Medier i Norden: Fokus

E-bokutviklingen er avhengig av standarder og opphavsrettsbeskyttelse  

Gyldne tider i vente?  

Omtrent slik var spørsmålene da Andersen Consulting underte det amerikanske markedet for "digital devices", det vil si apparater og nedlastingsmekanismer for digitalisert lyd, interaktiv TV og e-bøker.

Markedet for slik teknologi er dobbelt så stort i årene fram mot 2005 som det tidligere underelser har vist, konkluderer Andersen Consulting i rapporten. Den ble offentliggjort sommeren 2000, under tittelen "The Morphing Content Consumer: The Future of Digital Devices and Content".

Markedet for e-bøker i USA er beregnet til å være 2,3 milliarder USdlrs i 2005, med 28 millioner kjøpere det året.

Relevant for Europa
Tidligere års medieutvikling har vist at de europeiske og nordiske markedene ikke er så ulikt det amerikanske. Det er derfor grunn til å tro at rapporten har relevanse til utviklingen i Norden.

Mer enn halvparten av de spurte amerikanerne i alderen 15 - 55 år sa at de under "visse betingelser" i løpet av de fem kommende år ville bruke "digital devices" for å få tilgang til innhold som de fant underholdende.

"Visse betingelser" er blant annet et bredt utvalg på innholdssiden, muligheten til selv å kontrollere den nye teknologien fullt ut, og en enkel og lettforståelig bruksmåte.

Andre punkter av viktighet var at det digitale utstyret (devices) ikke må foreldes over natta, det vil si at det må utvikles faste standarder på et tidlig tidspunkt.

Ifølge rapporten fra Andersen Consulting er det ikke bare den klassiske avantgarden, som bare må ha de siste teknologiske nyvinninger som vil kjøpe leseplater og e-bøker.

Papirboka på museum i 2020?
Dick Brass, sjef for Microsofts teknologiavdeling, har også e-bokvyer, rapporterer Dagens Nyheter. Høsten 1999 ga han tilkjenne at det i 2001 vil bli distribuert én million e-bøker. 2002 er tallet én milliard. I 2006 åpner elektroniske kiosker hvor det selges e-aviser og e-tidsskrifter til forbipasserende. I 2008 selges like mye e-litteratur som papirbaserte bøker. I 2009 forlater de bestselgende forfatterne de tradisjonelle forlagene for å selge bøker direkte til leserne via nettet. Slik Stephen King faktisk allerede har gjort, med sin "Riding the Bullet" våren 2000.

2010 veier de nye leseplatene 200 gram og rommer flere bøker enn selv den største bokorm klarer å lese i løpet av livet. 2012 lanserer en kjempende papirbransje slagordet "Ekte bøker, fra ekte trær, for ekte mennesker." I 2020 er papirboka en museumsgjenstand. Mener Dick Brass, Microsoft.

Har (e-)boken en framtid? spør forfatterne av en utredning gitt ut ved svenske Södertörns högskola sommeren 2000. Her analyseres blant annet "E-bokens förutsättningar att lyckas på marknaden", og "Konsekvenser för förlag, bokhandeln, författare, läsare och pappersboken".

Forfatterne av utredningen er mest opptatt av leseplatene. "Pocketboken är billigare och mer portabel än den inbundna boken, men kan ändå inte ersätta ett halvfranskt band i bokhyllan. På ett liknande sätt tror vi att e-boken kommer att komplettera den tryckta boken utan att konkurrera ut den", konkluderer forfatterne av utredningen.

TF/Andersen Consulting/Dagens Nyheter

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus

E-bokforlaget - ingenting for den ukjente poet?  

Stephen King, skrekkbøkenes mester, er e-bokpionér, I flere omganger har han tilbudt bøker via internett. Det siste eksperimentet, høsten 2000, da han ville teste folks betalingsvilje ved å la dem laste ned kapitler fra ei ny bok og så betale etter nedlasting, var ikke helt vellykket. Men King gir ikke opp, noe hans forlegger sikkert ser på med blandede følelser.

For hva skjer om bestselgerne hopper over forlagsleddet, og tilbyr bøkene direkte til leserne, via nettet? I Sverige har suksessforfatteren Jan Gillou vært med på å starte Piratförlaget og der er han en av forfatterne, sammen med blant andre bestselgeren Liza Marklund. Høsten 2000 er e-bøker via internett et av forlagets tilbud til leserne. Om leserne liker å lese elektroniske utgaver av Gillou og Marklund vil vise seg.

Andre svenske forlag er basert helt på nettbokidéen. Det gjelder fremst Serum, med ca 20 e-bøker publisert i løpet av et drøyt år. Serum gir rom for både debutanter og etablerte forfattere, som Per Wästberg.

Mange varianter av e-bokforlag
Man skulle tro at alle nå kan åpne et e-bokforlag og selge bøker via internett. Men det er visse barrierer. Er man en totalt ukjent poet med enmannsforlag på internett, er det lite trolig at det kan bli storsalg. Man kan legge ut innholdet gratis, og glede seg over at fremmede mennesker kanskje leser poesien. Inntekter blir det i så fall ikke i overskuelig framtid, om ikke et anerkjent forlagsmenneske tilfeldigvis skulle dumpe innom og bli begeistret.

Annerledes, som sagt, med Stephen King og hans ettertraktede bøker. Også andre amerikanske suksessforfattere følger nå hans eksempel, med nettpublisering.

Om lag 400 kjøpere lastet ned og kjøpte Norges første rene e-bokutgivelse i løpet av september 2000. Ingvar Ambjørnsens kortroman "Dronningen sover" ble utgitt av Cappelen forlag, først som e-bok. Noen måneder senere kommer den som trykt bok. Et eksperiment, som vil bli fulgt av flere. Cappelen var ifølge Aftenposten fornøyd med salgstallene den første måneden, og vil følge opp med flere e-bøker. En annen variant: Forlagets lille ettbindsleksikon Cap-Lex er gjort tilgjengelig via internett, gratis takket være annonsefinansiering. Men dette er ikke en "ekte e-bok", siden den eksisterer bare på nettet.

Satser først på hånd- og fagbøker
I danske Gyldendal forlag hadde de færreste tro på e-bøker for et års tid siden. Men nå er tonen en annen. Forlagssjefen Stig Andersen er behersket entusiast, og tror ifølge Berlingske Tidende at Gyldendal vil satse først og fremst på elektroniske håndbøker og faglitteratur, med mulighet for nedlasting og stadig oppdatering via internett. Oppmuntrende signaler fra forsknings- og utviklingsmiljøene, som rapporten fra Andersen Consulting sommeren 2000, styrker Andersen i troen på at e-bøker blir et stort og viktig område. Men ikke så stort at omsetningen av papirbøkene trues. Andersen peker på en av konklusjonene i rapporten; at e-bøker i 2005 vil utgjøre ti prosent av det samlede boksalget. Bare 30 prosent av e-bøkene vil bli solgt på bekostning av tradisjonelle bøker.

TF/Berlingske Tidende/Aftenposten

Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus