Medier i Norden

Medier i Norden: Fokus er denne gang viet "Det globaliserte nyhetsbildet".

Stig Hjarvard, lektor ved Institut for Film & Medievidenskab, Københavns Universitet, som i flere år har ledet det danskfinansierte forskningsprogrammet Global Media Cultures, utreder begrepet i et intervju med Medier i Norden, og setter det inn i sammenheng med høstens hendinger.

1990-tallet bød på mange nyhetssaker av interesse for et globalt publikum. Mediedekningen av den stort sett fredelige revolusjonen som omfattet Sovjetunionen og dets allierte var en indikator på at noe var i ferd med å skje både med mediene og med samfunnet, framholder lektor Stig Hjarvard.

Ikke bare rapporterte mediene om det som skjedde, men de var også i økende grad aktører, som satte dagsorden for det som skulle skje. Vissheten om dette ga særlig radio- og TV-selskapenes ledelse og redaksjoner en ny selvbevissthet. Globalt orienterte TV-selskaper som CNN entret arenaen. Internett ble en faktor å regne med fra midten av 1990-tallet og kan i konvergensens navn komme til å bli det mest effektive mediet i prosessen henimot globalisering av nyhetsformidling i en ikke altfor fjern framtid.

Allmenn globalisering
Det kan skjelnes mellom tre ulike måter som mediene påvirker den allmenne globaliseringen på, skriver Hjarvard i introduksjonen til antologien News in a globalized society, basert på bidrag til et seminar holdt i regi av forskningsprogrammet Global Media Cultures.

For det første er mediene kommunikasjonskanaler, for det annet er de budbringere med budskap om en verden utenfor den lokale sfære, og for det tredje er de med på å skape en ny sosial infrastruktur. Men mediene er slett ikke alltid en drivende faktor i utviklingen. I en kontinuerlig prosess veksler aktørene, for eksempel politiske institusjoner og medienes redaksjoner, om å sette dagsordenen.

Etter 11. september - da terrorrangrepene mot USA ga sterke rystelser verden over, med sjokkbølger som vi ennå ikke kan ane rekkevidden av - har særlig TV-mediet hatt en dagsordensettende funksjon, framholder Stig Hjarvard i intervjuet i Medier i Norden: Fokus. Internett spilte en viktig rolle, men er ennå ikke et medium med evne til å skape fellesskapsfølelse.

I Fokus denne gang er også Al Jazeera, den arabiske satellitt-TV-kanalen som fikk mye oppmerksomhet etter 11. september, og vi bringer også en historisk oversikt over medieteknologiske landevinninger som har skapt nye muligheter til å bringe nyheter til et globalt publikum.

Etter 11. september har det pågått en heftig debatt om de kvalitative sidene ved mediedekningen, særlig hevdes det fra mange hold at de amerikanske medienes evne til kritisk journalistikk forsvant etter 11. september. Denne siden av debatten er viktig, og berøres i intervjuet med Stig Hjarvard. Senere, når det er mulig å sette begivenhetene som har sammenheng med 11. september inn i et større perspektiv, vil Medier i Norden vende tilbake til debatten.

Det er grunn til å anta at hendingene 11. september og det som fulgte i kjølvannet vil oppta forskere i de fleste fagområder i lang tid, ikke minst medieforskere.

Medier i Norden: Perspektiv
"Ensam är stark, sade man en gång i tiden. I dagens globaliserade värld är den devisen nog mindre tillrådlig än någonsin. Särskilt om man är liten och obetydlig, relativt sett.

Det tycks nordbor bli allt mer medvetna om i EU-politiken. Och vad ligger då närmare till hands än att samarbeta med andra i Norden? I höst har man sett en rad tecken på ett ökat nordiskt samarbete - såväl bland politiker som i den audiovisuella branschen", skriver Anna Celsing i årets siste utgave av Medier i Norden: Perspektiv.

Vel møtt i det nye året!

Med vennlig hilsen

Gå til innholdsfortegnelsen