Medier i Norden: Fokus

– Det er det siste tiåret skapt nettverk mellom nordiske produsenter, som i dag samarbeider med den største selvfølge - og med glede - om produksjoner, sier Svend Abrahamsen. I stedet for sjåvinistisk inspirert rivalisering mellom de nordiske landene gleder man seg over hverandres prestasjoner, mener han å kunne fastslå.

Nordens eget film- og TV-fond har vært en viktig bidragsyter til denne utviklingen. Det tverr-
nordiske filmsamarbeidet fungerer ikke bare i kraft av at fondet skyter inn penger. Gjennom årene er det skapt et sterkt nettverk mellom de nordiske produsenter som gjør at de helt naturlig co-produserer, også når de ikke får støtte fra Nordisk Film-& Tv Fond, sier Abrahamsen.

– Dermed er alt såre vel?

– Nei, jeg synes fortsatt det mangler mye når det gjelder det kreative samarbeidet. Alt for få regissører, manusforfattere og skuespillere hentes inn fra de nordiske naboland, for å gjøre en jobb nettopp de er best egnet til, uansett nasjonalitet, reflekterer Svend Abrahamsen etter vel ett og et halvt år i direktørstolen i filmfondet.

Unge og lovende møter de etablerte
Abrahamsen vil i denne forbindelse gjerne framheve et usedvanlig vellykket prosjekt: Som et ledd i Fondets arbeid med å bøte på mangelen på kreativt nordisk filmsamarbeid møtte 24 nyutdannede regissører fra de nordiske filmskolene produsenter fra nordiske filmselskaper i København. Filmene til de unge og lovende ble vist, og fem av dem la fram nye prosjekter for et dommerpanel bestående av filmkonsulenter fra de nordiske filminstituttene. Resultatet var at to prosjekter ble valgt ut av konsulentene, og regissørene fikk prosjektutviklingsstøtte fra Nordisk Film-& Tv Fond etter vanlige støttekriterier.

Men viktigst, peker Abrahamsen på, var de mange nye tverrnordiske kontaktene som ble knyttet under møtet. Neste år blir det et nytt møte i København mellom nyutdannede og etablerte filmfolk. Abrahamsen ser dette prosjektet i sammenheng med filmfestivalene i Göteborg og Haugesund, som for øvrig samarbeider for å optimalisere innsatsen for nordisk film. I og med at det er et halvt års mellomrom mellom festivalene får man et helhetlig overblikk over den nordiske filmproduksjonen. Under København-møtet vil det være mulig å få et blikk inn i framtiden, og skape resultater som kan vise seg i de kommende Göteborg- og Haugesund-festivalene.

De digitale verktøyene
Nordisk Film- & Tv Fonds nyetablerte internett-tilværelse fører til nye initiativer, blant annet et script-net, hvor de beste nordiske filmmanuskripter kan hentes ned av alle (usedvanlig generøst av de involverte, mener Abrahamsen) og et lukket nett, hvor noen av de beste nordiske manusforfatterne kan diskutere hverandres manusprosjekter.

De fleste nye digitale verktøy er utmerkete for filmbransjen; de er med på å effektivisere produksjonen og minsker kostnadene. Men de er ikke mer enn verktøy, som først får mening når de brukes av kreative mennesker, sier Abrahamsen. Han kan ikke nok få understreket verdien av filmbransjens kreative kapital. Et filmsamarbeid på tvers av de nordiske landegrensene må ta i bruk denne kreative kapitalen, og sørge for at den yngler, til glede for alle de 24 millioner mennesker i de nordiske landene, et marked på størrelse på med Canada.

Hollywood frister?
– Apropos kapital, under det nordiske filmfaglige forumet som ble holdt i forbindelse med årets Haugesund-festival ble det uttrykt bekymring for at de nordiske filmprodusentene om noen år ikke vil være i stand til å holde på suksessregissørene, av pengemangel. Regissørene vil i større grad enn nå lokkes til Hollywood, hvor de kan lage dyrere filmer, for større honorarer, ble det sagt. Trenger nordisk filmproduksjon flere penger?

– Fondet kan bruke det mangedobbelte av dagens årsbudsjett. Den nordiske filmsuksessen har ført til at nordiske produsenter deltar i grensekryssende produksjonssamarbeid på lik linje med sine internasjonale kolleger. En svært gledelig utvikling, men det krever at de nordiske produsentene har så mye nordisk kapital at de og regissørene ikke mister den kunstneriske kontrollen over filmene.

– Med internasjonale ”puddingfilmer” som resultat?

– Jeg synes det ikke er problematisk at enkelte nordiske filmer får engelsk dialog, som et resultat av høyt budsjett og dermed en vanskelig finansiering. Jeg mener at det ikke er riktig å låse seg til prinsipper på dette området. Jeg ser helst at vi lager film på våre egne språk med lokal forankring og en universell appell - det har vist seg at nettopp disse filmene klarer seg fint på det internasjonale markedet.

Tverrnordiske kinosuksesser
I løpet av sin tid i direktørstolen i Nordisk Film- & Tv Fond har Abrahamsen hatt gleden av å se hvordan det nordiske publikum strømmer til kinoene i større grad enn på lenge, for å se nasjonale produksjoner. Et nytt trekk er at publikumsmyter om de andre nordiske landenes filmer er i ferd med å endres: Nasjonale suksesser blir også nordiske kinosuksesser.

– Vi har sett at skuespillere som svenske Max von Sydow og danske Ghita Nørby uten problemer kan illudere som norsk forfatterektepar (Hamsun, red. anmn.) Dette ville vært utenkelig for 20 år siden. I den ferske filmen Øyenstikker, med norsk regissør, er de tre hovedrollene besatt med skuespillere fra Danmark, Norge og Sverige. Uproblematisk for publikum, later det til. Og det ser ut til at vi nå er inne i en fase der det skapes et stjernesystem på nordisk basis, som kan føre til at flere ser de nordiske nabolandenes filmer når de settes opp på kinoene

– Hvordan markedsføres nabolandenes filmer i dag?

– Fondets støtte til distribusjon er svært målrettet. Vi velger ut filmer vi er ganske sikre på vil bli sett i nabolandene. Et eksempel: Da den svenske filmen Jalla! Jalla! skulle settes opp i Danmark, stilte Fondet opp med en garanti på en halv million kroner overfor distributøren. Det viste seg raskt at denne garantien ikke ville bli brukt. En genial markedsføring sørget for å vekke danskenes nysgjerrighet på filmen, og snart var kinosalene fulle. Vi har også stor tro på at den norske filmen Elling vil bli sett av mange dansker, trass i myter om norske filmer generelt sett.

Vi støtter ikke bare distribusjonen av de sannsynlige suksesser, men også smalere filmer, som for eksempel Roy Anderssons Sånger från andra våningen. Nå har denne fått et stort nordisk publikum, noe som sjelden blir slike filmer til del.

– Streber Fondet etter å få proporsjonalt lik fordeling av midlene til produsenter og distributører i de nordiske landene?

– Nei, vi velger de beste filmene. Likevel viser det seg at det blir balanse mellom landene, om man ser mange år under ett. Nordisk Film- & Tv Fond skal først og fremst støtte de nye filmskaperne og de beste filmskaperne, sier Abrahamsen. Hovedkriteriet for Fondet er at det skal skapes kvalitetsfilm, som skal ses av så mange som mulig.

De nordiske land har flere samarbeidsorganer som vekker interesse i andre av verdens regioner. Slik er det også med film- og TV-fondet, som later til å være enestående i sitt slag. Svend Abrahamsen blir ofte bedt om å fortelle hvordan det er mulig å etablere et slikt fond - og holde det gående. Det gjør han mer enn gjerne.

Film- og TV-samarbeid nødvendig
– Enkelte filmfolk mener at et samarbeid med fjernsynsselskaper ikke har noen mening. For eksempel ble dette synet framført av enkelt under det nevnte nordiske filmfaglige forumet i Haugesund. Hva synes du om dette?

– Jeg har erfaring fra både film- og TV-bransjen i Danmark. Mange hevder at det danske filmunderet i stor grad skyldes nettopp samarbeidet mellom disse bransjene. Regissører blir bedre av å produsere mye, og dette ble mulig da blant andre DR TV involverte filmregissørene i arbeidet med lange serier: jeg kan nevne Taxi og Rejseholdet.

Man skal heller ikke glemme at nordiske TV-selskaper bidrar med en tredjedel av kapitalen i Nordisk Film- & Tv-fond. Dessuten er nesten alle filmer som Fondet har gitt støtte til gjennom årene blitt vist i de nordiske TV-kanalene. Dette gjelder ikke minst dokumentarfilmene. Dermed har filmer som ikke har fått kinodistribusjon i nabolandene likevel nådd fram til et nordisk publikum, sier Svend Abrahamsen.

TF

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus