I den ferskeste av de nordiske rapportene om emnet (Danmark) pekes det på at de sosiale aspektene ved utøvelsen av dataspill ikke må undervurderes.
Dataspill (computerspil/datorspel) brukes ikke bare av barn og unge, men det er denne målgruppen som fokuseres her. Søkelyset settes på noen rapporter og undersøkelser av ny dato, med hovedvekt på det nordiske og europeiske perspektivet. Mens den norske rapporten fra 1998 konsentrerer seg mest om juridiske og praktiske spørsmål ved en eventuell regulering, er den svenske fra 1999 i hovedsak en beskrivelse av ulike spill med voldelige innslag. Den danske fra 2000 er et mer dybdepløyende studium av barns fascinasjon av dataspill, og forsøker å gi svar på om spill med voldsinnslag kan anses som skadelige, isolert sett og i sammenheng med andre faktorer.
Ønsket om regulering og kontroll dukker relativt raskt opp nå et nytt medium lanseres. Mange bekymringer ble viet filmens framvekst på begynnelsen av det forrige århundret, og kontrollinstanser ble raskt etablert. Ikke bare innholdet kan være bekymringsfullt, men også det faktum at et medium opptar mye tid som kunne vært brukt til mer "verdifulle" sysler. Foreldre, lærere og myndigheter møtes ofte i felles uro over at barna påvirkes av krefter utenfor deres kontroll.
Rapportene som er kilden til denne utgaven av Fokus nyanserer bildet; det er ikke snakk om et enten-eller, men sannsynligvis om et både-og. Enkle teorier om stimuli og respons duger ikke som eneste forklaring til enkelte barns voldsutøvelse. Mekanismene er mer komplekse enn som så.
"Dataspill som medium har en relativt kort historie; fra den spede begynnelse på 60- og 70-tallet til 90-tallets eksplosjon i teknologi og spilltitler. På tross av fellestrekk med både eldre spillformer og tradisjonelle bildemedier dreier det seg her om fremveksten av et helt nytt medium basert på datateknologien", peker Statens filmtilsyn (Norge, underlagt Kulturdepartementet) på i forbindelse med presentasjonen av rapporten Regulering av dataspill (1978).
Mediepanikk?
"Det er ikke uvanlig at fremveksten av et nytt medium ledsages av bekymring fra myndigheter, organisasjoner og personer som er urolige for den påvirkning den yngre generasjon kan utsettes for. Dette fins det tradisjoner for allerede fra Gutenbergs trykkpresse til film, tegneserier, video og internett. En viss mediepanikk har vi også sett i forhold til dataspill. Det dreier seg gjerne om barn som har fått tilgang til voldelige dataspill, og rapporter i pressen om spillenes skadevirkninger.
På den annen side skal man selvsagt ikke utelukke at det er sider ved de nye mediene som kan ha uheldige virkninger. Innholdet i enkelte dataspill kan stride mot alminnelige samfunnsnormer. Som i bildemediene generelt gjelder dette spesielt fremstillinger av vold og sex, samt moralsk tvilsomme handlinger. Hensynet til beskyttelse av barn og unge tilsier at dette må tas på alvor. Det eksisterer også et stort informasjonsbehov når det gjelder dette nye mediet; både blant politikere, foreldre, pedagoger og andre som er opptatt av barn og unges mediebruk. I denne utredningen er det vår hensikt å foreta en nøktern og kritisk undersøkelse av dataspillmediet for å bidra til en saklig debatt om behovet for regulering av markedet", heter det i presentasjonen av rapporten fra Statens filmtilsyn.
Mange elementer
"I modsætning til hovedparten af den eksisterende forskning har undersøgelsen
ikke alene fokuseret på de voldelige elementer i computerspil. I overensstemmelse
med kommissoriet er det undersøgt, hvilken rolle disse elementer
har i relation til computerspil betragtet som spil og til de sociale aspekter
omkring computerspil", heter det i konklusjonen til
rapporten bestilt av Medierådet for børn og unge (Danmark), som ble presentert i februar 2000; "Det er bare noget, der er lavet...", Børn, computerspil, vold og virkelighed, Birgitte Holm Sørensen og Carsten Jessen.
Denne rapporten går langt i retning av å nedtone de uheldige sidene ved dataspill, noe som fikk kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen til å fastslå "... at en ny dansk mærkningsordning vil være meget vanskelig at gennemføre rent praktisk. Og da de fleste spil allerede er omfattet af ELSPA-mærket (europeisk bransjemerking, red. anm.), bør man fortsætte ad den vej ved at udbrede kendskabet til ordningen".
Kulturministeren uttalte videre ifølge pressemeldingen fra ministeriet: "Jeg har selv været bekymret over de mange voldelige computerspil, men føler mig beroliget af rapporten. Jeg mener dog fortsat, at vi skal informere om uegnede spil og forsøge at beskytte børn mod dem. Men jeg er tryg ved, at det kan ske gennem et samarbejde med branchen og den allerede eksisterende mærkningsordning."
Kritiske røster hevet seg da rapporten ble lagt på bordet. Lektor ved Vordingborg Statsseminarium, Peter Schultz, mente ifølge Berlingske Tidende at rapporten gir et for positivt bilde av forholdene.
"At lade børn spille computerspil mange timer i træk, f.eks. på en computercafé, uden at de tager en pause fra skærmen for at lave noget andet, er ikke sundt", sier Schultz, som blant annet har erfaring med sansemotorikk.
"Jeg kan ikke forestille mig, at det er sundt for børn i så tidlig en alder at sidde stille foran et apparat, der i forvejen giver voksne en række arbejdsskader. Børn er ikke skabt til at sidde stille," sier Peter Schultz til Berlingske Tidende.
"... Forfatterne til den nye rapport, lektor Carsten Jessen og lektor Birgitte Holm Sørensen fra Danmarks Lærerhøjskole, kan godt forstå bekymringen. De tror da også, at det er vigtigt, at forældre som led i opdragelsen gør sig klart, hvilke grænser de vil sætte, når det kommer til computerspil. Og sørger for, at barnet også laver andre ting end at rive i et joystick", skriver Berlingske Tidende.
Monstermassakern
Det svenske Våldsskildringsrådet (Rådet mot skadliga våldsskildringar, underlagt Kulturdepartementet) har også viet dataspill oppmerksomhet, blant annet i rapport nr 22 fra Våldsskildringsrådet ( Monstermassakern, Datorspelens lockande värld, Jan Christofferson, desember 1999).
Monstermassakern "... är en studie av våldsamma dator- och TV-spel på den svenska marknaden. Studien är den första i sitt slag, då mycket lite forskning hittills bedrivits på området", heter det i Våldsskildringsrådets omtale av rapporten.
"Jan Christofferson konstaterar att de flesta datorspelen på marknaden inte innehåller våldsskildringar, men att det ändå finns ett flertal spel med inslag av våld. Monstermassakern är en genomgång av ett antal spel som innehåller våld, och vilka är representativa för de spelgenrer som allmänt förknippas med datorspelsvåld".
Vi går i denne utgaven av Fokus ikke spesielt inn på de tekniske aspektene ved dataspill. I dag er de ofte basert på PCer med CD-ROM eller dedikerte TV-spillmaskiner av typen Playstation. DVD er neste steg, og med bredbånd under utbygging i de nordiske land kan man regne med at spill via internett blir svært vanlig i løpet av få år. Om dette får innvirkning på de sosiale aspektene ved dataspillingen, noe som den danske undersøkelsen betoner, er usikkert.
TF/Statens filmtilsyn/Medierådet for børn og unge/Våldsskildringsrådet
Gå til innholdsfortegnelsen for Fokus
