Medier i Norden: Fokus

Nordiske TV-dager i Bergen  

Visjoner  

Debattanter i Bergen - i den grad det blir debatt når deltakerne er enige om det meste - var Christina Jutterström, vd i Sveriges Television, SVT, John G. Bernander, sjef for Norsk rikskringkasting, NRK, Christian S. Nissen, generaldirektør i Danmarks Radio, DR, og Stig Eide Sivertsen, konserndirektør i Telenor Plus. Sistnevnte kom inn på kort varsel etter at Eva Swartz, programdirektør i svensk TV4 måtte melde avbud.

Christian S. Nissen, generaldirektør i Danmarks Radio, var tydelig preget av inntrykkene fra den danske Medieavtalen, inngått i Folketinget 3. juni og med rammer for kringkastingsvirksomheten fram til 2006.

- Politikerne har åpnet en bakdør inn til hjertet i public service, sa Nissen, og refererte til punkter i avtalen som han mener tar sikte på detaljregulering av DRs indre forhold, som "krav til saklighet" i programvirksomheten. - Her er politikerne inne på noe som på europeisk plan er kontroversielt. Parallelt med at innflytelsen over markedet forsvinner utenlands, står politikerne tilbake med kontrollen av det de forstår: Innholdet. Vi kan bli "østeuropeiske" i Danmark om det ender med kontroll av innholdet i public service-sendinger, sa Nissen.

Hvem styrer utviklingen?
Nissen er medlem i European Broadcasting Unions, EBUs, digitale strategigruppe, og pekte på at mye av gruppens arbeid har dreid seg om de voldsomme omveltninger, i teknologi og marked, som har funnet sted de siste årene, og som vil fortsette. Til en viss grad er styringen overtatt av Brussel, men i realiteten er det markedet som styrer det meste av utviklingen, mente Nissen.

Nissen refererte til Arthur Andersens studie fra desember 2001 for EU-kommisjonen i forbindelse med dens arbeid med revidering av TV-direktivet (se "Tendenser").

- Studien avslørte at Danmark er Europas mest monopolistiske marked, noe som skiller det fra de andre nordiske land. Alle de nordiske medieselskapene som eier noe i Danmark er karakterisert av to ting - de er internasjonale - og de går på tvers av flere medier. De danske mediebedriftene er monolittiske, det drives oftest med produksjon av aviser, og bare aviser. Danmark er spesielt - helt til nå har mediemarkedet vært underlagt detaljregulering og kontroll over TV-markedet. Det blir neppe noen danske kjøpere av TV 2 - mest sannsynlig blir kjøperen Schibsted eller Bonnier eller andre nordiske medieselskaper, i samarbeid med en dansk avis, mente Nissen.

Verdikjeden
Nissen tok for seg deretter for seg "fødekjeden", verdikjeden, der teknologisk og markedsmessig utvikling har skapt to nye, sentrale funksjoner, gatekeeper og distribusjon. Gatekeeperen Telenor, gjennom Canal Digital, er en mektig faktor i det nordiske mediebildet, særlig i Norge og Danmark, fastslo Nissen. Telenor ønsker å ha en rolle gjennom hele fødekjeden, fremst som gatekeeper og distributør. De nordiske public service-selskapene må også markere seg i slike roller.

Nissen så en rekke trusler fra gatekeeperne; nå kommer sterke gatekeepere oppstrøms, et eksempel er AOL som kjøpte Time Warner for enorme summer og har andre oppkjøp på agendaen. Har man kontroll over porten har man kontroll over hele kjeden, fastslo Nissen. - Public service-selskapene i Norden vil ha åpne systemer og en kombinasjon av mange distributører, sa han.

Digital - og billig - distribusjon
Christina Jutterström, vd i Sveriges Television snakket om SVTs nye strategi for digital-TV.

Hvorfor skal public service være opptatt av den digitale utviklingen? Jutterstrøm pekte på at ønsket om mangfold blir lettere å oppfylle fordi digital distribusjon blir billigere. I dag betaler SVT 600 millioner kroner i året for distribusjon, i den digitale verden blir beløpet 250 millioner. Det som blir til overs, skal innledningsvis gå til innkjøp av "bokser", men det blir også mye penger igjen til innholdsproduksjon.

På det praktiske plan går SVTs digital-TV-strategi ut på å gi lisensbetalerne en kupong, som kan løses inn i "bokser" for mottak av jordbundne, kabel- eller satellittsendte signaler - etter eget ønske og behov.

SVTs bokser er enkle, ikke forberedt for interaktive tjenester. - Vi tror at i dag er det for tidlig å tilby slike tjenester, i neste steg får vi se mer avansert teknologi i bruk. Kommer det ønsker fra brukerne om å være interaktive, er SVT også med. De fleste vil likevel være fornøyd med en pakke kanaler, som kan konsumeres slik den er, uten interaktive innslag, framholdt Jutterström.

Felles visjoner om public service?
Jutterström vendte tilbake til allmenne visjoner for public service-virksomheten: SVT (og de øvrige nordiske public service-selskapene, regnet hun med) står for bredde, produksjon i alle genre (nyheter, underholdning, barn, kultur, dokumentarer), høy kvalitet, for alle, og selskapene er ikke til for eiere og annonsører. Hun pekte på public service-selskapenes demokratiske oppdrag. Ingen annen har det, og det blir stadig viktigere å hegne om det i en tid med økende rasisme, mediekonsentrasjon og eierstyring.

Hvilke farer truer public service? spurte Jutterström. Hun så en klar trend på innholdssiden; da monopolet opphørte fulgte public service-kanalene de kommersielle i for stor grad. Man må våge å stå for kvalitet, mente hun.

Jutterström skisserte hvordan SVT i den digitale tidsalderen vil satse på én stor bred kanal. SVT1 kan få være den gamle gode, der folk kjenner seg hjemme. Dagens SVT2 blir sannsynligvis kanalen for det kreative, nyskapende. Hun ville nøye seg med to-tre temakanaler, noen av dem basert på arkivmateriale, for eksempel en ungdoms- og barnekanal.

Lisensfinansieringen må bevares
John G. Bernander, kringkastingssjef i NRK, var også inne på rollen til allmennkringkasterne. Han så det som viktig å ta vare på verdier, som ikke må endres av teknologirevolusjonen. Verdier som språk, kultur, frihet fra kommersiell styring og politikerstyring på detaljnivå.

Den eneste måten å bevare dette på er gjennom lisensfinansiering som hovedfinansiering for basiskanalene, mente Bernander og pekte på at det er sterk politisk vilje til dette i Norge nå. Uavhengigheten lisensfinansiering gir sikrer at ansvaret for en totalmeny fra NRK forblir der det skal være, og at oppgavene som er knyttet til utviklingen av demokratiet får et godt fundament.

NRK reklamefinansiert?
I parentes bemerket: Professor og valgforsker Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen la under TV-dagene i Bergen fram en undersøkelse som viser at velgerne til de høyreorienterte partiene i norsk politikk ikke vil ha TV-lisens. Dess yngre seere, dess mindre interessert i å betale lisens. Den politiske utviklingen i Norge, og stort sett resten av Europa, tatt i betraktning er dette urovekkende for NRK, mente Aarebrot.

Valgforskeren var imidlertid mest bekymret for TV 2. Dersom NRK og TV 2 skal kjempe om de samme reklamekronene blir det et blodbad, som TV 2-sjef Kåre Valebrokk tørt bemerket under en påfølgende debatt med NRK-sjef Bernander. Valebrokk så i tilfelle for seg oppsigelser og store innskrenkninger i begge selskaper.

Truslene må møtes med digitale strategier
Tilbake til debatten mellom public service-sjefene: Hva truer kringkastingsrollen, og stor oppslutning om noen store, nasjonale kanaler? Konkurransen etter monopoloppløsningen har skapt et bedre NRK, mente Bernander, et NRK med kanaler som er kommersielt interessante for selskaper i nye gatekeeper-roller, som Telenor.

Ingen har ennå tatt kostnaden med fulldigitalisering av TV-Norge, fastslo Bernander. Om digitaliseringen skal kunne gjennomføres på en økonomisk forsvarlig måte, må de analoge senderne slås av så raskt som mulig. NRK er en nøkkel til fullfinansiering av digitaliseringen, og må gå inn i distributørrollen for å få avsluttet de analoge TV-signalenes æra. Alle lisensbetalere må få det samme tilbud, og NRK er i samme båt som TV 2, mente Bernander. Han pekte på at de to selskapene sammen eier Norges televisjon, som tar sikte på å bygge et digitalt bakkenett for TV - om selskapet får konsesjon til det. Digitaliseringen vil for eksempel komme seerne av dagens NRK2 til gode, eller rettere, de ganske mange som ikke får inn kanalen i dag. Mer sendetid til hele folket, var Bernanders budskap.

Interaktiv frihet?
Stig Eide Sivertsen, konserndirektør i Telenor Plus mente at det eneste som kan ødelegge for de tradisjonelle TV-kanalene, public service, er deres egne handlinger, eller at de unnlater å handle riktig. Han begrunnet dette ved å ta utgangspunkt i norske forhold (som ikke er helt ulike det øvrige Norden): Språk og kultur er fundamentet for allmennkringkasterne. Så lenge store deler av befolkningen ønsker kanaler basert på dette fundamentet, kunne ikke Sivertsen se noen farer for public service-selskapene.

Folk kommer ikke til å bruke friheten til å velge blant hundrevis av kanaler og mange interaktive tilbud, trodde Sivertsen. Folk flest vil være fornøyd med å få en ferdig programpakke presentert, en som er forberedt av redaktører, og der er jo public service-selskapene eksperter, mente han.

Sivertsen mente også at det ikke vil bli så enkelt å være gatekeeper (grindagut, på godt nynorsk) i det nye teknologiske landskapet, og tok utgangspunkt i internett, et ektefødt barn av den digitale revolusjon. Prøv å sette opp en grind i et åpent landskap og forsøk å ta betaling ved passering, påpekte Sivertsen.

Han trøstet sine meddebattanter med at allmennkringkasterne har innholdet, en verdifull ressurs, mens distributørene sliter. Det har vært store konkurser i telekommunikasjonssektoren, de som overfører signaler tjener ikke penger. Rettighetshaverne går konkurs; Sivertsen nevnte eksemplet Kirch.

Han så kraftsamling mellom aktørene i TV-bransjen i små land som fornuftig og håpet at digitalt bakkenett vil bli en realitet også i Norge, ut fra tanken om at det gjelder å skape lavest mulig kostnader for flest mulig TV-tittere. Ingen TV-seere er opptatt av om signalet er digitalt, de legger vekt på innholdet, mente Sivertsen.

