"Jeg synes, børn har krav på at have en barndom. Lige nu kryber kommercialiseringen ind over børnene fra alle sider. Det gør børnene til forbrugere i en alder af tre år. Eller tidligere. Og det er jo ikke forbrugere vi skal opdrage dem til at være", sier kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen til Aktuelt Online.

Avisen skriver at kulturministeren nå vurderer å helt forby TV-kanalene å vise reklame i forbindelse med barneprogrammer. "En meningsmåling fra analysebureauet Sifu Research & Consulting Danmark viser, at halvdelen af befolkningen ønsker et forbud mod tv-reklamer, der henvender sig til børn, og at to tredjedele vil have strammer regler. Forslaget bliver støttet af politikerne fra SF og Enhedslisten", skriver Aktuelt Online.

Les artikler om barn og TV i Aktuelt Online.

Kilde: Aktuelt Online

EU-kommisjonen la 18. november fram et direktivforslag, (Legal Framework for the development of Electronic Commerce) som skal legge forholdene til rette for et indre marked for elektronisk handel.

Berlingske Tidende siterer jurist i Forbrugerrådet Mette Reissmanns: "Det er et problem, at forbrugerne er meget bedre beskyttet i den virkelige verden end i cyberspace.

Og Forbrugerrådet er her helt på linie med sin europæiske paraply- forbrugerorganisation BEUCs (Bureau Européen des Unions de Consommateurs) holdning til kommissæren for det indre marked, Mario Montis forslag.

Hvis Ministerrådet godkender forslaget, betyder det, at virksomheder, som vil udbyde elektroniske tjenester i andre lande, kun skal overholde deres eget hjemlands love.

Og de enkelte EU-lande må ifølge forslaget ikke kunne ligge hindringer i vejen for etableringen af en Internet-tjeneste, medmindre den strider mod `offentlighedens interesser`, og det bliver Kommissionen, der afgør, om det er tilfældet fra sag til sag.

`Direktivforslaget er præget af en primitiv holdning til national kontrol med markedsføring og reklame inden for elektronisk handel i EU,` hedder det i en pressemeddelse fra Beuc. Organisationen finder det urimeligt, at forbrugerne dermed er tvunget til at kende regler og love i samtlige EU-lande, for at vide hvor de står juridisk, når de handler på Internettet", skriver Berlingske Tidende.

Gå til oversikten Electronic commerce and the European Union

Hent .pdf-versjon av pressemelding om Legal Framework for the development of Electronic Commerce

Kilde: Berlingske Tidende

"Forhandlingerne mellem partierne om fordeling af radiokanaler ser nu ud til at munde ud i, at Danmarks Radio får tilladelse til at sende på den fjerde radiokanal, mens den femte kanal skal benyttes af kommercielle radiostationer. Stationerne skal etablere en nyhedstjeneste, der matcher Danmarks Radio i kvalitet", skriver Berlingske Tidende.

Representanter for både DR og Radio 2 uttrykker glede over utviklingen, men venter på den endelige bekreftelse når forhandlingene er avsluttet.

Kilde: Berlingske Tidende

"De netop afsluttede aftaler om finansloven for 1999 betyder, at der bliver flere penge til vigtige, kulturpolitiske kerneområder", heter det i en pressemelding fra Kulturministeriet.

"Først og fremmest sikrer aftalen, at regeringens planer om at øge filmstøtten nu bliver ført ud i livet. Støtten bliver forøget med 50 mio. kr. i 1999, med 100 mio. kr. i år 2000 og herefter med 150 mio. kr. Den øgede støtte skal bruges til en bred satsning på både spillefilm, kort- og dokumentarfilm, tv-fiktion og nye medier", heter det i pressemeldingen.

Les Det Danske Filminstitut - Handlingsplan 1998-2002

Kilde: Kulturministeriet

1999 er av FN erklært som de eldres år. I Island har de ansvarlige for eldreåret og den islandske skolen for handel og datautvikling undertegnet en avtale om å skape et eget prosjekt for å trekke eldre mennesker med i IT-utviklingen. Den informasjonsteknologiske utvikling kan ha utvidet gapet mellom generasjonene, skriver Daily News from Iceland.

Prosjektet får støtte fra flere islandske banker. Det vil bli holdt prøvekurs for å teste hvordan eldre best kan gis en innføring i IT-samfunnet, kurs som vil danne basis for permanente ordninger i framtiden.

Kilde: Daily News from Iceland

Siden Icelandair for en tid tilbake - som pionér på området - begynte å selge billetter via Internett, har salget stadig økt, og det nettbaserte salget vil i år bli ca 4,3 millioner USdlr. Dette er én prosent av totalsalget av billetter. Neste år beregnes det at Internettsalget vil utgjøre tre prosent av totalsalget. Icelandairs salgsdirektør Sigmundur Halldórsson sier at www.icelandair.is er det tredje mest besøkte nettstedet i Island, etter Morgunbladid og Vísir. Hver dag besøker ca 3.000 brukere nettstedet, av dem er 80 prosent utenlandske.

Halldórsson sier at andre flyselskaper regner med å kunne oppnå en andel på 10 prosent av billettsalget via Internett. Icelandair har større forhåpninger; få land slår Island når det gjelder Internett-abonnementer per capita.

Kilde: Daily News from Iceland

"Kulturdepartementet mener NRK bør stilles friere når det gjelder forretningsvirksomhet for å møte den stadig økende mediekonkurransen. Forutsetningen er at programprofilen i NRKs allmennkanaler ikke blir kommersialisert, og at nye forretningsaktiviteter ikke blir subsidiert av lisensmidler. Økte inntekter må føres tilbake til programproduksjon. Departementet understreker at de foreslåtte endringer i kringkastingsloven som nå er sendt på høring, vil bidra til å styrke NRKs rolle som Norges mest sentrale allmennkringkaster", heter det i en pressemelding fra departementet.

Kulturdepartementet har lagt fram et høringsnotat som innebærer endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting, lovens paragrafer 6-1 og 6-4.

Høringsfristen er 20. januar 1999 og det regnes med en Stortingsbehandling i løpet av våren.

"- Det viktigste med forslaget er at det blir lettere for NRK å forsvare sin stilling som allmennkringkaster. Dette betyr ikke et kommersielt NRK – det åpner først og fremst muligheter for NRK Aktivum, sier kringkastingssjef Einar Førde i en kommentar til NRKInfo.

"- På styremøtet 11. desember skal vi starte en diskusjon om en omfattende gjennomgang av Aktivums virksomhet og den økte friheten. Vi er tilfreds og ser på dette som et håndslag til NRK", sier Førde.

"- Dette er veldig motiverende for oss", sier Bjørn Suhrke som er midlertidig ansatt som administrerende direktør i NRK Aktivum, til NRKInfo. "Han er svært fornøyd med at Kulturdepartementet i stor grad har samme syn som NRK på forretningsdrift".

Departementets høringsnotat kommer beleilig for NRK og de øvrige nordiske public service-selskapene. De nordiske kulturministrene møtes i København 4. desember, og der blir de forelagt en henstilling fra public service-sjefene:
"Med vekselvis pekefingre og foldede hender møter kringkastingssjef Einar Førde og hans nordiske kolleger (i dag) de nordiske kulturministrene i København. Public service-selskapene i Norden - BBCs småbrødre - ber om politisk støtte for sitt omfattende opplegg for å mestre den digitale utfordring", skriver Aftenposten.

"... De (public service-selskapene) ber også om penger. I en skriftlig henvendelse til kulturministrene, understrekes det at det blir stadig vanskeligere å regulere radio og fjernsyn med lov. Derfor mener kringkastingssjefene at de politiske myndigheter ikke minst må bidra finansielt for å kunne bremse de store internasjonale aktørenes erobring av de nordiske markedene", skriver Aftenposten.

Les pressemeldingen fra Kulturdepartementet.

Les høringsnotatet fra Kulturdepartementet.

Kilde: Kulturdepartementet/NRKInfo/Aftenposten

"Kulturdepartementet foreslår en klargjøring av reglene for forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap i radio og fjernsyn", heter det i en pressemelding.

"Forslaget innebærer et lovforbud mot slik reklame. Nå framgår forbudet av forskrift til kringkastingsloven. De to foreslåtte alternativene er enten et generelt forbud i kringkasting eller at slik reklame blir forbudt i fjernsyn, og tillatt i radio. Departementet foreslår også klarere retningslinjer for Forbrukerombudets tilsyn med at reglene for reklame i kringkasting blir fulgt.

Bakgrunn for forslaget til endringer i kringkastingsloven og markedsføringsloven er bl.a. at et flertall i Stortinget flere ganger har gitt uttrykk for at denne typen reklame bør være forbudt.

I høringsnotatet som nå er sendt ut, fastslår departementet at ved å tillate slik reklame kan ressurssterke grupper få større muligheter enn andre til å markedsføre sine synspunkter. Det blir vist til de høye kostnadene ved å produsere og kjøpe sendetid for reklameinnslag i fjernsyn. Dessuten blir kringkastingsmediet generelt ansett for å ha større påvirkningseffekt enn andre medier. Departementet understreker at motargumentene er mindre tungtveiende for reklame i radio enn for fjernsynsreklame.

Blant høringsinstansene er presseorganisasjonene, NRK, TV2, P 4, andre mediebedrifter, de politiske partier og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Høringsfrist er 20. januar 1999", heter det i pressemeldingen.

Høringsnotatet blir lagt ut på: http://odin.dep.no/kd/hoering

Kilde: Kulturdepartementet

Statens Medieforvaltning fattet den 30. oktober et vedtak som påla NRK å avvikle ulovlige reklamesendinger på tekst-TV innen 1. januar 1999. NRKs klage ble sendt 23. november, og er nå til behandling i Statens Medieforvaltning, skriver NRKInfo.

"... Selskapet bak TV2s tekst-TV - Net 2 Interaktiv - fikk forvaltningen til å se nærmere på virksomheten på NRK Tekst-TV. Selskapet har i lengre tid hevdet at NRK selger ulovlig reklameplass og at de priser tjenestene så lavt at det umulig for TV2s tekst-TV å konkurrere.

I brevet til NRK skriver Statens Medieforvaltning at "Selv om selskapenes (= selskapene som informerer på NRK Tekst-TV. red.anm.) produkter og tjenester ikke markedsføres direkte, må opplysningene på tekst-TV likevel regnes som en del av selskapenes samlede markedsføringsaktiviteter". På den bakgrunn hevder Statens Medieforvaltning at betalt informasjon på tekst-TV må regnes som reklame etter Kringkastingsloven og er dermed ulovlig."

NRK legger hovedvekt på to punkter i sin klage, skriver NRKInfo:
1. Tekst-TV kan vanskelig defineres som kringkasting.
2. Den aktuelle informasjonsspredningen kan vanskelig defineres som reklame.

Les NRKInfos melding og NRKs klagebrev.

Kilde: NRKInfo

"Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og høyrepartiene på Stortinget fører til 18 prosent kutt i pressestøtten", skriver Dagsavisen.

"­ Dette er dramatisk," sier Kurt Borgen, administrerende direktør i Norske Avisers Landsforening, til Dagsavisen/APOR. Han refererer til at det er flertall på Stortinget for å kutte 35 millioner kroner av de 194 millionene som var regjeringens eget forslag til produksjonsstøtte for aviser. Borgen frykter at minst en avis må legge ned driften i 1999.

"Statssekretær Per-Kristian Skulberg i Kulturdepartementet sier til APOR at regjeringens syn, at pressestøtten er viktig, ligger fast.

- Men når det ble bredt flertall i Stortinget for å nulle ut forslagene om økte skatter og avgifter, så måtte det kuttes i departementenes budsjetter. I Kulturdepartementets budsjett er det derfor kuttet 35 millioner på pressestøtte, sier Skulberg. Statssekretæren varsler at kuttet gjør det nødvendig med en snarlig gjennomgang av forskriftene for pressestøtte. ­ Vi må legge om ordningen slik at vi i størst mulig grad når de økonomisk vanskeligstilte avisene", sier Skulberg til APOR.

Statskonsult har tidligere foreslått at aviser med opplag mellom 4.000 og 6.000 skal miste sin støtte, skriver NTB. Hvis departementet velger en slik linje, vil det bety en lettelse for storbyavisene. For kulturminister Anne Enger Lahnstein er imidlertid ikke et slikt valg like enkelt ettersom de fleste aviser av denne typen ligger i distrikts-Norge.

Kulturministeren gir uttrykk for at når det først måtte kuttes i departementets budsjett, satte hun alt inn på å skjerme kunst- og kultursektoren.

Ifølge NTB ber Norsk Journalistlag (NJ) partiene på Stortinget om å opprettholde pressestøtten på dagens nivå i sitt endelige budsjettvedtak. "- Det er viktig for mediemangfoldet å beholde pressestøtten i en tid med økende kommersielt press på alle kanter. NJ mener at dette kulturpolitiske virkemidlet må viderutvikles, slik at det sikrer at publikum over hele landet har reelle muligheter til å velge mellom medier, uttaler NJ-leder Diis Bøhn. Hun mener at pressestøtten også er med på å sørge for at språket overlever", skriver NTB.

Kilde: Dagsvisen/APOR/NTB

"Kampen mot piratkort trappes ytterligere opp. I Norden taper TV-distributørene og kringkastingsselskapene om lag en halv milliard kroner i året på ulovlige TV-smartkort som florerer i markedet", skriver Dagsavisen.

"NRK, TV 2, TVNorge og TV3 og distribusjonsselskapene Viasat og Canal Digital, samt flere andre aktører, har i fellesskap etablert organisasjonen STOP i kampen mot ulovlig utnyttelse av TV-signaler. Ved hjelp av piratkort kan husstander med parabol eller kabelanlegg ta inn betal-TV gratis. Disse piratkortene, også kalt TV-smartkort, kan kjøpes både via internett og gjennom annonser i avisene," skriver Dagsavisen.

800 privatpersoner er bøtelagt i Norge de siste årene for bruk av piratkort. Nylig ble en mann dømt til åtte måneders fengsel og inndragning av 1,9 millioner kroner for salg av slike kort, og et kabel-TV-selskap fikk en bot på 120.000 kroner for å ha distribuert kanaler uten avtale med rettighetshaveren.

Kilde: Dagsavisen

"Salget av norskproduserte plater har falt til et historisk lavmål. Norske plater står nå bare for 16 prosent av totalsalget i Norge", skriver NTB/Dagens Næringsliv.

Utenlandsproduserte samleplater selger som aldri før, mens de de norskproduserte platene havner langt nede på salgslistene. De norske platenes andel av totalsalget har de siste ti årene ligget på mellom 21 og 28 prosent.

Årsaken til det bedrøvelige resultatet i år er at de multinasjonale selskapenes satser på samleplater som annonseres på TV og dermed får publikums oppmerksomhet, sier daglig leder Jan Paulsen i Fono, de uavhengige plateselskapenes organisasjon i Norge, til NTB/Dagens Næringsliv.

Kilde: NTB/Dagens Næringsliv

Til tross for et økende antall radio- og TV-kanaler, Internett og stadig nye magasiner for alle interesseretninger, leser nordmenn aviser som aldri før, slår Knut-Arne Futsæther i Norsk Gallup Institutt AS fast. Han er instituttets forskningsleder for medier.

"Mens aviser taper terreng i mange vestlige land, har tendensen i Norge gjennom 1980-tallet og fram til i dag forsterket norske avisers særstilling. Ni av ti nordmenn (91%) leser minst en avis en gjennomsnittlig dag, noe som plasserer Norge på verdenstoppen i avislesing. Hele 87% av tenåringene leser minst en avis daglig. Det er altså ikke riktig at ungdommen har sluttet å lese aviser", skriver Futsæther i en artikkel med tittelen "Fragmentering av medielandskapet og oppsplitting av publikum".

Les "Fragmentering av medielandskapet og oppsplitting av publikum".

Nyeste utgave av Norsk Gallups løpende kartlegging av det norske folks medievaner; Forbruker & Media (F&M), bekrefter inntrykket av nordmenn som et avislesende folk, skriver Aftenposten.

Les artikkel i Aftenposten.

Kilde: Norsk Gallup Institutt AS/Aftenposten

"En kraftig ökning av stödet till svensk film - från nuvarande 302 miljoner per år till 436 miljoner kronor. Detta betyder att svensk film under den kommande avtalsperioden tillförs ytterligare 700 miljoner. Det är förslaget från Filmutredningen som på måndagen (30.11) överlämnades till kulturminister Marita Ulvskog", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.

"Enmansutredaren PO Enquist föreslår ett nytt filmavtal som ökar stödet till produktion med 45 procent från dagens 164 miljoner kronor till 237 miljoner kronor. Den största satsningen sker dock på distributionen - en ökning med hela 120 procent från 62 miljoner kronor till 133 miljoner kronor.

Det nuvarande efterhandsstödet försvinner och ersätts med sju olika former av förhandsstöd. Två fonder om 55 miljoner vardera bildas där den ena styrs av en konsulent som idag och den andra av en nämnd. En tredje fond, Film och TV-fonden bildas genom att SVT avsätter 35 miljoner kronor och staten lika mycket. Detta innebär att det direkta produktionsstödet till svensk långfilm ökar till sammanlagt 180 miljoner kronor, en ökning med omkring 50 miljoner kronor.

En fjärde fond om 25 miljoner kronor ger stöd till kort- och dokumentärfilmer. Vidare skapas en ny utvecklingsfond om 15 miljoner för att utveckla filmprojekt.

Ett företagsstöd till producenter eller grupper av producenter föreslås också. Dessa kan få ett stöd om maximalt 1 miljon kronor per år i tre år, sammanlagt 7 miljoner kronor", heter det bl.a. i pressemeldingen.

Les pressemeldingen.

Ny svensk filmpolitik - SOU 1998:142 (.pdf-fil)

Kilde: Kulturdepartementet

"Det blir inga digitala TV-sändningar från årsskiftet", skriver TT/Dagens Nyheter.

"Bristen på digitala mottagare gör att regeringen troligen skjuter upp sändningsstarten tre månader. -Vi vill att sändningarna kommer igång så snart som möjligt men vi måste beakta verkligheten som den ser ut, sier Ann-Christin Nykvist, statssekretær i Kulturdepartementet til TT.

"Nykvist, som är ansvarig för det statliga digital-TV-projektet, vill nu skjuta fram sändningsstarten några månader. Februari eller mars anser hon vara en rimlig starttid. Då skulle även en bättre teknik kunna användas i det digitala marknätet.

... Nokia, (som) tillverkar den lilla tillsatsen, har fått leveransproblem och först i februari kommer mottagarna att finnas ute i handeln i någon större omfattning."

26. november møtte Ann-Christin Nykvist representanter for fire av digital-kanalene, Canal+, Kanal5, TV3 og TV8. De henviste ikke bare til mangelen på digitale mottakere, men også at det er viktig at alle kanaler begynner å sende samtidig.

SVT24, Kunskaps TV og Cell har tidligere meddelt at de ønsker å starte sendinger tidligere enn beregnet, noe de andre ikke ser på med blide øyne.

"Hur länge kanalerna skjuter upp sina sändningar kan man ännu inte säga, men under presskonferensen räknade de upp flera villkor som först måste infrias. Bland annat anser de att de är missgynnade av Senda, det företag som bildats för att administrera det digitala marknätet. Bolaget, som delvis ägs av TV4, är inte neutralt, anser de", skriver TT/Dagens Nyheter.

KIlde: TT/Dagens Nyheter

"Den som utan samtycke nämner andra vid namn på en Internetsida behöver inte vara rädd för åtal och straff, trots att det strider mot nya personuppgiftslagen", skriver Svenska Dagbladet.

"- Jag tänker ha en liberal tolkning och använda mitt sunda förnuft, säger Datainspektionens chef Ulf Widebäck.

Personuppgiftslagen (pdf-dokument) som trädde i kraft i oktober har kritiserats för en av sina paragrafer, som säger att datoriserade personuppgifter inte får lämnas ut till något land utanför EES-området (EU och Efta) utan att personerna i fråga gett sitt samtycke. Eftersom namn är en personuppgift är det brottsligt att nämna andra vid namn på Internet, som ju når långt utanför EES.

I protest mot lagen har flera privatpersoner anmält sig själva till Datainspektionen, och erkänt att de nämner andra vid namn på Internet utan deras samtycke. Inspektionen har också fått anmälningar mot exempelvis bibliotekens listor på Internet över böcker och deras författare. Ingen av anmälningarna kommer att lämnas till åklagare.

- Ingen åklagare skulle ändå väcka åtal, gissar Ulf Widebäck. Regeringen har gett Datainspektionen i uppdrag att utreda om det går att göra undantag i personuppgiftslagen för harmlösa uppgifter, som namn. Uppdraget ska redovisas den 1 mars nästa år.

... Personuppgiftslagen bygger på ett EU-direktiv som kom till långt innan Internet var så utbrett som nu. Ulf Widebäck förstår dem som anser att lagen fått underliga konsekvenser för Internetanvändare. - Utvecklingen har gått så fort, lagstiftningen täcker inte vad folk i gemen tycker, konstaterar Ulf Widebäck."

Kilde: Svenska Dagbladet

"8,6 pct. af alle ansatte i den private sektor i Norden arbejder inden for IT-erhvervene", heter det i en pressemelding fra Nordisk Ministerråd i forbindelse med offentliggjørelsen av rapporten "The Information and Communication Technology Sector in the Nordic Countries". Den første totaloversikten over den private IT-sektoren i Norden utgis av Nordisk Ministerråd, og er resultatet av et samarbeid mellom de nordiske statistikkinstitusjonene.

"Sverige er længst fremme. Her arbejder 10,5 pct. af den private arbejdsstyrke med IT og kommunikationsteknologi, mens Norge står relativt svagest. I Norge arbejder 6 pct. af de privat ansatte inden for disse branche", heter det videre i pressemeldingen.

"Over 440.000 nordboer var i 1996 ansat i IT-erhvervene, dvs. virksomheder inden for IT, tele- og elektronikindustrien. 121.000 arbejder inden for produktion, mens 322.000 er ansat inden for service. IT-erhvervenes samlede omsætning i Norden er på over 690 mia. DKK.

Branchen er dynamisk. I 90'erne har væksten i IT-erhvervene været større end væksten i den private sektor i øvrigt. Væksten er særlig markant i Sverige og Finland. Fx. har de svenske produktionsvirksomheder fordoblet omsætningen mellem 1993 og 1996.

IT-erhvervene er karakteriseret ved koncentration på få og store virksomheder. I Sverige og Finland arbejder langt over 80 pct. af de ansatte inden for IT-industrien på virksomheder med over 100 medarbejdere. De mindre virksomheder står til gengæld stærkt inden for service.

IT-erhvervene er vidensintensive. Op mod hver femte ansat har en lang videregående uddannelse. De unge står stærkt: omkring 40 pct. af de ansatte er under 35 år. Mandlige ansatte dominerer - dog ikke mere, end at hver tredje IT-medarbejder i Norden er en kvinde", heter det i pressemeldingen.

"The Information and Communication Technology Sector in the Nordic Countries" koster 100 DKK inkl. moms og fås hos Nordisk Ministerråd, tel + 45 33 96 04 13, mail: sss@nmr.dk

Ytterligere informasjon: Prosjektleder Peter Bøegh Nielsen, Danmarks Statistik + 45 39 17 31 11, eller rådgiver Henrik Egede, Nordisk Ministerråd + 45 33 96 03 32.

Kilde: Nordisk Ministerråd

"Kulturministrene i Norden vil strekke seg langt for at NRK og de andre nordiske almenkringkasterne skal overleve den digitale fremtid", skriver Aftenposten.

Under kulturministrenes møte i København 4. desember, la de nordiske public service-selskapene fram utfordringene de står overfor i de kommende årene.

"Almenkringkasterne vil bl.a. begynne med betal-TV, ha muligheten for å danne felles aksjeselskaper og delta kommersielt i større internasjonale sammenhenger", skriver Aftenposten.

"- Vi må gi dem større frihet til å kunne klare seg i den internasjonale konkurransen", sier Danmarks kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen til Aftenposten.

"- Vi må ikke være for fastlåste. Samtidig må vi ikke gå så raskt frem at public service-selskapene blir som et hvilket som helst kommersielt selskap", sier Sveriges kulturminister Marita Ulvskog til Aftenposten.

"- Hvis public service-selskapene sier at de vil danne et selskap for å sikre nordisk kulturell innflytelse, vil det være vanskelig for kulturministrene å si nei til det, sier Islands kulturminister Björn Bjarnason."

Les artikkelen i Aftenposten.

Kilde: Aftenposten

Å ta opp TV-programmer på videokassetter kan bli ulovlig, om kampanjen for en "fair practice"-klausul i EUs direktiv om "Copyright and Related Rights in the Information Society" lykkes, skriver BBCNews. Direktivet er ment å ramme piratkopiering og beskytte rettighetshavere.

Også kopiering av musikk fra CD-plater til lydkassetter kan komme til å bli rammet. I begge tilfelle er det snakk om privatpersoners kopering til personlig bruk.

Det opprinnelige direktivforslaget, datert desember 1997, åpner for at EU-landene som ønsker det, fortsatt kan tillate privat kopiering. EU-parlamentet behandler for tiden direktivforslaget. Parlamentet skal også behandle to traktater fra WIPO (World Intellectual Property Organization), inngått under WIPOs konferanse i desember 1996: Traktaten om opphavsrett og traktaten om utøvende kunstnere og fonogrammer.

Les Copyright and Related Rights in the Information Society - Proposal for Directive.

Kilde: BBCNews

"EU-landene mislyktes fredag (27.11) med å bli enige om hvordan de skal håndtere digitale signaturer. Landene er uenige om det er EU eller markedet som skal spesifisere tekniske krav til systemet som skal gå god for signaturenes ekthet", skriver Aftenposten/Oriogo.

Frankrike, Tyskland og Italia mener at det er EUs oppgave å fremsette de tekniske spesifikasjonenene til godkjenningssystemene. Bare på denne måten kan systemet få brukernes tillit. Derimot mener Storbritannia, Finland og Sverige at slike tekniske krav skal settes av markedet og ikke styres av EU", skriver Aftenposten/Origo.

Direktivforslaget som diskuteres kalles "Towards A European Framework for Digital Signatures And Encryption".

Kilde: Aftenposten/Origo

"De statlige franske allmennkringkasterne skal ikke få anledning til å tjene så mye på reklame som de har gjort til nå. Regjeringen vil ikke tillate mer TV-reklame enn 5 minutter i timen mot 12 minutter nå", skriver NRKInfo.

"... Statsminister Lionel Jospin har begrunnet endringene med at han synes de statlige allmennkringkasterne er blitt for avhengig av reklameinntekter. Han mener dette ikke er forenlig med oppgavene for allmennkringkasting.

I dag får France 2 48 prosent av sine inntekter fra reklame mens 47 prosent kommer fra lisens. France 3, som har de regionale programmene, har 30 prosent reklameinntekter og 60 prosent lisensinntekter. De to andre kanalene, La Cinquième og Arte, har neste bare lisensinntekter.

Basert på fjorårets inntekter, vil dette utgjøre 2,2 milliarder franc. Det er regjeringens hensikt å overføre midler over statsbudsjettet og ikke ved en økning i lisensen som kompensasjon for reduksjonen i reklameinntektene.

Dette forslaget er en del av regjeringens arbeid med å endre medielovgivningen. Det blir videre foreslått at allmennkringkasterne France 2, France 3, undervisningskanalen La Cinquième og den fransk-tyske kulturkanalen Arte skal samles i et holdingselskap med et styre på 12 medlemmer", skriver NRKInfo.

Kilde: NRKInfo

"Datajätten IBM samarbetar med skivbolagen Sony, Warner, EMI och Universal om att ladda ner musik från Internet", skriver Dagens Nyheter.

"Musikindustrin har länge ansett att distribution av digitala inspelningar direkt till konsumentens dator både varit ett hot och en kommersiell möjlighet. Nyligen blev det rabalder när ett domstolsbeslut i USA innebar att det blev lagligt att sälja Rio, en portabel apparat som gör det möjligt att ladda ner (oftast illegal) musik från Internet."

Nå har IBM utviklet et system; Madison project, som fører til at plateselskapene kan hoppe over detaljhandlerne. Financial Times regner med at en tredjedel av platesalget i USA vil gå via Internett innen ti år.

Kilde: Dagens Nyheter