Islands industriminister Finnur Ingólfsson har gjort forberedelser til lovendringer som gjør det mulig å gi filmselskaper en skatterefusjon på 12 prosent av utgiftene i forbindelse med å lage film i Island. Medier i Norden: Resymé har tidligere skrevet om islandske byggeplaner i forbindelse med mulige nyetableringer i filmindustrien.

I 2002 vil refusjonen synke til ni prosent, men signalene er likevel klare: Island ønsker å fremme filmindustrien gjennom å gi den gunstige vilkår.

Det amerikanske produksjons- og distribusjonsselskapet Miramax har ventet på disse nyhetene. Morgunbladid skriver, ifølge Daily News from Iceland, at selskapet må ta en avgjørelse 15. mars om det skal gå videre med planene om å lage filmen Highlander 4 i Island. Filmens stjerner er blant andre Christopher Lambert og Sean Connery. Et annet selskap, Shooting Gallery, med Oscar-belønnede Sling Blade bak seg, er også interessert i å lage film i Island, men det foreligger ingen detaljer om dette prosjektet.

Magnús Bjarnason, islandsk handelsattaché med base i New York, mener at skatterefusjon vil gi utenlandske filmselskaper en oppmuntring til å produsere film i landet. Bjarnason regner med at de totale kostnadene for en Miramax- eller Shooting Gallery-produksjon vil være mellom 10 og 20 millioner USDlr. To produksjoner i Island vil føre til at om lag 20 millioner USDlr brukes i landet. Ikke bare den islandske filmindustrien vil nyte godt av dette av dette, men hele servicenæringen.

Kilde: Daily News from Iceland

De første islandske æresprisene for dataprogrammer ble nylig delt ut. Selskapet Opin Kerfi hf., ble tildelt prisen for beste dataselskap, og dets grunnlegger og eier, Fridrik Skúlason, fikk en individuell hedersbevisning, skriver Daily News from Iceland.

De nye prisene skal deles ut årlig, og bak dem står flere IT-grupperinger, som Rafidnadarsamband (fagforeningen for elektroteknikere), tidsskriftet Tölvuheimur (Hjemme-PC), de elektrotekniske skolene og høyskoler for handelsutdanning og informasjonsteknologi.

Skúlason ble hedret for sine innovative idéer, blant annet pionérinnsatsen for å ta i bruk internett som salgskanal. Andre vinnere: Frosti Sigurjónsson i selskapet Nýherji, Frosti Bergsson i Opin Kerfi, Ólafur Dadason i Hugvit, Gudjón Már Gudjónsson i Oz og Oddur Benediktsson, professor med dataprogramvare som spesialitet.

Kilde: Daily News from Iceland

Norsk filmmuseum åpnes 4. mars, tre år og tre millioner statlige kroner etter beslutningen om å etablere et slikt museum.

Direktøren for Norsk Filminstitutts museumsavdeling, Vigdis Lian, synes, ifølge Aftenposten, museet kommer godt ut med filmhistorien komprimert på beskjedne 200 kvadratmeter. Først i Norden i sitt slag er museet også, om ikke størst; Svenska filminstitutet har tatt initiativ til å opprette et svensk film- og TV-museum, og har søkt om hele 50 millioner kroner til formålet, skriver Aftenposten.

"- Museet skal være en audiovisuell hukommelse. Det dreier seg om hvor viktig det er å ta vare på vår filmarv", sier Lian til Aftenposten.

Les artikkel i Aftenposten.

Kilde: Aftenposten

"Den totala upplagan för landets dagstidningar minskade förra året från 4 231 500 till 4 173 200 exemplar", skriver Svenska Dagbladet.

"I procent innebär det ett minus på 1,4 procent och en fortsatt nedåtgående trend. Medan morgontidningarna gått tillbaka med omkring 15 procent under 1990-talet har kvällstidningarna backat med över 30 procent. Trots det behåller Aftonbladet sin ställning som landets största dagstidning. Samtidigt har konkurrenten Expressen minskat mest i dagspressen under 1998," skriver avisen.

Årsrapporten fra Tidningsstatistik AB viser at åtte års nedgang i Dagens Nyheter, den største morgenavisen, nå er vendt til oppgang med 5.100 eksemplarer i 1998, til totalt 353.000 eksemplarer. Göteborgs-Posten, nest størst, minsket med 3.300 til 258.300. Svenska Dagbladet, på en tredjeplass, minsket md 9.500 til 185.000 eksemplarer på hverdager.

Les opplagstallene i Tidningsutgivarnas tidningsregister.

Kilde: Svenska Dagbladet/Tidningsutgivarna

Det amerikanske justisdepartementet har konkludert med at ingen antitrust-regler brytes – verken når nettselskapet America Online (AOL) kjøper nettleserselskapet Netscape for 4,4 milliarder USdlr – eller når AOL alliererer seg med det store dataselskapet Sun, skriver Washington Post.

Avisen melder at Microsoft vil vise til justisdepartementets liberale holdning når det gjelder saken departementet har gående mot Microsoft. Kilder nær Microsofts ledelse sier at å tillate AOL/Netscape/Sun-alliansen må svekke justisdepartementets argumenter, i saken som i hovedtrekk dreier seg om Microsoft utnytter sin dominerende rolle som leverandør både av operativsystem og av nettleseren Explorer.

Kilde: Washington Post

"EU-Parlamentet foreslår regler om digital ophavsret, der kan svække brugen af Internet. Internet-udbydere vil have EU-Kommissionen til at skyde forslaget ned", skriver Berlingske Tidende.

EUs direktivforslag om "Copyright and Related Rights in the Information Society" har satt sinnene i kok. Tidligere har både nasjonale og internasjonale forbrukerorganisasjoner advart mot å la opphavsrettsorganisasjonenes syn få gjennomslag.

"Mens den europæiske musiklobby, der har presset på for at få digitale ophavsretsregler, jubler, har forslaget fået Internet-organisationer op på barrikaderne", skriver Berlingske Tidende. "Internet-udbyderne frygter, at det vil føre til et voldsomt pres på de internationale datalinier og dermed til langsommere forbindelser og højere priser, hvis det forbydes at gemme data fra Internet-sider lokalt på de enkelte computere.

Baggrunden for forslaget er teknisk kompliceret og vil være sort snak for de fleste. Men kort fortalt er det de såkaldte cache-lagre hos Internet-udbyderne, der i dag gør det unødvendigt at bruge dyre datalinier, hver gang net-surfere besøger en populær hjemmeside. Så længe datalinierne ikke bruges, kan omkostninger til både linier og servere holdes nede. Men hvis forslaget vedtages, er det slut, for så skal Internet-udbyderne hente tilladelse fra rettighedshaverne hver gang, de gemmer indholdet af en web-side i deres cache-lager", skriver avisen..

Basse Bergqvist, formann i Foreningen af Internetleverandører i Danmark, mener at EU-parlamentets forslag ikke er realistisk. "Foreningen forsøger nu at få udenrigs- og forskningsministeren til at arbejde på at få Parlamentets forslag stoppet i Kommissionen, der behandler det omkring påske. Men da der er milliard-interesser på spil venter iagttagere, at det kan tage op til et par år, før det vedtages eller forkastes af EU-landene", skriver Berlingske Tidende.

Kontorchef Johannes Nørup-Nielsen i det danske Kulturministeriet sier til avisen at han mener at "EU-Parlamentet harmoniserer langt videre, end hvad digital kopiering kræver", og at det "vil få konsekvenser langt ud over internettet."

Blant dem som rammes er bibliotekene, som i ytterste konsekvens må legge ned internettsatsingen, som brukerne kan dra nytte av i dag.

Kilde: Berlingske Tidende

Les Copyright and Related Rights in the Information Society - Proposal for Directive.

Høringsrunden om EUs "Green Paper on the Convergence of the Telecommunications, Media and Information Technology Sectors", lansert i desember 1997, er nå over. EU-kommisjonens rapport peker på at reaksjonene fra høringsinstansene peker i retning av at eventuelle reguleringstiltak må være klart formulerte og skjelne mellom distribusjon (av signaler) og innhold.

Dette innebærer at reguleringstiltak må omfatte og likebehandle alle fysiske nett og tilhørende tjenester, uansett hva slags tjenester det dreier seg om. Public service-selskapene må skjelne mellom hva som anses som klart definerte public service-aktiviteter og hva som befinner seg i en markedsorientert sfære. Dette skal ikke hindre public service-selskapene fra å ta i bruk ny teknologi for å nå fram til publikum på nye måter.

Kommisjonen akter å foreslå reformer av reguleringstiltak for infrastruktur og tilhørende tjenester før utgangen av 1999. Tjenester som dreier seg om levering av innhold berøres enten ved justeringer av eksisterende lovgivning eller ved at kommisjonen foreslår nye regler. I denne sammenheng viser Kommisjonen til det andre EU-direktivet om TV uten grenser og Direktiv 95/47/EC om standarder for TV-signaler.

Les EU-kommisjonens pressemelding.

Kilde: EU-kommisjonen

Nordisk film- og TV-fond (NFTF) har hatt kontor i Oslo siden 1995. Når fondet går inn i sin tredje femårsfase i 2000, forblir fondets kontorer der, bestemte de nordiske kulturministrene under et møte i København nylig. Beslutningen kom etter en henvendelse fra Finlands filmstiftelse, som ønsket å plassere fondet i Helsinki.

Fondet har fått ny direktør, Jeanette Sundby, i perioden 1. mars til 1. november 1999, etter at Dag Alveberg fikk en stilling i Danmarks Radio. Også i fondets styre har det vært utskiftinger; blant annet har Ann Sandelin, Finland, overtatt som styreleder, inntil nytt styre utnevnes for den nye avtaleperioden.

Nordisk Ministerråd har bevilget midler til fondet gjennom årene det har eksistert. De nordiske filminstituttene og nordiske TV-selskaper har bidratt med resten. Midlene er fordelt til en rekke nordiske samarbeidsprosjekter, både spille- og dokumentar/kortfilmer og TV-serier.

Fra kommende årsskifte skal en ny avtale om fondets drift og finansiering være klar. Svenske TV4 har meldt at selskapet ikke ønsker å være med i en ny avtalerunde.

Kilde: Nordisk Ministerråd

Den digitale satellittplattformen Télévision Par Satellite (TPS), er den tredje store aktøren på det franske betal-TV-markedet. Bak TPS, som har en treårig lanseringsfase, står TF1, M6, France 2, France 3, France Telecom and Suez Lyonnaise des Eaux. EU-kommisjonen har nå godkjent TPS, og bemerker at TPS konkurrerer med de dominerende aktørene, Canal+ (4,3 millioner abonnenter), CanalSatellite (en million abonnenter), og AB-Sat.

EU-kommissær med ansvar for konkurranse, Karel van Miert, sier at opprettelsen av TPS viser at det er mulig å konkurrere i det digitale betal-TV-markedet. Større bredde av tilbud gir forbrukerne valgmuligheter, og bedre betingelser.

Frankrike har som eneste europeiske land et TV-marked der digitalt satellitt-TV konkurrerer med kabel-TV og terrestrielle (jordbundne) betal-TV-kanaler. EU-kommisjonen mener at dette fremmer konkurransen om å levere teknologisk avanserte løsninger til forbrukerne.

Les EU-kommisjonens pressemelding.

Kilde: EU-kommisjonen

Presis klokken 12.15, fredag 5. mars, skal Islands kulturminister Björn Bjarnasson og formann Pehr Löv i Nordisk Råds Nordenutvalg foreta den offisielle åpningen av Saami Web.

I en pressemelding fra Nordisk Ministerråd heter det: "Saami Web er en ny møteplass for samer, et globalt forum for urbefolkninger og et vindu mot verden om same- og urbefolkningsspørsmål. Internett gir minoriteter økte muligheter til å komme med usensurert informasjon til omverdenen. Styringsgruppen for nordisk kultur- og massemediesamarbeid under Nordisk Ministerråd har bevilget 1 million DKK til prosjektet.

Saami Web skal fungere som et utstillingsvindu for det som finnes av samisk informasjon produsert av SR- og NRK Sámi Radio. Profilen er å ivareta et bredt spekter av informasjon med stoff om samiske forhold og andre relevante urbefolkningswebber. Dette kan være alt fra nyheter fra sámiradioene, politisk informasjon fra Sametingene som er gransket av journalister, vurdering av forskningsresultat, presentasjon av samisk kunst og kultur, linker til samiske nettsteder og andre urbefolkningsnettsteder, diskusjonsgrupper mm.

Bak Saami Web står sámiradioene i Norge og Sverige. Språklig sett blir materialet presentert på samisk, norsk, svensk, finsk, engelsk og spansk."

I pressemeldingen oppfordres det til å klikke "... inn på nettet - http:www.saamiweb.org - i dag klokken 12.15 under de nordiske kulturministrenes møte med parlamentarikerne i Nordisk Råds Nordenutvalg. Der overføres innvielsen direkte fra København i video over nettet."

Hele åpningsseremonien ligger forøvrig lagret på http:www.saamiweb.org , slik at den kan ses når som helst.

Kilde: Nordisk Ministerråd

Prosjektet "Nordisk mytologi på CD-ROM og internett" er avsluttet. Mediesentret ved Høgskolen i Bergen har produsert en CD-ROM og et interaktivt nettsted; "En vandring i den nordiske gudeverden", beregnet på barn og unge. Gudeverdenen presenteres på fem nordiske språk og engelsk.

Det nordiske kulturfondet og Nordisk Ministerråds styringsgruppe for nordisk kultur og massemediesamarbeid har bidratt med henholdsvis 250.000 og 300.000 DKK, skriver Ministerrådets nyhetsbrev Norden i veckan.

Besøk "En vandring i den nordiske gudeverden."

Kilde: Norden i veckan

NORDICOM, Nordiskt Informationscenter för Medie- och Kommunikationsforskning vid Göteborgs universitet, har nylig presentert Nordic Baltic Media Statistics 1998.

For første gang er data om mediene i de baltiske land samlet på linje med de nordiske landene. Et vell av statistikk er fordelt på publikasjonens nesten 400 sider. Blant annet kan man finne detaljerte opplysninger om de største mediekonsernene i Norden, hva de eier og hvilke eierskapslinjer som går på tvers av landegrensene.

TV, radio, film og kino, fonogrammer, PC og internett, reklame, dagspresse, tidsskrifter og bøker er dekket med fyldig statistisk materiale.

Tittel: Nordic Baltic Media Statistics 1998
Serie: Nordic Media Trends 4
Utgitt av: NORDICOM, Göteborgs universitet,
tilf. +46 (0) 31 773 10 00
Redaktør: Ulla Carlsson, NORDICOM

Kilde: NORDICOM