Medier i Norden

Kjære Medier i Norden-lesere

Public service i Norden er temaet i Fokus denne gang. Ikke siden dereguleringsprosessen startet for rundt 20 år siden, er temaet blitt omfattet med slik interesse som de siste årene.

Interessen har dreiet seg om personer i public service-selskapenes ledelse; avgående og påtroppende sjefer, og sjefer som burde ha gått av, etter fleres mening. Personinteressen har vært koblet med faresignaler om public service-selskapenes økonomi. Kutt i programskapende sektor og nedskjæring av personellstyrken er etter hvert blitt kjente fenomener i flere av de nordiske public service-selskapene. Forklaringene har variert; dårlig organisering, overforbruk, stramt budsjett eller en kombinasjon av flere faktorer.

Det har vært stor interesse for eierskap og organisering; bør/må driften av selskapene privatiseres helt eller delvis og hva er de beste organisasjonsmodeller for å møte nye utfordringer?

Stikkord: Digitalisering og internasjonalisering
Disse utfordringene er dels en følge av internasjonalisering og teknologiutvikling; stikkord Murdoch og stikkord digitalt. Teknologiutviklingen – som trussel og/eller utfordring – har vært drivkraften bak mye av den interne og eksterne debatten om public service i Norden – som ellers i Europa.

Alternativene til lisensfinansiering opptar mange, særlig politikere og ledelsen i public service-selskapene.Betal-TV, hel eller delvis reklamefinansiering – hva blir resultatene av en utviklingen som mange hevder drives av teknologifrykt og økt kommersialisme?

Public service-selskapenes sjel
Oppmerksomheten rundt public service-selskapene er ekstra stor når det har vært på tale å innskrenke programvirksomheten, eller forandre programprofiler. Da begynner mange å snakke om public service-selskapenes sjel. Hvem er interessert i å produsere smale programmer, kvalitetsprogrammer for barn og unge, om public service-selskapene svikter?

Nevnes begrepet public service, forbindes det av de fleste med den mest kostnadskrevende del av virksomheten , TV-produksjonen. Det viser seg at public service-selskapenes radiokanaler fortsatt har et stort publikum. Rundt 60 prosent av lyttertiden i de nordiske land vies til en eller flere public service-kanaler.

Kostnadskrevende idrettssendinger
Idrettsevenementer er av de få, gjenværende programtypene produsert og formidlet av public service, som fremdeles er i stand til å samle hundretusener foran TV-apparatene, samtidig. Men kostnadene for rettighetene til å sende evenementene stiger stadig, og det må få følger.

På kort sikt tar idrettsbegivenhetene mer og mer av public service-selskapenes tilmålte budsjetter. På lengre sikt må kanskje public service-selskapene gi opp å konkurrere om sending av de dyreste idrettsbegivenhetene. Det finnes grenser som sannsynligvis selv ikke den kommende revisjon av EU-direktivet "TV uten grenser" kan gjøre noe med.

Aktuell statistikk