Kjære Medier i Norden-lesere
Velkommen til årets siste kvartalsutgave av Medier i Norden.
I Medier i Norden: Fokus tar vi for oss nordiske prosjekter med barn og unge som målgruppe. Det gjelder både profesjonelles produksjoner beregnet på å underholde og undervise, og prosjekter som har til mål å gi barn og unge mulighet for egenproduksjon.
Barn, unge og audiovisuelle medier. Ordkombinasjonen kan gi mange assosiasjoner. Noen negative, men også mange positive.
Svært positive blir assosiasjonene når vi sier "nordisk barnefilm". Særlig Sverige og Danmark, men også de øvrige nordiske land, har markert Norden ettertrykkelig som et område hvor det produseres kvalitetsfilmer for barn. Hvor barn blir tatt på alvor.
Det er ikke bare den rene kinofilmen det dreier seg om i denne sammenheng, men også TV-produksjoner, både fiksjons- og faktaserier. Barne-TV og programmer for de unge voksne tas ikke på med lett hånd i de nordiske public service-selskapene. I en økonomisk trengt tid for public service-selskapene (i alle fall i Danmark, Norge og Sverige) er det få, om noen, som våger å snakke om store innskrenkninger på barne- og ungdomssektoren.
Samarbeidsprosjekter
Den fellesnordiske interessen for å skape kvalitetsfilm og -TV for barn har skapt en rekke samarbeidsprosjekter og initiativ. For eksempel er det i Nordisk film- og TV-fonds vedtekter tatt hensyn til at produksjoner beregnet på barn og unge skal prioriteres. Nordisk film- og TV-fond finansieres av Nordisk Ministerråd, av de nordiske filminstituttene og en rekke av de nordiske TV-selskapene.
Forskning
Vi skal denne gang ikke gå i detalj inn på den forskning som drives når det gjelder de mulige skader barn kan få gjennom påvirkning fra budskapene i audiovisuelle medier. Siden tidlig på 1910-tallet har det vært en debatt i de fleste nordiske land om filmer med uønskede innslag, og da fjernsynet kom fikk den en ny dimensjon.
Nevnes må likevel at de nordiske forskernes innsats har vært høyt verdsatt i internasjonal sammenheng. UNESCOs såkalte Clearinghouse-prosjekt administreres av den fellesnordiske organisasjonen NORDICOM, med sete i Göteborg. Miljøene rundt de nordiske filmtilsynsorganene har også skapt og forvaltet forskning og prosjekter av både teoretisk og praktisk art.
Mer om dette i årets fjerde Medier i Norden: Fokus.
Perspektiv
Vår korrespondent i Brussel, Anna Celsing, skriver i Medier i Norden: Perspektiv om det svenske formannskapet i EU, som tar til 1. januar 2001.
"Medieområdet ska ägnas stor uppmärksamhet, står det i programmet för Sveriges ordförandeskap i EU:s ministerråd 1 januari - 30 juni 2001. Att Sverige får igenom lika mycket som Frankrike lyckades med under sin jämförelsevis korta ordförandeperiod – augusti var ju semestermånad – är dock tveksamt. Men så är inte heller förutsättningarna desamma.
Genom sin storlek och tyngd i EU-politiken har Frankrike förstås helt andra möjligheter att driva igenom beslut. Sedan är ju också kultur en hjärtefråga i den franska politiken. I Sverige är det kanske inte alltid fallet", skriver Anna Celsing.
Vi minner om den (nesten) daglig oppdaterte nyhetsbulletinen Medier i Norden: Resymé.
Et e-postabonnement på Resymé kan være nyttig om man ønsker å holde seg ajour med hva som foregår i den nordiske mediesfæren.
Med vennlig hilsen
Terje Flisen
redaktør - Medier i Norden
Gå til innholdsfortegnelsen