Medier i Norden: Fokus 1-2001

Medier i Norden: Fokus Første kvartalsutgave 2001
Skandinaviskspråklig hovedside \| Kvartalsutgave \| Resymé \| Statistikk \| Oversikt

[ Public service i Norden ]

Historie og idealer | Kommersialisering | Internasjonalisering | Teknologi | Nettsteder

Velkommen til Medier i Norden: Fokus

Fokus er en del av kvartalsutgaven av Medier i Norden (som også inneholder Perspektiv og Statistikk).

Det kan fritt siteres fra Medier i Norden om kilden blir tydelig angitt.

Historie og idealer

Normaltilstanden for public service i Norden har vært lisensfinansiering av produksjon og sending. Unntakene er YLE og RÚV. For ikke så mange år siden hadde selskapene også monopol på landsdekkende radio- og TV-sendinger.

De nordiske public service-selskapene er DR og TV 2 (Danmark), YLE (Finland), RÚV (Island), NRK (Norge), SVT, SR og UR (Sverige). De har alle, direkte eller indirekte, tilknytning til statlige kontrollerende og bevilgende myndigheter, men selskapsformene er ulike fra land til land.

Historisk sett har public service i Norden hatt sammenfallende interesser og idealer. Nedenfor har vi tatt utgangspunkt i public service-selskapenes egenpresentasjon. Britiske BBC, formelt opprettet i 1927, med aner tilbake til 1922, var i mange år det selskapet man pekte på når det var snakk om å konkretisere public service-idealene.

Underholde (entertain), undervise (educate), opplyse (inform), nyskape (innovate) og berike (enrich). Dette er fortsatt BBC-idealene, og de suppleres av løftet om at BBCs programskapere skal være
- nøyaktige og sannferdige
- upartiske
- rettferdige og høflige overfor dem som deltar i BBCs programmer
- representere alle grupper i samfunnet på en rettferdig måte
- lydhøre overfor ulik smak og trosretninger
- respektere vannskilleregelen; alle programmer før kl. 21 skal også kunne passe for barn.

Nordiske public service-mål
De nordiske public service-selskapene har alle mål som ligner BBCs. Det er derfor ikke underlig at de har klart å samarbeide om programskapende virksomhet gjennom Nordvisjonen i mer enn 40 år, og stadig har samarbeidsprosjekter på gang, både av teknologisk og programskapende art.

Hvad er Public Service? spør DR og svarer: "DR er landets eneste fuldt licensfinansierede og dermed brugerbetalte radio/tv-station. Licensen fastsættes af Folketinget og forpligter DR til det, der ofte kaldes Public Service. På dansk betyder det: At DR skal arbejde `i folkets tjeneste`. At DR skal påtage sig en række samfundsmæssige og kulturelle opgaver. Og at DR skal sikre, at danskerne får et stort og alsidigt udbud af kvalitetsudsendelser i radio og tv."

Også danske TV 2 er et public service-selskap. "Det betyder, at TV 2s programmer skal være uafhængige af økonomiske og politiske særinteresser. Opgaven er at udsende fjernsyn, der bygger på principperne om kvalitet, alsidighed og mangfoldighed i programudbuddet til hele Danmarks befolkning. TV 2 skal tillige lægge afgørende vægt på informations- og ytringsfriheden og i nyhedsformidlingen lægge vægt på saglighed og upartiskhed", heter det i egenomtalen av det delvis reklamefinansierte, delvis lisensfinansierte selskapet som ble opprettet i 1988.

Finske YLE har som oppgave å "... erbjuda alla finländare möjlighet till information, upplevelser, underhållning och bildning. Till YLEs allmännyttiga uppgifter hör också att betjäna specialgrupper och minoriteter t.ex. genom att sända program och tjänster också på svenska och samiska."

Islands radio, RÚV, skal i "... særlig grad lægge vægt islandsk sprog, nationens historie og kulturarv", heter det i loven som regulerer driften, og som trådte i kraft sommeren 2000.

Og videre: "Islands radio skal respektere demokratiske grundprincipper, menneskerettigheder og ytrings- og meningsfrihed. Radioen skal udvise fuld objektivitet i sine beretninger, fortolkning og programvirksomhed."

Det heter også at "... Radio- og tv-stoffet skal afpasses efter det islandske folkelivs mangfoldighed. Der skal ydes al den service som det er Islands radio teknisk muligt at yde og som kan være nationen til gavn."

Norske NRK er en allmennkringkaster, inspirert av "public service broadcasting", noe som "... forteller at NRK ikke er opprettet i kommersiell hensikt, men for å produsere radio- og fjernsynsprogrammer som skal fremme demokratiske interesser og nasjonal kultur, språk og identitet. I tillegg skal programtilbudet omfatte program for minoriteter og grupper med spesielle behov."

Den norske regjeringen la nylig fram et langtidsprogram for perioden 2002 – 2005, og i den forbindelse framholdt Kulturministeren i en pressemelding at "... regjeringens mål er at NRKs sterke posisjon som allmennkringkaster skal opprettholdes også i en digital tidsalder."

I Sverige finnes som allerede skrevet tre public service-selskaper; SR, SVT, UR. De har alle samme formål, her representert ved egenomtalen av UR (Sveriges Utbildningsradio). Det fastslås at public service er "... en lika enkel som genial idé. Alla hushåll i vårt land betalar en årlig licensavgift för att finansiera ett tv- och radioutbud som ska präglas av mångfald och kvalitet och vara tillgängligt för alla.

Public service-företagen ska förhålla sig självständiga gentemot politiska, kommersiella eller andra intressen. Programmen ska visa det mångfacetterade samhällets alla sidor och värna principen om alla människors lika värde och den enskilda människans frihet, värdighet och okränkbarhet. En väsentlig del av public service-uppdraget är att slå vakt om det svenska språket och främja svenskt kulturliv."

Nylig kom den svenske regjeringens proposisjon "Radio och TV i allmänhetens tjänst 2002-2005". Her foreslås tydeligere retningslinjer for programvirksomheten til SR, SVT og UR for de kommende fire årene.

TF/BBC/DR/YLE/RÚV/NRK/SR/SVT/UR

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Kommersialisering

Må de nordiske public service-kanalene ha mer enn 50 prosent av seere og lyttere for å kunne forsvare lisensen? Ingen har tilsynelatende satt opp en magisk grense, men frykten for å miste lisensen kan påvirke programprofilene og virksomheten for øvrig i retning av det kommersielle, hevder enkelte nordiske observatører.

Sveriges kulturminister, Marita Ulvskog, uttrykte nylig uro på egne og Nordens vegner, over EU-kommisjonens oppfatning av public service. Hun talte til deltakerne på en EBU-konferanse, 27. mars 2001, der temaet var "Public service in e-Europe".

"- Det är oroande att EU-kommissionen tycks uppfatta radio och TV i allmänhetens tjänst som en verksamhet av snävt ekonomiskt intresse. För oss är public service något helt annat och mycket större: En verksamhet av allmänt demokratiskt intresse", sa hun.

Det svenske kulturdepartementet peker i en pressemelding på at EU-kommisjonen har meldt at den snart kommer til å presentere en redegjørelse for hvordan den vil behandle spørsmål om public service.

"- Jag kan försäkra er att vi under det svenska ordförandeskapet kommer att följa detta med största uppmärksamhet. Vi förbereder också en politisk diskussion kring frågan inom kulturministerrådet senare i vår", sa kulturministeren, ifølge det svenske kulturdepartementets pressemelding.

De nordiske landenes særstilling
Olof Hultén skriver i boken "Nordisk forskning om public service, Radio och TV i allmänhetens tjänst", utgitt av NORDICOM i 1996: "I forskningsanalyser och utredningar från 1970-talet och fram till mitten av 1980-talet påpekas det ofta att de nordiska länderna intar en särställning vad gäller public service i Europa. Alla andra länder hade inført reklamfinansiering av växande delar av public service-verksamheterna och dessutom medgivit privata kommersiella alternativ.

Finland och Island var då undantagen i Norden; i det förra fallet byggdes den privata verksamheten in i public service-systemet, i det senare fallet stod det klart at det begränsade antalet licensbetalare inte kunde bära alla kostnader, utan att flera intäktskällor behøvde utnyttjas."

Hultén sikter til YLE, som har hatt inntekter fra avgifter lagt på kommersielle konkurrenter, og RÚV, som er delvis reklamefinansiert. I 1988 kom danske TV 2, som har reklame som viktigste inntektskilde, mens lisensmidler utgjorde 25 prosent av inntektene i 2000.

Konkurranse
Økt konkurranse om lytterne og seerne kan stimulere til bedre programmer. Det kan også føre til et jag og press for å nå flest mulig seere, med flest mulig populære programmer. Det skulle framgå av ovenstående avsnitt om public service-idealene at selskapene ikke bør la seg lede av hensyn til ratingen. Ifølge Medier i Norden: Statistikk har de nordiske public service-kanalene fortsatt en andel på mellom 40 og 70 prosent av lytter- og seertiden. Siden 1995 har andelen falt. Fra 1999 til 2000 steg den igjen.

Sponsing av programmer har medført bøter og påtale for flere av public service-selskapene i Norden, og utgjør vanligvis ingen stor inntektskilde. Delvis reklamefinansiering av datterselskaper er et annet stridsemne.

De nordiske public service-selskapene er alle i den situasjon at de må arbeide med stramme budsjetter, i en tid som krever store uttellinger i form av investeringer i digital teknologi, (mer om teknologi nedenfor). Når økonomiske realiteter gjør seg gjeldende, kan idealene komme til å bli tøyd vel langt.

Med tøffere økonomiske tilstander følger ikke bare debatter om finansieringsalternativer, men også om eierforholdene til public service-selskapene. Hel eller delvis privatisering er ikke en fremmed tanke for enkelte politiske partier i de nordiske land.

Bedre rammevilkår
Styringsgruppen for det nordiske kultur- og massemediesamarbeidet i Nordisk Ministerråd utga i februar 2001 del II av rapporten Public Service i Norden, "Redogörelse för utvecklingstendenser på radio- och TV-området, aktuella frågeställningar för public service verksamheten och de nordiska public service företagens samarbete." Første del av rapporten kom høsten 2000, og var en gjennomgang av lovgivningen som regulerer virksomheten til de nordiske public service-selskapene.

Rapportene er et ledd i et nordisk samarbeid, der også public service-institusjonene er involvert, som har til mål å belyse utfordringene selskapene står overfor, for eventuelt å kunne finne fram til felles løsninger på dem. Nordisk Ministerråd fungerer som sekretariat for arbeidet.

I rapportens del II pekes det på at de nordiske public service-selskapene sommeren 1999 nedsatte en arbeidsgruppe, som blant annet hadde til oppgave å vurdere hva som vil skje med lisensfinansieringen i lys av den tekniske utviklingen og økt konkurranse i et internasjonalt og kommersialisert marked.

Arbeidsgruppen kom fram til at det vil være avgjørende for public service-selskapene at de får rammevilkår som gjør det mulig å utvide tjenestetilbudet fra de programproduserende selskapene. Det dreier seg om produkter som dels bygger opp og styrker kjernevirksomheten, dels kan øke inntektene.

Muligheter må åpnes, om enn begrensede, til sponsing og reklame, med tanke på å kunne sikre senderettigheter til dyre og attraktive begivenheter (eks. sport), ble det framholdt i arbeidsgruppen til de nordiske public service-selskapene.

Samarbeid fører fram
Samarbeidet foran neste VM i fotball er godt eksempel på hvordan de skyhøye økonomiske kravene for sending av idrettsbegivenheter kan takles av public serviceselskapene. En pan-skandinavisk avtale mellom DR, TV 2 og Canal Digital, SVT og TV 4 i Sverige og NRK og TV 2 i Norge, fører til at VM i fotball i Sør-Korea og Japan kan ses i via public service-kanaler over hele Norden, melder DRs nyhetsbrev. YLE hadde allerede sikret seg en lignende avtale.

"Med de priser, som rettighedshaveren, Prisma, lagde ud med, havde vi faktisk opgivet at være med, men nu er prisen kommet ned på et rimeligt og fornuftigt niveau", sier dansk TV 2s økonomidirektør Peter Parbo, ifølge nyhetsbrevet.

BBCs strømlinjeforming
Selve begrepet "public service (broadcasting)" stammer fra BBC, som allerede påpekt. Fremdeles er det BBC mange viser til når begrepet bringes inn i debatten, men nå er det oftere forandringer enn bevaring av tradisjoner det dreier seg om. Noen vil kanskje si; forandring for å bevare public service-idealene.

I 2000 hadde BBC en omfattende gjennomgang av organisasjonsstrukturer og økonomi. Den nye BBC-sjefen Greg Dyke var stadig i ilden med tiltak som skulle strømlinjeforme og revitalisere selskapets kreative prosesser og -avdelinger, og å befri dem fra overdrevet byråkrati, som det het i en melding 10. juli 2000. Bedre programmer, mer effektivitet, en dynamisk og kreativ organisasjon, det er målene for tiltakene som settes i verk.

Bedre programmer kan være nøkkelen til fortsatt overlevelse for public service-selskapene. Programmer ingen andre vil og kan produsere, og som folk har behov for. En vanskelig balansegang.

TF/NORDICOM/Nordisk Ministerråd/EU-kommisjonen/BBC

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Internasjonalisering

Internasjonaliseringen henger sammen med både teknologiutvikling og kommersialisering. Monopoloppløsningen har ført til at Norden blir ansett som et stadig mer interessant TV-marked.

Satellitt-formidlet TV, eventuelt i kombinasjon med kabel-TV-formidling, har gitt en teknisk plattform for internasjonalisering av TV-tilbudet. Bredbåndsløsninger/internett kan i framtiden gi store muligheter for uregulerte sendinger over landegrensene.

Nordisk Råd har i mange år fort å skape forutsetninger for nordisk nabolands-TV (man skal uhindret kunne se nabolandenes kanaler). Det er ikke sikkert den teknologiske utviklingen vil løse dette problemet, fortsatt gjenstår rettighetshaverspørsmålet, som kompliseres når det skal sendes til mange land.

Sett under ett er det nordiske TV-markedet svært interessant for store, internasjonale aktører, et ganske homogent marked med mange betalingsdyktige husholdninger. Den økte konkurransen og det kommersielle presset kan etter hvert komme til å true de nordiske public service-selskapene, direkte og indirekte.

Murdochs ankomst
I midten av mars 2001 beskriver en lederskribent i Dagsavisen hvordan Rupert Murdoch og hans News Corporation er i ferd med å skaffe seg en posisjon i det norske TV-markedet.

Murdoch-kontrollerte Fox Worlds avtale med SBS Broadcasting som eier TVNorge, gir et signal om at Murdoch ser det nord-europeiske TV-markedet som interessant, mener lederskribenten.

"Stikkord når det gjelder News Corporation er overprøving av redaktørrollen, liketenkning og en multinasjonal eierstruktur på tvers av nasjonale interesser. Dessuten er News Corp-selskapene omstridte også på lokalt plan. Da tv-selskapet Fox Network skulle dekke presidentvalget i USA ble de fleste presseetiske prinsipper satt til side", skriver Dagsavisen.

News Corp/Murdoch kan, ved å velge veien via SBS i stedet for de store mediegigantene som tyske Kirch-gruppen, svenske Bonnier, danske Egmont eller norske Schibsted, "... bygge seg opp via en selvstendig plattform, på kanaler som allerede har en viss andel av markedet, men som sårt trenger profil og ny kapital", skriver Dagsavisens lederskribent.

EU-tiltak for regulering av TV-sendinger
EU-direktivet "TV uten grenser" er et for på å skape et bedre europeisk TV-marked, med større innslag av europeiskproduserte TV-programmer. Nylig ble en tredje rapport om direktivet, som omfatter perioden 1997 - 2000, presentert av EU-kommisjonen.

I en pressemelding slås det fast direktivet har fungert som en pådriver for å endre den audiovisuelle sektoren i Europa.

Direktivet omfatter ikke bare public service-selskapene; 508 TV-kanaler med nasjonal dekning fantes i EU-landene i begynnelsen av 2000. 12 medlemsland har satt i verk tiltakene i direktivet, mens tre; Italia, Luxembourg og Nederland, ennå ikke har fullført prosessen, ifølge den tredje rapporten om hvordan direktivet TV uten grenser har fungert.

Rapporten er et første steg i retning av en mulig revidering av direktivet, en revidering som kan skje neste høst, framgår det av en pressemelding fra EU-kommisjonen.

Kampen for beskyttelse av barn mot TV-reklame er et annet spørsmål med tilknytning til TV-direktivet. Særlig Sverige har gjort seg bemerket i denne saken, som følges opp i den svenske formannskapsperioden, fram til utløpet av juni 2001. Selvregulering i bransjen, kombinert med filtrering av programmer og medieundervisning, later til å kunne bli EU-kommisjonens svar på utfordringen.

TF/Dagsavisen/EU-kommisjonen

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

Teknologi

I hvilken grad påvirker teknologiutviklingen public service-selskapene? Og hvem driver teknologiutviklingen?

Det siste spørsmålet først: Det er neppe publikum som er pådrivere og etterspør ny kringkastingsteknologi. Det finnes en rekke aktører i spillet rundt public service; politiske myndigheter, public service-selskapene og publikum er de mest synlige. De sistnevnte blir ofte kasteballer i en ulik kamp, der premissene kan bli lagt av aktører på internasjonalt nivå med kommersielle interesser.

De nordiske public service-selskapene er avhengig av at politikerne legger forholdene - reguleringsmessig og økonomisk - til rette for digitaliseringen ledelsen i alle selskapene er enige om at man må ha, for å kunne følge med i konkurransen.

Men skal teknologiutviklingen være til gagn for publikum, må den innebære klare fordeler. For eksempel: "Interaktivitet" i seg selv utgjør ingen fordel, om begrepet ikke kan knyttes til bestemte og konkrete brukerfordeler. Og selv om hver seer i prinsippet kan lage sin egen individuelle kanalprofil gjennom å kombinere et utall digitale kanaler: Er det dette seerne vil ha - og venter på?

Programtilbudet er en side av saken, de tekniske mulighetene for å ta i mot dem en annen. Det kan ta lang tid før det finnes tilgjengelig én enkelt digital-TV-boks som kan ta i mot alle typer signaler; fra både jordbundne, satellittbaserte og kabel-TV-nett. Selv om programdistributørene tilbyr subsidierte bokser, er det likevel en ulempe å måtte ha flere typer bokser i hjemmet.

Den digitale frihet?
"Digital-TV - nyckeln till friheten eller något som låser tittaren?", er tittelen på en artikkel i Pressens Tidning (6/2001). Torbjörn Larsson, som er sjef for svensk TV4, er urolig over utviklingen på det turbulente digitale TV-markedet. At alle skal få tilgang til et bredt TV-tilbud, inklusive public service-kanalene, er et demokratispørsmål, anser Larsson.

I artikkelen, skrevet av Pressens Tidnings Thorbjörn Lindskog, skisseres andre viktige spørsmål. Teknisk standard er ett av dem.

NorDigs tekniske plattform
De nordiske fjernsyns- og teleselskapene som er med i organisasjonen Nordig inngikk 6. mars en avtale om en felles standard for sending av digital-TV i Norden.

I DRs elektroniske nyhedsbrev heter det at "... avtalen indebærer en overgang til det nye system, DVB-MHP ((Digital Video Broadcasting-Multimedia Home Platform), skal være gennemført i slutningen af 2005. I den mellemliggende periode har NorDig medlemmerne forpligtet sig til at anbefale og producere til denne fælles standard, DVB-MHP.

NorDig er en sammenslutning af de fleste store aktører i Norden indenfor TV-produktion, telekommunikation og operatører som alle arbejder med digital-TV.

Det har fra begyndelsen været NorDigs mål at nå frem til dagens beslutning, da den vil stimulere udviklingen af indhold til digital-TV. Det nye system DVB-MHP vil derudover fremme sammensmeltningen af digital-TV og Internettet og i det hele taget etablere en standard, der gør markedet mere overskueligt for den enkelte bruger", heter det i DRs nyhetsbrev.

Valg av distribusjonsform blir avgjørende
Distribusjonsformen for digital-TV og kostnadene for å ta i mot signalene vil være avgjørende for utbredelsen av digitale TV-sendinger. Politikerne satser på de jordbundne digital-TV-nett, som later til å være den mest demokratiske distribusjonsformen. Men de er dyre å bygge ut, særlig der geografien er vanskelig, som i Norge. Eksempelvis er jordbundne digital-TV-sendinger i Norge ennå bare på forssstadiet, mens det ble solgt 87.000 satellittmottakere for TV i Norge i 2000. Bare fire prosent av dem var analoge.

Tiden er i ferd med å løpe fra utbyggerne av de jordbundne nettene, noe det svenske eksemplet, se nedenunder, viser.

Finansieringen av teknologien byr på problemer. Sverige og Finland er kommet lengst av de nordiske land i prosessen med å fulldigitalisere public service-selskapene.

YLE har nylig solgt 49 prosent av datterselskapet Digita Oy til Télédiffusion de France YLE vil bruke midlene fra salget til digitalisering av radio- og fjernsynssendinger. I løpet av de kommende seks år skal selskapet bruke om lag 110 millioner Euro på investeringer i teknisk utstyr i digital sektor.

NRK har signalisert til eierne, Kulturdepartementet, at selskapet trenger 3,7 milliarder NOK for å finansiere overgangen til digital teknologi. NRK har i lengre tid forhandlet med Telenor og TV2 om etablering av et felles digitalt basert medieselskap. Om NRK ikke får midler, vil selskapet være "... norgesmester i analog kringkasting i noen år til", som kringkastingssjef Einar Førde nylig sa til Aftenposten. Etter det vil NRK være et kringkastingsmuseum, framholdt Førde.

Skal Sveriges Televisions kanaler være fritt tilgjengelig i alle digitale distribusjonsformer? spør Pressens Tidnings Thorbjörn Lindskog, som også peker på spørsmålet om det digitale jordbundne nettet kommer til å trenges i framtiden.

Lindskog skriver at de fleste av de 600.000 svenske husholdningene som har tilgang til digital-TV mottar sendingene via satellitt. Bare Telias abonnenter får digital-TV via kabelnettet i dag. Når det gjelder det digitale jordbundne nettet skal nesten alle svenske husholdninger kunne ta i mot de digitale sendingene i slutten av 2002. Bare 50.000 set-top-bokser for det digitale jordbundne nettet var solgt i mars 2001, da dekningen var 70 prosent av Sveriges husholdninger.

Også radioen digitaliseres
Begrepet public service i dag, og de siste årtier, har for de fleste vært ensbetydende med "TV". Radioutviklingen later til å være mindre interessant. "Public service radio – en anakronisme?" spør Ib Poulsen i boken "Nordisk forskning om public service, Radio och TV i allmänhetens tjänst", utgitt av NORDICOM i 1996. Poulsen gir ikke noe entydig svar på spørsmålet.

I alle fall holder public service-selskapenes radiokanaler lytterinteressen ved like, selv om det kan være delte meninger om de ulike kanalenes kvalitet. Fortsatt hører mer enn halvparten av de nordiske radiolytterne på en eller flere public service-kanaler i løpet av en dag.

Internett-satsinger
Public service-selskapene i Norden tilbyr kanalene via internett, og dette har sannsynligvis hatt en viss betydning for radiointeressen. Mottakere for DAB (Digital Audio Broadcasting) er derimot fremdeles ikke folkeeie, og vil neppe bli det de første par-tre år. Men sendenettene i de nordiske land for DAB er der allerede, i enkelte land er de godt utbygd. Det gjenstår å se om disse nettene virkelig kan bli utnyttet slik de var tenkt. Kanskje andre distribusjonsmetoder, som trådløst internett, vil bære framtidens radiokanaler?

Alle de nordiske public service-selskapene har satset på internett, som supplerende, og til en viss grad selvstendig, nyhetsformidlende og underholdningskanal. Det er ulike meninger om i hvilken grad de har lykkes med å ta dette mediet i bruk. Teknologien – og økonomien – setter fortsatt grenser for hva som er mulig.

"Digitalt" er altså ingen sesam-sesam-formel til lykke og suksess, det har pionérene innen digital-TV og -radio i de nordiske land fått erfare. De siste måneders dot.com-fall fall på verdens børser må også gi en viss grunn til ettertanke for de teknologifrelste.

De teknologiske og reguleringsmessige forutsetningene for konvergens; at kringkastings-, tele- og datateknologi flyter sammen, kan ikke anses som helt avklarte. TV-titting på PC-en er ikke dagligdags. Det vil ta tid før teknologien for fullverdige TV-bilder på PC-skjermen er på plass, over alt i Norden. Og folk som bor i de tynt befolkede strøk av Norden vil neppe få tilgang til ny teknologi like raskt og rimelig som folk i byer og tettsteder.

Europeiske brukerbehov
Under EBU-konferansen i Brussel 27. mars 2001, med temaet public service-tjenester i eEuropa, som er nevnt ovenfor, talte også Erkki Liikanen, EU-kommissær for næringsutvikling og utvikling av informasjonssamfunnet.

Liikanen pekte på at europeisk innholdsproduksjon for digital distribusjon må få bedre rammevilkår, og en rekke forhold må legges til rette; ikke minst det legale rammeverket må på plass. Teknologien må utvikles slik at alle distribusjonssystemer fungerer på tvers av ulike plattformer. Kreative og innovative krefter må få slippe til for å utvikle innhold som samsvarer med europeiske brukerbehov, sa kommissær Liikanen.

Svaret er teknologi?
Teknologifrykten har rammet oss, mener Olof Hultén, analytiker i SVT. Mange hevder at public service-selskapene og -ånden bare kan overleve om selskapene utrustes med digital produksjons- og sendeteknologi så raskt som mulig. Hultén synes det virker som om en del aktører bruker teknologiutviklingen som en unnskyldning for å gjennomføre raske forandringer av public service-institusjonene.

Det dreier seg snarere om fordekt lobbyvirksomhet fra dem som ikke liker public service, sier han til Dagens Nyheter 15. mars 2001.

TF/Pressens Tidning/Aftenposten/Dagens Nyheter

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus