Robert Picard, professor ved Turku School of Economics and Business Administration, kom med en interessant opplysning under seminaret som omtales i den nye kvartalsutgaven av Medier i Norden: Fokus. Rupert Murdoch er medlem av styret i Sanoma-WSOY, Nordens største medieselskap, kunne Picard fortelle.

Selskapet har satt seg som mål å tredoble omsetningen over en treårsperiode. Det er ikke mulig å nå et slikt mål i det finske markedet, konstaterte Picard, som heller ikke trodde at Sanoma-WSOY ville foreta oppkjøp i Norden. Kostnadene ved kjøp her ville bli for store i forhold til profittmulighetene.

Derfor er internasjonalisering nødvendig for å nå målet, mente Picard. Sanoma-WSOYs kjøp av det nederlandske magasinforlaget VNU for en tid tilbake var første, lille, steg i strategien. Sanoma-WSOY er i dag ikke blant de ti største medieselskapene i Europa.

Rupert Murdoch har vært medlem av Sanoma-WSOY-styret i flere år, men Picard kunne ikke si om selskapets nye og ekspansive strategi hadde noe med hans tilstedeværelse å gjøre. Derimot trodde Picard at styrevervet ga Murdoch mulighet til å følge med i nordiske forhold, og ta initiativ når det passer ham. Satellitt- og betalings-TV-markedet er i så tilfelle sannsynligvis det Murdoch er ute etter, mente Picard.

Eierkonsentrasjon - en fare?
Eierkonsentrasjon er ikke automatisk av det onde. Det var de fleste av deltakerne på det nevnte seminaret i Oslo enige om. Derimot var de fleste som tok ordet opptatt av at det er forskjell mellom forholdene på mediemarkedet i Norden, og de fleste andre land. Det gjelder å passe på, slik at de verdiene nordboere flest ser som grunnleggende, ikke kommer under press ved en uønsket utvikling på mediemarkedet, styrt av utenlandske eiere.

De nordiske mediekonsernene har som oftest forsvart sin ekspansjonstrang med at om ikke de viser ansvar vil andre (les Murdoch eller Berlusconi) kunne komme inn som eiere - og de andre tar ikke hensyn til nordiske kulturtradisjoner og redaksjonell uavhengighet, hevdes det. Bare samling i slagskraftige og store medieenheter kan hindre at de store skal etablere seg i Norden, blir det også sagt. Andre mener at nettopp de store enhetene vil lokke gigantene på oppkjøpsferd i Norden. De små er ikke interessante nok.

Gasparri-loven
I april 2003 strevde Italias statsminister siden 2001, Silvio Berlusconi, med å få flertall for ny medielovgivning - Gasparri-loven - som skal fjerne hindrene for krysseierskap av riksdekkende TV-kanaler og aviser, bane vei for en gradvis privatisering av public service-selskapet RAI, og gi rom for dusinvis av riksdekkende digital-TV-kanaler i et jordbundet nett, melder The International Herald Tribune.¹

Berlusconis dobbeltrolle som regjeringsoverhode og eier av de tre største kommersielle TV-kanalene i Italia har lenge vakt oppsikt, langt utover landets grenser.

Overraskende nok stemte en del av parlamentsmedlemmene som danner grunnlaget for regjeringen Berlusconi for opposisjonens forslag til en endring av loven, da den var oppe til votering første gang. I annen parlamentsomgang ble loven vedtatt med endringen, som kan tvinge Berluconi til å selge en av de tre riksdekkende TV-kanalene han eier. Berlusconis trøst er at opposisjonen bare har vunnet en foreløpig seier, endringen av lovforslaget vil ikke overleve behandlingen i senatet i mai, der regjeringen har en overveldende majoritet.

Den europeiske journalistføderasjonen EFJ fordømte 9. april 2003 det de kaller en "monstrous and dangerous" medielov. Den italienske journalistorganisasjonen tilknyttet EFJ er tilsvarende sterk i sin fordømmelse av loven. ²

Også Rupert Murdoch er godt inne i det italienske TV-markedet. The International Herald Tribune ³ skriver at EU-kommisjonen har godkjent sammenslåingen av de italienske satellittkanalene Telepiu SpA og Stream SpA til et nytt selskap, Sky Italia. Telepiu var en lite lønnsom kanal i det vaklende franske konglomeratet Vivendi Universal SA, som Stream, et 50/50 samarbeidsselskap mellom Murdochs News Corp og Telecom Italia, betalte 902 millioner euro for. Handelen gir Murdoch et nesten-monopol i det italienske satellitt-betal-TV-markedet.

EU-kommisjonens konkurransekommissær, Mario Monti, godkjente oppkjøpet med henvisning til at dårlige inntjeningsmuligheter i dette markedet bare tillater en aktør. EU måtte velge mellom det minste av to onder, sa Monti, og ville ha foretrukket konkurranse mellom likeverdige selskaper. En betingelse for å tillate opprettelsen av Sky Italia er at det må selge alle interesser i italienske selskaper som ikke driver med satellitt-TV. En rekke andre forhold er også satt som betingelse for godkjennelse av kjøpet.

Communications Bill
I Storbritannia er forslaget til en Communications Bill, en omfattende revisjon av medielovgivningen, i siste parlamentsfase før den blir lov.

Det har vakt protester at forslaget til de nye reglene for krysseierskap vil kunne gi Rupert Murdochs News Corp. mulighet til å ta over TV-kanalen Channel Five, i tillegg til de fire riksavisene og en andel i BSkyB som selskapet allerede eier, melder MediaGuardian. ⁴

Channel Five kan komme til å bli en ødeleggende konkurrent for det eksisterende kommersielle nettverket ITV, mener kritikerne. Om Communications Bill går gjennom, kan utenlandske investorer for første gang kjøpe britiske radio- og TV-kanaler.

I dag har Channel Five sju prosent av seerne i Storbritannia. Kritikerne av Communications Bill tror News Corp. vil kunne utnytte krysseierskapet i aviser og øvrig medievirksomhet til å doble eller tredoble Channel Fives seeroppslutning. News Corp. benekter foreløpig at selskapet har interesse av å kjøpe Channel Five.

En rekke akademikere, blant annet representanter fra London School of Economics presenterer det de ser som et skrekkscenarium: Om fem år kontrollerer Murdoch og News Corp. 37 prosent av den riksdekkende britiske pressen, en ledende TV-kanal og har hånd om det meste av adgangskontrollen til de digitale TV-kanalene.

I Underhuset gikk Communications Bill gjennom slik regjeringen hadde lagt opp til, med en sterk grad av avregulering. I slutten av mars 2003 ble endringene i reglene for eierskap hardt kritisert av Labours Lord Puttnam, med samme begrunnelse som de nevnte kritikerne, skriver MediaGuardian. Lovens videre skjebne er avhengig av behandlingen i Overhuset, der Lord Puttnam leder en gruppe skeptikere.

Sett i slike sammenhenger er det lett å innse at EU har en vanskelig oppgave om det skulle bli aktuelt å ta opp igjen spørsmålet om mediekonsentrasjon. EU-parlamentet har siden tidlig på 1990-tallet uten nevneverdig hell forsøkt å få Kommisjonen til å fremme regler som kan hindre mediekonsentrasjon. Se for øvrig Anna Celsings Perspektiv 4-2002.

Murdochs endelige satellittgjennombrudd
Murdochs ambisjoner er globale, det har han aldri lagt skjul på. 9. april 2003 kom et nytt gjennombrudd for News Corp.: Den største satellitt-TV-kanalen i USA, DirecTV, ble kjøpt fra Hughes Electronics for 6,6 milliarder dollar.

Murdoch-kontrollerte The Times skriver ⁵ at handelen innebærer slutten på mer enn tre års kamp om kontrollen over DirecTV. Overtakelsen betyr at Murdochs ønske om å eie et verdensomspennende nett av satellitt-TV-kanaler nå er oppfylt. Fra før har Murdoch eierinteresser i britiske BSkyB, i sentral- og sør-America har selskapet Sky Latin America, og i Asia finnes StarTV.

Nye eierskapsregler i USA?
I USA har det i det siste vært diskusjon om reglene som skal hindre mediekonsentrasjon. SVT/SR/URs Mediebrev 158 melder at sjefen for Federal Communications Commission, FCC, Michael Powell, ikke er fornøyd med Telecommunications Act, som ble vedtatt i 1996. Lovens markedsliberale ånd kommer i konflikt med de få reglene mot eierkonsentrasjon som FCC fortsatt håndhever. Loven har vendt bevisbyrden; begrensninger av medieselskapenes eierskap kan bare forekomme om de bevislig er nødvendige for å beskytte "the public interest".

I to tilfeller har domstoler gått mot FCCs beslutninger om å stoppe fusjoner. Dette kan ikke FCC leve med, sa Powell i en tale til The Media Institute 27. mars 2003. ⁶

Powells mening er at mengden av tilbud og antall eiere i mediebransjen har økt dramatisk de siste 40 årene. Dermed har også mangfoldet økt, og dette bør avspeiles i nye regler for eierskap i mediebransjen, hevder Powell.

Behovet for nye regler grunngis av Powell blant annet med at fritt tilgjengelige TV-sendinger er en truet medieform, som bare kan overleve om de tas hånd om av sterke medieselskaper.

Dagens sterke konkurranse på medieområdet krever storskaladrift for at det skal kunne tilbys kvalitetsnyheter.

Knappe ressurser åå lokalt nivå krever sammenslåinger av enheter.

Digitaliseringsprosessen krever investeringskapital og samvirke mellom ulike medieformer; fragmentering av publikum truer mindre enheter.

Og endelig: Publikums behov for mangfold og variasjon i et stadig mer komplekst samfunn innebærer et behov for store medieselskaper.

Kritikken mot Powells synspunkter dreier seg om at han overdriver den nye teknologiens betydning når det gjelder å skape konkurranse. Nye medier kontrolleres uansett av de gamle medieselskapene, hevder kritikerne. Powell kritiseres også for at han ikke tar hensyn til lokale erfaringer med hvordan store medieselskaper sorterer vekk uavhengig og alternativ innholdsproduksjon, og erstatter dem med standardiserte kanalformater. ⁷

Argumentene i mediekonsentrasjonsdebatten er med andre ord ikke så ulike, enten de framføres i debatter i Norden, i Europa eller USA. Men tendensene er de samme; et stort press legges på de regulerende myndighetene, for at de enten skal la være å regulere eierskapsforhold i mediemarkedene, eller fjerne de lovregler som allerede finnes.

Terje Flisen
redaktør - Medier i Norden

Fotnoter:

1. Berlusconi wins and loses
International Herald Tribune, 7. april 2003.

2. European Journalists Condemn "Monstrous" Media Law
The European Federation of Journalists, 9. april 2003.

3. Murdoch is granted TV venture on Continent
The International Herald Tribune, 3. april 2003.

4. Se MediaGuardians spesialside om Communications Bill.

5. News Corp buys control of DirecTV
The Times/TimesOnline 10. april 2003.

6. Chairman Powell's Remarks at the Media Institute Speech
se "Headlines", 27. mars 2003.

7. Se f.eks. Center for Digital Democracy
Public Interest Groups Tell FCC, Congress to Allow Public Comment
on New Media Ownership Rules, 25. mars 2003.

Gå til innholdsfortegnelsen