svane.jpg - 2932 Bytes

Medier i Norden: Fokus

Fjerde kvartalsutgave 2002




Skandinaviskspråklig hovedside | Kvartalsutgave | Resymé | Statistikk | Oversikt
 [ Digital Audio Broadcasting, DAB ]

Gjennombrudd for DAB?  |   DAB-mottakerne er her   |  DAB-utviklingen i de nordiske land

Eksemplet Storbritannia   |  Aktuelle nettsteder

  Velkommen til Medier i Norden: Fokus

Fokus er en del av kvartalsutgaven av Medier i Norden (som også inneholder Perspektiv og Statistikk).

Det kan fritt siteres fra Medier i Norden om kilden blir tydelig angitt.

 

Gjennombrudd for DAB? 

Når kommer det store gjennombruddet for digitalradioen i Norden? Ved årsskiftet 2002/2003 later det til at det ikke lenger er et spørsmål om om, men når. Et eksempel: I Storbritannia har etterspørselen etter billige DAB-radioer høsten 2002 vært så stor at det ikke har vært mulig å skaffe nok av dem. Samtidig legges senderforholdene bedre til rette i stadig flere land, flere områder nås av senderne og radiotjenestene utvikles.

Det er mye entusiasme å spore i europeiske DAB-kretser etter mange års ventetid. Likevel vil få eller ingen sette tidshorisonter for når de gamle analoge sendenettene kan avvikles.

Stillferdig, bak all digital-TV-ståheien, bygges det DAB-nettverk; konkurrenter samarbeider nasjonalt, og nasjonale samarbeidsorganisasjoner går over landegrensene for å hente impulser og utveksle erfaringer.

DAB, Digital Audio Broadcasting, basert på standarden Eureka 147, er et system brukt av de nordiske landene og som fremmes gjennom WorldDAB Forum. Dette er en internasjonal organisasjon med formål å utvikle, harmonisere og samordne innføringen av digitale radiotjenester.

Digital digital radioformidling
Vi viser til oversikten over aktuelle nettsteder nedenfor, om man ønsker flere opplysninger om hva DAB er, og hva som kjennetegner Eureka 147.

Her nøyer vi oss med å fastslå at DAB-sendinger gir flere kanaler i en situasjon der det ikke er frekvensplass til flere tradisjonelle radiokanaler, god teknisk kvalitet og mulighet for å utvikle tjenester basert på lyd, tekst og bilder, tjenester som gir en merverdi utover dagens radiolytting. Radioen er et av de siste mediene som får digital formidling.

"Det trengs stor og samordnet innsats, også på et overnasjonalt plan, for at Digital Audio Broadcasting (DAB) i overskuelig framtid skal kunne bli noe mer enn et eksotisk akronym," skrev vi i Medier i Norden: Fokus våren 2000. Vi beskrev DAB-stemningen i Norden og verden som forventningsfull, men avventende. I den utgaven ble DAB-historien gjennomgått i store trekk fram til våren 2000, derfor blir det nå ikke lagt så mye vekt på historien, men på hva som er situasjonen høsten 2002.

Likevel; en liten historisk smakebit fra vårt eget arkiv: Allerede høsten 1994 beskrev Christer Grewin, Sveriges Radio, de svenske - og nordiske - DAB-vyene i et Medier i Norden: Perspektiv.

"Jag menar att public-service-radion har ett unikt ansvar, att plöja den första fåran och börja DAB-sändningar trots att det inte finns DAB-mottagare på marknaden. ... Det är troligen det ända sättet att komma ur en hönan-och-ägget-situation. Sveriges Radio har målsättningen att vara ett av de första radiobolag som startar reguljära DAB-sändningar", skrev Grewin.

Public service-selskapene har gått foran i Norden og sørget for å opprette DAB-kanaler, selv om det bare er svært få som har hørt sendingene via DAB-radioer. "Simulcast", sendinger via både DAB- og FM-nettet, har gitt kanalene lyttere. Sendeselskapene er naturlig nok opptatt av når det kan bli mulig å konsentrere sendingene til nettet kanalene ble opprettet for; DAB-nettet. I ventetiden byr internett på muligheter for å høre mange av de digitale radiokanalene.

DAB - en industri
DAB er nå i ferd med å bli en industri med lovende framtid, skriver Delphine Josse, leder for WorldDAB Markering Committee, i EBU Technical Review oktober 2002. Over 300 millioner mennesker på verdensbasis kan i dag lytte til DAB-sendinger, og stadig nye områder dekkes av DAB-nett.

Radioen som medium er ikke utkonkurrert av TV eller internett, snarere øker populariteten, og ifølge IP European Key Facts 2000 lytter over åtti prosent av europeerne gjennomsnittlig på radio i mer enn tre timer per dag. I gjennomsnitt har hver europeisk husholdning seks eller flere radioapparater.

Samordningen som ble omtalt i Medier i Norden: Fokus våren 2002 innebærer blant annet at de nasjonale myndighetene må legge forholdene til rette for DAB-utbygging på en bredere front. Det betyr regulering, utbygging og sendetillatelser. Det må bidras med midler til teknisk utbygging, med regler for hvordan utbyggingen skal foregå og hvem som skal ha ansvaret for den, men også med fornuftige vilkår for langsiktige sendetillatelser i DAB-nettet.

Blant annet er det ønskelig at myndighetene målfester dekningsgrad for DAB-nettene i samarbeid med sendeselskapene. Dekningen varierer: I august 2002 hadde Finland en DAB-dekning på 40 prosent av befolkningen, mens Sverige hadde 35 prosent, Danmark 75 og Norge 50 prosent. Singapore hadde 100 prosent DAB-dekning og Belgia 98 prosent. Alle tall ifølge DAB World Coverage Map/World DAB Forum.

Langsiktighet og realistiske mål
Delphine Josse lister opp tre viktige forutsetninger for en god DAB-utvikling i EBU Technical Review.

1. Sendetillatelsene må være langvarige, til fordel for planlegging og langsiktighet i investeringene som gjøres i radioselskapene som har ansvar for programmene.

Eksempelvis opereres det med sendetillatelser av 12 års varighet i Storbritannia, 15 år i Tyskland, ti år i Spania og Danmark.

2. Om myndighetene setter realistiske og klare mål, i samarbeid med sendeselskapene for når analoge sendinger skal avvikles, som det ble gjort i Tyskland, er det også en måte å hjelpe DAB-utviklingen i gang på.

3. Det er viktig at institusjonen som skal håndtere sendetillatelsene er handlekraftig og aktiv. I Storbritannia går det knapt en måned uten at the Radio Authority utlyser en regional sendetillatelse for DAB.

Markedsføring er en annen viktig faktor; selv om DAB-radioene blir billigere må folk forstå hensikten med å kjøpe dem, i stedet for å holde fast på de gamle analoge apparatene.

TF/EBU Technical Review

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

 

DAB-mottakerne er her 

Hva slags DAB-mottakere finnes? De siste årene er det kommet en rekke modeller på markedet, både stasjonære enheter, små reiseradioer og bilradioer.

Problemet for Storbritannia og Danmarks store DAB-kampanjer i høst har vært tilgang på DAB-radioer. Plutselig er folk interesserte, og selv om det produseres for fullt, har det ikke vært mulig - særlig i Danmark - å skaffe tilstrekkelig antall apparater. "Høne-og-egg"-problematikken har fått en annen dimensjon.

Interessen fra radio- og TV-forhandlerne i Norden har tilsynelatende ikke vært overveldende for DAB-salg over disk, men det kan ha sammenheng med lite utvalg og høye priser - og selvsagt folks etterspørsel. Mange har vel også vært avventende til den tekniske utviklingen av radioene.

Framtidssikrede DAB-radioer?
"Fremtidens apparater" beskrives i den nordiske samarbeidsorganisasjonen Nordinis (se nedenfor) nyhetsbrev: "Det er en kendt sag at DAB-teknologien udover lyd også giver mulighed for transmission af data i form af tekst, billeder og videoklip, der vises på radioernes display. Når denne mulighed indtil videre indskrænkes til tekst på langt de fleste DAB-modtagere, skyldes det den omstændighed, at englænderne for flere år siden besluttede, at DAB-radioer af prismæssige årsager kun skulle udstyres med et 2-liniers display til visning af station-ID og tekstinformationer om den musik, der afspilles".

Det kreves en annen type display for å vise bilder og video, fastslår Nordini. I påvente av billigere, avanserte DAB-radioer kan det tenkes at radioselskapene legger nye tjenester for DAB på is, noe som igjen kan bremse DAB-utviklingen. "... (med) mindre f.eks. kommercielle radiostationer ser det som en attraktiv forretningsmodel, og som derfor vil være med til at stimulere en efterspørgsel på enten nye radiodisplays eller en sammensmeltning med andre digitale underholdnings- og informationsteknologier som UMTS, G4 telefoner, PDA’er ol.", skriver Nordini.

Se forøvrig aktuelle nettsteder nedenfor, særlig WorldDAB Forums nettsted, for oversikter over fabrikanter og leverandører av DAB-radioer.

TF/Nordini

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

 

DAB-utviklingen i de nordiske land 

De nordiske lands public service-selskaper samarbeider nå om å utvikle og utvide DAB-markedet gjennom Nordini, et "vitensenter", med sete i København. Målet er "... (at) etablere sig som det førende videncenter indenfor kommunikation om, markedsintroduktion af, samt produkt- og tjenesteudvikling af begrebet "digital radio".

Public service-selskapene i Norden har ulike tidshorisonter og vilkår for gjennomføringen av DAB-prosjektene. Felles er at de fleste av dem var tidlig ute med både prøve- og regulære sendinger, og at de har høstet erfaringer både når det gjelder tekniske løsninger og programskapende virksomhet. Nordiske kommersielle radioselskaper vil også kunne dra nytte av erfaringene som gjøres i Nordini-sammenheng.

Danmark
Myter og misforståelser preger DAB-introduksjonen i Danmark, melder Nordinis nyhetsbrev. Siden oktober 2002 har DR drevet en intens kampanje for DAB, med et snart landsdekkende nett som godt argument.

"På trods af års forberedelser kom det for mange som en bombe, at Danmark med et slag har bragt sig helt i front med udbredelsen af digitale radiosignaler. Med DR som lokomotiv er der etableret et sende-net, som på nuværende tidspunkt dækker mere end 70 procent af befolkningen, og som om et års tid vil betyde, at vi er den første nation, der kan byde på 100 procent dækning.

På vore breddegrader er England dog længere fremme i DAB-udviklingen end vi, og netop dette forhold har afstedkommet en række myter og misforståelser, der er med til at forplumre den danske forståelse af den nye teknik og dens muligheder", heter det i Nordinis nyhetsbrev.

Dels har britene tatt for seg av DAB-lagrene, slik at det blir få apparater tilbake til danske kunder. Et annet forhold er at storprodusentene av DAB-radioer har ment at Norden ikke er marked for radioer som produseres for britiske frekvenser. Saken er at frekvensene er de samme. "Denne misforståelse er nu rettet, og derfor vil vi opleve at også de danske butikker i de kommende måneder vil blive fyldt op med prisbillige digitale radiomodtagere", skriver Nordini optimistisk.

Snart kommersielle DAB-kanaler
DR har en rekke DAB-kanaler, men de "... (såkaldte) 5. og 6. FM-kanaler, der til april 2003 udbydes til kommercielle broadcastere, får begge tildelt DAB-kapacitet og dermed burde den kommercielle udvikling af den nye radioteknik være sikret", skriver Nordini.

"Men det er ikke et tilbud, der er umiddelbart forestående. Netop nu er DR godt i gang med at etablere det landsdækkende DAB-net (der vil være færdigudbygget om et års tid).

Herefter følger to regionale DAB-blokke (øst og vest for Lillebælt) og først når dette sidste sendenet er etableret, træder tillægsaftale nr. 3 til den mediepolitiske aftale for 1997 – 2000 i kraft. Ifølge denne aftale skal DR afgive 256 kb/s af hver af de to DAB-blokkes kapacitet på 1.152 kb/s til henholdsvis 'P5' og 'P6', der forpligtes til at parallelsende deres FM-udsendelser som digital radio, men det er fortsat uklart, hvornår regional nettet vil være etableret".

Finland
YLE startet Finlands første DAB-kanal i oktober 1998; Radio Peili. Dekningen var best i hovedstadsregionen, senere kom området mellom Hangö, Tammerfors og Kotka til. Ylen Klassinen og Radio Aino er andre YLE-kanaler som sendes via DAB-nettet.

Digita Oy står for utbyggingen av sendenettet i samarbeid med programselskapene, og Kommunikationsministeriet gir sendetillatelser. I dag dekkes om lag 40 prosent av befolkningen av DAB-nettet. Det er til nå ikke gitt DAB-tillatelser til kommersielle DAB-aktører i Finland.

I november 2002 ga Kommunikationsministeriet sendetillatelser for DAB til Digita og Telemast Nordic Oy. Hensikten med å gi tillatelse til to aktører er å øke konkurransen i det regionale DAB-nettet i Uusimaa-området, framgår det av meldingen fra ministeriet. Digita har også fått en riksdekkende sendetillatelse. Digita skal ikke selv produsere programmer for DAB-nettet, men tilbyr i denne omgang sendekapasiteten i DAB-nettet til YLE og utviklingsselskaper som arbeider med nye tjenester for DAB-nettet.

Sendetillatelsene gjelder til 31. august 2010. Nye tillatelser blir gitt så snart frekvenser som i dag er i bruk av analoge nett kan frigis, melder Kommunikationsministeriet.

Island
I Island arbeider et utvalg nedsatt av kommunikasjonsministeren med en plan om hvordan en rask og smidig overgang fra analoge til digitale radio- og TV-sendinger kan fremmes.

Forslag fremmes i februar 2003, og allerede i mars samme år skal bygging av sendesystemet settes ut på anbud.

Post- og kommunikationsinstituttets regner med at det kommer til å koste mellom ISK 1-1,5 milliarder å bygge et digitalt sendesystem bestående av en sender med fem programkanaler.

Andre former for digital formidling vurderes også i Island: Norðurljós og Islands Radio (RÚV) sender via satellit på forsøksbasis, og skal beregne hvor lønnsomt dette er. Tele Island har startet digitale TV-sendinger via bredbånd, melder Islands undervisningsministerium.

Norge
Halvparten av den norske befolkningen har DAB-dekning, og hundrevis av kilometer med hovedvei har god dekning for DAB-interesserte bilister.

Tre selskaper har konsesjon for DAB-sendinger i Norge; NRK med 4/6 av kapasiteten, og de kommersielle aktørene P4 med 1/6 og Radio 2 Digital AS, med 1/6.

NRK var tidlig ute med DAB-testsendinger, i 1994, og den første kanalen kom i gang med ordinære sendinger i 1995. "1. juni 1995 startet NRK Alltid Klassisk som verdens første radiokanal som er heldigital fra mikrofon til lytter", skriver nrk.no.

Det ventes på DAB-radioer
Utbyggingen av DAB-nettet, som operatøren Norkring har ansvar for, er ikke den største saken for selskapenes felles digitalradioutvalg nå. Snarere er det forventninger om at DAB-radioene endelig skal nå det norske markedet, og at dette skal få fart på utviklingen av nye tjenester i DAB-nettet. Først da kan det bli aktuelt å utvide DAB-nettet ytterligere, i et samarbeid mellom selskapene og Norkring.

"Mye tyder på at NRK kommer til å lansere et nytt DAB-radiotilbud i Oslofjord-området kanskje så tidlig som til neste år (2003, red. anmn.). Distrikts- og nyhetsdirektør Anne Aasheim uttrykte den ambisjonen da hun nylig la frem en rapport om omorganisering av distriktskontorene i NRK", skriver nrk.no.

Sverige
Sommeren 2002 besluttet regjeringen å nedsette en parlamentarisk digitalradiokomite, som innen 30. mai 2003 skal analysere utsiktene for DAB i Sverige. Komiteen har representanter for alle riksdagspartier.

I september 1995 var Sveriges Radio, SR, i gang med DAB-sendinger. Målet i 1996, da dekningen var 65 prosent, var 100 prosent DAB-dekning i 1998.

I april 2002 besluttet SR, som et midlertidig tiltak, å minske Digitalradions dekning på riksbasis fra 85 til 35 prosent av befolkningen. "Det innebär att under 2002 kan Digitalradion enbart avlyssnas i Stockholm, Göteborg och Malmö samt Luleå. De regionala sändningarna över dessa områden utgår helt", skriver SR. .

SR sender fire DAB-kanaler i dag, og gjennomfører dessuten forsøk med tilleggstjenester i DAB-nettet. En rekke eksperimentkanaler er testet det siste året. Noen av kanalene er våren 2002 valgt ut til langtidstesting.

"Samtidigt beslutade SR att hösten 2002 utöka försöken med en satsning på mångkulturellt innehåll och en programsatsning för barn", melder SR.

TF/Nordini/DR/YLE/Digita/Islands undervisningsministerium/NRK/Norkring/SR

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

 

Eksemplet Storbritannia 

Storbritannia 2002: Over 200 DAB-programmer; to operatører med nasjonal dekning (BBC og Digital One); 12 -15 regionale operatører; sendetillatelser med 12 års varighet og mulighet for 12 års forlengelse; 20 prosent av frekvensspektret kan opptas av datatjenester.

Målbevisst markedsføring og god tilrettelegging fra de regulerende myndighetenes side. Og ikke minst; nesten 60 prosent av programmene er tilgjengelig bare via DAB. Dette er nøkkelen til utbredelsen og etterspørselen DAB har fått i Storbritannia.

I den omfattende markedsføringen av DAB-nettene har det vært lagt vekt på at det ikke bare er snakk om at radiosignalene sendes digitalt, men at DAB kan omfatte sending både av lyd, bilder og data. Digitaliseringen innebærer blant annet at en rekke tilleggstjenester kan formidles.

Stor DAB-radioomsetning
Mangelen på gode og billige DAB-apparater er en iøynefallende faktor i DAB-historien, like til det siste. Så, sommeren 2002, endelig en DAB-radio til under 100 engelske pund (Evoke 1) - og dermed strømmet folk til radio- og TV-forhandlerne. Omsetningen av DAB-radioer var rundt 40.000 apparater etter kampanjene sommeren 2002, og ved årsskiftet var ytterligere 80.000 DAB-radioer solgt til britene, som dermed tok det meste av verdens DAB-radioproduksjon i 2002.

Storbritannia er utvilsomt ledende i europeisk DAB-sammenheng. Siden 1995, da BBC fikk en sendetillatelse, og 1999, da Digital One, en kommersiell operatørkjede fikk tilgang til DAB-verdenen, har utviklingen gått, om enn langsomt, i riktig retning.

I Stor-London er interessen særlig stor, noe som skyldes et stort utvalg av programmer, nesten førti kanaler fra regionale og nasjonale operatører. Mange av programmene er unike for DAB-nettet.

Tema- og musikk-kanaler florerer, men også kanaler for barn og minoriteter, teaterradio og trafikkinformasjon. Kvalitet er stikkordet. Utbredelsen av DAB vil til syvende og sist være avhengig av gode og varierte programmer, på samme måte som utbredelsen av digital-TV ikke bare er et spørsmål om teknikk.

Men det går ikke bare oppover i den britiske DAB-verden: Bloomberg Radio, en 24-timers businesstjeneste stanset nylig sendingene etter to års drift, melder Europemedia. Tjenesten gikk ikke med overskudd, og vil heretter bare være tilgjengelig via Bloombergs nettsted.

Radioen var et resultat av samarbeidet mellom det britiske selskapet Wireless Group og det amerikanske medieselskapet Bloomberg; en av ti kommersielle radiokanaler i Digital One-kjeden. Tapet av Bloomberg Radio vil ventelig gjøre det vanskeligere for de resterende kanalene å overleve, mener Europemedia.

TF/EBU Technical Review/Europemedia

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

 

Aktuelle nettsteder  

Her følger en oversikt over noen nettsteder med tilknytning til
fjerde kvartalsutgave (2002) av Medier i Norden: Fokus.

Internasjonalt

WorldDAB Forum

European Broadcasting Union, EBU

BBC - digitalradio, Storbritannia

Digital One, kommersiell radiokjede, Storbritannia


Norden

Nordini-sekretariatet, København

Danmark

Danmarks Radio, DR


Finland

YLE Radio

Digita


Norge

Norsk rikskringkasting, NRK

Norkring

P4

Radio 2 Digital


Sverige

Sveriges Radio - Digitalradion

Teracom



Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus