norge. Et annet trekk er at omløpshastigheten stadig forbedres når det gjelder amerikansk film, mens de nordiske filmene bruker lang tid på å nå et utenlandsk publikum.

Danske og svenske filmer mest populære i Norden
Nordisk film- og TV-fond har spilt en stor rolle for gjennomføring av co-produksjoner og spredning av nordiske filmer til nabolandene. I første rekke er det danske og svenske filmer som har funnet et marked i andre nordiske land i årene fondet har eksistert.

- I perioden 1994 til 2002 har danske filmer med støtte fra fondet blitt sett av nesten seks millioner dansker, mens det er solgt 2,3 millioner billetter til de samme filmene i Norden.
- Svenske filmer med fondsstøtte er blitt sett av 7,2 millioner svensker, og det er solgt 1,7 millioner billetter i det øvrige Norden.
- I Norge er det solgt 2,5 millioner billetter til norske filmer som har fått støtte fra fondet, mens 800.000 mennesker i det øvrige Norden har sett filmene.
- Finske filmer med fondsstøtte er sett av 1,4 millioner i Finland og 124.000 mennesker i Norden for øvrig.
- I Island er det solgt 378.000 billetter til fondsstøttede filmer, mens 69.000 mennesker i det øvrige Norden har sett filmene.

Arild Kalkviks tall viser at nordmennene har størst interesse av å importere filmer som har fått film- og TV-fondsstøtte fra de nordiske nabolandene.

- I perioden 1994 til 2002 er det importert 57 filmer til Norge, som hver har hatt et besøk som tilsvarer 57 prosent av gjennomsnittsbesøket på nasjonalt produserte filmer.
- Til Sverige er det importert 36 filmer, hver med 30 prosent av gjennomsnittsbesøket.
- Danske importører har tatt inn 30 filmer, som har oppnådd en besøksandel på 26 prosent av gjennomsnittsbesøket for de hjemmeproduserte filmene.
- Finland har importert 24 filmer, som hver har hatt 19 prosent av gjennomsnittsbesøket på nasjonalt produserte filmer.
- Til Island er det importert 17 nordiske filmer, som har hatt 47 prosent av gjennomsnittsbesøket for filmer produsert i Island.

Varierende interesse for nabolandenes filmer
Kalkvik har også tatt for seg de nasjonale nordiske kinomarkedene og med Lumiere-databasen som grunnlag sett på markedssektoren som omfatter nasjonalt produserte filmer, øvrige nordiske filmer og europeiske filmer (altså eksklusive filmer fra USA og den øvrige verden).

Følgende tall gjelder for 2002:

Danske filmer hadde 56 prosent andel, europeisk film 37 prosent og nordiske 7 prosent.
- I Finland hadde hjemmeproduserte filmer 53 prosent, europeiske filmer utgjorde 43 prosent, mens nordiske filmer bare utgjorde 4 prosent av denne markedssektoren.
- Islandske filmer hadde 13 prosent, 52 prosent var europeiske filmer, 35 prosent nordisk.
- I Norge hadde de nasjonalt produserte filmene 42 prosent av den spesielle markedssektoren, europeiske filmer 28 prosent og 30 prosent var nordiske filmer.
- I Sverige utgjorde de svenskproduserte filmene 50 prosent, 36 prosent var øvrige europeiske filmer og 14 prosent var nordiske filmer.

Med andre ord hadde islendingene i 2002 størst (relativt sett) interesse for nordiske og europeiske filmer, noe som selvsagt henger sammen med at antall filmer produsert per år i Island er lite. Tilsvarende hadde danske og finske filmer størst hjemmemarked, mens markedsandelen for nordiske filmer var lavest i disse landene.

Viktige markeder for nordiske filmer i Europa er Tyskland, Sveits, Frankrike og Spania. Det er relativt jevn eksport til Nederland, Belgia, Storbritannia og Øst-Europa, konstaterer Kalkvik.

TF/ PriceWaterhouseCoopers, Arild Kalkvik

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Aktuelle nettsteder  

Internasjonalt/EU

EUs MEDIA-program

MEDIA Salles Oversikt over MEDIA Salles virksomhet.

MEDIA Salles
"The circulation of European non-national films and the European support policy"
Gent (Belgium), 10th October 2003 - International Film Festival of Flanders.
Talk by Elisabetta Brunella, Secretary General of MEDIA Salles

MEDIA Salles
"The Cinema as a Vehicle of Multiculturalism", Talk by Elisabetta Brunella,
Secretary General of MEDIA Salles, at the IXth Euro-Mediterranean Conference on Cinema, Venice, 5th September 2003

FOCUS 2003 - World Film Market Trends
European Audiovisual Observatory, Strasbourg (.pdf-fil, 1,5 MB)

Public Funding for the Audiovisual Sector in Europe
Tim Westcott, European Audiovisual Observatory, Strasbourg, november 20093

The financial situation of the various branches of the European Union audiovisual industry
André Lange, European Audiovisual Observatory, Strasbourg, november 2003

Databaser - European Audiovisual Observatory, Strasbourg
LUMIERE - Database on admissions for films released in Europe
KORDA - Database on public funding for the film and audiovisual sector in Europe

Cinedays 2003

Danmark

Det Danske Filminstitut

Finland

Finlands filmstiftelse

Island

Icelandic Film Centre

Hagstofa Islands

Norge

Norsk filmfond

Norsk filminstitutt

Sverige

Svenska Filminstitutet

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus