"Han (Grierson, min anmn.) gjer eit forsøk på å kartleggje dokumentarismens estetikk, og han koplar han direkte til humanistisk moral og pedagogiserende idealisme", heter det i "Autentiske inntrykk", Søren Birkvad og Jan Anders Diesen (red). Grierson prøvde ideene sine i praksis og fikk stor innflytelse på mange dokumentarfilmeres valg av form og temaer. 1

Grierson-tradisjonen er kanskje mindre synlig i dag enn ideene til Dziga Vertov, sovjetisk filmskaper virksom på 1920-tallet.

"Viss verda heng saman som ei ’god historie’, resonnerte han, kan ein òg dele historia opp i mindre historier", heter det i "Autentiske inntrykk". Vertov delte regissøren Sergej Eisensteins teorier om at det var avansert marxistisk pedagogikk å stykke opp virkeligheten i biter, gjennom montasje, og sette bitene sammen på nye måter. "Den (formen, min anmn.) gestalta både eit revolusjonært og eit poetisk perspektiv", hevdes det i "Autentiske inntrykk".

Ønsket om å påvirke deler utvilsomt de fleste av dagens nordiske dokumentarfilmskapere med pionerene Grierson og Vertov. Derfor er mange av dem stadig på jakt etter nye måter å fortelle historier på.

Mange vil hevde at den nye teknologien bare tilsynelatende har frigjort dokumentarfilmerne fra tidligere tiders kostbare produksjonsprosesser. Friheten kan være illusorisk: Ideene og manuskriptene bør være minst like gode som i de dager da kostbart produksjonsutstyr var et hinder for mange. Eller holder det med å være dristig spektakulær og overflatisk, å satse på form og håpe at publikum glemmer å spørre etter innhold?

Nytt initiativ for dokumentarfilmen
Dogumentary-manifestet, lansert av Lars von Trier i 2002, er et regelverk for dokumentarfilmproduksjon som skal "(ta) dokumentaren tilbake til virkeligheten, og gjenopplive dokumentarens rene, objektive og troverdige skildring av virkeligheten", skriver nrk.no. 2

Seks nordiske regissører er plukket ut til å lage de første dogmedokumentarene. Lars von Trier er konsulent for filmene som skal være ferdige i 2004. En av dokumentarfilmregissørene er norske Margreth Olin, prisbelønt for en film om kroppen sin. Hun har vist at det ikke er nødvendig å reise til eksotiske steder for å lage oppsiktsvekkende filmer.

En annen danske som har vist vilje til å gå sine egne veier er Jon Bang Carlsen. Han har utviklet noe han kaller "iscenesatt dokumentarisme". Subjektivitet og rekonstruksjon, illustrert med sterke stemningsbilder, har gitt Bang Carlsen en umiskjennelig stil, som han har holdt på i mange år.

Slik kunne jeg fortsette å peke på kreative nordiske dokumentarfilmskapere. Listen ville bli lang. Men den vil bli kortere om TV-selskapene slutter å kjøpe tradisjonelle dokumentarfilmer, og i stedet satser på dokusåpe og reality-TV.

TV-visning – en nødvendighet
Fremdeles er TV det viktigste medium for dokumentarfilmskaperne, i alle fall når det gjelder å få vist filmene. Er fjernsynskanalene interesserte i eksperimenter som krever intellektuell innsats fra seerne?

Utviklingen i fjernsynssektoren har fått Anne Sahlin i Teknik & Människa til å formulere artikkeltittelen "Dokumentären – vinna eller försvinna?" 3

Hun skriver at "(USA:s) andel på den internationella TV-marknaden har minskat och för att få nya tittare satsar man nu stort på dokumentärfilm. Och framgångarna har inte uteblivit. Men en annan och viktigare orsak till det ökade intresset är att dokumentärbegreppet har vidgatas. För 10-15 år sedan var det det genomarbetade, journalistiska faktaprogrammet, ofta med ett konstnärligt uttryck, som föll under kategorin dokumentärer. Under den kategorin passerar i dag allehanda TV-program, som helst ska kunne spridas över världen där den stora publiken finns."

"Bowling for Columbine" et unntak?
Kinovisning av amerikanske dokumentarfilmer hører ikke med til hverdagen i kino-Norden. Michael Moores "Bowling for Columbine" er blitt sett av et stort internasjonalt og nordisk publikum. Denne filmens suksess er et unntak fra regelen om at en dokumentarfilm om et alvorlig tema når et større publikum, mener den britiske dokumentarfilmskaperen Nick Broomfield. Han har lagd dokumentarfilm i 30 år og mener det aldri har vært vanskeligere enn nå, skriver Dagsavisen. 4

Dette begrunner Broomfield med at fjernsynskanalene i USA og Storbritannia er totalt dominert av reality-TV, av underholdning og "(dumme) ting som ikke har noe med noe å gjøre. For kanalene er reality-TV billigere og mindre politisk farlig, og det er mer kontrollerbart enn vanlige dokumentarer", sier Broomfield til Dagsavisen.

Han er kritisk også til BBC og Channel 4, som ikke lenger viser særlig vilje til å satse på dokumentarfilm, økonomisk og visningsmessig.

Godt er det da, å se at det i Norden fortsatt finnes vilje til å satse på TV som kanal for viktige dokumentarfilmer. For eksempel er DR TV og Det Danske Filminstitut seg sitt ansvar bevisst og satser på undersøkende dokumentarfilm. "Maktens Billeder" er tittelen på et prosjekt der filmbransjen inviteres til å "(producere) en række dokumentarfilm, der kritisk skal undersøge og skildre magtens mange ansigter i Danmark.

Det er målsætningen at igangsætte 10-13 film inden for en økonomisk ramme på 15 millioner kr. Det er planen, at filmene bliver vist på DR TV i foråret 2004. Udgangspunktet for dokumentarserien er Den Danske Magtudredning, som er iværksat af Folketinget". Fristen for påmelding til prosjektet gikk ut 1. mai 2003. 5

Hva er alternativene til TV-visning av dokumentarfilmer?

Festivalene – nødvendige visningsfora
Et godt visningsforum for dokumentarfilmskaperne er (de stadig flere) dokumentar- og kortfilmfestivalene. Der vises eksperimenter som ikke alltid når fram til andre visningsfora. Det største nordiske arrangementet er Nordisk Panorama-festivalen som arrangeres hver høst, med Forum for samfinansiering av dokumentarfilm som viktig innslag. København-baserte Nordisk Filmkontakt er hovedansvarlig for arrangementet, sammen med festivalkomiteer i fem nordiske byer, som alternerer om å være vertskap for arrangementet. 6

419 kort- og dokumentarfilmer ble påmeldt til årets Panorama-festival i Malmö i september 2003. Juryen sitter i disse dager med det vanskelige arbeidet å velge ut filmer som skal delta i konkurransen om festivalprisene. 186 av filmene er dokumentarfilmer. Danmark og Sverige dominerer med henholdsvis 50 og 64 innsendte filmer. Gode regionale støttesystemer i Sverige og et godt finansieringssystem ved det danske filminsitituttet er hovedårsaken til at det kommer mange filmer fra disse landene.

Fra Finland kom det 36 dokumentarfilmer, fra Færøyene én, fra Grønland én, fra Island 14 og Norge 23. For islandske dokumentarfilmskapere har et nytt og bedre støttesystem fra filminstituttet, nå filmcentrum, ført til et oppsving i produksjonen. I Norge har en rekke unge filmfolk fattet interesse for dokumentarfilm, og dette gir gode resultater både kvantitativt og kvalitativt.

Internasjonale dokumentarfilmfestivaler og TV-selskaper utenfor Norden er for tiden særlig oppmerksomme på finske filmer, melder Filmkontakt Nord.

Til Nordisk Forum for samfinansiering av dokumentarfilm ble det påmeldt 62 filmer. 26 av dem skal velges ut for presentasjon for potensielle finanskilder. Interessen for Forum har økt kraftig de siste årene, noe som også gjelder graden av suksess for filmprodusentene; flesteparten av filmene som ble presentert i Forum 2002 er i ulike produksjonsfaser.

Dokumentarfilm – best på kino?
Når den kreative dokumentarfilmskaperen står der med et ferdig produkt kan også kinovisning være et alternativ. Kinovisningene av dokumentarfilm har fått en renessanse de siste årene, hvem husker ikke den formidable norske suksessen "Heftig og begeistret" for et par år tilbake? I Norden er det tilsynelatende Norge som har hatt størst lykke med å få dokumentarfilmene tilbake på kino. Men å lage 35-millimeterkopier av videobaserte dokumentarfilmer kan være lite lønnsomt. Derfor er interessen for digitalvisning av filmer økende. Både i spesielle ekinoer og nettbaserte løsninger for privatbrukere.

Et eksempel: "Selskapet NorgesFilm as ble opprettet 16. juni 2003 under Kortfilmfestivalen i Grimstad", melder Norsk filminstitutt. "NorgesFilm as skal drive digital distribusjon av film til PC og TV, og delta i utviklingen av eKino, i samarbeid med Norsk filminstitutt." 7

Det er særlig "norske kort-, novelle- og dokumentarfilmer, som i dag har et begrenset marked utover festivaler", som skal vises digitalt. "(Selskapet) vil tilby nasjonal distribusjon over høyhastighetsnett samt arkivering av filmene i digitale formater med høy kvalitet. I nært samarbeid med Norsk filminstitutt planlegges det å gjøre NorgesFilm as ansvarlig for driften av Norsk filminstitutts nasjonale digitale filmarkiv som er under oppbygging."

Det Danske Filminstitut har tatt initiativer for å skape visningsfora for interaktive filmer. "Mennesket er en labyrint" indikerer hva Flemming Lyngses interaktive dokumentarfilm "Forestillinger" fortoner seg som, både form- og innholdsmessig.

Brukeren (ved en bredbåndstilknyttet PC) inviteres "(på) besøg i Mogens Glistrup og hans kones hjem. Man må selv finde vej gennem labyrinten af 15 timers videooptagelser og arkivmateriale fra tv og dermed skabe sin egen fortælling og sandhed om Fremskridtspartiets stifter", heter det i filminstituttets omtale. 8

Andre, mer tradisjonelle metoder for visning av dokumentarfilmer er utleie og salg av kopier på video/DVD, men det er sjelden de kommersielle aktørene som går i bresjen for dette. De nasjonale filminstituttene i Norden har en oppgave her, og noen av dem har lansert en rekke festivalfilmer på video/DVD.

Hvor går grensene for dokumentarfilmen?
Jeg har ikke besvart mitt eget spørsmål om reality-TV og dokusåper kan anses som tilhørende dokumentarfilmsjangren. Kategoriseringen er sannsynligvis ikke så viktig for publikum; de ser det de synes er interessant. Ønsker folk seg underholdning, er reality-TV og dokusåpe et godt alternativ. Ønsker publikum seg informasjon, vil det forhåpentlig fortsatt være mulig å se gode dokumentarfilmer i tradisjonen fra pionerene i de nordiske TV-kanalene.

Så, hva er definisjonen på en dokumentarfilm? "Dokumentarer kan forandre livene våre, alle gode filmer kan det," sier Orvar Säfström, programleder i SVTs "Filmkrönikan".

Definisjonen holder nok ikke som kategorisering i akademisk forstand. Men det er lov å ønske seg filmer som kan ha betydning for livene våre, på godt og ondt. Som er finansiert gjennom gode nasjonale og internasjonale støtteordninger. Og som er tilgjengelige, når vi ønsker å se dem.

Terje Flisen
redaktør - Medier i Norden

Fotnoter:

1. Autentiske inntrykk : møte med skandinaviske dokumentarfilmskaparar, s. 11ff
Jan Anders Diesen, Søren Birkvad (red)., Det Norske Samlaget, 1994

2. Dogumentary-reglene
nrk.no - 31.10.2002

3. Teknik & Människa, nr. 184, årgang 35, juni 2003, s. 22ff
Svenska Filminstitutet, Stockholm

4. - Aldri vært verre for dokumentarfilmen
Dagsavisen 3. april 2003, intervju med den britiske dokumentarfilmskaperen Nick Broomfield.

5. Maktens Billeder
er en serie dokumentarfilm, der kritisk undersøger og skildrer udvalgte sider af magtforholdene i Danmark, herunder Danmark set i internationalt perspektiv.

6. Nordisk Panorama, 5 Cities Film Festival,
23/9 - 28/9 2003 Malmö. Nordisk Panorama er en rejsende filmfestival, og årets festival finder sted i Malmö, hvor vi byder på 50-60 af de allerbedste nye nordiske kort- og dokumentarfilm.

7. NorgesFilm as - nytt selskap for digital filmformidling
NorgesFilm as skal særlig rette søkelyset mot norske kort-, novelle- og dokumentarfilmer, som i dag har et begrenset marked utover festivaler.

8. Flemming Lyngses interaktive dokumentarfilm Forestillinger
Forestillinger er en interaktiv, dokumentarisk fortælling til det kommende bredbåndsnet. Instruktøren Flemming Lyngse havde tidligere instrueret filmen Glistrup. På baggrund af et meget omfattende materiale samt arkivstof fra mere end 30 års dansk historie bliver projektet en rejse ind i Glistrups univers og et billede af dansk politisk historie. En rejse som publikum må deltage aktivt i. Dansk Filminstitutt 2003.

Gå til innholdsfortegnelsen