svane.jpg - 2932 Bytes

Medier i Norden: Resymé

19. - 31. mars 2003
  
Arkiv | Kvartalsutgave | Skandinaviskspråklig hovedside | Statistikk | Oversikt |
 

Danmark

24.3.2003: Public service-kontraktene for DR og TV 2 til Folketinget


Finland

19.3.2003: Fire nye digital-TV-konsesjoner


Island

19.3.2003: Der ses mere tv i Island


Norge

31.3.2003: Mediebarometer 2002 viser at nordmenn leser flere bøker

27.3.2003: Salg av Oslo-kinoene avlyst foreløpig

26.3.2003: NRK1 leder i kampen om hjemmemarkedet


Sverige

25.3.2003: Statens ljud- och bildarkiv bygger opp digitalt filmarkiv

21.3.2003: De digitala TV-näten byggs ut – minst åtta kanaler till landets hushåll


Norden - internasjonalt

28.3.2003: EUs telekom-ministrer enige om flerårig program for evaluering og utvikling av eEurope

26.3.2003: Den franske regjeringen ønsker fransk svar på CNN

25.3.2003: Europeerne foretrekker papiraviser, men bruker nettaviser i krisetider

23.3.2003: Tilgangen til jordbundne digital-TV-sendinger øker i Storbritannia

21.3.2003: EU-kommisjonen ønsker å fremme bruk av lokale trådløse bredbåndsnett


  Velkommen til Medier i Norden: Resymé
som inneholder notiser om medieutvikling og mediepolitikk fra den nordiske og internasjonale mediesektoren. I sommersesongen (juni - august) er oppdateringene mindre hyppige enn ellers.

Ønsker du å få melding i e-postkassen når nyhetsbrevet oppdateres? Bestill oppdateringsbeskjed
fra redaktøren.

Medier i Norden: Resymé er en del av nyhetsbrevet Medier i Norden (tidligere Nordisk Medie Nyt).
Se den skandinaviskspråklige startside for nærmere opplysninger

Nyhetsbulletinen er arkivert månedsvis.

Det kan fritt siteres fra Medier i Norden om kilden blir tydelig angitt.

  Redaktør                                                  Ansvarlig utgiver
Terje Flisen (TF)                                         Generalsekretær Per Unckel
Postboks 1726 Vika                                   Nordisk Ministerråd,
0121 Oslo, Norge                                       Store Strandstræde 18
Tlf. (+ 47) 22 36 46 45                                 DK-1255 København K., Danmark

Medier i Norden (tidligere Nordisk Medie Nyt) ISSN 1396-9331 - elektronisk utgave.

  Danmark

24.3.2003: Public service-kontraktene for DR og TV 2 til Folketinget

Kulturministeren har sendt utkast til public service-kontrakter for DR og TV 2 Folketingets kulturutvalg, framgår det av Kulturministeriets Nyhedsbrev nr. 6/2003.

"Kontraktudkastene er blevet til i samarbejde med ledelserne for DR og TV 2 og tager udgangspunkt i medieaftalens vision om en fortsat styrkelse af kvaliteten i DR og TV 2's programflader. Kontrakterne stiller derfor krav om bl.a. opretholdelse af kvaliteten i nyhedsformidling, dansk dramatik og programmer for børn og unge. I DR's kontrakt stilles der samtidig krav om mere dansk musik i både tv- og radioprogrammerne. TV 2's public service-kontrakt er grundlaget for de krav, der ved det forestående salg af TV 2 bliver stillet til de nye ejere.

Kontrakterne ventes endeligt underskrevet i løbet af kort tid. Kontrakterne kan downloades på http://www.kum.dk/sw5869.asp", heter det i nyhetsbrevet.

Politiken skriver om public service-kontraktene: "Mens kulturminister Brian Mikkelsen (K) mener, at de to kontrakter omsider må gøre op med bekymringen for, at TV 2's programflade bliver forringet, mener flere dog stadig, at TV 2's public service-kontrakt ikke reelt kan forhindre, at kvaliteten af kanalens programmer bliver ringere ved et salg.

'Den nye kontrakt gælder kun, så længe TV 2 er offentligt ejet, og selv om kulturministeren forsikrer, at de samme public service-krav vil blive stillet til et privat TV 2, er det ikke i sig selv en garanti. Man kan jo altid lave en ny kontrakt med de nye ejere', siger medieforsker ved Københavns Universitet Henrik Søndergaard, som var formand for det nu afviklede public service-råd", skriver Politiken blant annet.

Kilde: Kulturministeriet/Politiken

Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark

Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
  Finland


19.3.2003: Fire nye digital-TV-konsesjoner

"Statsrådet har gett fyra nya företag koncession för digitala tevesändningar", melder Internytt.

Canal+ Finland Oy fick koncession för tre betalkanaler för film och Vizor Oy för en teveshopkanal. Janton Oy fick en regional koncession för Birkaland och Åbo Kabeltelevision för Åbo.

Villkoren för SubTV ändrades så att kanalen inte längre måste sända regionala program.

Kommunikationsminister Kimmo Sasi säger att de nya kanalerna bidrar till att digitalteve blir allt vanligare".

Kilde: Internytt

Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Finland

Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser

  Island


19.3.2003: Der ses mere tv i Island

I 2002 så hver islænding gennemsnitligt tv i 2 timer og 41 minutter dagligt i henhold til en Gallup-undersøgelse.

Det er næsten 40 minutter mere end den gennemsnitlige islænding tilbragte foran tv-apparatet i 1998. Samtidig med at der ses mere tv er der sket en stor stigning i udlejning af videobånd og dvd-diske.

Der er også stor søgning i biografer og teatre, i hovedstadsområdet kan man i hver uge vælge mellem 20 forskellige teaterforestillinger og antallet af biografer er steget kraftigt. Islændinge bruger tilsyneladende stadig mere tid på tidsfordriv af forskellig slags.

Kilde: Undervisningsministeriet

Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Island

Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser

  Norge

31.3.2003: Mediebarometer 2002 viser at nordmenn leser flere bøker

På en gjennomsnittsdag leser 23 prosent av nordmennene bøker, ifølge undersøkelsen Mediebarometer 2002, som er utført av Statistisk sentralbyrå.

For fem år siden leste bare 17 prosent en bok en vanlig dag. De flittigste bokleserne er høyt utdannede kvinner i byene.

Nordmenns bruk av Internett og PC har ikke økt noe særlig det siste året, viser undersøkelsen.

Mediebarometer 2002 gir også en oversikt over tiden nordmenn bruker på mediekonsum. I gjennomsnitt bruker nordmenn i alderen 9-79 år 14 minutter hver dag på å lese bøker. En halvtime går med til avislesning, mens det brukes nesten to og en halv time på TV-titting.

Bøker, tidsskrift, hjemme-PC og Internett brukes mer av dem med høy utdanning enn av personer med lavere utdanning, framgår det av Mediebarometer 2002.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

27.3.2003: Salg av Oslo-kinoene avlyst foreløpig

For lave bud angis som årsak til at salget av inntil 66 prosent av aksjene i det kommunale selskapet Oslo kinematografer er avlyst, melder nrk.no.

Dagens Næringsliv skriver at kinodirektør i Oslo, Ingeborg Moræus Hansen, mener salgsprosessen er en skandale

"Salgsprosessen har helt og holdent vært satt bort til advokatselskapet BA-HR, og både styre og administrasjon i Oslo kinematografer er misfornøyde med at de ikke har fått vært med i prosessen, skriver Dagens Næringsliv.

Det skal være lokalvalg til høsten og Arbeiderpartiets ordførerkandidat Ellen Horn "(jubler) over at kommunen foreløpig har gitt opp, og mener Oslos politikere har håndtert salgsprosessen usedvanlig klossete.

- Hvis det har gått i stå takket være en dårlig salgsprosess, må vi bare juble. Jeg har hele tiden ment at tidspunktet for salget har vært særdeles umusikalsk. Store politiske inngrep som dette lar man bero når man er så tett opp i et valg som nå, sier Horn, ifølge nrk.no.

Kilde: nrk.no/Dagens Næringsliv

26.3.2003: NRK1 leder i kampen om hjemmemarkedet

Nordmennene er ikke så flittige TV-brukere som andre vesteuropeere. Men når de først ser TV, er det NRK1 som helst foretrekkes. viser data fra Eurodata TV Worldwide. Kanalen har det beste grepet om hjemmemarkedet sammenlignet med TV-kanaler i det øvrige vest-Europa, skriver Aftenposten.

"I fjor 'eide' NRK1 hele 39,5 prosent av det norske TV-markedet, og det er oppsiktsvekkende høyt for en kanal som har tøffe kommersielle konkurrenter i det samme markedet", skriver avisen.

"Nærmest NRK1 kommer (faktisk) den finske kanalen MTV3 som i fjor hadde 37 prosent av sitt marked, mens danske TV 2 hadde 35,2. I konkurranse med kanaler i Øst-Europa, ville NRK endt på en femteplass, kun slått av Kroatia, Slovenia, Bulgaria og Tsjekkia. NRK er også større i sitt hjemland enn de største kanalene i Venezuela, Colombia, New Zealand, Kina, Thailand, og Sør-Afrika.

Men også (norske, red. anmn.) TV 2 står sterkt sammenlignet med resten av Europa. TV 2 er den femte største kanalen hva markedsandeler angår i Vest-Europa", skriver Aftenposten.

Kilde: Aftenposten

Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge

Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser

  Sverige

25.3.2003: Statens ljud- och bildarkiv bygger opp digitalt filmarkiv

Et pilotprosjekt ledet av Statens ljud- och bildarkiv har som mål å undersøke hvordan den svenske filmarven kan digitaliseres og gjøres tilgjengelig for utdanning- og forskningsformål. Etter hvert skal samlingene (de som ljud- och bildarkivet har rettigheter til) gjøres tilgjengelige via internett.

I en kronikk i Svenska Dagbladet peker filmhistorikeren Pelle Snickars på at ljud- och bildarkivet også i internasjonal sammenheng er en pionerinstitusjon på området digitalisering av filmarkiv. Snickars går gjennom utfordringer og muligheter for institusjoner som ønsker å digitalisere audiovisuelle arkiver.

"Filmarkiv online finns det ett par stycken, som till exempel Library of Congress eller kommersiella British Pathé, vars samtliga filmfiler finns för gratis påseende", skriver Pelle Snickars i Svenska Dagbladet.

Kilde: Kulturdepartementet

21.3.2003: De digitala TV-näten byggs ut – minst åtta kanaler till landets hushåll

"Minst åtta TV-kanaler ska kunna tas emot i hela landet. Det föreslår regeringen i en proposition om digitala TV-sändningar som i dag lämnas till riksdagen. De digitala TV - näten byggs ut. De analoga TV-sändningarna läggs ned i etapper och skall ha upphört helt den 1 oktober 2007", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.

"De digitala marksändningarna inleddes 1999 och når nu omkring 90 procent av befolkningen. Regeringen föreslår att två sändarnät byggs ut ytterligare. Den del som återstår att bygga ut omfattar framför allt Norrlands inland men även några områden i Götaland och västra Svealand. Räckvidden skall motsvara de nuvarande 54 huvudsändarna som täcker 98 procent av befolkningen. Dessutom skall digitala marksändningar kunna tas emot i alla tätorter, även utanför huvudsändarnas täckningsområden, samt i andra områden där topografiska förhållanden hindrar satellitmottagning.

När det analoga sändningsnätet släcks ner ska utbyggnaden vara färdig. Då kommer alla att kunna ta emot minst åtta TV-kanaler; varav minst SVT 1, SVT 2, övriga public service-kanaler (som exempelvis dagens barnkanal och TV 24 ) samt TV 4 inte kommer att kosta något utöver TV-avgiften.

Nedläggningen av de analoga TV-sändningarna skall ske i etapper och föreslås vara avslutad den 1 oktober 2007. Regeringen bedömer att detta är en tillräckligt lång tid för att den tekniska utvecklingen ska hinna anpassa sig till konsumenternas olika önskemål.

En kommission skall tillsättas för att planera omläggningen och samordna informationen till allmänheten. Det är viktigt att de som leder teknikskiftet samverkar för att konsumenterna skall få god vägledning och omläggningen gå smidigt. Kommissionen skall därför verka i nära kontakt med myndigheter, TV-företag, distributörer och hemelektronikföretag, liksom med organisationer som företräder olika konsumentgrupper.

Radio- och TV-lagsutredningen har fått i uppdrag att överväga vilka författningsändringar som behövs för att säkerställa att de boende i kabelanslutna fastigheter har tillgång till ett grundutbud av TV-program även efter det att de analoga marksändningarna har upphört. Nedläggningen av de analoga sändningarna kommer inte att starta förrän lagstiftningen har ändrats".

Kilde: Kulturdepartementet

Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige

Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser

  Norden - internasjonalt

28.3.2003: EUs telekom-ministrer enige om flerårig program for evaluering og utvikling av eEurope

eEurope skal evalueres og utvikles gjennom et flerårig program (2003 - 2005) kalt "monitoring eEurope, dissemination of good practices and the improvement of network and information security (MODINIS)", ble EU-landenes telekom-ministrer enige om under et møte i Brussel 27. mars.

Ministerrådet tok også vel mot EU-kommissær Erkki Liikanens presentasjon av forslaget om opprettelse av et "Network and Information Security Agency", heter det i en pressemelding.

Andre punkter som ble diskutert under møtet var EUs oppfølging av de emnene "the timely implementation of the new regulatory framework", "broadband strategies" og deployment and use of 3G mobile communications".

FNs toppmøte om utvikling av informasjonssamfunnet, UN World Summit on the Information Society (WSIS), ble også diskutert. Dette er det første møtet i sitt slag og det skal holdes i Geneve 10. - 12. desember 2003, noen dager før EU-toppmøtet i Brussel, heter det blant annet i pressemeldingen fra EU-kommisjonen.

Kilde: EU-kommisjonen

26.3.2003: Den franske regjeringen ønsker fransk svar på CNN

Regeringen Raffarin vil ha et fransk svar på CNN, melder Dagens Nyheter. Årsaken er den amerikanske dominansen i nyhetsformidlingen fra Irak og andre konfliktområder.

Planene om et "CNN à la Française" er likevel ikke av ny dato. Nå er håpet at kanalen skal kunne starte sendinger i løpet av 2004. I tillegg til de franskspråklige hovedsendingene, skal kanalen ha sendinger for engelske, arabiske og spansktalende seere.

Avisen skriver at kanalen skal være "(En) internationell tv-kanal, som oförvanskat ska föra ut Frankrikes syn på världshändelserna. I en första etapp till Europa, Afrika och arabvärlden, sedan till resten av klotet.

Den franska regeringens hopp är att den nya kanalen ska rivalisera med CNN och BBC och 'bidra till en uthållig strategi för franskt internationellt inflytande'. Målgruppen är såväl beslutshavare som 'unga vuxna'", skriver Dagens Nyheter.

Kilde: Dagens Nyheter

25.3.2003: Europeerne foretrekker papiraviser, men bruker nettaviser i krisetider

Europeiske mediekonsumenter, særlig nordeuropeerne, foretrekker de papirbaserte avisene framfor de nettbaserte versjonene av dem, ifølge en rapport fra markedsanalyseselskapet Forrester Research.

Europemedia.net har gått gjennom rapporten, og viser til at 29 prosent av svenskene leser aviser via internett, mens mange andre lands avislesere heller vil ha papiraviser.

Innen de enkelte lands avismarkeder er det også store kontraster. For eksempel strever den ledende britiske tabloidavisen The Sun med å få lesere på internett. Derimot har svenske Aftonbladets internett-versjon svært mange lesere.

Mens 66 prosent av Guardians lesere bruker avisens nettversjon, leser også 19 prosent av dem The Sun via nettet, en avis som bare sju prosent av Guardian-leserne kjøper i papirversjon. Dette er typisk for avismarkedet i dag, går det fram av Europemedia.nets melding.

Siden Forrester Researchs rapport ble skrevet har Irak-krigen brutt ut. Nå testes internetts kapasitet på samme måte som etter 11. september 2001. Folk vil ha oppdaterte nyheter, raskt.

Et eksempel: Fra krigsutbruddet 20. mars til 25. mars har besøket på den danske avisen Politikens nettside økt med 27 prosent, i forhold til tilsvarende fem dagers perioder før 20. mars, melder Politiken.

Kilde: Europemedia.net/Politiken

23.3.2003: Tilgangen til jordbundne digital-TV-sendinger øker i Storbritannia

Tallet på britiske husholdninger som har tilgang til digital-TV-sendinger vokser.

Ved slutten av 2002 hadde 41,4 prosent tilgang. Økningen tilskrives bedre dekning i det jordbundne digital-TV-nettet, skriver Europemedia.net, med Independent Television Commission (ITC) som kilde.

Fortsetter økningen, vil det før utgangen av året være flere briter som har tilgang til digital-TV-sendinger enn det er internett-brukere, melder Europemedia.net.

Kilde: Europemedia.net

21.3.2003: EU-kommisjonen ønsker å fremme bruk av lokale trådløse bredbåndsnett

EUs medlemsland må lette publikums adgang til å bruke lokale trådløse bredbåndsnett, Radio Local Area Networks (R-LAN), for å knytte seg til internettbaserte tjenester. Det er budskapet i en rekommendasjon vedtatt av EU-kommisjonen.

I en pressemelding fra Kommisjonen pekes det på at R-LAN-plattformen er godt egnet som supplement til andre bredbåndsnett, der disse ikke er allment tilgjengelige.

Kilde: EU-kommisjonen

Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold

Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser