Ved morgenkaffen eller til lunsj og etter middag, alt etter behov, skulle dagens utvalgte nyheter bli presentert for den skjermstirrende bruker. Papiravisene ville snart forsvinne, hevdet de mest utopiske spåmenn. Noen ¹ holder fortsatt visjonene i hevd.

Men ønsker vi en fragmentert medieverden, der alle får sin egen, høyst personlige leserprofil? Er det ikke nettopp papiravisenes - og bøkenes, tidsskriftenes - styrke at leserne ved blading og leting i papirpublikasjonen finner informasjon de slett ikke trodde de hadde bruk for? Ved blading i en avis på 50-60 sider søker vi i et univers som er overkommelig for et menneske. Et søk på internett fører ofte til frustrasjon; vi kan simpelthen ikke komme over tusener av treff på et søkeord innen rimelig tid.

Det er ikke tvil om at internett har sine fordeler. Elektroniske nyhetsbrev, som for eksempel Medier i Norden, distribueres enkelt og effektivt til mange lesere på kort tid. Likevel er det ofte påkrevet å skrive ut innholdet for å kunne fordype seg i det ved en passende anledning. Tilværelsen foran skjermen kan virke stressende, og dagens dataskjermer egner seg ikke så godt til lesning av for eksempel en fullformats kvalitetsavis.

Etter dotcom-bransjens stup på børskurvene ble det lettere å få gehør for andre ideer i mediebransjen enn de rent internett-relaterte. Mange begynte å snakke om en renessanse for papirbaserte tidsskrifter og aviser. Papirbaserte bøker selger fortsatt godt, selv om e-bøkene, i alle fall faglitteratur, kan sies å ha en viss framgang.

Eksemplet Dagen
Flere av de største nordiske avisene har hatt store fall i annonseinntektene de siste årene. Derfor så nordiske avisutgivere, med annonsesvikt og nedskjæringer i bemanningen på agendaen, på utgivelsen av danske Dagen 22. oktober 2002 som et svært dristig eksperiment.

Avisen ble utgitt en drøy måneds tid høsten 2002, før konkursen var et faktum og de skeptiske fikk rett.

Dagen var en papiravis, beregnet på et lesende publikum. Mange lesere og sympatisører håpet at det skulle la seg gjøre å trosse tyngdekraften. En kultur- og debattavis skulle Dagen være, og fikk slett ikke dårlig omtale av fagfolk for innsatsen. Midtveis i november hadde Dagen et opplag på 16.500. Men hvordan var det egentlig med økonomien? Det var skutt inn atskillige millioner kroner i prosjektet.

Signalene fra avisens grunnlegger og hovedaksjonær, Peter Linck, etter tre ukers drift var at nå var tiden inne til å optimalisere driften og spare 20 millioner kroner per år gjennom allianser og samarbeidsavtaler med andre aktører i bransjen.

Alliansene og samarbeidsavtalene burde nok ha foreligget lenge før første utgivelsesdag. Det hadde kanskje styrket mulighetene for at Danmark, som har mistet så mange aviser, skulle fått et levedyktig alternativ for lesende mennesker.

Men det gikk dessverre raskt i gal retning; i begynnelsen av desember innførte Dagen betalingsstans på grunn av "... (svigtende) annonceomsætning og en negativ udvikling i økonomien i bladsalg og marketing", som det heter i pressemeldingen som fortsatt (17. desember) finnes på Dagens nettside.

En ukes tid etter betalingsstansen var det slutt, avisen ble slått konkurs - med en gjeld på 40 - 50 millioner.

Lenge leve papiravisen?
"Avisen er død. Lenge leve papiravisen", blir det trenden for det første tiåret i det 21. århundre? Til tross for eksemplet Dagen, til tross for internett og TV, til tross for sviktende annonseinngang og troløse aviskjøpere/abonnenter, til tross for de unges manglende avisvaner, til tross for de seriøse mediehusenes (etter manges mening) harakirilignende virksomhet med utgivelse av gratisaviser?

Det siste jeg listet opp ovenfor - gratisavisene - kan, i den grad de er lønnsomme, være kortsiktige løsninger på profittbehovet til mediehusenes investorer. Men undergraver det ikke grunnideen, ledestjernen for mange avisutgivere - å utgi en kvalitetsavis for et lesende publikum? Eller er dette en elitistisk og foreldet måte å se det på? Kanskje holder det med maksimalt 20 minutters blading i en reklamefinansiert tabloidavis man blir påprakket ved tunnelbanestasjonen? Verden er så komplisert at det er best å holde seg til aviser som unnlater å gå i dybden?

Skjermer vi oss for uønsket informasjon - gjennom å bruke "informasjonsagenter" på internett eller kort-korte gratisaviser, kan det føre til en fragmentert oppfatning av virkelighetens verden. Dette fremmer ikke demokratiutviklingen, som mange politikere og samfunnsbevisste borgere er bekymret for, ikke minst når de studerer tall for deltakelsen i valg.

Mange har som nevnt spådd papiravisens død, en død på sotteseng, framskyndet av et allestedsnærværende internett. Frykten var for noen år siden stor i ledelsen av mange avishus; vi må være med på innspurten i internett-galoppen, sa de, det må investeres og planlegges, ellers er vi ille ute.

I mange tilfeller har det vist seg at investeringene var forhastede, ideene for dårlige og ikke gjennomarbeidet. Det er lett å se i etterpåklokskapens bakspeil at internett ikke innebar at andre medier, som avisen, blir overflødige. På den annen side må avisene, som medium, også utvikles for å holde tritt med samfunnsutviklingen og være vakthunden som vokter publikums rettigheter og interesser.

På den annen side må avisene bruke internett der det synes fornuftig, etter prøving og feiling. I arbeidet for demokratiutvikling kan mediene komplettere og utfylle hverandre. Det må bli konklusjonen så langt.

Shaping the Future of the Newspaper
En organisasjon som har holdt et våkent øye med internett-utviklingen er the World Association of Newspapers (WAN). Den Paris-baserte globale organisasjonen har 71 lands avisorganisasjoner som medlemmer og representerer 18.000 aviser, en rekke nyhetsbyråer og sju verdensomspennende presseorganisasjoner.

Shaping the Future of the Newspaper (SFN) er et nytt prosjekt i WAN-regi, med egen nettside ² for medlemmene der de kan hente materiale til inspirasjon i framtidens arbeid for å utvikle avisene som produkt.

WAN holdt nylig et World Forum on Newspaper Strategy, der en rekke ledere av avishus fikk uttale seg om hva de mente var de viktigste utfordringene for avisene i årene som kommer.

I artikkelen Press Leaders Identify Challenges ³ skisseres hovedutfordringene slik: Effektivitetsmåling av drift og økonomi. Restrukturering av avisenes organisasjons- og produksjonsapparat for suksess, fleksibilitet og innovativ drift. Øke antall lesere. Tilfredsstille leserne og annonsørenes behov for flere nisjeprodukter, uten å miste appell til massene. Skape balanse mellom profittbehov og de samfunnsmessige mål for publikasjonene.

I Medier i Nordens første kvartalsutgave i år ⁴  berørte vi profittbehovet som kan true avisenes, ja alle mediers, framtid på lang sikt. Det er gledelig å se at bidragsyterne til WANs strategitenkning ser behovet for å bremse profittbehovet når det kommer i konflikt med andre mål. For eksempel tror vi ikke at gode redaktører og journalister kan rasjonaliseres vekk og erstattes med programmer på evig internettsøk - særlig ikke når det gjelder å fremme felles samfunnsgoder og demokratiutvikling.

Terje Flisen
redaktør - Medier i Norden

Fotnoter:

1. "Future Shock: Mass Media, Editors to Vanish?"
December 3 2002: What does the digital future hold? Personalized newspapers, automated editors, the end of mass media -- if you believe a gaggle of recent articles. Find out the ups and downs of your techno-journo future (if you have one).
By Mark Glaser, OJR.org, the Online Journalism Review

2. Shaping the Future of the Newspaper (SFN) project, offering a wide range of materials to benefit the newspaper industry. N.B. Medlemssider for WAN.

3. Press Leaders Identify Challenges
Benchmarking for efficiency, effectiveness and economy. Adapting newspaper organisation structures to be more succesful, flexible and innovative. Increasing reader frequency. Satisfying reader and advertiser demand for more niche products - without losing mass appeal. Reconciling the profit and social objectives of our publications.

4. "Profitt framfor langsiktighet?
Mediesektoren får mer og mer et industripreg, med avkastningskrav. Det kan virke rimelig at investorer ønsker avkastning. Men det er ikke sikkert at investorene som av det danske meglerfirmaet Securities oppfordres til å satse på Schibsted, fordi mediekonsernet har gjennomført "aggressive kostnadsreduksjoner", får avkastning på lengre sikt. Aggresjon som virkemiddel har tross alt sine begrensninger.
Medier i Nordens kvartalsutgave 1/2002

Gå til innholdsfortegnelsen