Medier i Norden

Kjære Medier i Norden-lesere

Den nordiske filmarven må bevares. Det er både filmarkivarer og politikerne stort sett enige om, selv om bevilgningene til lagring og restaurering nok kunne vært større, etter de førstnevntes mening.

Du har kanskje sett det selv; der fargene før var mange, har rødfargen tatt over og dominerer filmbildet. Mange filmer som er produsert i de siste 20 - 30 årene er i fare, og de nordiske filmarkivene har tatt fatt i utfordringen.

Tidligere var det de høyst brannfarlige nitratbaserte filmene som sto på dagsordenen når filmarkivarer fra de nordiske – og mange andre land – møttes for å diskutere og utveksle erfaringer. Den mest akutte faren for denne typen filmer, produsert før ca. 1950, er nå over. De nordiske lands filmarkiver har, eller i er ferd med å få, tilfredsstillende lagrings- og restaureringsløsninger. Det sier seg selv at sikkerhetstiltakene må være strenge, når det dreier seg om brannfarlig materiale.

Men, som sagt, nå er det like gjerne nyere filmer som står på restaureringslistene, og det haster. Billig er det ikke, ofte kan det dreie seg om en halv million NOK eller mer per ferdigrestaurert film.

Erfaringsutveksling
I fjor sendte det amerikanske filminstituttet 17 restaurerte filmer fra perioden 1927 - 1980 på en turné kalt "A Millennium Celebration" til europeiske cinemateker. I Oslo ble det i den forbindelse arrangert et seminar i samarbeid mellom Norsk filminstitutts museumsavdeling og den amerikanske ambassaden. Michael Friend, lederen av den tekniske kommisjonen i The International Federation of Film Archives, FIAF, tok for seg allmenne utfordringer og mulige løsninger på truslene mot bevaring av de eldre filmene.

Slike seminarer er etter hvert blitt hyppige, både i den nordiske sfære, i EU-regi og i de europeiske og internasjonale organisasjonene for filmarkiver.

Det er de nordiske filmarkivenes arbeid for å bevare filmarven som beskrives i Medier i Norden: Fokus denne gang. Filmarkivene er enten knyttet til, eller har nært samarbeid med, de nasjonale filminstituttene. Filmarkivene skal ikke bare sørge for forsvarlig lagring av film; de har også funksjoner som er godt synlige for publikum, som drift av cinemateker. Å sørge for at lovbestemt pliktavlevering av filmer overholdes, er en annen funksjon som er pålagt de fleste av de nordiske filmarkivene.

Foreløpig er det bare det norske filminstituttet som har kunnet bygge opp et permanent filmmuseum i tilknytning til virksomheten. Det svenske filminstituttet har et museum på planleggingsstadiet, og det finnes en filmmuseal avdeling i tilknytning til regionmuseet for Skåne i Kristianstad. De øvrige nordiske land må stort sett lagre filmhistoriske gjenstander i magasinene.

Aktuell statistikk