|
Danmark
28.09.98: Mindre interesse for TV-reklame?
15.09.98: Gruppe anbefaler snarlig etablering av jordbasert digital-TV i Danmark
09.09.98: Uavhengige produsenter kjemper hardt om TV-selskapenes gunst
04.09.98: Internett skal gi døgnåpne offentlige kontorer
Finland
04.09.98: Annonsørene vil bruke Internett
Island
25.09.98: To nye islandske TV-kanaler
23.09.98: Nytt islandsk telekommunikasjonsselskap
Norge
23.09.98: Statens filmtilsyn ønsker aldersgrenser på dataspill
16.09.98: NRK satser på en digital framtid
16.09.98: Scandinavia Online forsøker å redusere underskuddet
04.09.98: Forslag om nye sponseregler for
kringkasting
04.09.98: Ny riksdekkende radio i DAB-nettet
Sverige
18.09.98: "Musikexporten värd två miljarder"
04.09.98: Bonnier avvikler Internett-satsingen
02.09.98: Kanal 5 anmeldes for smygreklame
02.09.98: Sesam - redningsprosjekt for bleknende filmskatt
Norden/Internasjonalt
22.09.98: Irlands første kommersielle TV-stasjon lansert
16.09.98: Handelskrig mellom EU og USA i cyberspace?
11.09.98: Digital TV og film gir nye muligheter
08.09.98: Nordisk filmpanorama i Kiruna
08.09.98: "Murdochs bud på Manchester United rör upp känslor"
04.09.98: Internasjonal kamp mot barnepornografi

Nyhetsbulletinens arkiv
Oversikt
Nordisk Medie Nyts startside (skandinaviskspråklig)
|
|
NMN E-nytt: Nettbulletin oppdatert 28. september 1998
Klikk på titlene til venstre for å lese notisene

|
28.09.98: Mindre interesse for TV-reklame?
"TV-reklamerne er på retur. Landsdækkende reklame-TV, der sammen med TV 2 fylder 10 år på
torsdag, har fået en kedelig fødselsdagsgave", skriver Berlingske Tidende. Reklamepengene går i stedet til butikkreklame og Internet, mener Anders Høiris, administrerende direktør i reklamebureauet Egeberg.
Berlingske Tidende siterer Politiken Søndag: "En ny Gallup-statistik viser, at der for første gang herhjemme er sket et fald i antallet af film og
annoncører.
Faldet er markant. Det gennemsnitlige antal spots på de tre kommercielle kanaler, TV 2, TV3 og
TvDanmark, er blevet reduceret med 15 procent.
`Reklame-TV er ikke nyt og spændende mere, og mængden er steget voldsomt. Samtidig
synes mange danskere, at kvaliteten er for ringe,` forklarer Jeppe Ebstrup, projektleder på
reklamebureauet Sunrise".
Kilde: Berlingske Tidende/Politiken Søndag
Gå til titteloversikten
|
|
15.09.98: Gruppe anbefaler snarlig etablering av jordbasert digital-TV i Danmark
Kulturministeriet nedsatte i desember 1997 en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på hvordan digital radio og TV best bør introduseres i Danmark. I mai 1998 la arbeidsgruppen fram 1. delrapport; "DAB, Fremtidens radio?", som tidligere er omtalt i Nordisk Medienyt. 14. september 1998 kom den andre delrapporten, om digitalt TV.
"Gruppen anbefaler, at det politisk besluttes snarest at introducere jordbaseret digital tv i Danmark", heter det i en artikkel i det danske Kulturministeriums tidsskrift Kulturkontakten. "Endvidere anbefales det, at DR´s og TV 2´s nuværende analoge programmer udsendes såvel analogt som digitalt i en periode på 10-15 år. Dernæst anbefales det, at der gennemføres et feltforsøg med jordbaseret DVB i dele af landet på ca. ½ år. Endelig anbefaler gruppen, at der fra dansk side søges at opnå supplerende sendemuligheder til digitalt jordbaseret tv eventuelt gennem forhandlinger med nabolandene.
Arbejdsgruppen som har udarbejdet rapporten om digital tv har bestået af centerleder Knud Erik Skouby fra Center for Tele-Information ved DTU som formand, samt repræsentanter fra DR, TV 2, Telestyrelsen, Telekommunikationsindustrien i Danmark, Forskningsministeriet og Kulturministeriet. Tele Danmark har deltaget som tilforordnet.
Hvordan skal det digitale tv finansieres?
Det spørgsmål giver rapporten ikke noget svar på, da det kun kan besvares politisk.
De største omkostninger for DR og TV 2 ved påbegyndelse af digital udsendelsesvirksomhed knytter sig til udvikling af nyt digitalt programindhold. Der vil ikke bare være tale om, at der i givet fald skal skaffes traditionelle programmer til udsendelse via de nye digitale kanaler, som DR og TV 2 med medieaftalen har fået mulighed for at udsende. Skal den digitale tv-teknologisk fordele udnyttes, kræver det udvikling af nye digitale, programrelaterede tv-tjenester og nye programkoncepter baseret på den digitale teknologis muligheder.
Omkostningerne til opbygning af et jordbaseret digitalt sendernet er i den sammenhæng af mindre betydning", heter det i artikkelen i Kulturkontakten.
Les hele artikkelen.
Kilde: Kulturministeriet/Artikel i Kulturkontakten - september 1998
Gå til titteloversikten
|
|
09.09.98: Uavhengige produsenter kjemper hardt om TV-selskapenes gunst
"På fire-fem år er der opstået en helt ny branche af
uafhængige tv-produktionsselskaber i Danmark. De
kæmper med næb og kløer om tv-stationernes
penge, og det risikerer at gå ud over kvaliteten i
udsendelserne", skriver Aktuelt Online.
"... De danske tv-stationer benytter sig (nemlig) i stigende grad
af uafhængige produktionsselskaber, når de
sammensætter programfladen.
Især TV 2 og TV 3 er storforbrugere og lægger årligt flere
hundrede millioner kroner hos produktionsselskaberne.
Hertil kommer bestillinger fra TvDanmark og fra
Danmarks Radio, der har som mål at hente 15 procent af
sine udsendelser uden for TV-Byen i år 2005.
Til sammen har udviklingen skabt grobund for et helt nyt
marked af tv-producenter, der lever af at udvikle og
producere til tv-stationerne.
Nu er der imidlertid så mange producenter om budet, at
det er svært at holde priserne oppe", skriver Aktuelt Online. Avisen anslår at om lag danske 60 produsenter, fra de store til enpersonsselskapene, konkurrerer om TV-kanalenes oppmerksomhet. I tillegg kommer tre større utenlandske selskaper.
"Problemet er, at tv-stationerne forsøger at presse
priserne. De vil ikke betale det, det koster at lave
kvalitetsudsendelser, og så sker der det, at man bliver
nødt til at file lidt på kvaliteten, eller at nogen producerer
med underskud for at komme ind på markedet", sier
Klaus Hansen, som er sekretariatsjef i
bransjeorganisasjonen Producenterne, til Aktuelt Online.
Kilde: Aktuelt Online
Gå til titteloversikten
|
|
04.09.98: Internett skal gi døgnåpne offentlige kontorer
"Forskningsminister Jan Trøjborg lancerer nu
en storstilet plan, der skal gøre Danmark til et elektronisk
samfund", skriver Aktuelt Online.
"Tanken er, at borgerne skal kunne henvende sig til den
offentlige sektor hele døgnet. Hvert hjem skal derfor have
en kobling til internettet med mulighed for avanceret
kommunikation.
Ifølge planen skal den offentlige sektor tvinges til helt at
overgå til elektronisk sagsbehandling.
Til Jyllands-Posten siger Jan Trøjborg i dag (04.09), at om et år
eller to år kan der sættes en deadline på, hvornår papir en
gang for alle er dødt og begravet i den offentlige
forvaltning.
For en række kommuner og statslige institutioner vil det
kræve en fuldstændig omstilling i forvaltningen.
- Det bliver en revolution for borgmestrene. I dag sidder
de og gemmer sig bag åbningstider til klokken 14. Der
skal være åbent 24 timer i døgnet, 365 dage om året for
indlæg, kommentarer og forespørgsler", sier Jan
Trøjborg til Jyllands-Posten.
Kilde: Aktuelt Online/Jyllands-Posten
Gå til titteloversikten
|
|
04.09.98: Annonsørene vil bruke Internett
"Annonseringen och reklamen ökar kraftigt både i
år och nästa år, förutspås det i den senaste
reklambarometern från Annonsörernas förbund", skriver FNB/Hufvudstadsbladet.
"Över 40 procent av förbundets medlemsföretag
ämnar enligt barometern nästa år satsa mer på
reklam än i år. Drygt hälften behåller
reklambudgeten oförändrad och bara fyra procent
av företagen ämnar minska satsningen på reklam", skriver FNB/Hufvudstadsbladet.
"Internet är för närvarande föremål för
annonsörernas intresse. Fyra av fem annonsörer
ämnar öka sin satsning på reklam över internet.
De ämnar ocks öka reklamen i tevekanalen
Nelonen, de kommersiella radiostationerna samt
satsningarna på adresserad direktreklam.
Tidningarna och tidskrifterna samt MTV väntas
behålla sina ställningar som reklammedier.
Total 209 av de totalt 375 medlemsföretagen i
Annonsörernas förbund svarade på enkäten i juni
och juli. De här företagen har en sammanlagd
reklambudget på cirka 2,5 miljarder mark.
Under årets sju första mnader ökade
mediareklamen med nästan 12 procent, har
företaget Gallup-Mainostieto räknat ut. Totalt
spenderades det under perioden cirka tre
miljarder mark på reklam.
Internetreklamen ökade med 80 procent,
radioreklamen med nästan 22 procent,
annonseringen i tidskrifter med 20 procent och
annonseringen i tidningar med nästan 13 procent.
Däremot ökade tevereklamen med bara 4,4
procent", skriver FNB/Hufvudstadsbladet.
Kilde: FNB/Hufvudstadsbladet
Gå til titteloversikten
|
|
25.09.98: To nye islandske TV-kanaler
I løpet av et par uker er to nye islandske TV-kanaler klare til sending: Først filmkanalen Bíórásin og deretter Skjár, som sender underholdningsprogrammer og filmer.
Bíórásin, drevet av Kanal 2s eiere; Íslenska Útvarpsfélagid, skal sende filmer 24 timer i døgnet. Den daglige leder av filmkanalen, Hreggvidur Jónsson, sier at det vil bli et bredt utvalg av filmer, om lag 170 filmer i måneden.
Skjárs daglige leder, Hólmgeir Baldursson, sier til Daily News from Iceland at den reklamefinansierte kanalen skal sende i weekendene og være gratis for seerne.
Kilde: Daily News from Iceland
Gå til titteloversikten
|
|
23.09.98: Nytt islandsk telekommunikasjonsselskap
Gründerne Gudjón Már Gudjónsson, Skúli Mogensen
og Arnar Sigurdsson er sammen med programvareselskapet OZ i ferd med å etablere et nytt teleselskap, Íslandssími, skriver Daily News from Iceland.
Íslandssími skal tilby en rekke teletjenester og konkurrerere på alle hold med det gamle monopolselskapet Iceland Telecom ved hjelp av lavere priser. Å gi kundene bedre Internett-tjenester er et av målene til gründerne, som tar sikte på å nå verdenstoppen innen dette feltet.
Íslandssími regner med å være operative så snart forhandlingene med Iceland Telecom om å bruke dette selskapets linjenett er fullført. Ved siden av Íslandssími har selskapet Tal, en mobiloperatør, tatt opp konkurransen med det tidligere monopolselskapet. Kommunikasjonsminister Halldór Blöndal ønsker de nye initiativene velkommen, og mener de er et bevis på at det er rom for konkurranse på det islandske telemarkedet.
Kilde: Daily News from Iceland
Gå til titteloversikten
|
|
23.09.98: Statens filmtilsyn ønsker aldersgrenser på dataspill
"Voldseffektene blir
stadig mer realistiske i
den raskt voksende
floraen av dataspill.
Statens filmtilsyn går nå
inn for å innføre
aldersgrenser som på
kino", skriver Aftenposten.
I fjor ble det solgt mer enn én million dataspill
for til sammen 462 millioner kroner i Norge, skriver avisen. "Det er omtrent like mye
som kinoene tok inn i billettinntekter og videobransjen på leievideoer.
Dette fremgår av rapporten "Regulering av dataspill" som Statens
filmtilsyn i går (22.09) overleverte til Kulturdepartementet. I rapporten
konkluderer Filmtilsynet med at dataspill bør defineres inn i loven om
film og video og at aldersgrensene for kinofilm og video også innføres
også for spill.
Dataspill-bransjen blir pålagt selv å sette aldersgrensene og merke
spillene med den nødvendige informasjonen, foreslår Filmtilsynet. Den
som selger umerkede dataspill eller bryter aldersgrensebestemmelsene,
skal straffes med bot eller inntil tre måneders fengsel, fremgår det av
forslaget", skriver Aftenposten.
Les artikler i Aftenposten.
Kilde: Aftenposten
Gå til titteloversikten
|
|
16.09.98: NRK satser på en digital framtid
NRK forsøker å posisjonere seg i forhold til det digitale TV-markedet som er under utforming. Et ledd i dette arbeidet er å forutse hvilke problemer NRK kan møte. "Regjeringen har anledning til å nekte NRK å være med i selskapet som skal lage en reklamefinansiert elektronisk programguide (EPG). Det vil føre til at public service overhodet ikke vil telle med når EPG-inngangen til morgendagens digitale mediebildet formes.
Det er i alle fall ikke brukerne tjent med", sier Rolf Brandrud, redaksjonssjef for NRK Interaktiv, til Interaktivs WWW-tjeneste.
Andre spørsmål stilles - og besvares - av
Rolf Brandrud i artikkelen Digital TV and public service in the Nordic countries som er skrevet til boka The Television of the Future - or the Future of Television som kommer ut på et amerikansk forlag sent i høst: "Hva er digital TV? Hvordan vil det forandre vår mediehverdag? Hvem er det NRK samarbeider med? Hvilken sammenheng er det de skiftende alliansene og utspillene inngår i?"
Les NRK Interaktivs artikkel.
Kilde: NRK Interaktiv
Gå til titteloversikten
|
|
16.09.98: Scandinavia Online forsøker å redusere underskuddet
"Ledelsen i Scandinavia Online informerte i dag (16.09) om at 25
årsverk skal kuttes. Det Schibsted-dominerte selskapet har
aldri tjent penger og hadde et underskudd på 72 millioner
kroner første halvår", skriver Aftenposten.
"Norges største nettsted, med rundt 200.000 medlemmer, reduserer
dermed staben fra 85 til rundt 60 ansatte. Tiltaket er ett av flere for å
kutte i underskuddet som samlet for hele Skandinavia kan komme opp
i 150 millioner kroner i år".
Les artikkelen i Aftenposten.
Kilde: Aftenposten
Gå til titteloversikten
|
|
04.09.98: Forslag om nye sponseregler for
kringkasting
Kulturdepartementet sendte fredag (04.09) ut et høringsforslag til nye regler for sponsing i NRK
og andre kringkastingskanaler, heter det i en pressemelding fra departementet. Bakgrunnen for forslagene er bl.a. utviklingen i NRK
med sponseplakater som oppfattes som rene reklameinnslag. For NRK innebærer
forslagene både en innstramming og en klargjøring av hvilke program som kan sponses.
Nåværende grense for NRKs sponseinntekter på en prosent av driftsinntektene foreslås
opphevet. NRK skal ikke lenger kunne vise plakater med sponsors varemerke eller logo,
men bare benytte sponsors navn.
Departementet understreker at sponsoridentifikasjonen ikke kan inneholde tilleggsinformasjon av
noen art. Det foreslås også at identifiseringen av sponsor skal skje ved et ikke-bevegelig bilde, heter det blant annet i meldingen.
Les høringsnotatet.
Kilde: Kulturdepartementet
Gå til titteloversikten
|
|
04.09.98: Ny riksdekkende radio i DAB-nettet
Statens medieforvaltning kunngjør i disse dager muligheten for søke konsesjon til en ny, privat riksdekkende radiokanal. Konsesjonen vil bli gitt for ti år. nadsfrist er 4. januar 1999.
Konsesjonen gjelder for det såkalte DAB-nettet, det vil si det nye digitale bakkenettet for radio som nå er planlagt utbygd, heter det i en pressemelding fra Statens medieforvaltning. 1/6 av den riksdekkende frekvensblokken er reservert for radio i regi av andre aktører enn NRK og P4. Sendingene kan finansieres med reklame. Det vil ikke bli gitt offentlig støtte til etablering eller drift. Det er et ønske at sendingene skal bidra til øke mangfoldet innen det samlede programtilbudet på radio her i landet. erne må forplikte seg til delta i finansieringen av utbyggingen av sendernettet, heter det i pressemeldingen.
Når det gjelder programprofilen, ønsker Statens medieforvaltning blant annet opplysninger om musikkprogram (genre og norsk/utenlandsk) og program produsert i distriktene (for eksempel i samarbeid med lokalradioer). Ved vurdering av søknadene vil det bli lagt vekt på at programplanene er realistiske. Det vil være et av konsesjonsvilkårene at programvirksomheten skal gjennomføres i overensstemmelse med søknaden.
Myndighetene forbeholder seg rett til senest innen 1. januar 2003 å endre konsesjonsvilkårene i lys av den økonomiske og teknologiske utviklingen.
Kilde: Statens medieforvaltning
Gå til titteloversikten
|
|
18.09.98: "Musikexporten värd två miljarder"
"Den svenska musikexporten 1997 uppgick till drygt två
miljarder kronor, en minskning jämfört med 1996 då den
låg på 2,1 miljarder", skriver Dagens Nyheter.
"Den förklaring branschorganet
Export Musik Sweden ger är att Cardigans 1996 hade
ett extremt framgångsrikt år med sin skivförsäljning,
och skivförsäljningen är den ojämförligt största delen av
musikexporten med cirka 1,2 miljarder - och det är just
där minskningen finns.
I övrigt går det fortsatt bra för svensk musikindustri,
något som kan symboliseras av att Sverige erbjudits att
stå för invigningen av den stora musikmässan MIDEM i
Cannes nästa år", skriver Dagens Nyheter.
Les artikkelen i Dagens Nyheter.
Kilde: Dagens Nyheter
Gå til titteloversikten
|
|
04.09.98: Bonnier avvikler Internett-satsingen
"Bonniers Internetsatsning avvecklas vid årsskiftet", skriver Svenska Dagbladet. "Återstående
nättjänster sprids till andra delar av koncernen. För ett halvår
sedan lades tio Internettjänster ner.
När de tio tjänsterna skars bort var motivet, enligt Bonnier
Interaktivs vd Jesper Kärrbrink, att `det är slut med
experimentverkstaden. Marknaden är inte mogen`. Han
konstaterade att företaget var för tidigt ute och att det var svårt
att få konsumentinriktade sajter lönsamma. Vid det laget hade
man förlorat 10 miljoner kronor. Tanken var att bli mer
affärsdrivande med de interaktiva tjänster som återstod", skriver Svenska Dagbladet.
"Nu avvecklas i stället Bonnier Interaktiv som moderbolag
från årsskiftet. Företagen fortsätter istället inom andra
divisioner.
- Det främsta skälet är att Internetmognaden är större i dag. De
rörelsedrivande enheterna kan nu ta hand om verksamheten", sier Jesper Kärrbrink til Svenska Dagbladet.
Kilde: Svenska Dagbladet
Gå til titteloversikten
|
|
02.09.98: Kanal 5 anmeldes for smygreklame
"Granskningsnämnden för radio och tv har anmält Kanal 5
till sin brittiska motsvarighet, The Independent Television
Commission, ITC, för brott mot EU:s direktiv om
gränsöverskridande television", skriver Dagens Nyheter/TT.
"Granskningsnämnden gjorde i november förra året en
undersökning av Kanals 5:s sändningar och kom fram till
att det bland annat förekom smygreklam i programmen
och fler och tätare reklamavbrott än vad som är tilltet.
Eftersom Kanal 5 sänder från England är det ITC:s
uppgift att se till att Kanal 5 följer EU:s direktiv," skriver Dagens Nyheter/TT.
Kilde: Dagens Nyheter/TT
Gå til titteloversikten
|
|
02.09.98: Sesam - redningsprosjekt for bleknende filmskatt
"Barnen i Bullerbyn är redan rosalila i ansiktet.
Snart bleknar de bort helt," skriver Dagens Nyheter.
"Alla färgfilmer som gjordes mellan 1953
och 1979 kräver vård. Annars försvinner
färgen. Olle Hellboms `Barnen i Bullerbyn` från
1960 är ett exempel. Anledningen är att
kvaliteten på filmen var dålig under denna
period", skriver Dagens Nyheter.
"Filminstitutet har hittills fått 12 miljoner
kronor ur Sesam, ett vårdprojekt för att ta
om hand kulturskatter på museer och arkiv.
Vid årsskiftet är både pengarna och projektet
slut.
Då kommer 19 svenska filmer att ha fått
tillbaka sin ursprungliga färg. Dock inte
`Barnen i Bullerbyn`.
Mellan 1953 och 1979 producerades 301
svenska färgfilmer. Inga Adolfsson som är
chef för filmrestaureringen på Filminstitutet
vet ännu inte exakt hur många av dessa som
behöver renoveras.
- Jag tror att det är mellan 100 och 150. Men
det allra största problemet är att ingen tar
ansvar för originalnegativen. Först måste vi
hitta dem," sier Inga Adolfsson til Dagens Nyheter.
Les artikkel i Dagens Nyheter.
Kilde: Dagens Nyheter
Gå til titteloversikten
|
|
22.09.98: Irlands første kommersielle TV-stasjon lansert
For første gang i irsk TV-historie har befolkningen et alternativ til den statlige public service-kanalen, RTE.
Den nye kanalen kalles TV3, og har siden lanseringen 20. september fått en blandet mottakelse av kritikere og publikum. TV3 opplyser at kanalens målgruppe er seere mellom 15 og 44 år. Målet er å erobre en seerandel på seks prosent i løpet av første sendeår.
Nyheter skal utgjøre en sentral del av de 18 sendetimene med egenprodusert stoff per uke. Resten av sendetiden fylles med importerte programmer, fra australske såpeoperaer til britiskproduserte komedier og amerikanske miniserier.
Kilde: MediaNews/European Journalism
Centre
Gå til titteloversikten
|
|
16.09.98: Handelskrig mellom EU og USA i cyberspace?
"EU og USA er på kollisionskurs, der kan føre til den første handelskrig i Cyberspace.
Amerikanerne opfatter EUs holdninger som en handelshindring og en trussel mod
udbredelsen af elektronisk handel. Herhjemme mener IT Brancheforeningen, at regulering
på Internet er umulig", skriver Berlingske Tidende.
"Diplomater, erhvervsliv og interesseorganisationer i USA og EU-landene arbejder på højtryk
for at forhindre den første handelskrig i Cyberspace.
Striden står om EU's såkaldte databeskyttelses-direktiv, der blandt andet skal værne om
privatlivets fred. Direktivet skal forhindre myndigheder, arbejdsgivere og virksomheder i at
misbruge oplysninger om borgerne.
Mange amerikanske virksomheder vil imidlertid ikke finde sig i at skulle leve op til direktivet
som en betingelse for at handle med de europæiske lande over Internet.
Direktivet skal være ført fuldt ud i livet den 25. oktober, hvorefter EU vil kunne sætte en kæp i
hjulet, når der overføres data til lande, som man vurderer ikke har tilstrækkelige restriktiv
lovgivning", skriver Berlingske Tidende.
"... I det danske erhvervsliv har man svært ved at tage diskussionen alvorligt.
`Det er næsten umuligt at kontrollere noget som helst på Internettet. Det er tydeligt, at
direktivet er forfattet før WWW-udviklingen for alvor tog fart. Verden er i dag en anden end
den gang, og det burde man tilpasse lovgivningen efter,` mener Jakob Lyngsø, direktør for
IT-Brancheforeningen.
`Men hvad angår e-handel er løbet kørt. Samtlige lande i Europa - med undtagelse af Danmark,
hvor regeringen har stukket en kæp i hjulet for at vi kunne være førende - er i fuld gang med
e-handel. Det kan EUs direktiver hverken gøre fra eller til`", sier Lyngsø til Berlingske Tidende.
"Norge og Europa kommer til å miste arbeidsplasser og
forretningsmuligheter til resten av verden dersom de ikke
utnytter mulighetene handel på Internett gir", skriver Aftenposten.
Konsulentselskapet
Andersen Consulting har gjennomført en undersøkelse som blant annet konkluderer med at
USA ligger langt foran Europa når det gjelder å utnytte mulighetene
ved elektronisk handel (e-handel).
"Hovedkonklusjonen i rapporten viser at vår verdensdel holder på å
kjøre seg inn i et blindspor når det gjelder elektronisk handel
sammenlignet med USA. Mens en av tre toppledere i Europa mener at
e-handel er en betydelig del av måten forretningene deres drives på, er
andelen i USA to av tre. En "vent og se"-holdning er typisk for
Europa, og dersom bedriftene på denne siden av Atlanterhavet ikke
griper fatt i de mulighetene de har i dag, vil de bli helt akterutseilte i
forhold til amerikanske og asiatiske selskaper, kommer det frem i
rapporten.
Bare 51 prosent av de europeiske lederne tror at e-handel kommer til
å medføre en reell konkurransefordel for deres virksomhet.
Tilsvarende tall for amerikanske toppledere er 77 prosent", skriver Aftenposten.
Les artikkel i Aftenposten.
Les om EUs initiativer for å støtte elektronisk handel.
Kilde: Berlingske Tidende/Aftenposten
Gå til titteloversikten
|
|
11.09.98: Digital TV og film gir nye muligheter
Hva er hensikten med digitale TV-sendinger? Spørsmålet har ikke ett, enkelt svar. Men nå har Canal Digital lansert et tilbud som kanskje kan lokke flere kunder.
"Seere med digitalt parabol-udstyr kan vælge mellem 40 forskellige kamera-vinkler ved
Formel 1-løbet i Monza i weekenden (12 - 13.09). Canal Digital holder generalprøve på såkaldt
multi-feed transmission, hvor seeren er sin egen tv-producer," skriver Berlingske Tidende.
"Formel 1-løbet sendes i syv digitale TV-kanaler, hvoraf de seks hele tiden modtager billeder fra
de 40 kameraer i Monza, som står på forskellige positioner og med forskellige vinkler, f.eks. i
pit-stop, fra cockpittet hos løbets favoritter eller ude på banen hos hovedfeltet.
Den syvende kanal viser en oversigt over de øvrige seks kanalers indhold, så seeren som sin
egen tv-producer kan sammensætte sin personlige Formel 1-udsendelse.
Canal Digital har de digitale TV-rettigheder til alle Formel 1-løb i denne samt hele
1999-sæsonen, og løbet i Monza samt løbet på Nurburgring-løbet om 14 dage er generalprøver
på kanalens planlagte pay-per-view tjeneste. De to generalprøver kan dog købes for et
symbolsk beløb på en krone.
Transmissionen fra Monza varer fra lørdag morgen til søndag aften, og foruden selve løbet
sendes der reportager, interviews, team-præsentationer, prisuddelinger og pressekonferencer.
Kommentator-sproget er `skandinavisk`", skriver Berlingske Tidende.
Hvor mange ganger har du ikke ønsket å forandre på sluttscenene i en film? Nå får du muligheten, i alle fall om filmene er spilt inn med alternative avslutninger.
" I och med att
filmerna släpps på DVD, den nya världsstandarden för
förinspelade videoprogram, kan du sitta med makten i
din hand. Genom ett menyval som styrs med hjälp av
fjärrkontrollen kan tittaren själv påverka slutet på
filmen", skriver Dagens Nyheter.
DVD-platene rommer 26 ganger mer enn en vanlig CD-ROM-plate. Det innebærer at en vanlig spillefilm og mer til får plass.
"En film som släpps med alternativt slut är `Thelma &
Louis`
med bland andra Geena Davis och Susan
Sarandon i rollerna. Om det blir fler sådana filmer i
framtiden är svårt att säga", skriver Dagens Nyheter.
"- Många filmer spelas in med olika slut, säger Manlin
Sterner på Warner Home Video. Om de sedan släpps
beror bland annat på om regissören ger sitt tillstånd.
Jag vet inte nu om vi har några fler titlar med
alternativa slut på gång.
Förutom att bestämma slutet kan man i vissa filmer
välja ur vilken kameravinkel man vill se en speciell scen.
Upp till nio kameravinklar kan lagras till varje scen.
Dessutom kan en och samma film innehålla upp till åtta
dubbade språk och upp till 32 olika textöversättningar", skriver Dagens Nyheter.
Kilde: Berlingske Tidende/Dagens Nyheter
Gå til titteloversikten
|
|
08.09.98: Nordisk filmpanorama i Kiruna
"Mer än 340 filmer från hela Norden är anmälda till filmfestivalen
Nordisk
Panorama. I år är det nionde gången filmfestivalen arrangeras för
dokumentär- och kortfilm. Men det är långt ifrån alla som visas för
juryn,
filmbranschen och filmintresserad publik, när festivalen inleds i
början av
oktober i gruv- och rymdstaden Kiruna", skriver Norden i veckan.
Nordisk Panorama arrangeres i tiden 30. sep.- 5. okt. og det tilhørende filmmarkedet Nordisk Forum 29. - 30. sep.
"En urvalskommitté har ägnat veckor, dagar och timmar åt att bedöma
det
rekordstora antalet filmer. Under festivalen utses de två bästa
filmerna av
47 i två kategorier, kort- och dokumentärfilm. Publiken får också
välja sina
favoriter. Ett specialprogram med ett urval av europeisk kort- och
dokumentärfilm visas också.
Under festivalen arrangeras en marknad för filmbolag och
filmfestivaler.
Nordisk Panorama arrangeras varje år av Filmkontakt Nord, med säte i
Köpenhamn", skriver Norden i veckan. Gå til festivalens WWW-site.
Kilde: Norden i veckan, utgitt av Nordisk Råd/Nordisk Ministerråd
Gå til titteloversikten
|
|
08.09.98: "Murdochs bud på Manchester United rör upp känslor"
"Mediamagnaten Rupert Murdochs bud på Manchester United rör
upp
känslor i England", skriver nyhetsbrevet 25timmar/TT. "Fansen slår larm och ministrar är oroliga. Men
London-börsen välkomnar det.
På söndagen gjorde tidningsuppgifter gällande att Murdochs TV-bolag
BSkyB
den här veckan ska lägga ett bud på Manchester United på 7,5
miljarder
kronor. På måndagen reagerade London-börsen med ett glädjeskutt.
Unitedaktien steg med 30 procent.
Men alla gillar inte idén att TV-bolaget som äger rätten till Premier
League också ska äga den största klubben i ligan. Fans är rädda för
att
Murdoch inte bryr sig om klubben och om fotboll, utan bara ser köpet
ur
affärssynpunkt.
- Man måste älska den här klubben och vara involverad i dess
verksamhet för
att förstå vad en fotbollsklubb handlar om", sier den tidligere United-manageren
Tommy
Doherty ifølge 25timmar/TT.
Murdochs framstøt i Storbritannia ligner strategien i USA, der han eier både baseball-laget
Los
Angeles Dodgers og har TV-rettighetene til de amerikanske baseballsendingene gjennom Fox-selskapet, skriver BBC News.
Les artikkel i BBC News.
Senere i uken ble det klart at Murdoch fastholdt budet på Manchester United. Samtidig gikk ryktene om andre medieselskapers kjøp av britiske fotballklubber.
Les artikkel i BBC News (11.09.98).
Kilde: 25timmar/TT/BBC News
Gå til titteloversikten
|
|
04.09.98: Internasjonal kamp mot barnepornografi
"Et viktig gjennombrudd for politiets kamp mot barnepornografi
i Norge", sier Ann-Kristin Olsen til Aftenposten, i en kommentar til de siste dagers arrestasjoner i den internasjonale barneporno-ringen.
Ann-Kristin Olsen er sysselmann på Svalbard (øverste leder for den norske, statlige administrasjon) og har ledet Interpols arbeidsgruppe for
bekjempelse av kriminalitet mot barn siden den ble opprettet i 1992.
Les artikkel i Aftenposten.
FN-organisasjonen UNESCO planlegger et møte i Paris i januar som et ledd i kampen mot barnepornografi. BBC News melder at eksperter fra mange profesjoner skal møtes, for legge fram en strategi i arbeidet med koordinere den internasjonale offensiven mot spredning av barnepornografi via Internett.
Les melding i BBC News.
Kilde: Aftenposten/BBC News
Gå til titteloversikten
|
Velkommen til Nordisk Medie Nyts elektroniske bulletin Bulletinen oppdateres jevnlig, og inneholder notiser fra nordisk og internasjonalt mediemiljø. I sommersesongen (juni - august) er oppdateringene av E-nytt mindre hyppige enn ellers. Ønsker du å få melding i e-postkassen når bulletinen oppdateres? Netmind gir deg muligheten til det.
Oppdateringsdatoen i headingen angir når siste notis ble lagt inn. De første åtte utgavene av E-nytt var nyhetsbrev i tradisjonell forstand; notisene ble utgitt samlet på én dato. Fra 1. mars 1997 var E-nytt en "rullerende" nyhetsbulletin. Nyhetsbulletinens første utgave kom høsten 1996. Vi har funnet det mest formålstjenlig bare å tilby de ferskeste notisene, fra 1998, arkivert månedsvis.
Redaktør for Nordisk Medie Nyt:
Terje Flisen (TF)
Postboks 1726 Vika
0121 Oslo, Norge
Tlf. + 47 22 20 80 61
Fax. + 47 22 20 80 60
Ansvarlig utgiver:
Generalsekretær Søren Christensen
Nordisk Ministerråd,
Store Strandstræde 18 DK-1255 København K.
Tlf. + 45 33 96 02 00
Gå til titteloversikten
|
|