Medier i Norden

Kjære Medier i Norden-lesere

I begynnelsen var Gutenberg-prosjektet. Så gikk det en tretti års tid. Da ble Microsoft Reader, Glassbook, Rocket eBook og enda flere skapt.

Vi snakker om elektroniske bøker, lesbare på skjerm. Lenge ansett som et felt for spesielt interesserte nerder med liten forståelse for menneskets begrensninger og behov. I denne sammenheng definerer vi "skjerm" både som en liten skjerm, på en håndholdt enhet, og som en stasjonær PC-skjerm. Men vi er mest interessert i de "rene e-bøkene", lest på spesielle leseplater. Innholdet, boken, kan som oftest lastes ned via internett, enten direkte til den håndholdte enheten eller via en stasjonær PC.

Det siste tiåret har det vært betydelig bekymring i verdens store avishus over hva nettpublisering vil føre til når det gjelder salg av trykte aviser. Foreløpig er bekymringen relativt ubegrunnet, siden papirformatet fremdeles viser seg å være overlegent i anvendbarhet for folk flest.

Det samme gjelder e-bøker. Så lange de ikke kan tas med overalt i alle situasjoner, vil papirets fordeler for de fleste være åpenbare. I alle fall når det gjelder skjønnlitteratur.

Både når det gjelder bøker og aviser venter man på "den digitale trykksverten og det digitale papiret", en kombinasjon av lette og fleksible, avis- og boklignende plastskjermer og trådløs nedlasting av innhold. Et stykke fram er det, men forskningen gjør stadige framskritt på dette feltet.

E-bok-pionér
Vi nevnte pionéren Gutenberg-prosjektet. Det er her ennå; opprinnelig et ganske smalt amerikansk universitetsbasert prosjekt. Grunnidéen er å digitalisere copyright-fri litteratur, og det er etter hvert blitt nesten tre tusen e-tekster (i vanlig tekstformat), gratis tilgjengelig for alle. Basen er fortsatt det amerikanske universitetsmiljøet, og prosjektet er, som det alltid har vært, avhengig av donasjoner for å holde det gående.

I dag er det ingen tvil om at store nordiske forlag tar e-bøker med i betraktning når de planlegger framtiden. Det er ikke helt tilfeldig at e-bokinteressen lot til å våkne for alvor våren og sommeren 2000. Da meldte Microsoft seg for alvor på banen, med sitt gratis leseprogram Reader. Dette kan brukes både på stasjonære PC-er og i Pocket-PC-verdenen; med små håndholdte enheter. Doc-programmet for Palm-enheter og Adobes Acrobat Reader er konkurrenter til Microsoft. For å nevne noen av de viktigste aktørene akkurat nå.

Standarder
Der Microsoft er med, ligger det sannsynligvis penger i luften. Men før det kan bli særlig med klingende mynt i kassene til opphavsmenn, forlag og andre aktører, må en rekke grunnleggende forhold avklares. Et slikt forhold er standarder; kan leseprogrammene konverteres på enkelt vis, uten at det åpner for piratkopiering? Den internasjonale organisasjonen Open eBook Forum (OeBF), støttet blant annet av de store forlagene, er et viktig forum, hvor diskusjonen stadig pågår om løsninger og muligheter.

De amerikanske nettbokhandlene Barnesandnoble.com og Amazon.com har alliert seg med henholdsvis Microsoft og Adobe. Dette er nok bare en foreløpig, taktisk posisjonering. For det er ennå et stykke tid før teknologi og innhold finner en syntese som gjør det interessant for et massepublikum å kjøpe det e-forlagene kan tilby.

Aktuell statistikk