"The killer application on TV is TV", pekte han på og dette gir public service-selskapene det beste utgangspunkt. I likhet med Jutterström var han forbauset over at public service-kanalene la seg så tett innholdsmessig opp til de kommersielle kanalenes profil da de kom. Nå vil public service-selskapene være med på å ta de beste stykkene av verdikjeden. Hvorfor legge seg så tett opp til konkurrentene? spurte Sivertsen.

Nordisk samarbeid som fungerer
Det nordiske samarbeidet mellom public service-selskapene ble også i denne debatten betonet sterkt.

Både Bernander og Nissen pekte på at de ønsket et enda sterkere samarbeid, nå om en felles barnekanal, der første steg er rettighetsavklaringer, neste steg å fylle kanalen med godt innhold, en motvekt mot kommersielle barnekanaler.

Skeptisk latter møter ofte erklæringene om nordisk samarbeid, sa Nissen, men sa seg enig med tidligere NRK-sjef Einar Førde, som påpekte at bortsett fra passunionen er det ikke noe nordisk samarbeid som har lykkes så godt som TV-samarbeidet. 365 dager i året sendes det 1,5 timer med fellesproduksjoner i de nordiske public service-kanalene. Dette er konstruktivt samarbeid, og en av veiene vi som tilhører små språksamfunn kan gå for å sikre public service-selskapenes framtid.

SVTs Jutterström hadde et noe avvikende syn på den fellesnordiske barnekanalen. Hun vil ha mye TV-samarbeid, men pekte på at SVT starter en egen barnekanal til jul. Kanskje kan den være base for et nært samarbeid, men SVT er mer skeptisk til en felleskanal, framholdt Jutterström.

TF

Lydfiler:
For første gang har Medier i Norden tatt i bruk lyd som medium. Redigerte utvalg fra debatter under TV-dagene i Bergen kan lyttes til som mp3-filer (ved hjelp av QuickTime- eller Windows Media-spiller).

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Fakta  

"Skolan - TV-serien som avslørte" og "Fra Campingliv til Sydenliv" var titlene på to innslag under Nordiske TV-dager i Bergen. Felles for aktørene i de to innslagene er at de bruker DV-kameraer og har et bevisst forhold til etikk og estetikk, men produksjonsmetodene og resultatene er ganske forskjellige.

Anders Berggren og Carl Javér danner selskapet Dokumentärfilm AB. Med base i Göteborg har de produsert flere TV-serier for TV4. "Sjukhuset" fra 1999 var en serie som banet vei for den oppsiktsvekkende "Skolan", som ble nominert til Stora Journalistpriset og kåret til beste svenske dokumentarfilm i 2001 av Göteborgs-Posten.

Berggren og Javér beskrev hvordan de produserte "Skolan" med ett DV-kamera og lang innsats for å bli usynlige for dem de filmet. Ingen intervjuer, ingen kommentarer, bare løpende observasjon. Serien er blitt satt pris på, for eksempel av Jan-Olov Andersson, Aftonbladet, 10. mars 2001: "Skolan är fantastisk, både som tidsbild och som avslöjande skildring av nedrustningen av folkhemmets skola ... Hela jävla regeringen borde tvingas ägna en förmiddag åt den."

Ingen vinkel
- Vi drev ingen research, hadde ingen bestemt idé om hva vi ville oppnå da vi valgte ut ungdomsskolen i Göteborg der vi tilbrakte ti måneder, sa Anders Berggren i Bergen. - Vi trenger heller ikke å bestemme hovedpersoner på forhånd, det utkrystalliserer seg etter hvert. "Vinkel" eksisterer ikke for oss, vi observerer og filmer. Til slutt så ikke elever og lærere oss.

Åtte måneder ble tilbrakt i redigeringsrommet. Berggren og Javér gjør alt arbeidet selv, all filming, lydopptak, redigering. Det har en praktisk/økonomisk side, og det gjør dem i stand til å kontrollere at resultatet blir nøyaktig slik de vil ha det. Utstyret holdes på et minimalt nivå.

Berggren og Javér er nøye med at alle som skal være med i det ferdige produktet har gitt tillatelse, skriftlig, til filming. Alle foreldre til barna som ble filmet måtte skrive under på at de ga tillatelse til det, men det ble ikke lagt press på noen. Alle må kunne si stopp når de føler at vi blir for nærgående med kameraet, sa Javér.

"Skolan" ble en stor seersuksess, men ingen av de medvirkende er blitt kjendiser a la Big Brother-aktørene. Berggren og Javér har hele tiden skjermet de medvirkende fra pågående journalister.

Dokusåpe?
I innslaget "Fra Campingliv til Sydenliv" ga de to nyskaperne Erland Øverby og Rune Obrestad - som driver Storytellers film- og TV-produksjon - et innblikk i hva som skal til for å få folk til å stille opp som aktører. "Campingliv" ga høye seertall i NRK da serien ble vist, og aktørene, i det som er blitt karaktisert som dokusåpe, ble rikskjendiser.

I motsetning til grunnleggerne av Dokumentärfilm AB bruker Obrestad og Øverby lang tid på casting. Det gjelder å finne folk som egner seg på TV, folk som kan kommunisere, som fungerer sammen med teamet i lengre tid. De driver ikke mye research, men prøver allerede fra starten å finne én gjennomgående historie, mens hver episode skal ha én avsluttet historie.

Øverby og Obrestad har avtaler med aktørene om at de kan nekte opptak, og at de kan også nekte å være med i det ferdige resultatet.

Oppfølgeren til "Campingliv", som handlet om nettopp det, er en serie med arbeidstittelen "Sydenliv", der noen av aktørene fra den forrige serien er med. Nå handler det om nordmenn bosatt på Gran Canaria.

Obrestad og Øverby bruker både kommentar og intervjuer, og ser seg også av og til nødt til å ta i bruk enklere regi (for eksempel be folk komme inn gjennom en dør en gang til). De prøver å finne vinkler, saker, som er representative og interessante for mange mennesker, noe de i høy grad lyktes med i "Campingliv".

- Det er en hårfin balanse mellom å le med, og ikke av personene som vi filmer, sa Øverby. - Vi er av og til bekymret for at vi reduserer dem til enklere mennesker, på TV-skjermen, enn de er i virkeligheten.

Øverby og Obrestad bruker ett DV-kamera hver, og filmer fra forskjellige vinkler. De redigerer ikke filmene selv, men lager et slags manus, som revideres under hele klippeprosessen, som de følger nøye.

DV - kostnadseffektiv programproduksjon
Nordiske TV-dager bød på en rekke demonstrasjoner og foredrag om hvordan DV-kamaeraene kan brukes og har fått innpass i blant annet NRK, som har utstyrt blant annet Afrika-korrespondenten Anders Magnus med kamera og redigeringsutstyr - et enmannsteam.

Kostnadsreduksjonene gjør det mulig for NRK å opprettholde et tettere utenrikskorrespondentnett - én person (journalist med kamera og PC) er billigere å holde i drift enn to eller tre som i "gamle dager" (journalist, fotograf, redigerer).

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Fiksjon  

8. juni fortalte professor Milly Buonannos om Eurofiction-prosjektets ambisjon; å avdekke årsakene til at ikke flere europeere får anledning å se de andre europeiske lands dramaproduksjoner.

Visjonene var tilstede når det gjadt en interaktiv dramaframtid under dramatoppmøtet 7. juni, men både Daniel Alfredsson, SVT, og Hans Rossiné, NRK, innså at tiden måtte tas til hjelp om nye TV-vaner skal innarbeides. Ingen ville unnvære eksperimentene, de er nødvendige for å kunne si noe fornuftig om interaktive tilbud har noe for seg. Men at de gode, linjært oppbygde, tradisjonelle fortellingene fortsatt i mange år vil dominere i nordisk dramaproduksjon, var de begge enige om

Samarbeid med eksterne krefter
Et bredt samarbeid med eksterne produsenter er allerede realisert på dramasiden i SVT, mens NRK hittil har vært noe tilbakeholdne på dette feltet. Mange dilettanter og liten profesjonalitet, var den strenge dommen fra Hans Rossiné, nytiltrådt dramasjef i NRK, som godt kunne tenke seg å samarbeide mer enn i dag, men da må samarbeidet også tilføre NRK noe. Rossiné hadde bare lovord om NRKs egne folk, som også er ettertraktet på det åpne markedet.

Han vil ha manuskripter som kan gi gode fortellinger om "kollektiv identitet" i samtiden, han vil differensiere; lage bredere ting for mindre penger, og noe som både er dyrt, smalt og eksklusivt. Dramatiske fortellinger er viktige, samfunnet trenger det for å kunne utvikle seg, mente Rossiné, som viste en video med klipp fra mange av NRKs nysatsinger på dramaområdet.

- Jeg ville ha et brudd med det jevne, "lagomlandet", som jeg mente SVT Drama hadde utviklet til overmål, sa Daniel Alfredsson, dramasjef i SVT, som en forklaring til at han syntes sjefsoppgaven var utfordrende nok til å utsette egen filmkarriere en tid.

SVT Dramas produksjon skal både være bred og ha provoserende evne. Det jeg så da jeg tiltrådte, var verken bredt eller tilspisset, med hederlige unntak, særlig i Stockholm, påpekte Alfredsson.

Da Alfredsson og hans avdeling la ned såpen "Rederiet" ble det stor ståhei. Men Alfredsson var ikke i tvil om at dette var en riktig beslutning. - Jeg ønsker serier som tar opp viktige ting i samtiden, "Dallas" på svensk er umoderne. Serier bør ikke nødvendigvis gå i ti år, vi må revidere synspunkter fra tid til annen, sa Alfredsson.

Han utdypet hvordan samarbeidet mellom SVT Drama og eksterne krefter fungerer:

- Vi skaper en dynamisk verden. I Sverige er det stor flyt av idéer og talent, ut og inn av SVT. Det finnes mange modeller for samarbeid. Vi vil finne nye måter å produsere på, og de eksterne kan bidra til dette. En stor grad av vekselvirkning er bra for personalet. SVT Drama har 200 ansatte, men sysselsetter dobbelt så mange, stort sett frilansere på prosjekter. SVT setter ut om lag 20 prosent av produksjonene.

Mange av produksjonene fullføres helt av uavhengige produsenter, for eksempel novellefilmproduksjon, 30 minuttersfilmer. I tillegg kommer et stort antall kortfilmer.

Digitale utfordringer
Alfredsson kunne fortelle at det til jul lanseres en digital ungdomskanal i SVT, og regnet med nye nye nisjekanaler etter hvert. Når det gjelder dramavirksomheten: Skal vi senke nivået for å få flere timer eller beholde kvaliteten? spurte Alfredsson retorisk.

Han konkluderte med at det er livsfarlig å senke kvaliteten. Det er bare public service-selskapene som har råd til kvalitetsproduksjoner.

- Bare vi kan ta vare på behovene i de små språkområdene vi bor i. Vi er unike, men det er en formidabel utfordring å orientere seg i det nye digitale landskapet. Det viktigste er at lisensbetalerne får valuta for pengene, slo Alfredsson fast. Han kunne tenke seg å differensiere nivået på produksjonene, men ikke å senke kvaliteten, totalt sett. - For å få til dette må vi samarbeide over grensene, i Norden og i Europa, sa Alfredsson.

Rossiné kunne supplere med å fortelle fra en studietur nylig til Irland og England, der han traff ledelsen i Carlton, som har en del dyrekjøpte erfaringer med digital-TV og interaktivitet. Carlton-direktørens råd var: - Hans, one advice, just don't do it!

Andres erfaringer er gode å ta med seg, men vi må satse for å forberede oss i det ukjente landskapet, som består av interaktive, flermediale løsninger, var de to dramasjefene enige om. Rossiné var også enig med Alfredsson i at: kvaliteten er avgjørende, public service må være en spydspiss, sette en standard som andre kan måle seg mot. Dessuten er kvalitet den beste forretningsidéen også i en digital verden, mente Rossiné.

- Vi kommer til å forsøke oss i den digitale og interaktive verden, men de gode historiene må fortelles av noen som ønsker å fortelle, og som kan regissere, understreket Alfredsson

Nordisk dramakanal?
Det nordiske TV-dramasamarbeidet har ført til gode samproduksjoner. Alfredsson pekte på at slike samproduksjoner er krevende, og at alle parter må anstrenge seg for å finne gode prosjekter som kan realiseres.

Hva skyldes det at enkelte nordiske lands dramaproduksjoner ikke finner et publikum i de andre nordiske land? Seertallene spøker, sa Alfredsson og mente at det kreves stor iherdighet for å venne publikum til å se andre nordiske lands produksjoner. De må i større grad legges til prime-time, ikke gjemmes bort i en sen nattetime.

Rossiné mente at å få opp seertallene for andre nordiske lands produksjoner i stor grad er et spørsmål om vilje fra kanalledelsene..

Hva med en fellesnordisk dramakanal? Verken Rossiné eller Alfredsson mente det var en god idé, men Alfredsson kunne tenke seg, kanskje, å diskutere en reprisekanal i den nye digitale verden.

TV-fiksjon i Europa - i dag og i morgen

Eurofiction-prosjektet har siden 1996 fulgt utviklingen i fem europeiske land; Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Storbritannia. Redaktøren for den årlige Eurofiction-rapporten, professor Milly Buonanno med base ved universitetet i Firenze, presenterte prosjektets resultater under Nordiske TV-dager i Bergen.

Milly Buonannos og Eurofiction-prosjektets ambisjon er å avdekke årsaker til at europeerne ikke ser hverandres TV-dramaproduksjoner i større grad. Hvorfor "reiser" ikke europeiske fiksjonsproduksjoner over landegrensene i mye større grad enn i dag, slik de amerikanske produksjonene gjør det? spurte Buonanno.

Hun mente at historier fortalt i fiksjonsform betyr mye for den europeiske identiteten. Vi har altfor mange stereotype oppfatninger av hverandre, og god TV-fiksjon kan hjelpe til med å løse opp stereotypiene. Fiksjon har ofte en struktur som er egnet til å aktivisere følelser, til å kommunisere, også over landegrenser.

Fiksjon med handling hentet fra lokale miljøer kan uten tvil eksporteres, så lenge handlingen har en universell appell. Co-produksjoner er ikke en nødvendig ingrediens for å få europeisk TV-fiksjon til å "reise", mente Buonanno; "europuddinger" har vist seg å være lite vellykkede.

Trender
I den nyeste Eurofiction-rapporten, med tall fra 2000, er det en rekke trender som trekkes fram.

Dels har amerikansk TV-fiksjon i perioden 1996 - 2000 vært på vikende front i prime-time i forhold til de hjemlige produksjonene i fire av de fem landene som deltar i undersøkelsen. (I Storbritannia har trenden vært omvendt).

Dels har den amerikanskproduserte TV-fiksjonen vunnet markedsandeler utenfor prime-time, riktig nok bare i tre av fem land (Storbritannia, Tyskland og Italia).

Produksjonsvolumet for TV-fiksjon minsket i de fem landene i 2000, etter økning i siste halvpart av 1990-tallet. Produksjoner i komediegrenren sank også, og det ble produsert flere TV-serie og færre enkeltstående TV-filmer.

De nasjonale forskjellene i produksjonene i de fem landene er i ferd med å utviskes, pekes det på. Seriekonseptene beskrives som en faktor i denne prosessen. Men de nasjonalt produserte europeiske såpeoperaene kan som oftest ikke "reise" over landegrensene, de er for bundet til de lokale miljøene de er blitt til i, later det til.

I Bergen trakk Buonanno også fram andre trender som er avdekket under arbeidet med de nyeste Eurofiction-rapportene.

Europeiske fiksjonsproduksjoner har en tendens til å dreie seg om fortiden og det velkjente.

På den annen side er hybridgenrer og -formler i ferd med å bli utviklet, en spennende trend, der for eksempel komedie og drama møtes i en og samme produksjon.

Buonanno pekte på behovet for å få fram nye talenter og behovet for investorer, som gjør det mulig å dyrke fram talentene gjennom kontinuerlig produksjon.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Teknologi  

"Digital-TV" er ikke et ensartet begrep, det kan i noens ører gi assosiasjoner om full interaktivitet og tilleggstjenester. I andres ører er det et rent teknisk begrep som betegner transporten av TV-signaler fra sender til mottaker, billigere og bedre enn på analog måte.

Nedenfor skisseres de nordiske public service-selskapenes forberedelser til og gjennomføring av digital-TV-sendinger. Digital Terrestrial Television - digitalt bakkenett - marknett - jordbundet nett -(ulike betegnelser i Norden, men det betyr det samme) - står sentralt, fordi de lisensfinansierte selskapene ikke kan tillate seg å glemme seergrupper som av ulike årsaker ikke kan ta i mot sendingene via satelitt- eller kabel-TV.

Som det framgår av "Visjoner", se ovenfor, er public service-selskapenes ledelse skeptiske til gatekeepere, portvoktere, som får en for dominerende posisjon i markedet.

Interaktivitet - utsatt på ubestemt tid?
Først noen bemerkninger om hvordan digital-TV kan tenkes å forandre innholdet i kanalene, selv om nye tilbud til TV-seerne om interaktivitet og tilleggstjenester og mange små og smale kanaler ikke sto høyest på agendaen hos de nordiske public service-sjefene som møttes i Bergen til debatt 6. juni (se ovenfor).

Christian S. Nissen, DR-sjef, pekte i den forbindelse på en interessant faktor i den teknologiske revolusjonen på TV-sektoren. Det kommersielle markedet har vært drivende for teknologiskiftet, men nå er utviklingen stoppet noe opp, og de kommersielle selskapene nøler. De oppfatter at publikum nok vil ha noen flere kanaler, men ikke er så glade for de interaktive tilbudene.

Skal det bli fart i utviklingen av interaktive, supplerende tjenester må public service-selskapene igjen ta den ledende rollen, som de har gjort ved tidligere anledninger, mente Nissen.

Ifølge Jupiter Media Metrix vil 26 % av TV-seerne i Europa bruke interaktive TV-tjenester i 2005, mens det i USA vil være 46 millioner husholdninger, eller 42 % interaktive amerikanske TV-seere på det tidspunktet. I dag er om lag 15 % av de amerikanske TV-seerne brukere av interaktivt TV.

TV anses som strukturert underholdning av folk flest, derfor er det vanskelig å få folk med på at de kan bruke TV-mediet interaktivt. Nøkkelen er seeraktivitet, men hvordan? spurte Pearse Conolly, Director of New Business i Zonavi, et Telenor-selskap som står for tilleggstjenestene til Canal Digital, i et foredrag under TV-dagene i Bergen.

Teknologi forandrer seg raskt, det gjør ikke folks vaner, konstaterte Conolly, som blant annet ser fram til å analysere reaksjonene på de interaktive tilbudene i forbindelse med Canal Digitals sendinger av VM-kamper i fotball sommeren 2002.

Bakkebasert digital-TV i Norden - en oversikt

I den danske Medieavtalen, inngått 3. juni, er det et eget kapittel om "Jordbaseret, digitalt tv". Utbyggingen av et bakkenett skal overlates til private, som skal drive det på "forretningsmæssige vilkår", som det heter.

Det heter videre i meldingen fra Kulturministeriet at "(Aftalepartierne) finder det væsentligt, at der etableres en jordbaseret digital tv-platform med henblik på at skabe grundlaget for, at hele den danske befolkning kan få adgang til et øget tv-tilbud og nye digitale tv-tjenester at øge konkurrencen på markedet for distribution af tv mv. ved etablering af yderligere en digital tv-platform som supplement til de eksisterende digitale satellit- og kabel-tv-platforme at muliggøre et snarligt stop for analog udsendelse af tv og hermed frigøre værdifulde frekvensressourcer til tv-formål eller evt. andre formål.

Der gennemføres et udbud af jordbaserede, digitale tv-sendemuligheder ("multipleks") med henblik på, at der på grundlag af en auktion efterfølgende udstedes tilladelse til en "gatekeeper" (multipleksoperatør), som på forretningsmæssige vilkår skal drive en jordbaseret, digital tv-platform", heter det blant annet i Kulturministeriets melding om saken.

Grønland

Grønlands TV-selskap Nuuk TV etablerer 1. august 2002 17 digitale TV-kanaler via et bakkebasert digitalnett, melder dansk Computerworld (23. mai 2002).

"Nuuk TV har store forventninger til satsningen og vurderer, at der internationalt er store forventninger til digitaliseringen af tv og det jordbaserede sendenet.

- Derfor har det været vigtigt for os at få produceret en grønlandsk og fremtidssikret digitalmodtager, der i takt med lovgivningens liberalisering vil kunne levere nye tjenester", sier direktør for Nuuk TV, Jørgen Olsen, til Computerworld.

"Det er danske KiSS Technology, der leverer teknologien til det grønlandske fremstød på det digitale tv-område i form af omkring 3000 af de såkaldte settop-bokse, der omsætter det komprimerede digitale signal til et gammeldags analogt tv-signal, som et almindeligt fjernsyn kan forstå.

KiSS Technology øjner med den grønlandske ordre en chance for at tildrage sig en række værdifulde erfaringer i en tid, hvor digitaliseringen af det jordbaserede sendenet i Danmark nærmer sig", skriver Computerworld.

Finland

Finland var tidlig ute med jordbaserte digital-TV-sendinger, og 27. august 2001 ble ordinære sendinger startet. Det dreiet seg om seks nye TV-kanaler i tre multiplexer (mux), og de fire eksisterende analoge kanalene, blant dem public service-selskapet YLEs kanaler.

70 prosent av befolkningen er dekket, og prosessen er i gang for å dekke 99 prosent i 2006. Finnene har vært ledende når det gjelder å ta i bruk den åpne MHP-plattformen (Multimedia Home Platform), som tillater ekstratjenester og framtidige interaktive tjenester, melder YLE.

Kommunikationsministeriet sendte i mai 2002 melding om at det ønsker å lyse ut tre nye riksdekkende digital-TV-konsesjoner. I første rekke er det snakk om temakanaler, og ministeriet håper også på utenlandske konsesjonssøkere.

Den tidlige finske digital-TV-starten har forårsaket visse problemer, og diskusjonen har gått om når de analoge sendingene skal stanses, i 2006 eller senere.

Medier i Nordens Finlandskorrespondent Johanni Larjanko skriver i juni 2002 at "(Mindre) än 5% av hushållen i Finland har skaffat sig digi-tv-boxar, visar en undersökning från Suomen Gallup.

Sedan digi-tv-starten i augusti förra året har projektet kritiserats kraftigt i flera omgångar.

Först var det avsaknaden av set-top-boxarna, som behövs för att alls kunna se digi-tv som väckte mycket uppmärksamhet och kritik för dålig planering. Sedan kom beskedet att en kanal på grund av höga kostnader uppskjuter sändningsstarten på obestämd tid. Under hösten har även kostnaderna för hela projektet ifrågasatts, vem är det som egentligen vill ha digi-tv?

Statliga Rundradion (YLE) har satt mycket pengar i nya kanaler, som än så länge är nästan helt utan tittare. I en tid då public-service-bolagen förutsätts spara ytterligare finns det gott om kritiker som menar att digi-tv blivit ett dyrt statusprojekt.

Trafik- och kommunikationsminister Kimmo Sasi (samlingspartiet) har meddelat att staten inte satsar mer pengar på att till exempel dela ut digi-tv-boxar gratis, eller subventionera inköp åt offentliga institutioner. Förslaget att införa skattelättnader för att bidra till boxarnas popularitet avfärdar Sasi som orealistiskt, eftersom det skulle snedvrida marknaden.

Enligt Suomen Gallup hamnar inköp av digi-box, eller tv med stöd för digitala sändningar ändå högt på önskelistan hos de finska hushållen. 17% av de tillfrågade planerar att köpa eller hyra digi-box inom en nära framtid".

"Cirka 30 000 digitalboxar har levererats till detaljhandeln under april och maj. Elektronikgrossisterna uppskattar att 60 000 - 70 000 boxar säljs i år", meldte Text-TV i midten av juni 2002.

Island

I mars 2002 kunne Medier i Nordens korrespondent ved det islandske Undervisningsministeriet melde at Tele Island skal begynne å distribuere digital-TV-sendinger. Det dreier seg riktig nok om bredbåndsnett, ikke et bakkebasert nett:

Tele Island vil påbegynde udsendelse af digitalt tv til efteråret. Det gælder en ny teknik, der øger mulighederne ved distribution af tv-stof og det er meningen at tilbyde væsentlig flere tv-kanaler end der nu findes. Der er forhandlinger i gang mellem Tele Island og de parter, der sælger udstyret, og dem, der tilvejebringer nyt tv-stof.

Parallelt med at påbegynde udsendelse af digitalt tv, har Tele Island planer om at få afsluttet at gøre bredbåndsnettet interaktivt, og det vil da være muligt at tilbyde en fast højhastighedskobling til Internettet på hele bredbåndet. Interaktiviteten er en forudsætning for udvikling af digitalt tv, og derved bliver det muligt at vælge diverse service, f.eks. salg tv-programmer, nethandel, netkoblinger m.v.

Tele Islands bredbånd omfatter nu halvdelen af hjemmene i hovedstadsområdet og ifølge planerne skal bredbåndet installeres i alle ny kvarterer og i de kvarterer, hvor installationerne fornyes. Tele Island har i sinde at undersøge interessen hos større parter angående et fælles projekt med at lægge bredbåndet med højere hastighed og desuden ser Tele Island på andre distributionsmuligheder for at kunne yde digital tv-service så mange steder som muligt i landet.

Norge

Det digitale bakkenettet har ikke alltid stått høyest på ønskelisten hos de politiske myndighetene i Norge, men nå lyser Kultur- og kirkedepartementet straks ut en konsesjon for "utbygging og drift av digitalt bakkenett for fjernsyn".

Kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland sa i en debatt iunder Nordiske TV-dager i Bergen at det er viktig å få slått av de analoge TV-signalene så raskt som mulig, av ressurshensyn.

Departementet er blitt møtt med spørsmål om hvorfor det satses på "gårsdagens teknologi" (bakkenettet), hvorfor ikke bredbåndsløsninger og andre spørsmål. Svarstad Haugland mente at dette ikke er riktige reaksjoner i en situasjon hvor det gjelder å få til en løsning raskt. Hun antok dessuten at det digitale bakkenettet kan fungere som en bredbåndsløsning for utkantstrøk - etter hvert.

Ministeren pekte på at digital-TV-utbyggingen ikke skal støttes økonomisk med statlige midler, og det skal ikke kreves konsesjonsavgift. Det er blant annet viktig å gi plass til lokal-TV i digitalnettet, mente Svarstad Haugland. Selv om samarbeidsselskapet mellom TV 2 og NRK; Norges televisjon, har seilt opp som en godt synlig søker, pekte ministeren på at det slett ikke er gitt noe forhåndsløfte om konsesjon til NRK og TV 2, konsesjonen skal ha internasjonal utlysing.

TV 2 og NRK samarbeider i dag ofte om kjøp og fordeling av sportsrettigheter, av "ren nød" som TV 2-sjef Kåre Valebrokk sa i en debatt under Nordiske TV-dager. Nå vil selskapene også samarbeide om driften av et felles distribusjonsselskap, Norges televisjon AS. - Om vi ikke får digitalisert TV-Norge kan vi ikke utvikle digitale programmer og interaktivitet, vi vil tape på kort og lang sikt, sa NRK-sjef Bernander.

Tor Fuglevik, direktør i Norges televisjon AS, referererte selskapets enkle visjon: Det skal sikre allemannsretten for framtidas fjernsyn til alle i Norge, enkelt og rimelig. Digital-boksene skal bli gratis, men seerne blir belastet et administrasjonsgebyr, som skal sikre selskapet inntekter. Alle får digital-bokser, dermed kan de analoge sendingene stanses, og public service-selskapenes sparte penger kan brukes til innholdsproduksjon og kjøp av digitalboksene. Interaktivitet og betal-TV-kanaler kan åpne for nye inntektskilder for både NRK og TV 2.

Sverige

I annen halvdel av 1990-tallet startet utbyggingen av og sendingene i det svenske digitale marknettet. SVT er langt kommet med digitaliseringen, som det framgår av artiklene "Visjoner" og "Fiksjon" i denne utgaven av Fokus. Teracom, et statlig selskap, står for driften av marknettet. Teracom har hatt betydelige økonomiske vansker, med et underskudd på 283 millioner SEK før skatt i 2001.

Men "(Det) digitala marknätet upprör starka känslor, säkert beroende på den ekonomiska digniteten", skriver Dagens Nyheter 19. juni 2002, i en vurdering av hvilke kulturspørsmål som kan skape strid under høstens valgkamp.

"Är det eller är det inte värt miljarder att hela svenska folket ska få statsgaranterad teveförsörjning? Fem partier - v, s, mp, c och kd - går massivt framåt längs utbyggnadslinjen. Fp och m håller stenhårt emot. Frågan kan orsaka splittring i en borgerlig regering", skriver avisen.

Den parlamentariske Digital-TV-kommittén kom med sin sluttrapport i november 2001, og har en konklusjon som deler seg etter de politiske linjene skissert ovenfor.

Rapporten "Digital TV - modernisering av marknätet" er blitt sterkt kritisert i høringsrunden, etter at den ble levert til kulturminister Marita Ulvskog 13. november 2001. Blant annet har SVT hatt sterke synspunkter på hvordan og når digital-TV skal kunne erstatte de analoge sendingene. SVT vil ha slutt på de analoge sendingene så raskt som mulig, av hensyn til kostnadene som er forbundet med både å sende på en analog og en digital plattform.

Det heter i pressemeldingen om rapporten at "(- Övergången) till digital distribution är en självklar utveckling av TV-mediet. Alla verkar vara överens om att det är orimligt att behålla analoga system för TV-distribution när alla andra typer av kommunikations-system digitaliseras, säger Ann-Christin Nykvist, ordförande i Digital-TV-kommittén".

Digital-TV-kommittén foreslo en rekke tiltak for å kunne avvikle de analoge sendingene i 2007, framgår det av pressemeldingen fra Kulturdepartementet.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Aktuelle nettsteder  

Internasjonalt

European Broadcasting Union, EBU

EU-kommisjonen - Audiovisual Policy

April 2002 - Study on "Digital Switchover in Broadcasting" by BIPE consulting. This study adresses the migration process from analogue to digital television and radio broadcasting until analogue broadcasts are definitively turned off, describing the situation in the EU and other countries, analysing market and spectrum implications and making recommendations.

13. juni 2002, under en kongress i Brussel for International Television Magazine Association (ITMA), utdypet EU-kommissær Viviane Reding sine synspunkter på TV-direktivets framtid, i en tale med tittelen "The transnational dimension of television in Europe and its future".

The DVB (Digital Video Broadcasting Project)

CNN International

Canal Digital

Eurofiction

Norden

Danmark

Danmarks Radio, DR

TV 2

Finland

Digital-TV i Finland
YLEs engelskspråklige tjeneste

Multimedia Home Platform

Norge

Norsk rikskringkasting, NRK

TV 2

Norges televisjon

Telenor - Zonavi

Sverige

Sveriges Television, SVT

TV 4

Teracom

Dokumentärfilm AB

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus